Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-03-13T19:02:11Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2026 kl. 19:02
(Ingen forskjell)

nb>Tbjornstad på 14. jan. 2026 kl. 14:52

2026-01-14T14:52:38Z

Ny side

{{Infoboks gate
| navn = Stabells gate
| land = [[Norge]]
| strøk = [[Hønefoss sentrum|Sentrum]]
| bydel = [[Sørsiden (Hønefoss)|Sørsiden]]
| by = [[Hønefoss]]
| kommune = [[Ringerike]], [[Buskerud]]
| kommunenr = 3305
| navnebakgrunn = oppkalt etter [[eidsvollsmennene|eidsvollmannen]] [[general]] [[Frederik Wilhelm Bruenech Stabell]] (1763–1836)
| tilstøtende = [[Søndre torv (Hønefoss)|Søndre torv]], [[Flattums gate]], [[Riperbakken]], [[Soknedalsveien]]
| zoom = 16
}}
'''Stabells gate''' (1–17, 2–14)<ref name="Posten"/> er en bygate som går fra [[Søndre torv (Hønefoss)|Søndre torv]] i [[Hønefoss]] og opp en bakke, til et område som i tidligere tider var kjent som '''Ullitzhaugen''', der den ender ved Stabells gate 14 og går over i [[Soknedalsveien]], som fører opp forbi [[Hønefoss stasjon]] og møter [[Arnemannsveien]] ved de gamle lokalene til [[Ringerikes Meieri]].

Stabells gate, som preges av forretningsbygg i [[jugendstil]], er blant de eldste bygatene i Hønefoss. Den opprinnelige trehusbebyggelsen er for en stor del blitt byttet ut med murbygninger, i flere tilfeller etter [[brann]]er. Fra 1904 innførte myndighetene obligatorisk [[murtvang]] i alle norske byer.

Før Søndre torv og nedre del av Stabells gate ble omgjort til gågate var det stor trafikk der, men biltrafikken mot [[Soknedalen]] ble for en stor del deretter dirigert via [[Kongens gate (Hønefoss)|Kongens gate]] og [[Arnemannsveien]]. [[Flattums gate]] løper imidlertid i vinkel mellom nedre del av Stabells gate og [[St. Olavs gate (Hønefoss)|St. Olavs gate]]/[[Norderhovsgata]] og gjør det meste av gaten fortsatt farbar for motorisert ferdsel.

{{Sitat|''Området Stabells gate - Søndre torg er en sentral del av Hønefoss sentrum med høy verneverdi. Historien strekker seg tilbake til byens første år. Gateløpet viser tydelig at det har kommet til før den regulerte byen ble anlagt, mens bebyggelsen i hovedsak er nyere. Her er flere store bygårder i jugendstil med en høy grad av autentisitet og høy arkitektonisk og kunstnerisk verdi. Bygningene viser variasjon innenfor stilperioden. De nybarokke jugend gavlene på utvidelsen av Hønefoss Brugs sliperi er blitt et symbol for Hønefoss.''|– [[Riksantikvaren]]}}

== Gatehistorien ==
[[Fil:General Fredrik Wilhelm Stabell (1763 - 1836).jpg|miniatyr|venstre|Eidsvollmannen general Frederik Wilhelm Bruenech Stabell (1763–1836)]]
Stabells gate er den opprinnelige hovedgaten på sørsiden av byen, men akkurat når den fikk navnet sitt vites ikke. Her voks det imidlertid fram vertshus og handelshus fra midt på 1700-tallet og framover, selv om det først var etter at [[Hønefoss kirke (1862–2010)|Hønefoss kirke]] sto ferdig i 1862 og [[Randsfjordbanen]] med Hønefoss stasjon åpnet den 13. oktober 1868 at utviklingen på sørsiden av Hønefoss virkelig skjøt fart.

Stabells gate er oppkalt etter general og eidsvollmann [[Frederik Wilhelm Bruenech Stabell]] (1763–1836),<ref name="Castberg (1955)"/><ref name="Arkivverket"/> sønn av holtsförster (skogoppsynsmann) for [[Ringerike]] og [[Hallingdal]] [[Lars Bastian Stabell]] (1726–1793) og kona ''Lucie Marie'' født ''Bruenech'' (1732–1792). Lars Bastian Stabell kom egentlig fra [[Kongsberg]], hvor han også var født og voks opp.<ref name="Castberg (1955)"/> Hun var fra [[Nedre Stjørdal]] i Trøndelag.<ref name="Castberg (1955)"/> Familien flyttet til Hygengården i Stabells gate 4 fra [[Hole]] omkring 1771. Sønnen Frederik Wilhelm var da omkring var 8 år gammel. Bare seks år senere, den 16. juli 1777 mens han fortsatt bare var 14 år gammel,<ref name="Castberg (1955)"/> blir Frederik Wilhelm ansatt som [[musketer]] ved [[Søndenfjeldske infanteriregiment]] på [[Frederikshald]].<ref name="Castberg (1955)"/> Den opprinnelige Hygengården sto til omkring 1930, da den ble flyttet litt lenger oppover i gaten. Det ble oppført et nytt bygg i murverk på deler av tomta der Hygengården opprinnelig sto.

