Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-03-11T13:00:23Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mar. 2026 kl. 13:00
(Ingen forskjell)

~2025-43525-82: /* Familie og bakgrunn */

2025-12-29T11:00:11Z

Familie og bakgrunn

Ny side

{{Infoboks biografi}}
'''Sofie «Sosse» Helene Wigert''' (født '''Olsen'''; 1913–1989) var en norsk [[skipsreder]] og i en årrekke redaktør for [[riksmål]]savisen ''[[Frisprog]]''.<ref name="snl">{{Kilde www|tittel=Sofie Helene Wigert|url=https://snl.no/Sofie_Helene_Wigert|utgiver=[[Store norske leksikon]]|besøksdato=9. desember 2015}}</ref>

== Familie og bakgrunn ==
Hun var datter av [[Rudolf Olsen]] (1882–1951) og Helene Feyer Andvord (1894–1973).<ref>[https://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0591.html Wigert, Sofie] i [[Hvem er Hvem]], 1973.</ref> Moren var datter av skipsreder og belgisk konsul [[Rolf Andvord]] (1847–1906) fra Lyngdal. Faren og broren [[Thomas Olsen (skipsreder)|Thomas Olsen]] var partnere i familierederiet [[Fred. Olsen & Co.]] som de også overtok i 1933. Sofie startet som sin fars husholderske etter foreldrene hadde skilt seg da hun var seksten år.<ref>Sven Krohn, ''Sofie Helene Wigert 70 år: Ildsjelene brenner fremdeles for fullt!'' i Aftenposten den 25. august 1983.</ref> Hennes eneste utdannelse var [[middelskole]] og språkstudier i Sveits, Frankrike og England da hun i 1935 giftet seg med [[Schibsted]]-arving [[Henrik J. S. Huitfeldt]] (1907–1979) som var journalist i [[Aftenposten]]. Barna Henrik Jørgen Huitfeldt (født 1936) og Alexandra Huitfeldt (født 1940) ble senere innlemmet i Schibsted som eiere og styreformenn.<ref>[http://www.dagbladet.no/nyheter/2003/06/23/371864.html Født til rikdom - ble gjeldsslave] i Dagbladet den 23. juni 2003.</ref>

Hun giftet seg igjen den 17. januar 1951 med skuespilleren [[Knut Wigert]] (1916–2006). Få dager etter vielsen døde hennes far av kreft.

== Rederivirksomhet ==
Hun hadde ved farens død ingen søsken, men en bindende klausul umuliggjorde kvinnelig efterfølger.<ref>Odd Harald Hauge, ''Reder-drama i 4 generasjoner'' i Aftenposten den 17. mars 1995.</ref> Familierederiet ble i stedet overtatt av søskenbarnet, skipsrederen [[Fred. Olsen (skipsreder)|Fred. Olsen]] (født 1929). Med det som var igjen av arven på fire millioner kjøpte hun familierederiets skip M/S Brabant, som hun ett år senere erstattet med M/S Borgsten. Dernest grunnla hun og ektemannen i 1955 rederiet ''Olsen Daughter'' med kontor i [[Universitetsgata (Oslo)|Universitetsgata]] 14.<ref name="amasonen">''Amasonen: Sofie Helene Wigert'' i Ukeavisen Ledelse den 25. april 2008.</ref> Rederiets flagg var blått med hvit prikk og stripe; det inverse av [[Fred. Olsen & Co.]] Dette ble ikke godtatt av Rederiforbundet, så i stedet tok de i bruk flagget etter ''Østlandske Lloyd'' som hadde vært i bestefar Andvord sitt eie fra 1881 til konkursen i 1906, da restene ble oppkjøpt av nettopp Fred. Olsen.<ref name="wigert">{{Kilde bok| forfatter = Wigert, Vera D. | utgivelsesår = 1991 | tittel = Knut, du lyver!: Knut Wigert i krig og fred | isbn = 8203167977 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007111900057 | side = }}</ref> De hadde ikke så mange skip, men holdt det gående til 1980-tallet.<ref name="fred">{{Kilde bok| forfatter = Hauge, Odd Harald (1956-) | utgivelsesår = 1993 | tittel = Fred. Olsen: uautorisert biografi | isbn = 8205218889 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008010900091 | side = }}</ref>

