https://www.wikisida.no/index.php?action=history&feed=atom&title=Spr%C3%A5kSpråk - Sideversjonshistorikk2026-04-28T17:59:29ZVersjonshistorikk for denne siden på wikienMediaWiki 1.45.1https://www.wikisida.no/index.php?title=Spr%C3%A5k&diff=50137&oldid=prevWikisida: Én sideversjon ble importert2026-02-25T07:57:11Z<p>Én sideversjon ble importert</p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 25. feb. 2026 kl. 07:57</td>
</tr><tr><td colspan="4" class="diff-notice" lang="nb"><div class="mw-diff-empty">(Ingen forskjell)</div>
</td></tr>
<!-- diff cache key c1wiki:diff:1.41:old-50136:rev-50137 -->
</table>Wikisidahttps://www.wikisida.no/index.php?title=Spr%C3%A5k&diff=50136&oldid=prevnb>1000mm: Tilbakestilte endring av ~2025-35817 (bidrag) til siste versjon av Xactnorge2025-03-21T10:57:55Z<p>Tilbakestilte endring av <a href="/index.php?title=Brukerdiskusjon:~2025-35817&action=edit&redlink=1" class="new" title="Brukerdiskusjon:~2025-35817 (siden finnes ikke)">~2025-35817</a> (<a href="/index.php?title=Spesial:Bidrag/~2025-35817" title="Spesial:Bidrag/~2025-35817">bidrag</a>) til siste versjon av Xactnorge</p>
<p><b>Ny side</b></p><div>{{Omhandler|språk generelt|menneskelig bruk av språk|naturlig språk}}<br />
[[Fil:Cuneiform script2.jpg|thumb|right|180px|[[Kileskrift]] er den eldste kjente formen for [[Skriftspråk|skriftlig språk]], men [[muntlig språk]] regnes å være flere titusener av år eldre enn skriftspråket.]]<br />
Et '''språk''' er et dynamisk sett av [[syn]]lige, [[hørsel|hørbare]] eller følbare [[semiotikk|tegn]] i systemer for [[kommunikasjon]] hvor kodifiserte [[symbol]]er opptrer; med elementer som kan brukes for bøyning og [[Trope (litteratur)|vendinger]]. ''Språk'' kan også henvise til bruken av slike systemer som et generelt fenomen. Eksempler på språk er [[naturlig språk]] (menneskelige enkeltspråk, for eksempel [[norsk]]), [[Kunstig språk|kunstige språk]] (for eksempel [[esperanto]]) og [[programmeringsspråk]] (for eksempel [[Java (programmeringsspråk)|Java]]).<br />
<br />
== Menneskespråk ==<br />
{{Utdypende|Naturlig språk}}<br />
Menneskespråk omtales vanligvis som naturlige språk, og vitenskapen om menneskespråk kalles [[lingvistikk]]. Den vanligste progresjonen for menneskespråk er at de først snakkes, deretter skrives, og at grammatikken så blir studert.<br />
<br />
Naturlige språk lever, dør ut, endrer seg og flytter seg fra sted til sted. Et språk som ikke lenger endrer seg regnes som et [[utdødd språk]]. Språk som er levende, som altså er i stadig endring, kalles [[moderne språk]].<br />
<br />
Språk som opprinnelig stammer fra det samme språket, tilhører samme [[språkfamilie]]. De største språkfamiliene er [[indoeuropeiske språk]], [[sinotibetanske språk]] og [[Nigerkongo-språk|nigerkordofanske språk]].<br />
<br />
Å sette et prinsipielt skille mellom to språk er ofte umulig. For eksempel er noen dialekter av [[tysk]] veldig like noen dialekter av [[nederlandsk]]. Overgangen fra ett språk til et annet i samme språkfamilie er ofte gradvis. Det finnes flere tusen språk i verden i dag, men det nøyaktige antallet er omstridt.<br />
<br />
== Kunstige språk ==<br />
{{Utdypende|Kunstig språk}}<br />
=== Konstruerte språk ===<br />
