Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-02-09T06:35:01Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. feb. 2026 kl. 06:35
(Ingen forskjell)

nb>EliCarrera: Føyer til bilde.

2025-11-17T16:59:35Z

Føyer til bilde.

Ny side

[[Fil:Font Stavanger domkirke.JPG|300px|right|thumb| Stavanger domkirkes døpefont. Sammenholdt med eldre bilder ser en at det er hogd av noen små konsoller under spissene på V-ene. Det ble trolig fjernet i forbindelse med restaureringen på 1860-tallet.<ref>Solhaug, 2013, side 49. </ref> Foten er ikke den originale.{{byline| Arnstein Rønning, 2010}}]]
[[Fil:Domkirken i Stavanger.jpg|300px|right|thumb|Skipet med døpefonten sett fra koret i Stavanger domkirke.{{byline| Mia1964, 2025}}]]
[[Døpefonten]] i [[Stavanger domkirke]] er laget i [[kleberstein]] i [[Gotisk kunst|gotisk]] stil trolig fra 1300-tallet. Det hører til to [[dåpsfat]], ett av [[messing]] og ett av [[sølv]]. Døpefonten er fra 2025 plassert i kirkeskipet.

== Døpefonten ==
Døpefonten er hogd i en grønnlig grå, myk og fet klebertype som er vanlig i Rogaland.<ref>Solhaug, 2013, side 30.</ref>

Døpefonten består av kummen, skaftet og foten. Kummen kan ha vært bruk med vann i til 1600-tallet, da en fikk døpefat. Kummen har to avløpsrør for vannet. Foten er ikke original, og kan være satt på i forbindelse med flyttingen i 1804.

Døpefonten er utsmykket med repeterende kopier av det som kan være domkirkens østgavl, med taket og en gotisk [[arkadebue]] under. Under arkadebuene er det [[Heraldisk|heraldiske]] vinblader. Bladtypene i døpefonten finnes også ellers i koret på domkirken, og det er antatt at døpefonten derfor er laget i perioden da koret ble bygget.<ref>Solhaug, 2013, side 44.</ref> Koret ble bygget etter bybrannen i 1271 eller 1272, og antas i hovedsak å ha være ferdigstilt før [[biskop Arne]] døde i 1303.

Døpefonter som er bygget opp arkitektonisk på samme måte med en stor rund skål og et sylindrisk skaft, er kjent fra England og Frankrike.<ref>Kjellberg, 1954, side 88.</ref> Christopher Hohler og Morten Stige mente at den minte mest om engelske fonter fra 1300-tallet.<ref>Stige, 1997, side 72.</ref> Fonten i Stavanger kan derfor være laget av en engelsk håndverkere, men uten at det er mulig å vise til et direkte forbilde der.<ref>Kjellberg, 1954, side 88.</ref>

Døpefonten har trolig vært modell for døpefontene i kirkene i [[Fjære kirke|Fjære]], [[Øyestad kirke|Øyestad]], [[Holt kirke|Holt]] og [[Tromøy kirke|Tromøy]], alle i [[Aust-Agder]].<ref>Kjellberg, 1954, side 88-89.</ref> <ref>Stige, 1997, side 72.</ref> <ref>Solhaug, 2013, side 27ff.</ref>

I 1920 hadde fonten en stor sprekk fra øverst til nederst, som ble reparert med åtte små kobberklammere innvendig og utvendig.<ref>Erling Nielsen: Stavanger domkirke, beskrivelse over reparasjonsarbeider aarene 1919-1920, Stavanger 6.12.1920. Stavanger byarkiv, PA 263 Fortidsminneforeningen, F. Spesialserier 2, Stavanger domkirkes reparasjoner 1919-1920.</ref> I 1954 hadde fonten en sprekk som utvidet seg. Det ble antatt at det skyldes en jernbolt som rustet innvendig - i eller under sementstøpen.<ref>Fortidsminneforeningen brev til Domkirkens menighetsråd 6.11.1954, Stavanger byarkiv, PA 263 Fortidsminneforeningen, F. Spesialserier 4.</ref> Den ble så reparert i 1955.<ref>Fortidsminneforeningen brev til Kirkevergen 5.12.1955, Stavanger byarkiv, F. Spesialserier 4. Arbeidet ble utført av steinhogger Martin Hannisdahl.</ref> Fonten hadde i 1999 noe sprekkdannelse forårsaket av bladverk som ble satt på ved restaureringen på 1860-tallet.<ref>Stige, 1997, side 73.</ref>

I desember 2020 ble døpefonten flyttet til [[Arkeologisk museum i Stavanger|Arkeologisk museum]]. Den veltet da den skulle senkes ned fra transportbilen ved ankomst med museet, og fikk større skader.<ref>Hilde Mai Østbø: Domkirkens 800 år gamle døpefont skadet, Stavanger Aftenblad, 18.12.2020 - https://www.aftenbladet.no/lokalt/i/LnorKp/domkirkens-800-aar-gamle-doepefont-skadet.</ref> Den ble reparert ved Arkeologisk museum, og installert igjen i mars 2025.

