Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-03-12T08:33:04Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2026 kl. 08:33
(Ingen forskjell)

nb>12u: Tilbakestilte endring av 194.19.79.212 (bidrag) til siste versjon av Trurl

2024-03-04T08:33:56Z

Tilbakestilte endring av 194.19.79.212 (bidrag) til siste versjon av Trurl

Ny side

{{Taksoboks
| bilde=Schwarzes Nashorn-01.jpg
| bildetekst=
| norsknavn=spissneshorn, <br />svart neshorn
| vitenskapsnavn=''Diceros bicornis''
| synonymer = ''Rhinoceros bicornis''
| autor=[[Carl von Linné|L.]]
| autorår=[[Vitenskapsåret 1758|1758]]
| rødlistestatus={{Rødliste|CR|3.1}}
| rødlistereferanse=<ref name="Emslie (2012a)"/>
| regnum = [[dyr]]
| phylum = [[ryggstrengdyr]]
| classis = [[pattedyr]]
| ordo = [[hovdyr]]
| familia = [[neshorn]]
| tribus = [[Dicerotini]]
| genus = ''Diceros''
}}
{{Taksoboks-art-med-inndeling
| habitat=[[terrestrisk]], [[savanne]], [[ørken]] [[krattskog]] og [[skog]]
| kart=Leefgebied zwarte neushoorn.JPG
| karttekst=
}}
* se [[#Inndeling|inndeling]]
{{Taksoboks-slutt}}
'''Spissneshorn''' eller '''svart neshorn''' (''Diceros bicornis'') er ett av to [[afrika]]nske [[neshorn]] (Rhinocerotidae). Spissneshorn er eneste art i slekten '''''Diceros'''''. Selv om arten av og til kalles ''svart neshorn'' er ikke dette enorme [[pattedyr]]et svart, men varierer snarere fra grått til brunt i utfarging. Neshorn inngår i [[Afrikas fem store]], sammen med [[løve]], [[leopard]], [[kafferbøffel]] og [[afrikansk savanneelefant]]. Spissneshornet er ifølge [[IUCNs rødliste]] ''[[kritisk truet]]'' av utryddelse.<ref name="Emslie (2012a)"/> Det står også oppført på [[CITES|CITES liste I]].<ref name="Emslie (2012a)"/>

== Biologi ==
[[Fil:Pecking Order (367220814) (2).jpg|miniatyr|venstre|Til tross for ingen naturlige fiender, må selv spissneshornet vike plassen for en voksen [[afrikansk savanneelefant]]]]
Neshornene tilhører den resterende [[megafauna]]en på kloden vår og regnes som en svært viktig drivende faktor i [[økosystem]]et.<ref name="Emslie (2016)"/> Om de skulle forsvinne er forskerne redd for at det kan utløse [[trofisk kaskade|kaskadende]] negative følger for økosystemet.<ref name="Cromsigt & Beest (2014)"/>

=== Utbredelse ===
Spissneshorn har en fragmentert utbredelse i det sørøstlige og sørlige Afrika, noe som inkluderer større og mindre populasjoner i land som [[Kenya]], [[Tanzania]], [[Kamerun]], [[Sør-Afrika]], [[Namibia]], [[Zimbabwe]], og [[Angola]].

=== Beskrivelse ===
Spissneshorn har en tønneformet kropp og et stort, sadelformet hode med to [[horn]], hvorav det største blir opp mot 60 cm eller mer ({{nowrap|42–128 cm}}<ref name="Kurnit (2009)"/>). Selv om arten normalt bærer to horn, kan også et tredje av og til utvikle seg. Dette framstår imidlertid mer som en hornet kul i panna på dyret. Spissneshorn har fått navn etter den spisse utformingen av overleppa, som gjør dyret bedre i stand til å plukke løv ved bakkenivå. Det er den nest største av neshornartene.

