Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-02-16T04:44:50Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. feb. 2026 kl. 04:44
(Ingen forskjell)

nb>12u: Diverse

2026-02-14T17:04:00Z

Diverse

Ny side

[[Fil:Ballot box 01.svg|miniatyr|Statsvitenskap handler blant om politikk, samfunnsmessige beslutningprosesser, valg og deres effekt.]]

'''Statsvitenskap'''{{efn|gresk: politologi}} er det vitenskapelige studiet av [[politikk]]. Statsvitenskapen studerer myndighet, [[stat]], og andre politiske systemers virkemåte; samt politisk aktivitet, tenkning og oppførsel.<ref>[https://en.oxforddictionaries.com/definition/us/political_science «Political science»]{{Død lenke}}, ''Oxford Living Dictionaries''</ref> Faget er opptatt av ''hvorfor'' og ''hvordan'' samfunnet organiseres på en bestemt måte, og hvordan denne organiseringen påvirker befolkningens politiske atferd.<ref> [http://writingcenter.unc.edu/handouts/political-science/ «Political Science»], The University of North Carolina at Chapel Hill (22. februar 1999).</ref> Moderne statsvitenskap kan grovt sett deles inn i tre hovedddisipliner; [[Sammenlignende politikk]], [[politisk teori]], og [[internasjonale studier|internasjonal politikk]].<ref name=":0">{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/1144813972|tittel=Comparative politics|isbn=978-0-19-882060-4|utgave=Fifth edition|utgivelsessted=Oxford|oclc=1144813972}}</ref> [[Offentlig politikk]] og administrasjon legges gjerne til som en fjerde hoveddisiplin.<ref name=":1">{{Kilde oppslagsverk|tittel=statsvitenskap|url=http://snl.no/statsvitenskap|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2013-12-29|besøksdato=2021-02-01|språk=nb|fornavn=Ole T.|etternavn=Berg}}</ref>

Et svært sentralt begrep i statsvitenskapen er [[makt]]begrepet – all politisk styring innebærer å utøve makt over et politisk subjekt. En mye brukt definisjon av makt er følgende: «A har makt over B, i den grad A kan få B å handle i samsvar med As ønske, og dette strider mot Bs opprinnelige vilje».<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=makt|url=http://snl.no/makt|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2019-06-20|besøksdato=2021-02-01|språk=nb|fornavn=Fredrik|etternavn=Engelstad}}</ref> Politiske maktforhold som studeres kan for eksempel være mellom statsapparatet og dens befolkning, mellom politiske individer i [[embetsverk]]et, og mellom [[stater|selvstendige stater]], for å nevne noe.<ref>Oppslag «statsvitenskap» i {{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008121704060#261|tittel=Statsvitenskapelig leksikon|forlag=Universitetsforl.|isbn=9788200229247|utgivelsessted=Oslo|side=261|utgivelsesår=1997}}</ref>

Betegnelsen ''statsviter'' kan enten brukes om personer som er aktive innen statsvitenskapelig forskning eller om personer med [[eksamen av høyere grad|høyere gradseksamen]] i statsvitenskap.<ref>{{Kilde www|url=https://naob.no/ordbok/statsviter|tittel=Det Norske Akademis ordbok|besøksdato=2021-02-01|verk=naob.no}}</ref><ref> [http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=statsviter&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=5&begge=+&ordbok=begge «statsviter»], ''Bokmålsordboka''</ref> Det uteksamineres et betydelig antall statsvitere hvert år i Norge, først og fremst ved [[Universitetet i Oslo]] og [[Universitetet i Bergen]]. Statsvitere jobber innenfor en lang rekke profesjoner, deriblant som [[tjenestemann|tjenestemenn]] i den [[offentlig forvaltning|offentlige forvaltningen]], som frittstående [[analytikk|analytikere]], [[konsulent]]er og kommentatorer i privat virksomhet, som journalister, som lærere, som valgeksperter og forskere.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=statsvitenskap|url=http://snl.no/statsvitenskap|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2013-12-29|besøksdato=2021-02-03|språk=nb|fornavn=Ole T.|etternavn=Berg}}</ref>

== Faghistorie ==
[[Fil:Santi di Tito - Niccolo Machiavelli's portrait headcrop.jpg|miniatyr|[[Niccolò Machiavelli]] (1469–1527), en av mange betydningsfulle historiske personer innen statsvitenskap.]]

