https://www.wikisida.no/index.php?action=history&feed=atom&title=Sport_i_NorgeSport i Norge - Sideversjonshistorikk2026-05-09T18:44:09ZVersjonshistorikk for denne siden på wikienMediaWiki 1.45.1https://www.wikisida.no/index.php?title=Sport_i_Norge&diff=43227&oldid=prevWikisida: Én sideversjon ble importert2026-02-21T20:50:42Z<p>Én sideversjon ble importert</p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 21. feb. 2026 kl. 20:50</td>
</tr><tr><td colspan="4" class="diff-notice" lang="nb"><div class="mw-diff-empty">(Ingen forskjell)</div>
</td></tr>
<!-- diff cache key c1wiki:diff:1.41:old-43226:rev-43227 -->
</table>Wikisidahttps://www.wikisida.no/index.php?title=Sport_i_Norge&diff=43226&oldid=prevnb>TorbjørnS: /* Eksterne lenker */ removed: {{portal|sport}} using AWB2025-03-16T21:24:21Z<p><span class="autocomment">Eksterne lenker: </span> removed: {{portal|sport}} using <a href="/index.php?title=Wikisida.no:AWB&action=edit&redlink=1" class="new" title="Wikisida.no:AWB (siden finnes ikke)">AWB</a></p>
<p><b>Ny side</b></p><div>{{forbedringspotensiale}}<br />
[[Fil:Eirik Kvalfoss 1986.jpg|thumb|[[Skiskyting|skiskytteren]] [[Eirik Kvalfoss]]]]<br />
[[Fil:Bronselaget 1936.jpg|thumb|Det norske [[Bronselaget|«Bronselaget»]] i fotball]]<br />
'''Idrett''' fra [[norrøn]] opprinnelse der "''id''" betyr virksomhet eller aktivitet, og "''drott''" betyr kraft, utholdenhet. Opprinnelig viste "''idrott''" til all form for høyt ansett dyktighet, senere ble kroppslig utfoldelse og fysisk prestasjon mer sentralt. [[Stortingsmelding]] 41 ([[1992]]) formulerte at "''Idrett'' har med kroppsutfoldelse å gjøre". Det sentrale i idrett er egeninnsatsen og kontroll på egen kropp. Til forskjell fra [[Sport]], hvor et hjelpemiddel er en grunnleggende forutsetning. Eksempler er [[seilsport]], [[motorsport]] og [[hestesport]]. Skillet mellom ''idrett'' og sport blir stadig mindre og i daglig språk brukes begrepene om hverandre.<br />
<br />
''Idrett'' er en del av [[Norge]]s [[kultur]]elle mangfold.<br />
<br />
Det skilles mellom ''organisert idrett'' og ''uorganisert idrett''.<br />
<br />
Idrettsavdelingen i [[Kultur- og kirkedepartementet]] er statens myndighet innen sportslige spørsmål. Dette omfatter generelle idrettspolitiske og anleggspolitiske spørsmål, [[spillemidlene|spillemidler]] til anlegg for idrett og fysisk aktivitet, tilskudd til lokale lag og foreninger, tilskudd til tiltak for grupper med spesielle behov, internasjonalt idrettsarbeid, antidoping, samt forsknings- og utviklingsarbeid.<br />
<br />
Som i mange andre europeiske land er [[fotball]] den mest populære sporten.<ref>{{Kilde www|url=http://nww.no/network/blog/football-fever-in-norway/|tittel=Football Fever in Norway – Norwegians Worldwide|besøksdato=2022-02-26|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20130624060540/http://nww.no/network/blog/football-fever-in-norway/|arkiv-dato=2013-06-24|dato=2013-06-24|verk=web.archive.org|url-status=unfit}}</ref> I tillegg er ski- og [[Vinteridrett|vintersport]] populært, og norske toppidrettsutøvere har tradisjonelt hevdet seg internasjonalt i disse idrettene. Populære vintersporter er [[langrenn]], [[skøyter]], [[skihopping]], [[skiskyting]] og [[Alpin skiidrett|alpine grener]].<br />
<br />
Kjente idrettsutøvere er blant andre [[Erling Braut Haaland]], [[Martin Ødegaard]], [[Oscar Mathisen]], [[John Arne Riise]], [[Ole Gunnar Solskjær]], [[Sonja Henie]], [[Grete Waitz]], [[Bjørn Dæhlie]], [[Ole Einar Bjørndalen]], [[Cato Zahl Pedersen]], [[Petter Northug]], [[Kjetil André Aamodt]], [[Jon Rønningen]], [[Andreas Thorkildsen]], [[Petter Solberg]], [[Johann Olav Koss]], [[Marit Bjørgen]], [[Kari Traa]], [[Sigurd Pettersen]], [[Vebjørn Rodal]], [[Karsten Warholm]] og [[Jakob Ingebrigtsen]].<br />
<br />