[[Fil:Jerbanehotellet ubb-kk-1622-09064 xl.jpg|mini|«[[Grand Hotel Hønefoss|Jernbanehotellet]]» med hagen, Stabells gate. Omdøp til «[[Grand Hotel Hønefoss|Grand Hotel]]» like etter 1920. Den revne «kommunegården» skimtes såvidt bakenfor hotellet.{{foto|Knud Knudsen, 1890–1901}}]]
[[Grand Hotel Hønefoss|Grand Hotell]] ligger i Stabells gate 8. Det het tidligere «Jernbanehotellet» og hadde en flott hage der bygningsmassen i Stabells gate 6 står i dag. På motsatt side av gaten for hotellet lå Amundrudgården (Stabells gate 7), også kalt «kommunegården». Denne bygården ble revet da nye Stabells gate 7–9 skulle bygges. Amundrudgården ble reist av gjestgiver Elling Amundrud omkring 1860, og den skal ha vært den første murverksgården i Hønefoss sentrum.<ref name="Krohn, Lagesen, Christophersen & Færden [Red.] (1915)"/> Tilnavnet «kommunegården» fikk den fordi Hønefoss kommune hadde tilhold der i noen år.<ref name="Krohn, Lagesen, Christophersen & Færden [Red.] (1915)"/> Gården inneholdt i sin tid (fra 1893) også et vinutsalg, [[Hønefoss samlag]] (stiftet 1. januar 1884),<ref name="Paule (2012)"/> som kan hevdes å være en av forløperne til [[Vinmonopolet]]. Her holdt, ifølge kjøpmann og lokalhistoriker Arild Gunnerød (1929–2007), «''byens mest lukrative forretning til huse''». Og «''butikkens firmamerke er en gyllen ring med en «V» i midten''».

I nordenden av Stabells gate (tilsvarende dagens nummer 15 og 17) lå [[Alme & Brodahl]], en sportsbutikk og (i en periode) produsent av langrennsski (senere også sportstøy) som ble etablert av [[Ivar Alme]] (1904–1982) og [[Sverre Brodahl]] (1909–1998) på midten av 1930-tallet. Begge var tidligere habile skiløpere, og spesielt Brodahl var merittert. Brodahl jobbet også en tid på [[Splitkeinfabrikken]] i Hønefoss, forut for etableringen av Alme & Brodahl. Den norske skiløperen [[Hallgeir Brenden]] vant olympisk gullmedalje med ski (av typen [[splitkein]]) fra Alme & Brodahl, både under de olympiske vinterlekene i Oslo i 1952 og i [[Cortina d'Ampezzo]] i 1956. Bygningsmassen (trebygning) brant ned til grunnen i 2001 og har siden blitt erstattet av et større nybygg.

== Bildegalleri ==
=== Ulike nummer ===
Stabells gate 1 «Engelstadgården» ligger et lite stykke opp i gaten, ved krysset Stabells gate – Flattums gate, siden Søndre torv 4 og 4b «[[Wexhalgården]]» har en ganske lang fasade mot nedre del av Stabells gate. Stabells gate 1b har imidlertid sin tilkomst via «Møllegården» i [[Fossveien (Hønefoss)|Fossveien 3]]. Stabells gate 7 var synonym med den gamle «kommunegården» på toppen av bakken, som ble revet for å gjøre plass til nye Stabells gate 9, som også omfatter den tidligere parkeringsplassen som lå på toppen av bakken, vis-à-vis nummer 7.
<gallery>
Stabells gate 1, Hønefoss.jpg|Stabells gate 1 «Engelstadgården» fra etter 1903
Stabells gate 3.jpg|Stabells gate 3
Stabells gate 5.jpg|Stabells gate 5 med passasje til Fossveien
Stabells gate 9 sor.jpg|Stabells gate 7–9, sørfløy «Nye kommunegården»
Stabells gate 9 midt.jpg|Stabells gate 7–9, midtfløy «Nye kommunegården»
Stabells gate 9 nord.jpg|Stabells gate 7–9, nordfløy «Nye kommunegården»
Stabells gate 11 13 15.jpg|Stabells gate 11 (gul), 13 og 15
Stabells gate 17 (Alfred), Hønefoss.jpg|Stabells gate 17
</gallery>

=== Like nummer ===
Stabells gate 4 består som to bygninger, men har ikke delt (a/b) adresse. Det sørlige bygget er i mur over fire etasjer og ble oppført cirka 1930. Den nordlige bygget er i tømmer over to etasjer og ble opprinnelig oppført i cirka 1770. Tømmerbygget kalles «Hygengården» og lå opprinnelig litt nærmere Stabells gate 2, men ble flyttet litt lenger opp i gaten for å gjøre plass til nybygget i mur.

