Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-05-13T03:33:16Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2026 kl. 03:33
(Ingen forskjell)

nb>Mary JBarthelemy: stedslink i Sverige

2025-12-28T23:30:09Z

stedslink i Sverige

Ny side

[[Fil:Fredrik i Brekken 1917 Brekkken historielag.jpg|miniatyr|Bryllupsspellmenn i Skottgården, Brekken, 7. juli 1917. Fredrik står fremst. Ukent fotograf.]]
'''Karl Fredrik «Spel-Fredrik» Andreassen''' (født 1844 på Biri, død 1920 på Nordli) var en [[romani]] og reisende spellemann og fortinner, ble kalt «Spel-Fredrik», «Spellmann-Fredrik», «Bikkje-Fredrik» og senere, «Gammel-Fredrik». Ved folketellingen i 1900 (Oppdal) kalte han seg for «Karl Fredrik Moe». Han spilte vanlig [[fiolin]]. Kallenavnet «Spel-Fredrik» er også blitt brukt om andre reisende spellemenn i norsk folketradisjon.

== Karl Fredrik Andreassen ==
=== Familie og reiser ===
Ifølge kirkeboka for [[Biri]] for 1844, ble «Carl Fredrik» født 2. mai og døpt 5. mai. Videre, forteller dokumenter at han var sønnen til [[skorsteinsfeier]]/ [[blikkenslager]]/ [[kobberslager]]/ [[hesteskjærer]] Andreas Olsen og kone Agnete Olsdatter. Familien reiste i store deler av [[Østlandet]] og [[Midt-Norge]].<ref name="Sundt 1859"/><ref name="Mydland"/>

Med hjelp av kirkebøker, folketellinger og passopplysninger i arkivene etter fogd og politimester, er det mulig å følge «Spillemand og Fortinder» Karl Fredrik Andreassen på reiser gjennom en del år.<ref name="Barthelemy 2006 3"/>
Historier forteller at «Spel-Fredrik» reiste ofte alene, men man kjenner til tre kvinner i hans liv:

1) Oldebarnet til «[[Fant-Karl]]» Karl J. Rosenberg, Anne Katrine Gudbrandsdatter (1847 [[Nordli]]-1906 [[Lesja]]) ble mor til hans tre døtre, Marie Magdalene (1866) Anna Gustava (1869) og Marte Fredrikke (1877).<ref name="Mydland"/> Flere artister/musikere, bl.a. [[Åge Aleksandersen]], [[Laila Yrvum]] og [[Hilmar «Bussi» Karlsen Rosenborg]]<ref name="Bussi"/> er blant etterkommerne etter disse.

2) I de siste 10-åra på 1800-tallet reiste Fredrik sammen med Johanne Lovise Israelsdatter (f. 1828), kalt "Tredokka".

3) Fredrik reiste senere med Johanne Juliane Pettersdatter Bodin (f. 1845 [[Värmland]]). De ble gift borgerlig i 1913 i Selbu.

I januar 1955, fikk [[Hilmar Alexandersen]] besøk fra [[NRK]] folkemusikkansvarlig, [[Rolf Myklebust]]. Alexandersen fortalte da om «Gammel-Fredrik», og om Fredriks siste dager:
«Ja, det siste jeg hørte om 'n Gammel-Fredrik, det var igrunnen tragisk. Da reist'n opp til Lifjell, opp til Tutsås i Nordli. Og da var det midtvinters. Og veldig kaldt. (...) Når han kom dit hadde han vondt i beina, for han ha' frøst begge føttene. Og (…) han gikk og spelt fele, men han hompa og gikk. Men så vart'n liggendes der en 8-dagers tid og det vart itt' nå' rart. Dem henta nå lege. Visste seg at det var koldbrann. Og det sies at han spelt dagen før 'n døde. Men han somna... Og da vart det holdt auksjon på det 'n hadde. Det var ei fele og ei fiskestong. Og den fela fór jeg og lura etterpå for det var ei god fele. Lys med flammet botn, heilbotn, gammel fele. Den vart solgt for 8 kroner, og resten vet jeg ikke kor det vart. Det var vist ingen som tok noe hånd over det.»<ref name="Nyhus 2003 2"/>