Flere personer eller grupper har konstruert egne kunstige språk, av praktiske, eksperimentelle, personlige eller ideologiske grunner. Internasjonale hjelpespråk blir som regel laget med tanke på at de skal være lettere å lære enn naturlige språk, for eksempel [[esperanto]]. Andre blir konstruert for å skulle være mer logiske enn naturlige språk; et eksempel på dette er [[lojban]].<br />
<br />
Diverse forfattere, som for eksempel [[John Ronald Reuel Tolkien|J.R.R. Tolkien]], har skapt forskjellige fantasispråk. Et av Tolkiens språk heter [[quenya]]. Det har sitt eget alfabet, [[finsk]] ble brukt som modell for [[fonologi]] og [[syntaks]]. Mark Okran ble i 1983 leid inn av Paramount Pictures for å skape et språk til serien [[Star Trek]], med der fant han opp [[klingonsk]]<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposteninnsikt.no/5-mai-2012/%C2%ABta-soh-jatlh-tlhingan%C2%BB-%C2%ABsnakker-du-klingonsk%C2%BB|tittel=«ta' SoH jatlh tlhIngan?» («Snakker du klingonsk?»)|forfattere=KJETIL JOHANSEN|forlag=Aftenposten}}</ref>. Han organiserte setningsoppbyggingen i rekkefølgen objekt, verb, subjekt. Han lånte fonetiske lyder fra indianske språk. Målsettingen var å få klingonsk til å virke så fremmedartet som mulig. I 1985 ga Okrand ut ordboken «The Klingon Dictionary». Én ting var at klingonsk ble brukt i nye filmer og sesonger av TV-serien «Star Trek». Noe helt annet var entusiasmen språket vakte blant fansen. Og hvordan interessen spredte seg og ble forvaltet på kreativt vis. Kort sagt; klingonsk ble faktisk tatt i bruk.<br />
<br />
== Formelle språk ==<br />
{{Utdypende|Formelt språk}}<br />
[[Matematikk]] og [[informatikk]] benytter [[Formelt språk|formelle språk]]. De er konstruerte språk, som for eksempel [[programmeringsspråk]] eller [[beskrivelsesspråk]]. Som regel er de sammensatt av tegnkjeder, definert av en [[formell grammatikk]] og med mer eller mindre utførlig [[semantikk]].<br />
<br />
=== Programmeringsspråk ===<br />
{{Utdypende|Programmeringsspråk}}<br />
Et programmeringsspråk er et spesialtilfelle av formelle språk som kan brukes til å kontrollere oppførselen til en maskin, vanligvis en [[datamaskin]], og få den til å utføre spesifikke oppgaver. Programmeringsspråk defineres med syntaktiske og semantiske regler, for å definere henholdsvis strukturen og betydninga til språket.<br />
<br />
== «Ordfattige» og «ordrike» språk ==<br />
Forskjellige språk kalles gjerne [[ordfattige og ordrike språk|ordfattige eller ordrike]] etter hvor mange forskjellige ord og nyanser man kan bruke i uttrykkelsen. Når man sammenligner to språk kan de ha ulike grader av nyanser på ulike områder, og for eksempel har norsk flere nyanser enn engelsk på noen områder mens det er motsatt på andre områder. For eksempel har norsk svært mange ord for ulike typer snø.<ref>[http://folk.ntnu.no/ivarse/snjoord.html Snøord/Norwegian words for snow]</ref><br />
<br />
[[Bertrand Besigye]] har uttalt at han er kritisk til hvordan universitet, høyskoler og massemedia reduserer språket, og mener at de dyrker et «pragmatisk minimalistisk norsk med forkorta uttrykk» slik at norsk er i ferd med å bli et mer ordfattig språk.<ref>[https://www.sprakradet.no/Vi-og-vart/Publikasjoner/Spraaknytt/Arkivet/Spraknytt-2011/Spraknytt-12011/Gift-med-det-norske-spraket/ Språkrådet, Språknytt 1, 2011 - Gift med det norske språket]</ref><br />
<br />
== Kommunikasjon mellom dyr ==<br />
{{Utdypende|Dyrekommunikasjon}}<br />
