Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-08T12:50:20Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. apr. 2026 kl. 12:50
(Ingen forskjell)

nb>4ingBot: autoritetsdata fra Wikidata using AWB

2021-09-14T06:31:02Z

autoritetsdata fra Wikidata using AWB

Ny side

{{Infoboks biografi}}
'''Stefan fra Bysants''' ([[gresk]]: Στέφανος Βυζάντιος; i virksomhet på [[500-tallet]] e.Kr.), også kjent som ''Stephanus Byzantinus'' på [[latin]], var forfatter av en viktig [[geografi]]sk [[Leksikon|leksikalsk]] verk kalt ''Ethnika'' (Ἐθνικά). Av oppslagene gjenstår det kun magre fragmenter som har blitt bevart, men det finnes et utdrag som ble satt sammen av Hermolaos.

== Liv ==
Bortimot ingenting er kjent om livet til Stefan, unntatt at han var en grammatiker (lærd) i [[Konstantinopel]], og levde en tid etter keiserne [[Arcadius]] og [[Honorius]], og før styret til [[Justinian II]]. Senere skribenter har gitt ingen informasjon om Stefan, men de har bemerket at verket hans senere ble redusert til et sammendrag av en viss Hermolaos som det ellers ikke kjent noe om. Denne dedikerte sitt sammendrag til «Justinian»; om det var den første eller den andre keiseren med dette navnet er omdiskutert, men det synes som om Stefan var virksom i [[Østromerriket]] i den tidligste delen av 500-tallet under keiser [[Justinian I den store]].

== ''Ethnika'' ==
Selv i form av et sammendrag er ''Ethnika'' av meget stor verdi for informasjon av [[geografi]]sk, [[mytologi]]sk og [[Religion|religiøs]] art om [[antikkens Hellas]]. Bortimot hver eneste artikkel inneholder en referanse til en antikk forfatter som en autoritet for navnet på det geografiske stedet. Fra de bevarte fragmentene er det åpenbart at originalen inneholdt betydelige sitater fra antikke forfattere, foruten også mange interessante enkeltheter, [[topografi]]ske, [[Historie|historiske]], [[mytologi]]ske og andre detaljer. Stefan siterer<ref>Richardson, J. S. (2004): [http://books.google.no/books/about/Hispaniae.html?id=rCXVeXrRrHAC&redir_esc=y ''Hispaniae: Spain and the Development of Roman Imperialism, 218-82 BC''], Cambridge University Press. Sitat: «In four places, the lexicographer Stephanus of Byzantium refers to towns and ... Artemidorus as source, and in three of the four examples cites Polybius.»</ref><ref>Whitehead, David (1994): [http://books.google.no/books?id=RtSV5M3BUwIC&dq=From+Political+Architecture+to+Stephanus+Byzantius&hl=no&source=gbs_navlinks_s ''From Political Architecture to Stephanus Byzantius: Sources for the Ancient Greek Polis''], Franz Steiner Verlag</ref> blant annet [[Artemidoros Daldianus]], [[Polybios]], [[Aelius Herodianus]], [[Herodot]], [[Thukydid]], [[Xenofon]], [[Strabon]] og andre.

De fremste fragmentene som gjenstår av det opprinnelige verket er bevart av keiserforfatteren [[Konstantin VII|Konstantin VII Porphyrogennetos]] i hans ''De administrando imperio'', i kapittel 21 (artikkelen Ίβηρίαι δύο) og ''De thematibus'', ii. 10, en redegjørelse om [[Sicilia]]. Sistnevnte inneholder også et avsnitt fra komediepoeten [[Alexis]] om ''De syv største øyene''. Andre respektable fragmenter fra artikkel Δύμη til slutten av Δ, eksisterer i et manuskript fra ''Le fonds Coislin'', en samling (eller ''fonder'') av greske manuskripter som ble anskaffet av den franske statsmannen [[Pierre Séguier]] på [[1600-tallet]].

Den nær siste fullstendige standardutgaven som har blitt utgitt var ved Augustus Meineke i [[1849]], og ved konvensjon er referanser til teksten benytter Meinekes sidenummerering. Den første moderne utgaven av verket ble utgitt av [[Aldo Manuzio|Aldus Manutius]]' trykkeri i [[Venezia]] i [[1502]]. En ny og fullstendig revidert utgave på [[tysk]] er under forberedelse av Margarethe Billerbeck, og hvor to bind allerede er utgitt.

== Referanser ==
<references/>

== Bibliografi ==
* Aldus Manutius (1502): Στέφανος. Περὶ πόλεων (Peri poleōn) = ''Stephanus. De urbibus'' ("Om byer") (Venezia).
* Guilielmus Xylander (1568): Στέφανος. Περὶ πόλεων = ''Stephanus. De urbibus'' (Basel).
* Thomas de Pinedo (1678): Στέφανος. Περὶ πόλεων = ''Stephanus. De urbibus'' (Amsterdam).
* Claudius Salmasius (Claude Saumaise) & Abraham van Berkel (1688): Στεφάνου Βυζαντίου Ἐθνικὰ κατ' ἐπιτομήν = ''Stephani Byzantini Gentilia per epitomen, antehac'' Περὶ πόλεων ''De urbibus inscripta'' (Leiden)
* Thomas de Pinedo (1725): ''Stephanus de urbibus'' (Amsterdam)
* Karl Wilhelm Dindorf (1825): ''Stephanus Byzantinus. Opera'', 4 bind. (Leipzig), innlemmet notater av L. Holsteinius, A. Berkelius, & T. de Pinedo.
* Augustus Meineke (1849): ''Stephani Byzantii ethnicorum quae supersunt'' (Berlin). Tilgjengelig hos [http://books.google.co.uk/books?id=MMZiAAAAMAAJ Google Books].
* Margarethe Billerbeck (red.) (2006): ''Stephani Byzantii Ethnica''. Volumen I: A-G. Berlin/New York: Walter de Gruyter, (Corpus Fontium Historiae Byzantinae 43/1), s.. x, 64*-441, ISBN 978-3-11-017449-6. - vurdert av Camillo Neri i [http://ccat.sas.upenn.edu/bmcr/2008/2008-07-64.html ''Bryn Mawr Classical Review'' 2008.07.64]

== Litteratur ==
* Smith, W.: «Stephanus (2) of Byzantium» i: ''Dictionary of Greek and Roman Biography and Mythology'', bind 3, s.v.
* Diller, Aubrey (1938): «The tradition of Stephanus Byzantius» i: ''Transactions of the American Philological Association'' '''69''', s. 333-348.
* Bunbury, E.H. (1883): ''History of Ancient Geography'' (London), bind I. s. 102, 135, 169; II. s. 669-671.
* Whitehead, D. (red.) (1994): ''From political architecture to Stephanus Byzantius: sources for the ancient Greek polis'' (Stuttgart).

== Eksterne lenker ==
* ''[[Suda]]'': oppslagsord Hermolaos (Ἑρμόλαος), [[Ada Adler|Adler]]-Nummer: epsilon 3048, [http://www.stoa.org/sol-bin/search.pl?db=REAL&field=adlerhw_gr&searchstr=epsilon,3048 Suda-Online]{{Død lenke|dato=juni 2019 |bot=InternetArchiveBot }}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Bysantinsk litteratur]]
[[Kategori:Greske forfattere]]
[[Kategori:Greske geografer fra oldtiden]]

Stefan fra Bysants - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>4ingBot: autoritetsdata fra Wikidata using AWB