Ifølge kirkeboka for [[Nordli]], døde Karl Fredrik Andreassen der i 1920 den 2. mai 1920 og ble begravet den 8. mai. Det oppgis at han er født i 1844 i Biri på Toten, at han er «uten fast bopel» og at hjemstedet er Selbu. Ingen dødsårsak er nevnt, men det står at lege ble tilkalt og dødsfallet anmeldt. Presten kommenterte «Jordfestet etter slektens ønske».<ref name="Kirkeboka for Nordli 1920"/>

=== Tradisjon i Trøndelag, Østerdalen og grensetraktene===
Spellemenn på [[Røros]], i [[Nord-Trøndelag]] og i [[Agder]] har slåtter «etter Bikkje-Fredrik» i sine repertoarer. Disse finnes i flere utgivelser med [[gammeldans]]musikk, for eksempel CD-ene ''[[Søttenpassingen]]'' (Ta:ik 2004) og ''[[Slåtter på Vandringen]]'' ([[Etnisk musikklubb]] 2002) og LP-en ''[[På dansefot]]'' ([[Sven Nyhus]] kvartett 1981).
Noter for noen er å finne i samlinger fra Trøndelag.<ref name="Nyhus 1983"/><ref name="Nyhus 2003 1"/>

Sammen med slåttene er det også historier på folkemunnen, tatt vare på av spellemenn og musikere forskjellige steder der Fredrik reiste. Det fortelles at Andreassen handlet mye med fuglehunder, og ble derfor kalt «Bikkje-Fredrik».

Fra [[Strømmen]] i [[Alvdal]] er det historier om at Fredrik virket som lærer og inspirator for flere unge spellemenn.<ref name="Reinertsen"/>

Fra gården [[Brende]] i [[Meråker]], Nord-Trøndelag, er det fortalt at når Fredrik kom innom der, så strømmet det til med spellmenn fra hele dalføret.<ref name="Barthelemy 2006 1"/>

Hilmar Alexandersen (1903-1993 [[Steinkjer]]) mintes Fredrik som besøkte [[Egge]] i åra mellom 1907 til 1920. Han snakket varmt om «Gammel-Fredrik», og hadde flere slåtter etter han.<ref name="Nyhus 2003 2"/>

Fra [[Brekkebygd]], Røros, er det historier om «Bikkje-Fredrik» som besøkte Skottgården sammen med sin kone Juliane. Han handlet feler, drev med fortinning og var bryllupsspellemann der i 1917.<ref name="Barthelemy 2006 2"/>

Spelmannen Anton Sundvisson, [[Åsarna]] i [[Jämtlands län|Jämtland]], Sverige, nevner en Spel-Fredrik fra Norge som var innom og handla. <ref>Kjell-Erik Eriksson, Östersund, samtale</ref>

==Andre Fredrik-spellemenn i norsk folkemusikktradisjon==
Flere [[Romanifolket|romani]]/reisende spellemenn med døpenavnet «[[Fredrik]]» ligger bak kallenavn i norsk folketradisjon. Selv om det noen ganger kan være vanskelig å være 100% sikker på hvilke enkeltpersoner som ligger bak slike kallenavn, er det mulig å destillere ut noen av dem som har bidratt med impulser og slåtter til norske bygdespellmenn i de siste par århundre.

===Fredrik Karlsen (Fredrik-Kalsa) (1799 Lesja-1872 Røros)===
Fredrik Karlsen var sønnen til den legendariske spellmann «[[Fant-Karl]]» Karl Johansen Rosenberg. En pols etter han er kalt «Fredrik-Kalsa»<ref name="Sandvik 1948"/><ref name="Galaaen 1988"/>.