Arten er fysisk mindre enn [[stumpneshorn]], men kan bli {{nowrap|3–3,75 cm}} langt og {{nowrap|140–180 cm}} i skulderhøyde (kjønnsavhengig). Vekten ligger normalt på cirka {{nowrap|0,8–1,4 [[metriske tonn|tonn]]}}. Hannen blir normalt litt større enn hunnen.<ref name="Kurnit (2009)"/>

=== Atferd ===
[[Fil:Black Rhinos (Diceros bicornis minor) in Black iMfolozi riverbed ... (31457856973).jpg|miniatyr|venstre|Tilgang på [[ferskvann|vann]] og sølebad er like viktig for spissneshornet som for [[stumpneshorn]]et]]
Spissneshorn er så store at de ikke har noen naturlige fiender, annet enn seg selv og mennesket. De regnes som relativt solitære og er ofte aggressive, men sjelden [[territorium|territoriale]]. Spissneshorn er imidlertid kjent for å slåss heftig innbyrdes, og omtrent {{nowrap|50 [[prosent]]}} av hannene og {{nowrap|30 prosent}} av hunnene som dør, avlider som følge av skader som oppstår under slike slåsskamper. De eneste sosiale båndene som eksisterer, er mellom ku og kalv og, i [[paringstid]]en, mellom hunn og hann. Det hender også at ungdyr danner løselige grupper sammen eller med voksne individer av samme kjønn.<ref name="Tatman, Stevens-Wood, & Smith (2000)"/> [[Dominant]]e hanner markerer gjerne [[revir]]et med [[ekskrement]]er og [[urin]]. Ekskrementene leveres i kompakte dynger (hauger), og reviret kan ha 20–30 slike dynger som advarer andre neshorn om [[territorium|territoriet]].

Arten er i hovedsak [[lauveter]], en type [[planteeter]] (herbivor) som primært livnærer seg av å ete [[blad]]er, myke [[skudd (botanikk)|skudd]] og [[frukt]]er fra [[busk]]er. Spissneshorn kan imidlertid også ete noe [[bark]], [[frø]], [[korn]] og [[nøtt]]er. Arten trenger regelmessig tilgang på [[ferskvann|vann]], men kan klare seg noen dager uten. Dyra liker også sølebading, som hjelper mot den kraftige [[solstråling]]en. Spissneshornet har lite utviklet [[syn]], men utmerket [[lukt]] og [[hørsel]]. Arten er også, til tross for størrelsen, svært hurtig.

Spissneshorn er [[polygami|polygame]]. Paringsritualet begynner med at hannen følger etter en hunn, selv om hun fortsatt følges av en kalv, i {{nowrap|1–2}} uker, før selve paringsakten finner sted. Selv når de sover er hannen og hunnen i kontakt med hverandre. Før [[kopulasjon|kopuleringen]] finner sted, har som regel hannen gjort flere iherdige mislykkede forsøk. Som regel fordi hunnen fortsatt ikke er helt rede. Når de lykkes vil selve kopuleringsakten ta omkring {{nowrap|20–40}} minutter. Om paringen mislykkes, vil hunnen komme i ny [[brunst]] igjen innen 35 dager.<ref name="Kurnit (2009)"/>

[[Drektighet]]stiden var i cirka 15 måneder, hvoretter hunnen føder én kalv. Kalven veier typisk {{nowrap|20–25 kg}} og [[amming|dier]] mora til den blir cirka {{nowrap|18 måneder}} gammel, da den gradvis avvennes. Kalven er imidlertid avhengig av mora til den blir omkring {{nowrap|4 år}} gammel. Hunner blir kjønnsmodne omkring {{nowrap|5–7 år}} gamle, mens hannene kjønnsmodnes først omkring {{nowrap|7–8 år}} gamle.<ref name="Kurnit (2009)"/>

=== Underarter og økotyper ===
I dag er det generell aksept for fire [[underart]]er av spissneshornet, hvorav én er nylig utryddet. De fire underartene er henholdsvis sørvestlig spissneshorn (''D. b. bicornis''), vestlig spissneshorn (''D. b. longipes''), østlig spissneshorn (''D. b. michaeli''), og sørsentralt spissneshorn (''D. b. minor''). Det er imidlertid beskrevet mange flere underarter, men disse inngår ifølge AfRSG som [[økotype]]r i én eller flere av de fire nevnte underartene.

