Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-27T13:06:51Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. apr. 2026 kl. 13:06
(Ingen forskjell)

nb>Cornelia Mertens: Svensk tekst "och" endret til norsk tekst "og"

2023-12-02T21:32:10Z

Svensk tekst "och" endret til norsk tekst "og"

Ny side

: '''''ß''' ble brukt som forkortelse for [[Skilling (Spd)|skillingen]].''
[[Fil:Schlossstrasse street sign.jpg|thumb|Gatenavnet ''Schloßstraße'' («Slottgate») i delbydelen [[Steglitz]] i Berlin skrevet med tradisjonell, «Ess-zett» («s-z»). Ordet ''Straße'' (tysk for «gate») ble tidligere stavet ''Strasze.'' Ifølge offisielle rettskrivningsregler fra 1996 kan gatenavnet også skrives som Schlossstraße med vanlige [[S|s-er]] og «trippelkonsonant».<ref>[https://www.wirtschaftswissen.de/unternehmensgruendung-und-fuehrung/geschaeftsfuehrung/wird-die-schlossstrasse-jetzt-mit-ss-geschrieben/ ''Wird die Schloßstraße jetzt mit "ss" geschrieben?'' (2014)]</ref>{{byline|2006}}]]
'''ß''', '''dobbel-s''' eller '''tysk s''' (på tysk kalt ''Eszett'', uttales «ess-tsett», eller sjeldnere ''scharfes s'', «skarp s» ) er et skrifttegn for [[bokstav]]kombinasjonen '''ss''' som brukes i skrevet [[tysk]] etter lang vokal og etter diftongene ''au, äu, eu'' og ''ei.'' Bokstaven blir sortert i [[alfabet]]et som ''ss''. Tegnet brukes i dag bare i [[Tyskland]] og [[Østerrike]], ikke i [[Sveits]] og [[Liechtenstein]].

[[Fil:Szlig.png|thumb|ß som [[Ligatur (typografi)|ligatur]] av en [[S#Lang ſ og rund s|ſ]] og en s (eller en [[z]] i [[frakturskrift]])]]
Tegnet er egentlig en [[Ligatur (typografi)|ligatur]], det vil si en typografisk sammensmelting, av tegnene [[S#Lang ſ og rund s|ſ (lang s) og s (rund s)]], eller ſ og [[z]] i [[fraktur]]skrift («tysk gotisk skrift»).

Bokstaven ß eksisterte i over hundre år kun som [[minuskel]] («liten bokstav») i offisiell rettskrivning. I 2017 ble den for første gang offisielt tillatt skrevet som [[majuskel]] («stor bokstav»).<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://typography.guru/journal/the-capital-sharp-s-in-now-part-of-the-official-german-orthography-r53/|tittel=The Capital Sharp S in now part of the official German orthography|besøksdato=2017-07-04|språk=en-US|verk=Typography.Guru}}</ref><ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.welt.de/newsticker/dpa_nt/infoline_nt/brennpunkte_nt/article166061675/Die-deutsche-Sprache-hat-jetzt-auch-ein-grosses-Eszett.html|tittel=Die deutsche Sprache hat jetzt auch ein großes Eszett - WELT|besøksdato=2017-07-04|verk=DIE WELT}}</ref> Før dette har bokstaven gjerne vært brukt som majuskel i de skriftsnittene som tillater det; den har digitalt sett vært tilgjengelig som Unicode-tegn siden 2008. Majuskelen er likevel ikke obligatorisk å anvende; minuskel og å erstatte majuskel med ''SS'' er likestilt med majuskel.<ref name=":0" /><ref name=":1" />

ß må ikke forveksles med den [[greske bokstaver|greske bokstaven]] [[Beta|β]] (beta) som har et lignende utseende, men ingen historisk forbindelse.

== Bruk ==
Etter rettskrivningsreformen i 1996 brukes ß nå bare etter lang [[vokal]] (inkl. [[diftong]]er). Selv om bokstaven grovt sett er ekvivalent med «ss», kan forskjellen være meningsbærende:
* ''in Maßen'' uttales med lang ''a'' og betyr «med måte» ([[dativ]] flertall av ''Maß'');
* ''in Massen'' uttales med kort ''a'' og betyr «massevis» (dativ flertall av ''Masse'').

Det har derfor delvis vært tillatt å erstatte ß med «sz», men bare hvis ß ikke var tilgjengelig og «ss» kunne ha ført til misforståelser (''in Maszen''). Denne regelen praktiseres ikke lenger offisielt.

