Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-02-17T19:32:02Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. feb. 2026 kl. 19:32
(Ingen forskjell)

nb>M14: /* Sperregrensen i Sverige */ litt omskrevet

2025-08-12T05:43:28Z

Sperregrensen i Sverige: litt omskrevet

Ny side

{{Valgsystem}}
'''Sperregrense''' er en ordning i forbindelse med [[valg]] som brukes for å forhindre for stor spredning av stemmene det velges representanter til. Ordningen er mest kjent i forbindelse med valg til [[nasjonalforsamling]]er. Sperregrensen er satt til en [[prosent]]andel av stemmene.

I noen land er det slik at [[politisk parti|partier]] som kommer under grensen, ikke vil kunne bli representert i parlamentet. I Norge har sperregrensen bare innvirkning på om partiene kan bli tildelt [[utjevningsmandat]]er.

== Sperregrensen i Norge ==
I [[Norge]] er det ved [[stortingsvalg]] en sperregrense på fire [[prosent]] av det samlede stemmetall for hele riket for å kunne bli tildelt ett av de 19 [[utjevningsmandat]]ene (ett per [[valgdistrikt]]) ([[Norges grunnlov|Grunnloven]] § 59). Det gjelder derimot ingen sperregrense ved fordelingen av de 150 [[distriktsmandat]]ene.<ref>Stortinget.no: [https://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/stortinget-undervisning/videregaende-skole/hvordan-foregar-stortingsvalg/ Hvordan velges Stortinget?]</ref><ref>Et forslag om å innføre en sperregrense på fire prosent også for distriktsmandater ble forkastet av Stortinget i mai 2003. Se Innst. S. nr. 205 (2002–2003) Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om forslag fra [[Gunnar Halvorsen]] om endring av Grunnloven § 59.[http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=25144],[http://www.stortinget.no/global/pdf/dokumentserien/1999-2000/dok12-199900.pdf (forslag 10, side 33)] Et lignende forslag ble igjen fremmet av Gunnar Halvorsen i 2004, i dette forslaget ble det gjort unntak fra kravet om fire prosent oppslutning på landsbasis for partier som har oppnådd en oppslutning på minst 12 prosent i et [[valgdistrikt]] (fylke). Stortinget forkastet dette forslaget i mai 2007.[http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=30237], [http://www.stortinget.no/global/pdf/dokumentserien/2003-2004/dok12-200304.pdf] (PDF)</ref> I praksis får man et resultat med samme effekt som sperregrense ved fordeling av distriktsmandater ettersom [[divisor]]en ved tildeling av førstemandatet er 1,4 og ikke 1 ([[St. Laguës metode|St. Laguës]] modifiserte metode). Dette gjøres for å forhindre at for små partier blir representert.<ref>[[Arne Fliflet]]: ''Grunnloven med kommentarer'' (Universitetsforlaget, 2005) s. 265.</ref>

=== Utslag av sperregrensen ===
Ved [[Stortingsvalget 2001|stortingsvalget i 2001]] fikk [[Venstre]] 3,9 prosent oppslutning på landsbasis. To representanter ble valgt inn som distriktsrepresentanter, men partiet fikk ikke ta del i kampen om de (den gang) åtte utjevningsmandatene i landet for øvrig ettersom det lå under sperregrensen.{{tr}} [[Steinar Bastesen]] fra [[Kystpartiet]] kom inn på Stortinget samme år med bare 1,7 prosent på landsbasis, men 10,9 prosent av stemmene i [[Nordland]]. Venstre fikk også ved [[Stortingsvalget 2009|stortingsvalget i 2009]] 3,9 prosent av stemmene på landsbasis, og fikk heller ikke da ta del i fordelingen av utjevningsmandatene. Ved [[Stortingsvalget 2005|stortingsvalget i 2005]] fikk Venstre 5,9 prosent av stemmene på landsbasis og fikk i alt 10 mandater, hvorav fire utjevningsmandater.{{tr}}

=== Fylkestingsvalg ===
Ved [[fylkestingsvalg]] er sperregrensen for personstemmer på 8 prosent. Det betyr at minst 8 prosent av de som stemmer på en liste må gjøre endringer i kandidatrekkefølgen for at endringene skal få betydning for valget.<ref>[https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2002-06-28-57/KAPITTEL_11#KAPITTEL_11 Valgloven §11-10]</ref>

== Sperregrensen i Danmark ==
Det ble første gang brukt en sperregrense ved [[folketingsvalg]] i [[Danmark]] ved valget 22. september 1953. Den gang innebar regelen at et parti skulle ha minst 60 000 stemmer på landsplan for å bli representert. Regelen medførte at [[De Uafhængige]] med 58 573 stemmer (2,70 prosent av gyldige stemmer) ikke oppnådde representasjon i [[Folketinget]].

