Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-02-18T18:48:31Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. feb. 2026 kl. 18:48
(Ingen forskjell)

nb>12u: Jf. stilmanual

2025-05-03T13:08:17Z

Jf. stilmanual

Ny side

{{Infoboks forfatter}}
{{Sagalitteraturens sjangre}}
[[Fil:Edda.jpg|thumb|''[[Den yngre Edda]]'', også kalt ''Snorre-Edda'', gjengitt i et [[island]]sk håndskrift fra [[1666]]. Tittelsida viser [[Odin]], [[Hugin og Munin]], [[Heimdall]], [[Sleipner]] og andre skikkelser fra [[norrøn mytologi]].]]
'''Snorre Sturlason''', eller '''Sturluson''',<ref>{{Kilde www|url=http://www.sprakradet.no/sprakhjelp/Skriverad/navn-pa-steder-og-personer/Historiske_navn/Historiske_navn_O_Aa/|tittel=Historiske navn: O–Å|besøksdato=2023-08-16|språk=nb|verk=Språkrådet}}</ref>{{efn|[[norrønt (språk)|norrønt]]: ''Snorri Sturluson''}} (1178/1179–1241) var en [[island]]sk [[høvding]], [[forfatter]] og [[skald]]. Han er mest kjent som forfatter av ''[[Den yngre Edda]]'' og ''[[Heimskringla]]'' (''Snorres kongesagaer''), et av Norges viktigste bokverk. Snorre medvirket også til at Island kom under den norske kongen i 1262.<ref name=":0">Jørgensen, Jon Gunnar: Snorre Sturlason. Kva ville han med livet? ''Dag og Tid'', 21. mars 2014.</ref>

== Oppvekst og familie ==
Snorre ble født på [[Hvamm]] (Kvam) på Island 1178/79. Foreldrene var [[Sturla Tordsson den eldre|Sturla Þórðarson]] og Guðný Böðvarsdóttir, men Snorre ble oppfostret i lærdom hos sin fosterfar [[Jón Loftsson]] ([[1124]]–[[1197|97]]) – datidens fremste høvding, og omtalt som Islands klokeste mann. Han kom fra en mektig familie som stammer tilbake til [[Halvdan Svarte]], og bodde da på gården Odde, som var et kultursentrum på Island. Der lærte Snorre å lese og skrive, og fikk opplæring i [[latin]], [[teologi]], [[geografi]] og islandske lover. Hans fostermor var norsk dronningdatter. Det kan spekuleres i at det var av betydning når han siden samlet de norske kongesager. I [[1206]] flyttet han til gården [[Reykholt]].

== Snorre på Island ==
Snorre var høvding og en av Islands mektigste personer i sin tid. Han var representant i det islandske [[Alltinget]] i periodene [[1215]]–[[1218|18]] og [[1222]]–[[1231|31]]. Han hadde det høyeste embetet på Alltinget, som lovseiemann. Han bodde hele tiden på Island bortsett fra årene [[1218]]–[[1220|20]] og [[1237]]–[[1239|39]], da han var i Norge.