===Fredrik Fredriksen Moen (1820-årene [[Tynset]]?/ [[Lilleelvdalen]]? – 1888 [[Røros]])===
Fredrik Fredriksen Moen, ofte kalt «Litj-Fredrik»/«Vetl-Fredrik»/«Vesle-Fredrik», spilte vanlig fele. Han var sønnesønnen til «[[Fant-Karl]]» Karl Johansen Rosenberg. Hans foreldre var Fredrik Karlsen og Katrine Henriksdatter. Ettersom han var Fredrik d.y. i familien, ble han kalla «Litj-Fredrik» o.l. Som voksen reiste han omkring i Norge og Sverige og livnærte seg spellemann, urmaker og skredder. Han stiftet familie med «Mina» Vilhelmine Fredriksdatter Hartmann (1835 Bindal-1931 Oslo), datter til kardemaker Fredrik Fredriksen Hartmann, «Næseløs-Fredrik», og hans kone Marta<ref name="Winge 1995"/><ref name="Lillehammer 2007"/>.

===Karl Fredrik Guldbrandsen/Andersen (f. 1817)===
Denne mannen er omtalt som kammaker og hesteskjærer og spellmann.<ref name="Barthelemy 2006"/><ref name="Mydland"/>

===Fredrik Johannesen Flintian (1803-1880)===
I [[Setesdal]], [[Agder]] og [[Telemark]] har en romani/reisende familie, «Fredriks-slekta», også kalt «Frærikshopen» og «[[Fredrikane]]», spesielt gjort seg gjeldende i folkemusikktradisjonen.<ref name="Egeland 2000"/><ref name="Lande 2000"/><ref name="Stubseid 2000"/>

[[Vidar Lande]], [[Ånon Egeland]] og [[Gunnar Stubseid]] er blant folkemusikerne som spiller slåtter etter «Fredrikane» i dag.

Fredrik Johannesen f.1803 var kjent som «Flinte-Fredrik» og etter hvert «Gamle-Fredrik». Han skal være født i Valle i Setesdal, og ble døpt i 1803 i Hyllestad i Valle. Fredrik spilte vanlig fele, men han spelte «links», eller skjevhendt (han holdte fela med høyre handa og buen i venstre).

===Johan Fredrik Fredriksen Flintian (1838-1907)===
av «Fredrikane», var sønnen til Flint-Fredrik. Han ble [[hardingfele]]spellemann.

===Nils Fredriksen Flintian (1846-1942)===
av «Fredrikane», var også sønnen til Flint-Fredrik, og er også husket hardingfelespellemann.

===Fante-Fredrik / Fant-Fredrik / Veslefrikk===
Det er vanskelig å være sikker på hvem som menes med disse tilnavn.
«Fant-Fredrik»-navnet oppgis i forbindelse med valser på [[Oppdal]]<ref name="Rise 1983 ca."/><ref name="Kjelde CD 2 2008"/> som kan kobles med «Spel-Fredrik» Karl Fredrik Andreassen og/eller «Litj-Fredrik» Fredrik Fredriksen Moen.

En spellemann kalt «Fante-Fredrik» skildres i [[Jens Trøan]]s roman, ''Tater-Erik''<ref name="Trøan 1999"/>. Det er umulig å vite sikkert hvilken reisende, spillende «Fredrik» forfatteren Trøan tenkte på, da han skildret en gammel taterspellemann i sin historie fra Røros. Trøan (1883-1911) kunne ha visst om Fredrik Fredriksen Moen (ca. 1825-1888), og han kunne godt ha kjent Karl Fredrik Andreassen (1844-1920). Kunne han også ha opplevd den gamle kammaker, hesteskjærer og spellemann Karl Fredrik Guldbrandsen/Andersen, født i 1817?

De fleste kjenner til [[Veslefrikk med fela (eventyr)]]. Kunne lille Fredrik som tok hevn på myndighetene med fengende dansespell på tryllefele ha tilhørt romanifolket? [[Peter Christen Asbjørnsen]] samlet den i Gudbrandsdalen på 1840-åra, men historien har vandret vidt omkring i verden.