Senere er regelen endret til den nåværende, hvor et parti skal oppfylle minst én av følgende tre betingelser for å bli representert:
# Det skal minst ha 2 prosent av avgitte gyldige stemmer.
# Det skal oppnå minst ett kretsmandat.
# Det skal innenfor to av de tre landsdelene som Danmark inndeles i (''Hovedstaden'', ''Sjælland-Syddanmark'' og ''Midtjylland-Nordjylland''), oppnå minst like mange stemmer som det gjennomsnittlige antall gyldige stemmer som i landsdelen er avgitt pr. kretsmandat.
Det er normalt 2 prosent-regelen som er lettest å oppfylle, og da 2 prosent av stemmene normalt er tilstrekkelig til 4 mandater, har de danske folketingspartier normalt alltid minst 4 mandater i Folketinget.

Som en følge av [[København-Bonn-erklæringene]] i [[1955]] ble det danske mindretallspartiet i Tyskland, [[Südschleswigscher Wählerverband|Sydslesvigsk Vælgerforening]], fritatt for sperregrensen ved valg til [[Schleswig-Holsteins landdag|landdagen]] i [[Schleswig-Holstein|Slesvig-Holsten]]. Det tyske mindretallspartiet i Danmark, [[Slesvigsk Parti]], er ikke på samme måte formelt fritatt for sperregrensen til Folketinget, men partiet er dog fritatt for underskriftsinnsamling for å bli oppstillingsberettiget. Uansett sperregrensen på 2 prosent har partiet mulighet for å bli representert i Folketinget gjennom et kretsmandat i Sydjyllands Storkreds. For dette kreves ca. 25 000 stemmer, tilsvarende ca. 5 prosent i Sydjylland og 0,6 prosent på landsplan. Ved de seneste lokalvalg i Sønderjylland har partiet imidlertid kun oppnådd ca. 4 600 stemmer.

== Sperregrensen i Sverige ==
Sverige har en sperregrense på 4 prosent i valg til [[Sveriges riksdag|Riksdagen]],<ref>{{Kilde www|url=https://sverigesradio.se/artikel/6896320|tittel=Om 4%-spärren till Riksdagen - Godmorgon världen|besøksdato=2021-09-13|fornavn=Sveriges|etternavn=Radio|språk=sv|verk=sverigesradio.se}}</ref> men et parti kan få distriktsmandat hvis det har en oppslutning på minst 12 prosent i en [[valgkrets]].<ref name=Val/> Siden 4-prosentgrensen ble innført i 1970 har ingen partier klart å vinne et sete i parlamentet gjennom 12-prosentunntaket. Nærmest til å få sete i Riksdagen gjennom 12-prosentunntaket er [[Kristdemokraterna]] som i valget i 1988 fikk 2,9 prosent av stemmene i Riket men 10,9 prosent av stemmene i [[Jönköpings län|Jönköpings läns]] valgkrets. Bare to riksdagspartier har blitt tvunget til å forlate Riksdagen fordi de ikke klarte å passere 4-prosentsgrensen, [[Miljöpartiet de gröna|Miljøpartiet De Grønne]] i 1991 og [[Ny demokrati]] i 1994. I valget i 1994 fikk Miljøpartiet De Grønne 5 prosent av stemmene og er dermed det eneste partiet som har falt ut av Riksdagen og deretter kommet tilbake.

