Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-02-26T04:09:39Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. feb. 2026 kl. 04:09
(Ingen forskjell)

nb>Soleincitta: Tilbakestilte endring av Kasper090 (bidrag) til siste versjon av 12u

2024-09-10T09:17:52Z

Tilbakestilte endring av Kasper090 (bidrag) til siste versjon av 12u

Ny side

[[Fil:LulaePatil-2.jpg|miniatyr|Presidentene [[Luiz Inácio Lula da Silva]] (Brasil) og [[Pratibha Patil]] (India). [[Brasils president]] er både statsoverhode og [[regjeringssjef]], mens [[Indias president]] stort sett har seremonielle oppgaver.]]

'''Statssjef''', eller '''statsoverhode''',<ref>[https://naob.no/ordbok/statssjef «statssjef»]; [https://naob.no/ordbok/statsoverhode «statsoverhode»], ''NAOB''</ref> er den øverste lederen i og som offisielt legemliggjør en suveren stat.<ref name="Foakes"> Foakes, Joanne (2014): [https://books.google.com/books?id=MXm9AgAAQBAJ&pg=PA110 ''The Position of Heads of State and Senior Officials in International Law'']. Oxford International Law Library. Oxford, UK: Oxford University Press. ISBN 978-0-19-964028-7; s. 110–111. Sitat: «[The head of state] being an embodiment of the State itself or representatitve of its international persona.»</ref><ref name="oxfordreference">[https://www.oxfordreference.com/display/10.1093/oi/authority.20110803095926479 «head of state»], ''Oxford Reference''.</ref> Statssjefer kan ha titler som [[president]], [[konge]], [[fyrste]], [[keiser]] eller [[pave]].<ref>Østerud, Øyvind (1997): «Monarki», [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008121704060 ''Statsvitenskapelig leksikon''], Universitetsforlaget, ISBN 8200229246; s. 164.</ref><ref> Ruud, Morten (1998): «Statenes representanter», [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008090300094 ''Innføring i folkerett''], Tano Aschehoug. ISBN 8251836697; s. 141.</ref> Vedkommende trenger ikke å sitte med den reelle makten i landet, heller ikke være formelt eller faktisk leder for regjeringen. Avhengig av landets styreform og maktfordeling, kan statsoverhodet være en seremoniell [[gallionsfigur]] eller samtidig regjeringssjef med mer.<ref>Rasch, Bjørn Erik (2000): [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008102704186 ''Demokrati : ideer og organisering'']. Fagbokforlaget, ISBN 8276745865.. Avsnittet «Regjeringsform» og «Presidentstyre», s. 115.</ref>

I noen land har statssjefen for det meste en symbolsk rolle, og liten reell politisk makt i det daglige. Slike symbolske statssjefer kan likevel innta en mer aktiv politisk rolle i krisesituasjoner, eller under regjeringsskifter. I andre land er derimot statssjefen den øverste politiske lederen i staten, og kan også være regjeringssjef. Om statsoverhodet ikke også fungerer som regjeringssjef, søker statsoverhodet gjerne å framstå som å stå over partipolitikken og isteden representere nasjonens interesser som helhet. Et slikt statsoverhode kan være en arvelig monark, som er situasjonen for rundt tretti stater, eller en president valgt indirekte av lovgiver blant «eldre statsmenn».<ref name="oxfordreference"/>

I et [[Parlamentarisme|parlamentarisk system]], som [[Storbritannia]] eller [[India]], har statsoverhodet vanligvis stort sett seremonielle fullmakter, med en egen regjeringssjef.<ref name="Foakes"/> Men i noen parlamentariske systemer, som [[Sør-Afrika]], er det en utøvende president som både er statsoverhode og regjeringssjef. Likeledes er statsoverhodet i noen parlamentariske systemer ikke regjeringssjef, men har fortsatt betydelige fullmakter, for eksempel [[Marokko]].

I motsetning til dette har et [[Semipresidentsystem|semipresidentielt system]], som [[Frankrike]], både stats- og regjeringssjefer som ''[[de facto]]'' ledere av nasjonen (i praksis deler de nasjonens lederskap mellom seg). I mellomtiden, i presidentsystemer, er statsoverhodet også regjeringssjef.<ref name="Foakes"/> I [[kommuniststat]]er som styrt av kun ett parti, [[ettpartistat]] som [[Kina]], har presidentposisjonen ingen håndgripelige krefter i seg selv, men siden et slikt statsoverhode, ved en sedvane, samtidig innehar stillingen som generalsekretær for kommunistpartiet, er de den utøvende makten. leder med sine krefter som stammer fra deres status som [[partileder]], snarere enn presidentvervet.<ref>Clark, William Roberts; Golder, Matt; Golder, Sona Nadenichek (2012): [https://books.google.com/books?id=2KFvJwi8_jwC&pg=PA611 ''Principles of Comparative Politics'']. SAGE. ISBN 9781608716791; s. 611.</ref>

Tidligere president [[Charles de Gaulle]] som [[Frankrikes president]] sa, mens han utviklet den nåværende grunnloven i Frankrike (1958), at statsoverhodet skulle legemliggjøre ''l'esprit de la nation'' («nasjonens ånd»).<ref>Kubicek, Paul (2015): [https://books.google.com/books?id=d9uoCgAAQBAJ&pg=PA154 ''European Politics''], Routledge. ISBN 978-1-317-34853-5; s. 154–56, 163.</ref>

== Se også ==
* [[Regjeringssjef]]
* [[Parlamentarisme]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Statssjefer| ]]
[[Kategori:Styreformer]]

Statssjef - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Soleincitta: Tilbakestilte endring av Kasper090 (bidrag) til siste versjon av 12u