Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-06-03T04:08:41Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jun. 2026 kl. 04:08
(Ingen forskjell)

nb>HarosBot: bot: Fjerner overflødig {{koord}}

2022-03-28T12:50:39Z

bot: Fjerner overflødig {{koord}}

Ny side

{{infoboks bygning}}
[[Fil:Stend gable.jpg|thumb|left|Midtarken mot hagen]]
[[Fil:Stend Garden 2015.jpg|thumb|Stend hovedgård]]
[[Fil:Stend before 1921.jpg|thumb|Hovedgården før restaureringen i 1921]]
[[Fil:Stend hovedgård.jpg|thumb]]
[[Fil:Stend riddersalen.jpg|thumb|Riddersalen]]
[[Fil:Stend dagligstuen.jpg|thumb|Dagligstuen]]
[[Fil:Steene Gaard Dreier 1816.png|thumb|Johan F. L. Dreiers prospekt av «Steene Gaard» fra 1816.]]
'''Stend hovedgård''' er en tidligere lystgård som ligger i Fanavegen 247 i [[Fana]] bydel i [[Bergen kommune]]. Gården har tidligere blitt kalt ''Steen'' eller ''Steene gård''. ''Stend'' ble offisielt navn i 1890.

==Nonneseter kloster og Vincens Lunge==
Gården Stend tilhørte [[Nonneseter kloster, Bergen|Nonneseter kloster]] i [[middelalderen]]. [[Vincens Lunge]] overtok Nonneseter og Stend i [[1528]]. Stend var adelig setegård og i Lungefamiliens eie fram til Kirsten Blidt, gift med oberst Otto Marqvard Mangelsen, solgte herregården i 1680.

==Hans Kristoffersen Hiorts setegård==
Stend, som den gang var delt i fire bruk, ble overtatt av landkommissær, og senere generaltollforvalter, [[Hans Christophersen Hiort|Hans Kristoffersen Hiort]] (1630–1691) og frue Anne Marie Heidemann. Rundt 1682 ble hovedbygningen oppført i tømmer som en enetasjes bygning med valmet tak tekket med røde teglpanner. Bygningen har tre fløyer, en hovedfløy på 27 x 9,5 meter og to sidefløyer på 16,5 x 6,5 meter. Mot hagen var fasaden preget av en utkraget midtark støttet av stolper, erstattet av søyler i 1921.

===Riddersalen===
En av de største attraksjonene på Stend er «Riddersalen» i hovedfløyen. I forbindelse med at Hiort ble adlet i [[1682]] fikk Stend igjen status som [[setegård]]. Bakgrunnen for at salen ble dekorert skal ha vært at Hiort ønsket seg en riddersal slik danske adelsgods hadde på denne tiden. Riddersalen er en av få eksempel av sitt slag i Norge. Salen er rundt 10 x 6 meter og har dekor utført som stukkimitasjon grått i grått på [[sinober (farge)|sinoberrød]] bunn. En lav brystning har dekor med imitasjon av fasetthuggen stein, bosser, og [[akantus]]ornamenter. I takbjelkene er bossene variert med fruktfestonger flankert med volutter. Den øvrige veggdekoren er ukjent.

Barokkdekorasjonene på Stend er blitt sammenlignet med dekoren på Hiorts lystgård på [[Landås hovedgård]]. Riddersalens dekorasjoner er også blitt sammenlignet med de man finner på stattholder [[Ulrik Fredrik Gyldenløve|Gyldenløve]]s [[Herregården (Larvik)|Herregård]] i [[Larvik]].

I forbindelse med restaureringen på 1920-tallet ble riddersalens vegger utsmykket med malte lerretstapeter med bibelske motiver fra 1700-tallet, satt opp i store felt på grå bakgrunn. Tapetene er svært sjeldne og stilmessig er de blitt sammenlignet med tilsvarende tapeter på «skrivergaarden» Østre Hovin i [[Ullensaker]], som henger på sin opprinnelige plass.

==Eierskifter==
Hiort døde i 1691 og fem år etter solgte enken Stend til [[kommerseråd]] og tollforvalter Henrik Rye. Etter at Rye døde i 1702 overtok Wilhelm Hansen gården. Hansen var stiftsskriver og assessor i [[Overhofretten]] i Norge. Oppgaven hans i stiftet var å kreve inn kongelige skatter og inntekter. På grunn av økonomiske «misligheder» ble han avsatt i [[1732]] og gården tilfalt [[Christian VI av Danmark og Norge|Kongen]]. I [[1741]] ble Stend solgte uten adelige privilegier til [[kanselliråd]] Wollert Danckertsen.