Statsvitenskap er en svært gammel fagdisiplin som strekker seg tilbake til [[Antikkens Hellas]]. Blant de første verkene innenfor politisk tenkning finner vi [[Platon]]s dialog ''[[Staten (dialog)|Staten]]'' og [[Aristoteles]]’ ''Politikken'', som begge søkte å analysere det politiske systemet i de antikke greske bystater. (Bystatene kaltes ''polis'', derav ordet 'politikk'). Senere innflytelsesrike verk som har vært formative for moderne statsvitenskap er [[Niccolò Machiavelli|Niccolò Machiavellis]] renessanseverk ''[[Fyrsten]]'', og [[Thomas Hobbes]] ''[[Leviathan (bok)|Leviathan]]'', og [[John Locke]]s ''Two Treatises of Government''.<ref>{{Kilde bok|tittel=Political Thought|etternavn=Rosen|fornavn=Michael|utgiver=New York : Oxford University Press.|år=1999}}</ref> I tillegg til filosofiske verk som disse har statsvitenskapen hentet mye inspirasjon fra [[rettsvitenskap]]elig orientert statslære, [[sosiologi]] og [[historie]].

Som universitetsfag er statsvitenskap forholdsvis ungt. En av de eldste lærestoler i faget, [[skytteansk professorat|det skytteanske professorat]], ble opprettet ved [[Uppsala universitet]] i [[Sverige]] i 1622. Dette var et professorat i politikk og [[retorikk]]. I 1642 fikk man det samme ved [[Åbo universitet]] i [[Finland]], som den gang var en del av Sverige. Mot slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet kom faget inn på universitetene i [[Storbritannia]], [[Tyskland]] og [[USA]], mens faget i Danmark og Norge først ble etablert etter den [[andre verdenskrig]].<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=statsvitenskap|url=http://snl.no/statsvitenskap|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2013-12-29|besøksdato=2021-02-03|språk=nb|fornavn=Ole T.|etternavn=Berg}}</ref>

== Studier innenfor statsvitenskap ==
Moderne statsvitenskap kan grovt sett deles inn i tre eller fire hovedddisipliner:<ref name=":0"/>

* [[Sammenlignende politikk]], en deskriptiv disiplin der politiske fenomen studeres gjennom komparative empiriske studier, med formål å utlede vitenskapelige årssakssammenhenger og prosesser i politikken.
* [[Politisk filosofi|Politisk teori]], den [[normativ etikk|normative]] grenen av statsvitenskap, der politiske fenomen teoretiseres filosofisk med formål utlede hvordan et «godt» politisk system burde organiseres. Herunder studeres gjerne også [[ideologi|politiske ideologier]] og tankesett.
* [[Internasjonale studier|Internasjonal politikk]], studiet av de politiske forholdene mellom verdens suverene stater.
* Som fjerde underdisiplin inkluderes ofte [[offentlig politikk|offentlig politikk og administrasjon]],<ref name=":1"/> altså studiet av statsforvaltning og offentlige beslutningsprosesser.

Blant andre disipliner som studeres innenfor statsvitenskap på høyere gradsnivå (master- og doktorgrad) finnes

* [[Politisk økonomi]] og [[internasjonal politisk økonomi]]
* [[Politisk sosiologi]]
* [[Politisk psykologi]]
* Sikkerhets- og forsvarsstudier

Dog er disse gjerne av tverrfaglig art, og kan ikke regnes som rent statsvitenskapelige disipliner, da de låner mye av andre fagfelt.

== Statsvitenskap i Norge ==
{{Refforbedre|dato=2021-03}}

I Norge ble faget etablert i tiden etter andre verdenskrig. Opprinnelig hadde det sitt pensum hentet fra [[politisk historie]], [[folkerett]] og [[idéhistorie|politisk idehistorie]]. Blant andre var [[Frede Castberg]], [[Jens Arup Seip]], [[Henry Valen]] og [[Stein Rokkan]] sentrale i utviklingen de første tiårene.

Som universitetsfag ble det først etablert i 1947 ved [[Universitetet i Oslo]]. Initiativet kom fra juristen og [[Statsrett|statsrettseksperten]] Frede Castberg. Undervisningen ble det første tiåret forestått av jurister og historikere. Faget hørte først til [[Det humanistiske fakultet (UiO)|Det historisk-filosofiske fakultet]], men ble i 1956 flyttet til [[Det juridiske fakultet (UiO)|Det juridiske fakultet]]. Et eget [[Institutt for statsvitenskap (UiO)|Institutt for statsvitenskap]] ble opprettet i 1957 og det ble samme år ansatt en egen [[dosent]], [[Thomas Christian Wyller]]. Det statsvitenskapelige instituttet ved Universitetet i Oslo flyttet i 1963 til [[Det samfunnsvitenskapelige fakultet (UiO)|Det samfunnsvitenskapelige fakultet]], som det siden har tilhørt.