Begrepet «dyrespråk» blir ofte brukt for måten dyr kommuniserer på. De aller fleste lingvister regner ikke disse kommunikasjonsmetodene som «språk», men betegner dem som «[[dyrekommunikasjon]]», fordi kommunikasjonen mellom dyr er grunnleggende forskjellig fra menneskelig språk. Noen forskere har imidlertid forsøkt å motbevise dette gjennom eksperimenter med å lære sjimpanser å snakke. [[Karl von Frisch]] mottok [[nobelprisen i fysiologi eller medisin]] i 1973 for sitt bevis på at bier har språk og dialekter.<br />
<br />
== Se også ==<br />
{{Portal|Språk}}<br />
{{Multicol}}<br />
<br />
* [[Ortografi]]<br />
* [[Semantikk]]<br />
* [[Lingvistikk]]<br />
* [[Etymologi]]<br />
* [[Grammatikk]]<br />
** [[Syntaks]]<br />
** [[Fonologi]]<br />
** [[Morfologi (lingvistikk)|Morfologi]]<br />
{{Multicol-break}}<br />
* [[Hjelpespråk]]<br />
* [[Fiksjonsspråk]]<br />
* [[Dialekt]]<br />
* [[Sosiolekt]]<br />
* [[Etnolekt]]<br />
* [[Idiolekt]]<br />
* [[Kronolekt]]<br />
* [[Sexolekt]]<br />
{{Multicol-break}}<br />
* [[Oversettelse]]<br />
* [[Dagligtale]]<br />
** [[Barnespråk]]<br />
** [[Sjargong]]<br />
** [[Slang]]<br />
** [[Vulgærspråk]]<br />
* [[Domenetap]]<br />
{{Multicol-end}}<br />
----<br />
* Liste over [[språkfamilier|enkelte språk og språkfamilier]]<br />
<br />
== Referanser ==<br />
<references /><br />
<br />
== Litteratur ==<br />
* [[David Crystal]]: ''The Cambridge Encyclopedia of Language.'' Cambridge, Cambridge University Press (1997). ISBN 0-521-55050-5<br />
* [[K. Katzner]]: ''The Languages of the World.'' New York, Routledge (1995), ISBN 0-415-11809-3<br />
* [[Steven Pinker]]: ''"Words and Rules: The Ingredients of Language."'' (1999), ISBN 0-297-81647-0<br />
* [[Geoffrey Sampson]]: ''"Schools of Linguistics."'' Hutchinson, London (1980), ISBN 0-8047-1084-8<br />
<br />
== Eksterne lenker ==<br />
* {{Offisielle lenker}}<br />
* {{Wiktionary|språk}}<br />
NB: De fleste lenkene er på engelsk.<br />
* {{Språkikon|en|engelsk}} [https://web.archive.org/web/20050205071123/http://help.berberber.com/ The language Forum]<br />
* {{Språkikon|en|engelsk}} [http://www.zompist.com/ Mark Rosenfelder's Metaverse], mer enn 4000 språk og dialekter, med tallene en til ti i hvert språk<br />
* {{Språkikon|en|engelsk}} [https://web.archive.org/web/20010817010041/http://www.geocities.com/agihard/mohl/mohl_languages.html Språkmuseum]<br />
* {{Språkikon|en|engelsk}} [http://www.ethnologue.com/ Ethnologue], verdens språkkatalog<br />
* {{Språkikon|en|engelsk}} [http://www.nocomprendo.es/cursos_de_idiomas.php NoComprendo] {{Wayback|url=http://www.nocomprendo.es/cursos_de_idiomas.php |date=20070524003653 }}, spansk online<br />
* {{Språkikon|en|engelsk}} [https://web.archive.org/web/20050207165658/http://www.lingoteach.org/ LingoTeach, GPL hjelp for å lære språk]<br />
* {{Språkikon|en|engelsk}} [http://www.rosettaproject.org/ Rosettaprosjektet: informasjon om verdens språk (på engelsk)]<br />
* {{Språkikon|en|engelsk}} [http://portal.unesco.org/culture/admin/ev.php?URL_ID=8270&URL_DO=DO_TOPIC&URL_SECTION=201 Unesco - Endangered Languages]<br />
* {{Språkikon|en|engelsk}} [http://portal.unesco.org Unesco]<br />
* {{Språkikon|en|engelsk}} [http://www.georgetown.edu/faculty/ballc/animals/animals.html Dyrelyder på forskjellige språk (på engelsk)]<br />
{{Autoritetsdata}}<br />
<br />
[[Kategori:Språk| ]]<br />
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]</div>nb>1000mm