==Referanser==
<references>
<ref name="Nyhus 1983">{{Kilde bok|ref=refNyhus1983|forfatter=Nyhus, Sven|utgivelsesår=1983|tittel=Fel´klang på rørosmål|utgivelsessted=Oslo|forlag=Universitetsforlaget}}
</ref>
<ref name="Nyhus 2003 1">{{Kilde bok|ref=refNyhus2007|forfatter=Nyhus, Sven|utgivelsesår=2003|tittel=Hilmar Alexandersen -spelmannen og slåttene|forlag=BUL i Steinkjer|isbn=82-303-0018-6}}</ref>
<ref name="Reinertsen">{{Kilde bok| ref= refReinertsen1991| forfatter= Reinertsen, Harald| utgivelsesår= 1991| tittel= Liv og Lagnad i Strømmengrenda| utgivelsessted=Alvdal}} s.49
</ref>

<ref name="Barthelemy 2006 1">{{Kilde avhandling|ref=refBarthelemy2006|forfatter=Barthelemy, Mary|tittel=En vandring i tradisjon og historie etter spor av en elektriserende taterspellmann|type= Masteroppgave i tradisjonskunst |skole= Høgskolen i Telemark (Rauland)| utgivelsesdato=juni 2006| kommentar=Tillegget T2.2.17.2 Fredrik-spellmenn.}}
notert v/Ragnhild Schlüter under innsamling på 1980-tallet.</ref>

<ref name="Nyhus 2003 2">{{Kilde bok|ref=refNyhus2007|forfatter=Nyhus, Sven|utgivelsesår=2003|tittel=Hilmar Alexandersen -spelmannen og slåttene|forlag=BUL i Steinkjer|isbn=82-303-0018-6}}
CD-en som følger med boka inneholder NRK opptak der Hilmar forteller.</ref>

<ref name="Barthelemy 2006 2">{{Kilde avhandling|ref=refBarthelemy2006|forfatter=Barthelemy, Mary|tittel=En vandring i tradisjon og historie etter spor av en elektriserende taterspellmann|type= Masteroppgave i tradisjonskunst |skole= Høgskolen i Telemark (Rauland)| utgivelsesdato=juni 2006| kommentar=Tillegget T2.2.17.2 Fredrik-spellmenn.}}
Tillegget T2.2.17.2c, Fortalt av Annar Gjelten og Egil Skott, Brekken, ca.1984.</ref>

<ref name= "Sundt 1859">{{Kilde bok| ref= refSundt1859| forfatter= Sundt, Eilert| utgivelsesår= 1859| tittel= Fortsat beretning om Fantefolket| utgivelsessted=Kristiania}}</ref>

<ref name= "Barthelemy 2006 3">{{Kilde avhandling|ref=refBarthelemy2006|forfatter=Barthelemy, Mary|tittel=En vandring i tradisjon og historie etter spor av en elektriserende taterspellmann|type= Masteroppgave i tradisjonskunst |skole= Høgskolen i Telemark (Rauland)| utgivelsesdato=juni 2006| kommentar=Tillegget T2.2.17.2 Fredrik-spellmenn.}}
Tillegget T2.2.17 Andre myteomspunnede spellmenn</ref>

<ref name="Bussi">{{Kilde www
|url = http://bussi.no/node/4
|tittel = Hilmar «Bussi» Karlsen Rosenborgs hjemmeside
|besøksdato = 2011-10-31
|arkiv-url = https://web.archive.org/web/20130902122900/http://bussi.no/node/4#
|arkivdato = 2013-09-02
|url-status = død
}}</ref>

<ref name= "Kirkeboka for Nordli 1920">Digitalarkivet:Skannede kirkebøker. http://www.arkivverket.no/URN:kb_read. Ministerialboka for Nordli prestegjeld(1920), Nord-Trøndelag.</ref>

<ref name="Sandvik 1948">{{Kilde bok| ref= refSandvik1948 (1919)| forfatter= [[Ole Mørk Sandvik|Sandvik, O.M.]]| utgivelsesår= 1948| tittel= Folkemusikk i Gudbrandsdalen| utgave=2. utg.| utgivelsessted=Oslo| forlag=Johan Grundt Tanum}}
s. 23.</ref>

<ref name="Galaaen 1988"> {{Kilde bok|ref=refGalaaen1988|forfatter=Galaen, Einar|utgivelsesår=1988|tittel=Rørosmusikken i polstakt|utgivelsessted=Røros}}
s. 102.</ref>