En nylig publisert studie av Githui ''et al.'' (2017) viser imidlertid at de nålevende underartene i hovedsak faller inn i to distinkte [[klade]]r: ''D. b. michaeli'' (inkluderer [[økotype|rasene]] ''michaeli'' og ''rovumae'') og ''D. b. minor'' (inkluderer rasene ''angolensis'', ''occidentalis'', ''minor'' og ''bicornis'').<ref name="Githui ''et al.'' (2017)"/>

=== Populasjon ===
[[Fil:Rhinoceros killed by the Duke of Mecklenburg.jpg|miniatyr|Utstrakt [[troféjakt]] og [[krypskytteri]] tok nesten knekken på spissneshornet, som en gang i tiden trolig talte omkring {{nowrap|850 000}} individer]]
På 1900-tallet var spissneshornet det mest tallrike av verdens neshorn, og trolig har populasjonen en gang i tiden talt omkring {{nowrap|850 000}} individer. Nådeløs jakt på arten og tap av habitat til jordbruksformål hadde rundt 1960 redusert antallet til omkring {{nowrap|100 000}} individer. Mellom 1960 og 1995 førte imidlertid [[krypskytteri]] og utstrakt [[troféjakt]] til at hele {{nowrap|98 [[prosent]]}} av dyra gikk tapt. Bunnen ble nådd i 1995, da det kun var cirka {{nowrap|2 410}} individer igjen<ref name="Emslie & Brooks (1999)"/>. Siden da har imidlertid populasjonen økt. Og per [[desember]] i 2010 estimerte IUCN/SSC African Rhino Specialist Group (AfRSG) at antallet var omkring {{nowrap|4 880}} individer.<ref name="Emslie (2012a)"/>

Den mest tallrike underarten er sørsentralt spissneshorn (''D. b. minor''), som i desember 2010 ble estimert til å bestå av cirka {{nowrap|2 220}} individer.<ref name="Emslie (2012a)"/> Dernest følger s sørvestlig spissneshorn (''D. b. bicornis''), som i desember 2010 ble estimert til å bestå av cirka {{nowrap|1 920}} individer.<ref name="Emslie (2012a)"/> Minst tallrik er østlig spissneshorn (''D. b. michaeli''), som i desember 2010 ble estimert til å bestå av cirka {{nowrap|740}} individer.<ref name="Emslie (2012a)"/> Vestlig spissneshorn (''D. b. longipes'') døde dessverre ut i 2006, da en større leteaksjon feilet i å finne beviser for underartens eksistens i [[Kamerun]], der de siste individene var observert.<ref name="Emslie (2012a)"/><ref name="Emslie (2011c)"/>

== Inndeling ==
Inndelingen følger IUCN/SSC African Rhino Specialist Group og [[IUCNs rødliste]] og omhandler fire underarter.<ref name="Emslie (2012a)"/>
{{Tre}}
* [[hovdyr|Perissodactyla]], hovdyr
** [[Tapiromorpha]], tapirdyr
*** [[neshorn|Rhinocerotidae]], neshornfamilien
**** ''[[Rhinoceros]]''
***** ''[[javaneshorn|R. sondaicus]]'', javaneshorn
***** ''[[panserneshorn|R. unicornis]]'', panserneshorn
**** ''[[Dicerorhinus]]''
***** ''[[sumatraneshorn|D. sumatrensis]]'', sumatraneshorn
**** ''[[Ceratotherium]]''
***** ''[[stumpneshorn|C. simum]]'', stumpneshorn
**** ''Diceros''
***** ''D. bicornis'', spissneshorn
****** ''D. b. bicornis'', sørvestlig spissneshorn (''[[sårbar]]''<ref name="Emslie (2011a)"/>)
****** ''D. b. longipes'', vestlig spissneshorn (''[[utryddet]]'', erklært utdødd [[8. juli]] [[2006]]<ref name="Emslie (2011c)"/>)
****** ''D. b. michaeli'', østlig spissneshorn (''[[kritisk truet]]''<ref name="Emslie (2011b)"/>)
****** ''D. b. minor'', sørsentralt spissneshorn (''kritisk truet''<ref name="Emslie (2012b)"/>)
*** [[tapirer|Tapiridae]], tapirfamilien
** [[Hippomorpha]], hestedyr
*** [[Hester|Equidae]], hestefamilien

== Referanser ==
<references>
<ref name="Cromsigt & Beest (2014)">Cromsigt, J. P. G. M.; Te Beest, M. (2014). "Restoration of a megaherbivore: Landscape-level impacts of white rhinoceros in Kruger National Park, South Africa". ''Journal of Ecology''. '''102''' (3): 566–575. doi:[https://doi.org/10.1111/1365-2745.12218 10.1111/1365-2745.12218]</ref>

