https://www.wikisida.no/index.php?action=history&feed=atom&title=Soga_om_Gange-RolvSoga om Gange-Rolv - Sideversjonshistorikk2026-04-16T11:01:59ZVersjonshistorikk for denne siden på wikienMediaWiki 1.45.1https://www.wikisida.no/index.php?title=Soga_om_Gange-Rolv&diff=59134&oldid=prevWikisida: Én sideversjon ble importert2026-03-01T17:04:57Z<p>Én sideversjon ble importert</p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="1" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="1" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 1. mar. 2026 kl. 17:04</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-notice" lang="nb"><div class="mw-diff-empty">(Ingen forskjell)</div>
</td></tr></table>Wikisidahttps://www.wikisida.no/index.php?title=Soga_om_Gange-Rolv&diff=59133&oldid=prevnb>Khjardar på 25. feb. 2024 kl. 09:412024-02-25T09:41:25Z<p></p>
<p><b>Ny side</b></p><div>'''Soga om Gange-Rolv''' ([[norrønt]] ''Göngu-Hrolfs saga'') er en [[fornaldersaga]] fra [[1300-tallet]]. Historien foregår i [[Danmark]] og for det meste i [[Gardarike]] i «gamle dager» (''forn ǫld''), og handler om Rolvs reiser og eventyr. Selv om hovedpersonen deler navn med den norske vikingen [[Gange-Rolv]] som muligens var fyrste i [[Normandie]] er det ingen forbindelse mellom de to.<br />
<br />
{{sitat|På vejen til Garderige er Hrolfr så uheldig at træffe en dansk bondesøn, Vilhjálmr, en snedig, løgnagtig, men ærgærrig praler, der ved list får Hrolf ganske i sin magt; denne kommer som hans tjæner i en fornedrelsestilstand, men udfører store bedrifter og aflægger de mest glimrende kraftprøver, som Vilhjálmr tilegner sig. I dette forhold ligger der en virkelig poetisk tanke, og det er på en måde den, der bærer det ellers så ganske urimelige indhold, der består af de vildeste æventyr og mærkeligste hændelser, hvorved gengangeren Hreggvid spiller den mærkeligste rolle, for ikke at tale om dennes hest, Dulcifal. Ind i hovedindholdet er der vævet forskellige andre begivenheder, der vedrører den danske jarl, som Hrolf først besøgte, og flere andre personer. Dog er sagaen et logisk hele og ingenlunde dårlig sammensat. Naturligvis ender alt godt, og Hrolf fører Ingigerd bort på Dulcifal som en anden Valtarius, og ægter hende, men først efter mange genvordigheder og kampe. Fremmed indflydelse mærkes her på mange punkter, ligesom der også optræder personer som Menelaus, konge i Tattariet osv.|[[Finnur Jónsson]]<ref name="FJ">[[Finnur Jónsson|Jónsson, Finnur]] (1898/1923): [http://www.heimskringla.no/wiki/FJ-Litteraturhist.Bd.2_-_G%C3%B6ngu-Hr%C3%B3lfssaga ''Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie; bind 2'']. København</ref>|right}}<br />
Blant fornaldersagaene er den «en af de længste og æventyrligste. Den indeholder en ophobning af alle mulige motiver.»<ref name="FJ"/>; selv om den låner motiv fra mange andre tekster oppfattes den som gjennomarbeidet.<ref name="JK">[[Jónas Kristjánsson|Kristjánsson, Jónas]] (2007): ''Eddas and sagas, Iceland's Medieval Literature.'' Translated by Peter Foote. Hið íslenska bókmenntafélag. ISBN 978-9979-66-120-5</ref><br />
<br />
Selv om sagaen kan oppfattes som en fornaldersaga utfra heltens prosjekt og eventyrpreget, har den også fellestrekk med [[høvisk litteratur|den høviske litteraturen]]. I handlingen inngår flere tema som er kjent fra den høviske litteraturen: helten som leter etter en fager møy som han kan gjenkjenne fordi han har en lokk av håret hennes, og tjeneren som lurer sin herre.<ref name="JK"/> Som i så mange andre fornaldersagaene tøyes grensene for det realistiske og troverdige langt.<ref>O’Connor, Ralph (2005): [http://www.abdn.ac.uk/staffpages/uploads/his221/history-or-fiction.pdf «History or fiction? Truth-claims and defensive narrators in Icelandic romance-sagas»] (PDF) i: ''Mediaeval Scandinavia'' '''15''', s. 101–69</ref><br />
<br />
Sagaen er kjent fra flere håndskrifter, blant annet AM 152<ref>{{Kilde www |url=http://abdn.ac.uk/skaldic/db.php?table=images&id=12318 |tittel=Skaldic Poetry of the Scandinavian Middle Ages |besøksdato=2012-10-16 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160304201338/http://www.abdn.ac.uk/skaldic/db.php?table=images&id=12318 |arkivdato=2016-03-04 |url-status=død }}</ref>. Den ble først oversatt til norsk i 1984, til samleverket ''Sagalitteraturen''.<ref name="SO">[http://skandinaviske-oversaettelser.net/da/books/2690/ skandinaviske-oversaettelser.net]</ref><ref>''Sagalitteraturen''. Redigert av Bjarne Fidjestøl. Samlaget, 1984. Bd 4: ''Soga om volsungane. Soga om Gange-Rolv''. ISBN 82-521-2425-9</ref><br />
<br />
== Referanser ==<br />
<references/><br />
<br />
== Eksterne lenker ==<br />
* Göngu-Hrólfs saga [https://heimskringla.no/wiki/Göngu-Hrólfs_saga], Heimskringla.no<br />
<br />
{{Autoritetsdata}}<br />
<br />
[[Kategori:Fornaldersagaer|Gange-Rolv]]</div>nb>Khjardar