<ref name="Lillehammer 2007">{{Kilde artikkel|ref=refLillehammer2007
|forfatter=Lillehammer, Arnvid
|tittel=Kari med kjeften, Per hesteskjerar og slektstilhøva deira|publikasjon=Norsk slektshistorisk tidsskrift, bind XLI, hefte 1
|utgivelsesår=2007
|utgivelsessted=Oslo
|issn=0029-2141
|side=22}}</ref>

<ref name="Winge 1995">{{Kilde bok| ref= refWinge1995| redaktør= Winge, Harald| utgivelsesår= 1995| tittel= Fantefortegnelsen 1865| utgivelsessted=Oslo| forlag=Norsk lokalhistorisk institutt| isbn=82-90176-79-1|issn=0802-720X|side=90}}</ref>

<ref name="Barthelemy 2006">{{Kilde avhandling|ref=refBarthelemy2006|forfatter=Barthelemy, Mary|tittel=En vandring i tradisjon og historie etter spor av en elektriserende taterspellmann|type= Masteroppgave i tradisjonskunst |skole= Høgskolen i Telemark (Rauland)| utgivelsesdato=juni 2006| kommentar=Tillegget T2.2.17.2 Fredrik-spellmenn.}}
</ref>

<ref name="Mydland"> {{Kilde www
|url = http://j-mydland.net/
|tittel =Jonny Mydlands hjemmeside
}}
Karl Fredrik f.1817.</ref>

<ref name="Egeland 2000"> {{Kilde artikkel| ref=refEgeland2000| forfatter=Egeland, Ånon|tittel=Fanten og Fenta| publikasjon=Norsk Folkemusikklag skrift nr. 13 - 1999|side=63 ff.|utgivelsesår=2000| utgivelsessted=Oslo| issn=0800-3734}}
s. 63 ff.</ref>

<ref name="Lande 2000">{{Kilde artikkel|ref=refLande2000|forfatter=Lande, Vidar|tittel=Dei reisandes musikk i Agder| publikasjon=Norsk Folkemusikklag skrift nr. 13 - 1999|side= 63 ff.|utgivelsesår=2000| utgivelsessted=Oslo| issn=0800-3734}}
s. 79 ff.</ref>

<ref name="Stubseid 2000">{{Kilde artikkel|ref=refStubseid 2000|forfatter=Stubseid, Gunnar|tittel=Bi no - de' e okkos fanta| publikasjon=Norsk Folkemusikklag skrift nr. 13 - 1999|side= 63 ff.|utgivelsesår=2000| utgivelsessted=Oslo| issn=0800-3734}}
s. 71 ff.</ref>

<ref name="Rise 1983 ca.">{{Kilde bok| ref= refRise1983 ca.| forfatter= Rise, Olav I.| utgivelsesår=c. 1983| tittel= Slåttespel i Oppdalsbygda| utgivelsessted=Oppdal}}
Noter på s. 52.</ref>

<ref name="Kjelde CD 2 2008">{{Kilde www
|url =http://www.trondelagfolkemusikklag.org/?page_id=17
|tittel =Trøndelag Folkemusikklag, Kjelde CD 2 2008
|besøksdato =2011-10-31
|arkiv-dato =2013-04-04
|arkiv-url =https://web.archive.org/web/20130404154622/http://www.trondelagfolkemusikklag.org/?page_id=17
|url-status = død
}}</ref>

<ref name="Trøan 1999">
{{Kilde bok
| ref= refTrøan1999
| forfatter= Trøan, Jens
| utgivelsesår= 1999
| tittel= Tater Erik og Erika
| utgivelsessted=Røros
| forlag=Fjellheimen Forlag
| side=10 ff.
| isbn=82-994841-3-8}}
</ref>
</references>