Nettstedet [[Greatest Sporting Nation]] rangerer årlig verdens land ut ifra sportslige resultater, både samlet sett og beregnet pr innbygger (''Per Capita Cup''). Norge kom der på førsteplass i 2010 og 2011, og igjen fra 2017 til 2020.<ref>[https://greatestsportingnation.com/per-capita-cup-2020/results Greatest Sporting Nation – ''Per Capita Cup 2020''], besøkt 16. desember 2021.</ref> Mye av årsaken til dette tillegges den satsingen Norge gjorde etter sommer- og vinter-OL i 1984, der Norges medaljefangst ble beskjeden. [[Norges idrettsforbund]] og [[Norges olympiske komité]] etablerte i 1985 «Prosjekt 88», for å bedre resultatene frem mot [[sommer-OL 1988]], og et av tiltakene var etableringen av [[Olympiatoppen]] i 1988. Olympiatoppen har til hensikt å etablere samarbeid på tvers av de ulike idrettsmiljøene, og å gi økonomisk støtte til utøvere.<ref>[http://www.greatestsportingnation.com/content/why-do-norway-continue-top-capita-rankings Greatest Sporting Nation – ''Why do Norway continue to top Per Capita rankings?''], besøkt 8. august 2017.</ref><ref>[http://www.olympiatoppen.no/om_olympiatoppen/historikk/page720.html Olympiatoppen – ''Historikk''], besøkt 8. august 2017.</ref><br />
<br />
==Organisert idrett==<br />
Den organiserte idretten er underlagt [[Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité]] (NIF) og de ulike [[særforbund]]ene. Den er oftest konkurransepreget, og kalles "[[konkurranseidrett]]". Konkurranseidrett skilles i ''[[toppidrett]]'' og ''[[breddeidrett]]''.<br />
<br />
*''Toppidrett'' refererer til en måte å forholde seg til egenutvikling på et topp nasjonalt, eller internasjonalt nivå, eller med et topp nivå som målsetning.<br />
*''Breddeidrett'' refererer til et ønske om å praktisk mestre flere eller mange idretter, og å tilegne seg kunnskap om disse.<br />
<br />
==Uorganisert idrett== <br />
Den uorganiserte idretten finner vi gjerne i blant annet [[treningsstudio]], [[klatrevegg]], [[sykkelbaner]], [[surfing]], [[skating]]. Deler av den uorganiserte idretten vokser raskt og har blitt lønnsom for privat næringsliv. Andre deler av den uorganiserte idretten må finansieres av kommuners idretts- og kulturetater gjennom spesielle anlegg. Mange ulike typer "turgrupper" og "turlag" kommer også inn under den uorganiserte idretten.<br />
<br />
==Idrettens verdi== <br />
Det skilles mellom '''idrettens egenverdi''' og '''idrettenes nytteverdi'''<br />
<br />
''Idrettens egenverdi'' refererer til individets glede av å være i bevegelse. "Homo ludens", det lekende mennesket bør ha rom for utfoldelse uten å forsvare det som samfunnsnyttig.<br />
<br />
''Idrettens nytteverdi'' refererer til samfunnsnytten av at mennesker driver idrett.<br />
<br />
== Referanser ==<br />
<references/><br />
<br />
== Se også ==<br />
* [[Sport]]<br />
* [[Toppidrett]]<br />
<br />
== Litteratur ==<br />
* {{Kilde bok |utgivelsesår=1997 |tittel=Nasjonalatlas for Norge |isbn=8290408277 |utgivelsessted=Hønefoss |forlag=Norges geografiske oppmåling |url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009120800095 |kommentar=Digital utgave / Tilgang for norske IP-adresser ved [[Nasjonalbiblioteket]]. }}<br />
<br />
==Eksterne lenker==<br />
* [http://www.idrett.no/ Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité] {{Wayback|url=http://www.idrett.no/ |date=20151202051413 }}<br />
* [http://www.norgeshistorie.no/oljealder-og-overflod/artikler/1956-fra-lokka-til-organisert-idrett.html Fra løkka til organisert idrett], artikkel hos [[Norgeshistorie.no]]<br />
* [http://www.norgeshistorie.no/oljealder-og-overflod/artikler/1916-fra-amatoridrett-til-pengemaskin.html Fra amatøridrett til pengemaskin], artikkel hos Norgeshistorie.no<br />
<br />
{{Emner om Norge}}<br />
{{Autoritetsdata}}<br />
[[Kategori:Sport i Norge| ]]</div>nb>TorbjørnS