Gjennom sitt [[ekteskap]] med Hallveig Ormsdatter, enke etter Bjørn Torvaldsson,<ref>Finnur Magnússon, Carl Christian Rafn, Jacob Hornemann Bredsdorff (1838): [http://books.google.no/books?id=TWwJAAAAQAAJ&pg=PA58&lpg=PA58&dq=hallveig+ormsdatter+klang+orm&source=bl&ots=MhILJZeEmO&sig=0fL7kttEs8mgql1c40CTUUG4EhU&hl=no&ei=Af03TfvfFYaUOv60tewK&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=2&ved=0CBsQ6AEwAQ#v=onepage&q=hallveig%20ormsdatter%20klang%20orm&f=false ''Grönlands historiske mindesmærker''], K. Nordiske oldskrift-selskab, København,</ref> ble Snorre en av Islands rikeste menn. Som høvding brukte han systematisk sine tre døtre Hallbera, Tordis og Ingebjørg til å underbygge sin maktposisjon. Uten dem er det vanskelig å tro at han kunne blitt så mektig. Hallbera ble gift med Arne Magnusson i [[1218]]. Seks år senere ble Tordis gift med Torvald Vatnsfjording og Ingebjørg med [[Gissur Þorvaldsson]], den svigersønnen som senere utførte kongens ordre om å få Snorre drept. Hallbera ble samme året skilt fra Arne, men bortgiftet på nytt vinteren [[1227]]/8, denne gang til høvdingen Kolbein unge, og i en slik hast at etter [[bryllup]]et, som ble holdt på Snorres gård, dro svigersønnen hjem til gården sin uten å få med seg sin nye kone. Snorre måtte selv på et senere tidspunkt få sendt henne etter. En viktig grunn til Snorres reduserte maktstilling på Island omkring 1230, var nettopp at døtrenes ekteskap sluttet å fungere til hans fordel, som pant på hans vennskap med andre høvdinger. Hallbera døde i [[1231]], samme året ble Ingebjørg skilt, og Tordis, som var blitt enke i [[1228]], nektet å gi etter for sin fars krav om gjengifte.<ref>Jón Vidar Sigurdsson: ''Den vennlige vikingen'' (s. 130), forlaget Pax, Oslo 2010, ISBN 978-82-530-3359-4</ref>

== Snorre i Norge ==
Snorre var i [[Norge]] to ganger. Første gang var i [[1218]]–[[1220]] da kong Inge ([[Inge Bårdsson]] [[1185]]–[[1217]]) var død, og hans halvbror [[Skule jarl]] (Skule Bårdsson, [[1188]]–[[1240]]) regnet med å overta tittelen. Imidlertid hadde [[birkebeinerne]] i [[1217]] valgt [[Håkon 4 Håkonsson]] («Håkon den gamle») som konge, bare 13 år gammel.

Senere ble det til en kamp mellom Skule og Håkon om hvem som skulle være konge. Snorre støttet Skule, og gikk også i all hemmelighet inn i [[hird]]en hans som lendmann.

Andre gang han var i Norge var i [[1237]]–[[1239|39]]. Dette var delvis for å komme unna Island, på grunn av forholdene der under Sturlingtida. Snorre hadde mange fiender på Island på grunn av sin makt og rikdom. Han oppsøkte sin venn Skule, men siden sist hadde Håkon formelt blitt valgt til konge, på riksmøtet i [[Bergen]] i [[1223]]. Skule planla et opprør mot Håkon, og siden Snorre støttet Skule, ble han stemplet som forræder. Snorre forlot Norge i 1239, mot kongens forbud. Året etter gikk Skule til åpent opprør mot kongen, men tapte og ble drept. Deretter ga kong Håkon Snorres uvenn og tidligere svigersønn [[Gissur Þorvaldsson]] i oppdrag å drepe Snorre. Gissur og en flokk andre menn oppsøkte Snorre på gården Reykholt og drepte ham den [[23. september]] [[1241]].<ref>Wærdahl, Randi. (2009, 13. februar). [https://nbl.snl.no/Snorre_Sturlason Snorre Sturlason]. I [[Norsk biografisk leksikon]]. Hentet 17. februar 2017.</ref>

== Diktning ==
Snorre Sturlassons mest kjente verker er ''Heimskringla'' og (den yngre) ''Edda'', og det er spekulert på om han også skrev ''[[Egils saga]]''.

* ''[[Heimskringla]]'' (ca. 1220–[[1235|35]]) er en samling av kongesagaer – en historiebok som handler om Norges konger fra [[Halvdan Svarte]] ([[850]]), [[Olav Tryggvason]] og til [[kong Sverre]] ([[1177]]). Verket har sitt navn etter åpningsordene i verket, ''Kringla Heimsins'' (= den runde jordskiva). ''Heimskringla'' har vært av avgjørende betydning for fremveksten av en norsk nasjonalfølelse og byggingen av et selvstendig Norge.