== Plassering i kirken==
På 1600-tallet sto døpefonten i nordvestre hjørnet av skipet. Biskop Tomas Cortsen Wegner bekostet tralleverk (inngjerding) av døpefonten en gang mellom 1627 og 1654. I 1730 ble inngjerdingen malt, og det ble hengt opp rødt tøy med gullfrynser til omhenget.<ref>Kielland, 1933, tabell og side 12.</ref>

I 1804 ble døpefonten flyttet opp i koret. Den manglet da foten, og det kan være at den falt av eller ble ødelagt under flyttingen.<ref>Kielland, 1933, tabell.</ref>

I 1911 ble døpefonten brukt til å skylling av kirkekar, og hvor presten kunne vaske hendene sine.<ref>[[Rasmus Tveteraas]]: Stavanger domkirke, Stavanger Aftenblad, en serie artikler i 1911.</ref>

Døpefonten sto fram til 2020 ved steintrappen i korets nordvestre hjørne.

I mars 2025 ble den flyttet til kirkeskipet.

== Dåpsfatene ==
Et stort messingfat (på 187,25 [[lodd]]) ble gitt til kirken av [[biskop]] [[Tomas Cortsen Wegner]] og hans kone Anne Kristensdatter Trane i 1623. I 1682 ble det reparert.<ref>Kielland, 1933, tabell.</ref>

I 1742 ble et sølvfat gitt av Laurs Smith.<ref>Kielland, 1933, tabell.</ref> Det er trolig laget av Albrecht Sink.<ref>Olav Sinding: Litt om Stavanger domkirkes gamle inventar, Stavangeren, 7.8.1921.</ref> Albrecht Hanssen Sink (født 1708 i [[Bergen]] og død 1759 i Stavanger) tok [[borgerskap]] som [[gullsmed]] i Stavanger i 1735.<ref>Axel Kielland: Stavanger borgerbog, 1935, side 121.</ref>

I 1841 var messingfatet gratis å bruke, mens en for å bruke sølvfatet ved dåp måtte betale minst 16 skilling. Messingfatet hadde et grønt [[damask]]-omheng. Sølvfatet hadde et omheng av rødt klede og overtrekk av [[w:Bobbinet|bobinet]]-tekstiler.<ref>S. E. Svendsen p.t. Kirkeværge: At løse Sølvfadet, Stavanger Amtstidende nr 8, 1841.</ref> Ordningen gjorde at de rike brukte sølvfatet og de andre messingfatet. Det første ble kalt å løse sølvfatet.<ref>A.S.: Stavanger i gamle dage, Stavangeren, 29.8.1923.</ref>

== Vannkanner ==
I 1478 ga biskop [[Alv Thorgardsson]] i sitt testamente to kopperkanner til kirkens alter.<ref>DN IV nr 987 - http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=4445&s=n&str=. Det var til Gildealteret og det øvre Korsalteret.</ref>

I 1626 var det en alterkanne av messing. I 1628 fikk kirken en sølvkanne av [[borgermester]] Povel Knutsen.<ref>Kielland, 1933</ref>. En stor tinnkanne ble gitt av biskop [[Thomas Cortsønn Wegner]] (en gang i perioden 1627-1654). Den er merket "T.C.W.".<ref>Kielland, 1933</ref>

I 1710-1711 nevnes tre kanner. I 1711 og 1745 ble det kjøpt inn trekanner til dåpen.<ref>Kielland, 1933</ref>

I 1843 og 1851 nevnes en kanne av [[britanniametall]] (en legering av [[Tinn (grunnstoff)|tinn]] og [[antimon]]). I 1871 var det en sølvkanne, en plettkanne og tre tinnkanner. Men sølvkannen fra 1628, ble solgt like etterpå.<ref>Kielland, 1933</ref>

== Referanser ==
* Christopher Hohler: «Remarks on the early cathedral of Stavanger and related buildings», Årbok Universitetets Oldsakssamling, Oslo, 1963-1964.
* [[Thor Bendz Kielland]] med flere: Stavanger domkirke: en historisk-arkeologisk utredning, 1933.
* [[Reidar Kjellberg]]: Døpefonter fra [[Rogaland]] fra middelalderen, [[Stavanger Museum]]s årbok 1953, Stavanger, 1954.
* [[Nicolay Nicolaysen]]: Stavanger domkirke og de nærmest omliggende gamle bygninger, Utgitt av [[Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevaring|Foreningen til de norske fortidsminnesmærkers bevaring]], Kristiania, 1896.
* [[Mona Bramer Solhaug]]: Stavangerinspirerte døpefonter på [[Sørlandet]], [[Collegium Medievale]], [[Novus forlag]], Oslo, 2013.
* [[Morten Stige]]: Stavangerkorets utvidelse og innflydelse, Hovedfagsoppgave i Kunsthistorie, [[Universitetet i Oslo]], høsten 1997, side 93f.

== Noter ==
<references/>

{{kirkearkitektur}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Stavanger domkirke]]
[[Kategori:Kultur i Stavanger]]
[[Kategori:Norske kunstverk]]
[[Kategori:Kirkeinventar]]
[[Kategori:Brukskunst]]

Stavanger domkirkes døpefont - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>EliCarrera: Føyer til bilde.