== Riksmålsaken ==
Fra 1951 var hun og mannen Knut blant lederne for [[Foreldreaksjonen mot samnorsk]], som samlet inn over {{formatnum:400000}} underskrifter.<ref name="hartmann">[[Alf Hartmann]], ''Ukens navn: Foreldreaksjonen privat'' i VG den 21. april 1956.</ref> Denne aksjonen regnes som den til da største aksjonistiske folkebevegelsen i Norge.<ref name="snl" /> Pastor Lohne i [[Adventkirken]] oppfordret henne til å bruke oppslutningen til å starte en [[avis]]. Hun opprettet i 1953 riksmålsavisen ''[[Frisprog]]'', som fikk kontor i samme lokaler som rederiet i Universitetsgata 14.<ref name="amasonen" /> Sammen med sin gode venninne [[Margrete Aamot Øverland]] (1913–78), som var gift med [[Arnulf Øverland]], var hun redaktør for ''Frisprog'' helt til 1981.<ref>At det var en ''god'' venninne er beskrevet i {{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010042003054|tittel=De døde|forfatter=[[Jan E. Hansen]]|forlag=Aschehoug|isbn=8203261477|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1996}}</ref> Hun var selv [[ordblind]], for øvrig i likhet med datteren Alexandra som drev motehuset «Alexandra» i Oslo.<ref>Inger Lise Kleppe, ''Fant drømmen på Menorca'' i VG den 2. juli 2000.</ref> <ref>[[Jan E. Hansen]], ''På den tredje side: Mor for mange'' i Aftenposten den 12. september 1989.</ref><ref name="bistrup">[[Rie Bistrup]], ''Sofie Helene Wigert 75 år: Hun er en fruktbar galskap'' i Aftenposten den 25. august 1988.</ref> I 1955 var hun med på å starte ''Norsk lytterforening'', et underbruk av Foreldreaksjonen mot samnorsk.<ref>''Til kamp mot språket i NRK. "Norsk lytteforening", et barn av Foreldreaksjonen'' i VG den 12. mai 1955.</ref> {{Sitat2|Og der og da lovet jeg pastoren at avis skulle det bli. Jeg ante ikke rekkevidden av hva jeg innlot meg på.<ref name="tornado">Jan Hansen: «Kvinne i tornadoens ubevegelige sentrum», ''Frisprog – mer enn ord'' (s. 263), Riksmålsforbundet, Oslo 2003, ISBN 82-7050-055-0</ref>|Wigert, sitert av [[Jan E. Hansen]] i 2003|right}}

== Miljøverner ==
[[Fil:Militærhospitalet, Fødselsstiftelsen, Empirekvartalet, Oslo - Riksantikvaren-T001 01 1019.jpg|thumb|Sofie bevarte [[Militærhospitalet]] fra den visse ødeleggelse i 1956.]]
Wigert ivret for [[miljøvern]]saken. Hun fikk blant annet i samarbeid med Universitetet i Oslo opprettet et [[Rød-Dirhue landskapsvernområde|naturreservat ved Dirhue]] på Tjøme i 1963, stedet der faren Rudolf i 1935 hadde sikret seg et stort feriested. Etter Sofies død av kreft<ref name="wigert" /> i 1989 vant Huitfeldt-barna i 1933 over enkemannen [[Knut Wigert]] som hadde funnet en annen, for å få tilkjent feriestedet Dirhue på [[Tjøme]] der ekteparets kunstsamlinger hang.<ref>Karl-R. Strømmen, ''Stebarn overtar ferieparadiset'' i Dagens Næringsliv den 10. juni 1993.</ref> I tillegg var hun opptatt av kulturminnebevaring, og sørget for at [[Militærhospitalet]] i [[Oslo]] ble bevart for eftertiden ved at hun for egne midler kjøpte bygningen efter rivning og lagret den. Hospitalet ble senere gjenreist på [[Grev Wedels plass (Oslo)|Grev Wedels plass]], og huser idag blant annet [[Norsk kulturråd]].