Partier som samler minst 2,5 % av stemmene får imidlertid økonomisk støtte av staten.<ref>{{Kilde www|url=https://www.riksdagen.se/sv/dokument-lagar/dokument/svensk-forfattningssamling/lag-1972625-om-statligt-stod-till-politiska_sfs-1972-625|tittel=Lag (1972:625) om statligt stöd till politiska partier Svensk författningssamling 1972:1972:625 t.o.m. SFS 2018:1406 - Riksdagen|besøksdato=2021-09-13|etternavn=Riksdagsförvaltningen|språk=sv|verk=www.riksdagen.se}}</ref>

Ved valg i [[Sveriges regioner]], tidligere kalt landstingsvalg, er det en sperregrense på 3 %. I [[Sveriges kommuner]] er det sperregrense ved kommunevalg (valg til [[Kommunfullmäktige (Sverige)|kommunfullmäktige]]). Sperregrensen er på 3 % i kommuner som er inndelt i valgkretser og på 2 % i kommuner som ikke er inndelt i valgkretser.<ref name=Val>[https://www.val.se/val-och-folkomrostningar/det-svenska-valsystemet/rostrakning-och-valresultat/mandatfordelning.html Fördelning av mandat]. [[Valmyndigheten]]. Besøkt 15. september 2021.</ref>

Også ved valg til [[Europaparlamentet]] har Sverige en sperregrense på 4 %.<ref name=Val/>

== Sperregrensen i andre land ==
I land som for eksempel Tyrkia beskyldes de største partiene for å bruke sperregrensen til å hindre nye [[opposisjon]]spartier å etablere seg.<ref>[http://www.legislationline.org/documents/action/popup/id/6426 EUROPEAN COURT OF HUMAN RIGHTS, CASE OF YUMAK AND SADAK v. TURKEY]</ref><ref>[http://www.todayszaman.com/anasayfa_pro-kurdish-hdp-proposes-abolishment-of-election-threshold_393776.html Pro-Kurdish HDP proposes abolishment of election threshold], 15. juli 2015</ref> [[Tyrkia]] har hatt en grense på 10 prosent for at et parti i det hele tatt skal kunne være representert i [[parlament]]et, noe som fører til at det er vanskelig for et nytt parti å få innpass. Israel og Nederland er stater som omfatter én enkeltkrets ved valg til nasjonalforsamlingen, og disse har ofte mange småpartier i parlamentet. Sperregrensen i Israel er 3,25 % fra 2014, tidligere var den 2 %.<ref>http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/7-ting-a-lare-av-det-israelske-valget-7948057.html</ref>

I Tyskland blir partier som ikke får 5 % av stemmene nasjonalt eller ikke får valgt tre medlemmer fra en valgkrets, utelukket fra å bli representert i [[Forbundsdagen]].<ref name="Innst168">Innst 168 S (2010-2011). [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2010-2011/inns-201011-168/4/ Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om grunnlovsforslag fra Carl I. Hagen om å endre § 59 (Valgordningen) i Grunnloven slik at tallet 4 i femte ledd erstattes av tallet 5], vedlegg.</ref> Etter sammenslåingen av Øst- og Vest-Tyskland var det en kontroversiell sak om sperregensen skulle gjelde hele Tyskland eller øst og vest for seg. Partier på venstresiden som ble regnet som arvtakere av [[DDR]] hadde stor oppslutning i øst, men var under sperregrensen hvis vest ble regnet med. Fra 1994 skulle sperregrensen gjelde for hele Tyskland.<ref>Heidar og Bertsen ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008022504088#209 Vesteuropeisk politikk : partier, regjeringsmakt, styreform]'', 1995 ISBN 8200225003</ref>

Ved valg til [[Alltinget]] på Island må et parti ha oppnådd minst 5 % på landsbasis for å få delta i fordelingen av de ni utjevningsmandatene.<ref name="Innst168" />

Det demokratiske parti i USA har en sperregrense på 15 % ved valg av utsendinger til landsmøtet i forbindelse med presidentvalg.<ref>[https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/Qo0VpJ/i-samlet-front-mot-bernie-sanders-foer-valgthriller-stoerre-usikkerhet-enn-vanlig I samlet front mot Bernie Sanders før valgthriller: – Større usikkerhet enn vanlig] . ''VG''. besøkt 3. mars 2020</ref>

== Referanser ==
<references/>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Valgterminologi]]

Sperregrense - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>M14: /* Sperregrensen i Sverige */ litt omskrevet