==Litteratur==
*{{Kilde avhandling|ref=refBarthelemy2006|forfatter=Barthelemy, Mary|tittel=En vandring i tradisjon og historie etter spor av en elektriserende taterspellmann|type= Masteroppgave i tradisjonskunst |skole= Høgskolen i Telemark (Rauland)| utgivelsesdato=juni 2006| kommentar=Tillegget T2.2.17.2 Fredrik-spellmenn.}}
*{{Kilde artikkel| ref=refEgeland2000| forfatter=Egeland, Ånon|tittel=Fanten og Fenta| publikasjon=Norsk Folkemusikklag skrift nr. 13 - 1999|side= 63 ff.|utgivelsesår=2000| utgivelsessted=Oslo| issn=0800-3734}}
*{{Kilde bok|ref=refGalaaen1988|forfatter=Galaen, Einar|utgivelsesår=1988|tittel=Rørosmusikken i polstakt|utgivelsessted=Røros}}
*Haanes, Johannes (1956): «Fredrik – en landeveiens ridder», ''Jul i Fjellheimen'', Røros.
*Lande, Vidar (2002). ''Agderspelemannen Otto Furholt'', Kristiansand Spelemannslag. (ISBN 82-99 64 57-0-0) Innlagt CD med arkivopptak frå Agder folkkemusikkarkiv og Folkemusikksamlinga, UiO.
*{{Kilde artikkel|ref=refLande2000|forfatter=Lande, Vidar|tittel=Dei reisandes musikk i Agder| publikasjon=Norsk Folkemusikklag skrift nr. 13 - 1999|side= 63 ff.|utgivelsesår=2000| utgivelsessted=Oslo| issn=0800-3734}}
*{{Kilde artikkel|ref=refLillehammer2007|forfatter=Lillehammer, Arnvid|tittel=Kari med kjeften, Per hesteskjerar og slektstilhøva deira|publikasjon=Norsk slektshistorisk tidsskrift, bind XLI, hefte 1|utgivelsesår=2007|utgivelsessted=Oslo|issn=0029-2141}}
*{{Kilde bok|ref=refNyhus1983|forfatter=Nyhus, Sven|utgivelsesår=1983|tittel=Fel´klang på rørosmål|utgivelsessted=Oslo|forlag=Universitetsforlaget}}
*{{Kilde bok|ref=refNyhus2007|forfatter=Nyhus, Sven|utgivelsesår=2003|tittel=Hilmar Alexandersen -spelmannen og slåttene|forlag=BUL i Steinkjer|isbn=82-303-0018-6|kommentar=inkl. CD med NRK opptak}}
*Prytz, Snorre (1999). ''En kort innføring i Prytz slektens liv og virke i Norge de siste 400 år'', bind 2.
*Prøsch, Ingvild (1997). «Spellmannen Ole C. Prytz fra Galåen, Røros», ''Fjell-Folk'', Rørosmuseet.
*Prøsch, Ingvild (1999). «Spellmannen Ole C. Prytz og noteboka hans», ''Årbok for Norsk Folkemusikk'', 8. årgang, utgitt av Norsk Folkemusikk- og Danselag, Oslo.
*{{Kilde bok| ref= refReinertsen1991| forfatter= Reinertsen, Harald| utgivelsesår= 1991| tittel= Liv og Lagnad i Strømmengrenda| utgivelsessted=Alvdal}}
*{{Kilde bok| ref= refRise1947| forfatter= Rise, Ola J.| utgivelsesår= 1947| tittel= Oppdalsboka I| utgivelsessted=Oppdal}}
*{{Kilde bok| ref= refRise1983 ca.| forfatter= Rise, Olav I.| utgivelsesår=c. 1983 | tittel= Slåttespel i Oppdalsbygda| utgivelsessted=Oppdal}}
*{{Kilde bok| ref= refSandvik1948| forfatter= [[Ole Mørk Sandvik|Sandvik, O.M.]]| utgivelsesår= 1948| tittel= Folkemusikk i Gudbrandsdalen| utgave=2. utg.| utgivelsessted=Oslo| forlag=Johan Grundt Tanum}}
*Skar, Johannes (1961). ''Gammalt or Sætesdal 1-3'', Det norske samlaget, Oslo.
*{{Kilde artikkel|ref=refStubseid 2000|forfatter=Stubseid, Gunnar|tittel=Bi no - de' e okkos fanta| publikasjon=Norsk Folkemusikklag skrift nr. 13 - 1999|side= 63 ff.|utgivelsesår=2000| utgivelsessted=Oslo| issn=0800-3734}}
*{{Kilde bok| ref= refSundt1859| forfatter= Sundt, Eilert| utgivelsesår= 1859| tittel= Fortsat beretning om Fantefolket| utgivelsessted=Kristiania}}
*Trøan, Jens (1910). ''Tater Erik'', H. Aschehoug & Co., Kristiania, 1910. Kap. 2.
*{{Kilde bok|ref= refTrøan1999| forfatter= Trøan, Jens|utgivelsesår= 1999| tittel= Tater Erik og Erika|utgivelsessted=Røros| forlag=Fjellheimen Forlag| side=10 ff.| isbn=82-994841-3-8}}
*{{Kilde bok| ref= refWinge1995| redaktør= Winge, Harald| utgivelsesår= 1995| tittel= Fantefortegnelsen 1865| utgivelsessted=Oslo| forlag=Norsk lokalhistorisk institutt| isbn=82-90176-79-1|issn=0802-720X}}

