https://www.wikisida.no/index.php?action=history&feed=atom&title=SolonSolon - Sideversjonshistorikk2026-05-27T07:36:11ZVersjonshistorikk for denne siden på wikienMediaWiki 1.45.1https://www.wikisida.no/index.php?title=Solon&diff=214792&oldid=prevWikisida: Én sideversjon ble importert2026-05-26T17:17:12Z<p>Én sideversjon ble importert</p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 26. mai 2026 kl. 17:17</td>
</tr><tr><td colspan="4" class="diff-notice" lang="nb"><div class="mw-diff-empty">(Ingen forskjell)</div>
</td></tr>
<!-- diff cache key c1wiki:diff:1.41:old-214791:rev-214792 -->
</table>Wikisidahttps://www.wikisida.no/index.php?title=Solon&diff=214791&oldid=prevnb>Elgumo: /* growthexperiments-addlink-summary-summary:2|0|1 */2023-03-18T10:39:10Z<p><span class="autocomment">growthexperiments-addlink-summary-summary:2|0|1</span></p>
<p><b>Ny side</b></p><div>[[Fil:Solon.jpg|thumb|right|Solon]]<br />
'''Solon''' ([[gresk]]: Σόλων, uttales ''sŏ'lōn''; født ca. 638, død 558 f.Kr.) var en kjent [[Athens historie|athensk]] lovgiver og [[poet]]. For athenerne i [[antikken]] var han sett på som selve [[landsfader]]en; en av Hellas' [[De sju vise|sju vise menn]].<br />
<br />
Med Solon preger også dikterens person lyrikken. Som poet skrev Solon både i [[elegi|elgier]] og [[epigram]]mer, og ikke minst kjærlighetselegien hvor han blant annet synger om sin elskede Nanno, en fløyteblåser fra [[Lydia]]. Han hyllet kjærlighet, ungdom og glede, men hadde kun avsky for alderdommen, skjønt viste også et positivt inntrykk til livet: ''«For mens vi eldes, min venn, stadig vi lærer på ny.»''<ref>Beyer, Edvard et al, red. (1971): ''Verdens litteraturhistorie. Oldtiden inntil år 500'', Oslo: Cappelens forlag, s. 260</ref><br />
<br />
Athen var preget av stor politisk uro i Solons tid. Pengehusholdning ga muligheter til å samle seg formuer. Jorden var mer og mer blitt samlet på få storgodseiere. De små gårdsbrukene hadde stadig vanskeligere for å klare seg. I økende grad måtte de pantsette jorden, og når de ikke klarte å betale for seg, krevde de strenge gjeldslovene at de endte som slaver. Da Solon ble valgt til [[arkont]] (øverste embetsmann) i 594 f.Kr. aktet han, til tross for at han selv tilhørte adelen, å skape en mer rettferdig samfunnsordning. Han innførte ikke ny oppdeling av jorden, men gjennomførte gjeldsavskrivning og la ned forbud med tilbakevirkende kraft mot lån med sikkerhet i låntakerens person.<ref>Beyer, Edvard et al, red. (1971): ''Verdens litteraturhistorie. Oldtiden inntil år 500'', Oslo: Cappelens forlag, s. 262-263</ref> Han innførte også en myntreform og ny statsforvaltning der borgerne fikk innflytelse og [[privilegium|privilegier]] etter den av de fire formueklassene de tilhørte; jf. Solon-lovene. Han ble snart en legendarisk skikkelse og ble ansett som det athenske [[demokrati]]ets far. I hans egen tid var det dog langt igjen til noen egentlig folkemakt.<br />
<br />
Han er kjent for å ha uttalt: «La ingen kalles lykkelig før han er død. Fram til da er han bare heldig.»<br />
<br />
== Referanser ==<br />
<references /><br />
{{Autoritetsdata}}<br />
<br />
[[Kategori:Greske poeter fra oldtiden]]<br />
[[Kategori:Greske statsmenn fra oldtiden]]<br />
[[Kategori:Personer fra Athen]]</div>nb>Elgumo