<ref name="Emslie & Brooks (1999)">Emslie, R., & Brooks, M. (1999). African rhino: status survey and action plan. IUCN/SSC African rhino specialist group. IUCN, Gland, Switzerland.</ref>

<ref name="Emslie (2011a)">Emslie, R. 2011. ''Diceros bicornis'' ssp. ''bicornis''. The) IUCN Red List of Threatened Species 2011: e.T39318A10197840. http://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2011-2.RLTS.T39318A10197840.en. Downloaded on 25 March 2018.</ref>

<ref name="Emslie (2011b)">Emslie, R. 2011. ''Diceros bicornis'' ssp. ''michaeli''. The IUCN Red List of Threatened Species 2011: e.T39320A10198874. http://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2011-2.RLTS.T39320A10198874.en. Downloaded on 25 March 2018.</ref>

<ref name="Emslie (2011c)">Emslie, R. 2011. ''Diceros bicornis'' ssp. ''longipes''. The IUCN Red List of Threatened Species 2011: e.T39319A10198340. http://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2011-2.RLTS.T39319A10198340.en. Downloaded on 25 March 2018.</ref>

<ref name="Emslie (2012a)">Emslie, R. 2012. ''Diceros bicornis''. The IUCN Red List of Threatened Species 2012: e.T6557A16980917. http://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2012.RLTS.T6557A16980917.en. Downloaded on 25 March 2018.</ref>

<ref name="Emslie (2012b)">Emslie, R. 2012. ''Diceros bicornis'' ssp. ''minor''. The IUCN Red List of Threatened Species 2012: e.T39321A16981557. http://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2012.RLTS.T39321A16981557.en. Downloaded on 25 March 2018.</ref>

<ref name="Emslie (2016)">Emslie R, Adcock K. 2016. [https://www.ewt.org.za/Reddata/pdf/Perissodactyla%20(5%20assessments)/2016%20Mammal%20Red%20List_Ceratotherium%20simum%20simum_NT.pdf A conservation assessment of ''Ceratotherium simum simum''] {{Wayback|url=https://www.ewt.org.za/Reddata/pdf/Perissodactyla%20(5%20assessments)/2016%20Mammal%20Red%20List_Ceratotherium%20simum%20simum_NT.pdf |date=20180324162606 }}. In Child MF, Roxburgh L, Do Linh San E, Raimondo D, Davies-Mostert HT, editors. The Red List of Mammals of South Africa, Swaziland and Lesotho. South African National Biodiversity Institute and Endangered Wildlife Trust, South Africa.</ref>

<ref name="Githui ''et al.'' (2017)">Githui, E. K., Thuo, D. N., Amimo, J. O., Njagi, N. M., & Gitari, M. M. (2017). [https://www.researchgate.net/profile/David_Thuo2/publication/319241629_Mitochondrial_DNA_Phylogenetics_of_Black_Rhinoceros_in_Kenya_in_relation_to_Southern_Africa_Population/links/599dc96aaca272dff12fd77f/Mitochondrial-DNA-Phylogenetics-of-Black-Rhinoceros-in-Kenya-in-relation-to-Southern-Africa-Population.pdf Mitochondrial DNA Phylogenetics of Black Rhinoceros in Kenya in relation to Southern Africa Population]. ''International Journal of Biodiversity'', 2017. DOI: [https://doi.org/10.1155/2017/8326361 10.1155/2017/8326361]</ref>

<ref name="Kurnit (2009)">Kurnit, J. 2009. ''[http://animaldiversity.ummz.umich.edu/accounts/Diceros_bicornis/ Diceros bicornis]'' (On-line), Animal Diversity Web. Besøkt 2014-07-18</ref>

<ref name="Tatman, Stevens-Wood, & Smith (2000)">Tatman, Susan C.; Stevens-Wood, Barry; Smith, Vincent B. T. (2000). "Ranging behaviour and habitat usage in black rhinoceros, Diceros bisornis, in a Kenyan sanctuary". ''East African Wild Life Society''. '''38''' (2): 163–182. doi:[https://doi.org/10.1046/j.1365-2028.2000.00235.x 10.1046/j.1365-2028.2000.00235.x].</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Neshorn]]
[[Kategori:Pattedyr formelt beskrevet i 1758]]

Spissneshorn - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>12u: Tilbakestilte endring av 194.19.79.212 (bidrag) til siste versjon av Trurl