* Snorres ''[[Den yngre Edda|Edda]]'' (ca. 1220–[[1230|30]]), også kalt den yngre ''Edda'', er en lærebok eller håndbok i diktekunst (må ikke forveksles med ''[[Edda|Den eldre Edda]]''). Den handler om de norrøne gude[[myte]]ne rundt blant andre [[Odin]] og [[Tor]]. Boka starter med en [[prolog]] hvor verdens skapelse beskrives sammen med [[religion]]ens opphav og tilblivelsen av de gamle gudene, [[Æser|æsene]].

I tillegg er det blitt fremmet som en teori at ''[[Egils saga]]'' ([[1226]]) også er skrevet av Snorre, men det er ennå ikke bevist. Det er en saga om [[Egil Skallagrimson]]. Handlingen foregår i årene 850–1000, for det meste i Norge og på Island.

[[Jon Gunnar Jørgensen]] mener ''Edda'' er Snorres viktigste verk fordi det til forskjell fra Heimskringla (som er et av flere verk med kongesagaer) er enestående. Edda gir en innføring i den norrøne gudelæren og skaldekunsten som ellers hadde manglet.<ref name=":0" />

Det skal sies at det finnes ingen originale manuskripter av Snorres verker, men kun senere avskrifter. Det står heller ingen steder at det faktisk er Snorre som har forfattet verkene som er tiltenkt ham, men han fremstår allikevel som den mest sannsynlige kandidaten.

== Ettermæle ==
[[Snorres gate]] i [[Oslo]] fikk sitt navn i 1896 og er oppkalt etter [[Snorre Sturlason]].

[[Gustav Vigeland]]s statue av Snorre ble reist i Bergen i [[1948]]. En kopi ble reist på gården Reykholt i [[1947]].

[[Snorremonumentet]] i [[Slottsparken]] i [[Oslo]] var en åtte meter høy [[bauta]] i [[granitt]] som ble satt opp av [[Nasjonal Samling|NS]]-regjeringa i [[1941]], men revet ved frigjøringa i [[1945]].

I [[1941]] innførte [[Nasjonal Samling|NS]]-myndighetene '''Snorredagen''', som skulle være offisiell [[Flaggdager|flaggdag]] [[23. september]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.notteroyhistorielag.no/notteroy-har-lidt-meget-under-okkupasjonen/|tittel=«Nøtterøy har lidt meget under okkupasjonen”|besøksdato=2023-08-16|dato=2017-08-28|fornavn=Tore|etternavn=Dyrhaug {{!}}|språk=nb-NO|verk=Nøtterøy Historielag}}</ref>

== Se også ==
* ''[[Heimskringla]]'', også kalt ''Snorres kongesagaer'' skrevet etter 1230
* ''[[Den yngre Edda]]'', også kalt ''Snorre-Edda'', lærebok i skaldskap og norrøn mytologi, skrevet ca. 1220
* ''[[Egils saga]]''

== Fotnoter ==
{{Fotnoter}}

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{NBL}}
* [http://www.heimskringla.no heimskringla.no]
* [https://runeberg.org/nfcf/0091.html Leksikonartikkel om Snorre Sturlasson i ''Nordisk Familjebok'' fra 1917 (på svensk)]
{{Wikikilden forfatter|Snorre Sturlason}}
{{Sagaene om Olav Tryggvason}}
{{Olavssagaene}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Personer fra norrøn tid]]
[[Kategori:Islandske forfattere]]
[[Kategori:Norrøne sagaforfattere]]
[[Kategori:Religiøse lærere og filosofer representert i bokserien Verdens hellige skrifter]]
[[Kategori:Historikere fra middelalderen]]
{{Portal|Island}}

Snorre Sturlason - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>12u: Jf. stilmanual