<gallery>
Gullsmed Jørgensen 00.jpg|Stabells gate 2 «Jørgensengården», bygget etter 1903
Stabells gate 4.jpg|Stabells gate 4 A–C murbygg over 4 egt. fra ca. 1930
Stabells gate 4 E-F.jpg|Stabells gate 4 E–F «Hygengården» fra ca. 1770
Stabells gate 6.jpg|Stabells gate 6, byggemeldt i 1908
Stabells gate 8.jpg|Stabells gate 8 «[[Grand Hotel Hønefoss]]» bygget 1911/1912, fasade fra 1920
Stabells gate 10a 10b 12a.jpg|Stabells gate 10a «Apotekergården» (1898), 10b i midten, 12a «Bjørnholdtgården» (1910)
Stabells gate 14, Hønefoss.jpg|Stabells gate 14
</gallery>

== Referanser ==
<references>
<ref name="Arkivverket">Arkivverket (2021) [https://data.eidsvollsmenn.no/getperson.php?personID=I32426&tree=Eidsvollsmenn Stabell, Fredrik Wilhelm Bruenech (Eidsvollsmann)]. ''Eidsvollsmennenes etterkommere''. Arkivverket.no. Besøkt 2021-10-01</ref>
<ref name="Posten">[https://adressesok.posten.no/nb/addresses/search?utf8=✓&q=Stabells+gate Postens adressesøk]</ref>

<ref name="Castberg (1955)">{{ Kilde bok | forfatter = Castberg, A.St. | utgivelsesår = 1955 | tittel = Slekten Stabel - Stabell: ca. 1200 til 1950
| utgivelsessted = Oslo, 1955 | forlag = Det Mallingske boktr. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015090708005 | side = 183–185 }}</ref>

<ref name="Krohn, Lagesen, Christophersen & Færden [Red.] (1915)">{{ Kilde bok | redaktør = Iver Krohn, O.F. Lagesen, Otto Christophersen, E.M. Færden | utgivelsesår = 1915 | tittel = Hønefoss – Byens historie | utgivelsessted = | forlag = Hønefoss kommune | url = https://www.nb.no/items/e41fe8a3242a2aad34091fe46c83d332?page=191| side=177–178 }}</ref>

<ref name="Paule (2012)">Paule, Torbjørn (2012) [https://www.heftet-ringerike.com/images/PDF_hefter/fulle_hefter/2012.pdf Alkoholpolitikk i gamle dager] {{Wayback|url=https://www.heftet-ringerike.com/images/PDF_hefter/fulle_hefter/2012.pdf |date=20210121090026 }}. ''Heftet Ringerike'', s. 13–19.</ref>
</references>

== Kilder ==
* {{ Kilde bok | utgivelsesår = 1915 | tittel = Hønefoss: Byens Historie 1814–1914 | utgivelsessted = [Hønefoss] | forlag = Hønefoss kommune | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011050206002 | side = }}
* [https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=https://data.kulturminne.no/askeladden/kulturmiljo/K42 Hønefoss Jugendgårdene (K42)] – Kulturminnesøk, Riksantikvaren
* Christensen, Anne Gro (2014) ''[https://www.ringblad.no/kultur/bak-gatene-ligger-historien/s/1-97-7432712 Bak gatene ligger historien]''. Ringerikes Blad, 21. juni 2014.
* Gylseth, Christopher Hals og Norheim, Olav (2009) ''[https://www.ringerikehistorielag.org/images/s_torg_hele/sammenhengende.pdf Søndre torg i Hønefoss]''. Ringerike Historielag. ISBN 978-82-93113-08-9
* Gunnerød, Arild (2000) ''[https://www.ringblad.no/sider-uten-gyldig-kategori/vi-vandrer-videre-i-gamle-honefoss/s/1-97-522154 Vi vandrer videre i gamle Hønefoss!]'' Ringerikes Blad, 18. november 2000.

== Eksterne lenker ==
* {{Commonscat}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Gater i Hønefoss]]

Stabells gate (Hønefoss) - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Tbjornstad på 14. jan. 2026 kl. 14:52