I 1965 ble [[Knut Dahl Jacobsen]] utnevnt til den første norske [[professor]] i statsvitenskap. Året etter ble det opprettet et professorat i sosiologi med særlig plikt til å undervise i politisk sosiologi (senere kalt [[sammenlignende politikk]]) ved [[Universitetet i Bergen]], besatt av [[Stein Rokkan]]. I 1968 fulgte et professorat i offentlig administrasjon- og organisasjonskunnskap, som Knut Dahl Jacobsen tiltrådte. Disse to fagfeltene var den første tiden tilknyttet [[Sosiologisk institutt (UiB)|Sosiologisk institutt]] ved Universitetet i Bergen, men ble fra 1980 av organisert i to statsvitenskapelige institutter: [[Institutt for sammenliknende politikk]] og Institutt for offentlig administrasjon og organisasjonskunnskap, nå [[Institutt for politikk og forvaltning]]. Sentral for utviklingen av sistnevnte institutt har den verdenskjente statsviteren [[Johan P. Olsen]] vært.

Faget har senere ekspandert og det er etablert et [[Institutt for sosiologi og statsvitenskap (Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet)|Institutt for sosiologi og statsvitenskap]] ved [[Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet]] i [[Trondheim]] og et [[Institutt for statsvitenskap (UiT)|Institutt for statsvitenskap]] ved [[Universitetet i Tromsø]]. Ved [[Universitetet i Agder]] finnes [[Institutt for statsvitenskap og ledelsesfag]].

Det tilbys i dag [[Liste over statsvitenskapelig utdanning i Norge|utdanning innen statsvitenskap]] ved de aller fleste norske [[universitet]]er og [[høgskole]]r. Frem til 2007 førte avlagt hovedfagseksamen i statsvitenskap frem til samfunnsvitenskapelig embetseksamen og gav rett til tittelen [[cand.polit.]]. Etter den tid har man gått over til systemet med [[bachelor]]- og mastergrader i universitetssystemet, der bachelor tilsvarer [[cand.mag.]], mastergrad tilsvarer [[cand.polit.]]-grad og phd.-grad tilsvarer [[dr.polit.]]-grad.

[[Norsk statsvitenskapelig forening]] (grunnlagt 1956) organiserer personer som har høyere utdannelse i statsvitenskapelige fag. Foreningen utgir [[Norsk statsvitenskapelig tidsskrift]] i samarbeid med [[Universitetsforlaget]]. Foreningen er medlem av International Political Science Association og [[Nordic Political Science Association]]. Mange statsvitere er også organisert i Samfunnsviternes fagforening, som er medlem av hovedsammenslutningen [[Akademikerne]].

== Se også ==
* [[Liste over statsvitenskapelig utdanning i Norge]]

== Fotnoter ==
<references group="lower-alpha"/>

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* [[Stein Kuhnle|Kuhnle, Stein]], red. (1986): ''Det politiske samfunn: Linjer i norsk statsvitenskap'', Oslo: Tano {{bibsys-oria|pid=873031032|tekst=(BIBSYS)}}
* [[Raino Malnes|Malnes, Raino]] og [[Knut Midgaard|Midgaard, Knut]] (2003): ''Politisk tenkning''. Oslo: Universitetsforlaget {{bibsys-oria|pid=030533627|tekst=(BIBSYS)}} {{ISBN|9788215015200}}
* [[Arild Underdal]] (2007): «Norsk statsvitenskap 60 år: Hvor står vi, hvor går vi?», ''Norsk statsvitenskapelig tidsskrift'', nr. 3, s. 244–263
* [[Øyvind Østerud|Østerud, Øyvind]] (2007): ''Statsvitenskap: Innføring i politisk analyse''. Oslo: Universitetsforlaget (4. utgave) {{bibsys-oria|pid=070848076|tekst=(BIBSYS)}}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Språkikon|no}} [https://utdanning.no/yrker/beskrivelse/statsviter Yrkesbeskrivelse av statsviter], ''Utdanning.no''
* {{Språkikon|no}} [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008121704060 Søkbar digitalkopi av ''Statsvitenskapelig leksikon''] av Øyvind Østerud, Kjell Goldmann og Mogens N. Pedersen, utgitt av Universitetsforlaget 1997
* {{Språkikon|en}} [https://www.britannica.com/topic/political-science Political science] på [[Encyclopædia Britannica]]

{{Vitenskap}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Statsvitenskap| ]]

Statsvitenskap - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>12u: Diverse