Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-09-05T05:36:50Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. sep. 2026 kl. 05:36
(Ingen forskjell)

nb>4ingBot: autoritetsdata mm. using AWB

2021-09-09T09:53:33Z

autoritetsdata mm. using AWB

Ny side

[[Fil:Kehlbalkendach.jpg|thumb|right|300px|Takkonstruksjon av sperrebind med hanebjelke. Sperrene er tappet ned i en takbjelke over øverste etasje. Tegning: Hafenbar, de.Wikipedia]]

[[Fil:Kehlbalkendach nach Böhm.jpg|thumb|300px|Sperrebind med hanebjelke av tysk type. Ved sperrefoten er det anbrakt «skalker» mellom sperre og «sperretå» for å føre taktekkingen ut forbi vegglivet. Böhm, Theodor: Handbuch der Holzkonstruktionen, Dresden 1911, s. 302]]

[[Fil:Sperrebind Eidsborg stavkirke.jpg|thumb|300px|Sperrebind i [[Eidsborg stavkirke]], ca. 1250. Fra [[Nicolay Nicolaysen]]: ''Kunst og Haandverk fra Norges Fortid'', Kristiania 1894-99. Oppmålingstegning av arkitekt [[Johan Meyer]] (1860-1940).]]

'''Sperrebind''' eller ''takbind'' er en takbærende konstruksjon som i sin enkleste form består av to [[sperre]]r bundet sammen av en horisontal [[bjelke]] (takbjelke, bindbjelke, ankerbjelke) og sammenføyd ved [[møne]]t. Et sperrebind har som hovedfunksjon å overføre kreftene fra takflaten til ytterveggene. Sperrebind som spenner over brede bygninger har ofte en horisontal [[hanebjelke]] (eller hanebjelker i to høyder) for å hindre nedbøyning av sperrene på grunn av taklast eller vindkrefter. Sperrebind kan også ha mer komplisert utførelse med undersperrer eller andre ledd som bidrar til stivhet og kan oppta [[trykk]] eller [[strekk]].<ref>Volmer og Zimmermann 2012: S. 257-277</ref>

Eldre sperrebind var sammensatt av grovt dimensjonert trevirke, ofte med tilnærmet kvadratisk tverrsnitt, sammenføyd ved tapping, bladning eller andre tradisjonelle tømmerforbindelser, og ofte forsterket med trenagler. I moderne sperrebind brukes slankere dimensjoner på høykant, sammenbundet med [[spiker]], spikerplater, [[dybel|dybler]] eller [[mutterskrue]]r. Moderne [[ingeniør]]kunst har utviklet sperrebind som [[statikk|statisk]] er mer rasjonelle enn de tradisjonelle typene, som W-takbind m.fl.

==Sperrebind i Norge==
De fleste norske [[stavkirke]]r og noen steinkirker fra [[middelalderen]] har kompliserte sperrebind som gir stivhet uten bindbjelke mellom oppleggene. Stavkirkene har takbind med undersperrer eller ''saksesperrer'' og hanebjelker som bærer langsgående [[ås (huskonstruksjon)|åser]].

I norsk folkelig [[byggeskikk]] med hus av [[lafteverk]] forekom sperrebind sjelden; de hadde enten sperretak uten bindbjelke til å ta opp sidetrykket mot langveggene, eller åser som spente fra gavl til gavl. I byene og i offentlig bebyggelse påvirket av utenlandsk byggeskikk var sperrebind vanlige, særlig på hus med vegger av [[bindingsverk]] eller [[murverk]]. De opptrer vanligvis tettstilte (på [[Østlandet]] kalt «fotingsrøst»), en byggemåte som trolig er innlånt fra tyske og danske murhus eller bindingsverkshus, og som først ble vanlig i byer hvor innflytelsen fra Tyskland var sterk, særlig [[Bergen]] og [[Christiania]]. Sperrebind kan også opptre med større avstand som understøttelse (sperrebukk) for et [[ås (huskonstruksjon)|åstak]] med lange spenn mellom bærende tverrvegger.

== Sperrebind i andre land ==
I sperrebind av tysk type er sperrene tappet ned i takbjelken. For å hindre at tappen sprenger ut trevirket i bjelken utenfor tapphullet, må det være en viss avstand til bjelkeenden. Denne ytre, horisontale «sperretåen» krever påforing med en «skalk» i overgangen, slik at taktekkingen ([[takstein]] på [[lekte]]r festet direkte til sperrene) kan få fall hele veien ut til kanten – men noe slakere enn på takflaten ovenfor. Denne løsningen er opphavet til [[svaitak]]et, opprinnelig teknisk betinget, men senere videreført som mote til tak konstruert på andre måter.

I [[Tyskland]] har bratte tak ofte hanebjelker i flere høyder, tappet eller bladet sammen med sperrene. De kan bære loftsgulv i flere etasjer, men trenger da som regel å bli understøttet av [[takstol]]er.

[[England]] har karakteristiske sperrebind som «king post truss» (med én midtstilt stolpe som bindbjelken er opphengt i) og «queen post truss» (med to stolper, med virkemåte som et [[sprengverk]]. I [[middelalderen]] ble det konstruert komplisert «hammerbeam roofs» i haller og kirker med åpent rom helt opp til taket.

== «Takstol» ==
Betegnelsen [[takstol]] har også, og særlig i nyere tid, feilaktig vært brukt om selvbærende tverrstilte sperrebind. Egentlige takstoler er langsgående konstruksjoner som understøtter sperrer eller sperrebind, sammensatt av bjelker, stolper og skråstivere som danner stive [[fagverk]].<ref>Volmer og Zimmermann 2012, S. 287-290</ref>

==Ulike sperrebind==
*Saksetakbind
*Pulttakbind
*Gittertakbind
*SK-takbind
*A-takbind
*W-takbind
*WW-takbind

== Noter ==
<references/>

== Litteratur ==

*Volmer, Lutz og W.Haio Zimmermann (2012): ''Glossary of Prehistoric and Historic Timber Buildings''. Verlag Marie Leidorf GmbH, Rahden. ISBN 978-3-86757-333-7

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Bygningsdetaljer]]
[[Kategori:Bygningsmaterialer]]

Sperrebind - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>4ingBot: autoritetsdata mm. using AWB