== Dyrebeskyttelse ==
Wigert var opptatt av dyrenes vel, og fortalte selv: «Hadde det ikke vært for at jeg traff Knut Wigert, var det [[dyrebeskyttelsen]] jeg hadde gått inn for. Men så fikk jeg jo også kontor i en stall.» Riksmålsforbundet holdt nemlig til i det som tidligere var stallen til [[Francis Bull]]s far, [[Edvard Bull (1845–1925)|Edvard Bull]] som var huslege både for [[Ibsen]] og [[Bjørnson]]. «Mens [[Øistein Parmann]] (på [[permisjon]] fra ''[[Morgenbladet]])'' utformet ''Frisprog''s første sider, spadde jeg [[hest]]emøkk ut av dette rommet, innredet det som kontor og fikk innsatt [[glass (materiale)|glass]] i stalldøren. Senere anbragte jeg Parmann på høyloftet over oss, efter å ha kastet ut høyet og lagt inn overlys. Samtidig pågikk Foreldreaksjonen.» «Jeg så i mishandlingen av sproget den samme respektløshet som gjør seg gjeldende ved mishandling av dyr.(...)Plikten tii å respektere individets frie liv og rett var det jeg ville kjempe for. Det var min mening å gjøre det gjennom dyrebeskyttelsens arbeid. I stedet har jeg gjort det som riksmålskvinne!»<ref name="tornado" /> Sammen med [[Albert Nordengen]], hallodama [[Lille Graah]], Ragnar Andersen og andre, var hun omkring 1948 med i styret i [[Norsk-Tsjekkoslovakisk Hjelpeforening]].<ref>[http://no.sciencegraph.net/wiki/Norsk-Tsjekkoslovakisk_Hjelpeforening Norsk-Tsjekkoslovakisk Hjelpeforening]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

Hun stod modell for [[Joseph Grimeland]]s ''Oslo-piken'' foran det nye [[Oslo rådhus]].<ref name="bistrup" />

== Utmerkelser ==
* [[Fil:St Olavs Orden ridder 1 klasse stripe.svg|60px]] Ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]], for sin mangesidige kulturelle innsats (1981)<ref>{{Kilde www|url=http://www.kongehuset.no/tildelinger.html?tid=28028&sek=27995|tittel=Tildelinger av ordener og medaljer|besøksdato=2025-06-23|språk=no|verk=www.kongehuset.no}}</ref>
* [[Fil:St. Hallvard-medaljen.png|60px|border]] [[St. Hallvard-medaljen]] (1986)<ref>{{Kilde www|tittel=Tidligere mottakere av St. Hallvard-medaljen |url=http://www.ordforeren.oslo.kommune.no/_st_hallvardmedaljen/article67466-7479.html |utgiver=Oslo kommune |besøksdato=2017-01-30 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20140110175540/http://www.ordforeren.oslo.kommune.no/_st_hallvardmedaljen/article67466-7479.html |arkivdato=2014-01-10 |url-status=død }}</ref>

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}
{{STANDARDSORTERING:Wigert, Sofie Helene}}
[[Kategori:Norske skipsredere]]
[[Kategori:Norske foreningspersoner]]
[[Kategori:Riksmålstematikk]]
[[Kategori:Riddere av 1. klasse av St. Olavs Orden]]
[[Kategori:St. Hallvard-medaljen]]
[[Kategori:Personer fra Oslo]]
[[Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet]]

Sofie Helene Wigert - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

~2025-43525-82: /* Familie og bakgrunn */