==Wollert Krohns Stend i louis seize-stil==
Wollert Danckertsens nevøer, Wollert og [[Danckert Danckertsen Krohn]], arvet så Stend i 1782. Siden ble Wollert eneeier av Stend da Danckert fikk [[Lungegården]]. [[Johan F. L. Dreier]] laget i 1816 et prospekt av «Steene Gaard» som viser hovedgården i [[louis seize-stil]], slik bygningen i stor grad er bevart fram til i dag. Hagen på Stend var på denne tiden også en av de flotteste og mest stilrene i Bergen. Familien Krohn eide Stend i fire generasjoner.

I [[1842]] kjøpte dr.philos. [[Wollert Konow (1809–1881)|Wollert Konow]] (1809–1881) Stend hovegård. Konow var gift med Marie Louise Oehlenschläger (1818–1910), datter av den kjente danske forfatteren [[Adam Oehlenschlager]]. Oehlenschlager skal ha fullført tragedien ''Erik Glipping'' under et opphold på Stend i [[1843]].

==Jordbruksskolen==
I [[1861]] ble Stend kjøpt av Søndre Bergenhus amtskommune, det som nå er [[Hordaland fylkeskommune]]. Siden den tid har det blitt drevet [[Stend videregående skole|jordbruksskole på Stend]]. Huset har i denne perioden blitt brukt som internat for elever og bolig for ansatte ved jordbruksskole.

==Ombygning, restaurering og fredning==
Under ledelse av arkitekt [[Erlend Tryti]] (1885–1962) ble det gjennomført omfattende ombygnings- og restaureringsarbeider årene [[1921]]–[[1922]]. Sidefløyenes [[kobbhus]] stammer fra denne tiden og er trolig inspirert av Ole Landmarks sidefløy til [[Store Milde]] (1917). Stend hovedgård ble [[Fredning (kulturminnevern)|fredet]] av Riksantikvaren i [[1924]].

Hovedgården ble restaurert på slutten av 1980- og begynnelsen av 1990-tallet. I perioden [[2004]]–[[2008]] ble inngangshallen, en salong i hovedfløyen og Riddersalen satt i stand. Dagligstuen ble restaurert under ledelse av arkitekt Elin Thorsnes. I forbindelse med restaureringen ble det avdekket en liten dør som kan ha vært benyttet som «likdør». Tradisjonen med å benytte en egen utgang for de døde (likluke, likdør, e.l.) var en forsiktighetsregel man hadde for å unngå gjengangere. Skikken er kjent fra vikingtiden og har i ulike former vart frem til et stykke inn på 1700-tallet.

[[Hordaland Teater]] disponerer i dag huset til administrasjonslokale og [[Hordaland fylkeskommune]] bruker bygningen som representasjonslokale.

==Litteratur==
*[https://web.archive.org/web/20130603102100/http://www.aho.no/Global/Dokumenter/Forskning/Avhandlinger/Hvinden-Haug_web.pdf Hvinden-Haug, Lars Jacob, ''Den eldre barokken i Norge Bygningenes former og rommenes fordeling 1660-1733'', Doktoravhandling, AHO, 2008. S. 393-397, rekonstruksjon av plan (ca. 1682), s. 700-701]

==Eksterne lenker==
* [https://web.archive.org/web/20110719050708/http://www.hordaland.no/Global/kultur/dokument/dokument2010/hfk_Stend_nett.pdf Stend – frå høvdingsetet til representasjonsstad]
* [http://da2.uib.no/stend/index.asp Nettstaden Stend]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}
* [http://www.sffarkiv.no/sffbasar/style_hordaland.asp?p=result&db=dbatlas_leks&art_id=113264&spraak_id=1&ptype=single Kulturnett Hordaland]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}
* [http://laa321.blogspot.com/ 3D-visualisering og rekonstruksjon av hagene på Stend]
* {{Kulturminne|87181}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Fredete byggverk i Vestland]]
[[Kategori:Lyststeder i Bergen]]
[[Kategori:Setegårder i Norge]]
[[Kategori:Kultur i Bergen]]
[[Kategori:Kulturminner i Bergen]]
[[Kategori:Fana]]

Stend hovedgård - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>HarosBot: bot: Fjerner overflødig {{koord}}