==Innspillinger==
*Lande, Vidar (2002). ''Agderspelemannen Otto Furholt'', Kristiansand Spelemannslag. (ISBN 82-99 64 57-0-0) Innlagt CD med arkivopptak frå Agder folkkemusikkarkiv og Folkemusikksamlinga, UiO.
*{{Kilde bok|ref=refNyhus2007|forfatter=Nyhus, Sven|utgivelsesår=2003|tittel=Hilmar Alexandersen -spelmannen og slåttene|forlag=BUL i Steinkjer|isbn=82-303-0018-6|kommentar=inkl. CD med NRK opptak}}
*''På dansefot'' med [[Sven Nyhus]] kvartett. LP, EMI 1981.
*''Slåtter på vandring'' m/diverse artister, EM9 2-CD [[Etnisk musikklubb]] 2002. http://www.emcd.no/{{Død lenke}}
*''Slåttespel i Oppdal - Orkdalstradisjon''. Kjelde CD 2, Trøndelag Folkemusikklag 1998. http://www.trondelagfolkemusikklag.org/?page_id=17 {{Wayback|url=http://www.trondelagfolkemusikklag.org/?page_id=17 |date=20130404154622 }}
*''[[Søttenpassingen]]'' m/[[Einar Olav Larsen]] og [[Gjermund Larsen]], TA14 CD, Ta:lik Records 2004. http://www.talik.no/index.php?option=com_content&task=view&id=41&Itemid=89{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}

==Eksterne lenker==
* {{Kilde www
|url =http://ntfyb.no/wshowb.aspx?a=8892
|tittel =Romanifolkets/Taternes kultur og historie: Historiske spellmenn
|utgivelsesdato =2008
|utgiver =Nord-Trøndelag fylkesbibliotek
}}{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}
* {{Kilde www
|url = http://bussi.no/node/4
|tittel = Hilmar ”Bussi” Karlsen Rosenborgs hjemmeside
|besøksdato = 2011-10-31
|arkiv-url = https://web.archive.org/web/20130902122900/http://bussi.no/node/4#
|arkivdato = 2013-09-02
|url-status = død
}}
* {{Kilde www
|url = http://j-mydland.net/
|tittel =Jonny Mydlands hjemmeside
}}
* {{Kilde www
|url = http://www.folk2.no/gogd.aspx?id=5792
|tittel = Fredrik-spellmenn i Trøndelag: Litt historie. Utdrag fra tillegget til masteroppgaven (Rauland 2006)
|forfatter = Barthelemy, Mary
}}{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}
* {{Kilde www
|url =http://www.trondelagfolkemusikklag.org/?page_id=17
|tittel =Trøndelag Folkemusikklag, Kjelde CD 2 1998
|besøksdato =2011-10-31
|arkiv-dato =2013-04-04
|arkiv-url =https://web.archive.org/web/20130404154622/http://www.trondelagfolkemusikklag.org/?page_id=17
|url-status = død
}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norske musikere]]
[[Kategori:Romani]]

Spel-Fredrik - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Mary JBarthelemy: stedslink i Sverige