== Majuskel (&#X1E9E;) ==
Selv om [[Unicode]] har innført en ß-majuskel (&#X1E9E;) i 2008, var ikke denne del av den offisielle rettskrivningen før 2017.<ref name=":0" /><ref name=":1" /> Dersom man skrev hele ord i majuskler, ble ß da enten gjengitt som minuskel eller som «SS», sjeldnere som «SZ». Dette kan illustreres med etternavnet ''Weiß'':
* ''WEISS'' er den vanligste gjengivelsen (men kan forveksles med etternavnet ''Weiss'')
* ''WEIß'' er en annen vanlig skrivemåte (og brukes i pass og andre dokumenter, der korrekt skrivemåte er kritisk)
* ''WEISZ'' har til dels blitt brukt for å unngå forvekslinger
* ''WEI&#X1E9E;'' var frem til endringen typografisk mulig, men ikke offisielt godkjent.

== ß på datamaskiner ==
I [[Unicode]] kodes ß som U+00DF. Majuskelen &#X1E9E; kodes som U+1E9E.

På Windows-systemer kan ß bli skrevet ved å holde inne Alt-tasten og taste 225 på det numeriske tastaturet. På [[GNU/Linux|Linux]]-baserte systemer fremkommer ß om man holder [[AltGr]]-tasten nede samtidig som man trykker s (uten shift). På [[OS X]] skrives den med [[Option]]-tasten+S.

== Tyske rettskrivningsreformer ==

=== Reformen vedtatt i 1996 ===
I 1996 ble det innført nye rettskrivningsregler i en rekke tyskspråklige land for å gjøre det enklere å skrive korrekt. Blant annet ble bokstaven ''ß'' fjernet etter kort vokal og erstatta av ''ss''. Dette førte eksempelvis til at ''Kuß'' skulle skrives ''Kuss'' (kyss) og ''Fluß'' skrives ''Fluss'' (elv). Endringen gjaldt ikke når s-lyden etterfulgte en lang vokal eller en diftong; det tyske ordet for gate skulle derfor fremdeles skrives ''Straße''.<ref name=":2">{{Kilde www|url=http://www.sprakradet.no/Vi-og-vart/Publikasjoner/Spraaknytt/Arkivet/2006/Spraaknytt_3_2006/Reform/|tittel=Den endelause reforma|besøksdato=2022-05-29|forfattere=Astrid Sverresdotter Dypvik|dato=2006-10-26|språk=nb|verk=Språkrådet|sitat=I 1980 vart den internasjonale arbeidsgruppa for tysk rettskrivingsreform oppretta. Der satt germanistar frå Vest-Tyskland, Aust-Tyskland, Austerrike og Sveits. I 1992 la arbeidsgruppa fram eit utkast, og utkastet gjekk gjennom fleire rundar med endringar fram til 1996. Det året forplikta Tyskland, Austerrike, Sveits, Liechtenstein og fleire andre land med store tyske minoritetar seg til å innføra den nye tyske rettskrivinga innan 1998. Nokre tyske delstatar innførte rettskrivingsendringane alt same skuleår. (---) Målet med reforma var at meir systematikk skulle gjera språket enklare. Det tyske skriftspråket var frå før nokså systematisk i tilhøvet mellom lyd og skrivemåte, men det fanst mange uregelmessigheiter. Lyden s kunne til dømes skrivast som s, ss eller ß. Med den nye rettskrivinga vart ß fjerna etter kort vokal og erstatta av ss. Dermed vart Kuß til Kuss (kyss) og Fluß til Fluss (elv). Etter lang vokal og etter diftong skal ß framleis brukast, slik som i Straße (gate). {{!}} Om tre like bokstavar kjem etter kvarandre i samansetjingar, skal alle behaldast. Frå før galdt denne regelen i ord der det kom ein konsonant etterpå, som til dømes i ordet Schifffracht (båtfrakt). No blir dei også behaldne etter vokal, som i ordet Schifffahrt (båtreise). Regelen gjeld også for vokalar, til dømes i ordet Seeelefant. For å gjera det meir lesarvenleg kan ein bruka bindestrek og skriva See-Elefant og Schiff-Fracht. (---) Astrid Sverresdotter Dypvik er skribent og masterstudent i historie ved Universitetet i Oslo.}}</ref> De nye skrivereglene ble møtt med tildels kraftig motstand og demonstrativ fastholdelse av de gamle reglene.<ref name=":2" />

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Latinsk alfabet}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Bokstaver i det latinske alfabetet|S 10]]

Ss - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Cornelia Mertens: Svensk tekst "och" endret til norsk tekst "og"