Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-09-06T03:14:15Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. sep. 2026 kl. 03:14
(Ingen forskjell)

nb>Znuddel: +infoboks

2026-07-27T08:51:07Z

+infoboks

Ny side

{{opprydning}}{{Infoboks geografi}}
'''Snertingdal''' er et bygdelag og en [[Liste over tidligere norske kommuner|tidligere kommune]] i [[Innlandet]], og tilhørte [[Kristians amt]] og [[Oppland fylke]] mens det eksisterte. Fra 1964 ble den en del av [[Gjøvik]] kommune. Gjennom dalen renner Stokkelva, som har vært [[tømmerfløting|fløte]]elv. Geografisk sett begynner dalen med [[Redalen]], så kommer Snertingdalen noen kilometer lenger opp, for to mil senere å ende opp i [[Torpa]].

== Navn og etymologi ==
Den første skriftlige kilde der Snertingdal nevnes er ved navnet Stufnadalr som er nedskrevet i 1348. Stufnadalr omfattet det man i dag mener med Øvre Snertingdal og ned til gårdene Berg og Nøss i midtre del av dalen. Den nederste delen av dalen ble på denne tiden omtalt som Snartheimsdal og disse to navnene er senere blitt slått sammen til dagens navn. Lenge var det offisielle navnet på herredet Snertingdalen, men dette ble vedtatt endret i 1917<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/5feef8cabd69ac5649b29323248157c4?page=1&searchText=Snertingdal|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2020-01-09|verk=www.nb.no}}</ref> til Snertingdal.<ref name="stadnamn" />

== Historie ==
[[Fil:020514-1948-40-Ringsjoen.jpg|right|thumb|Ringsjøen i Snertingdal. Foto: Rolf Steinar Bergli]]
De eldste funn etter mennesker er en dolk av grålig [[flint]] som er funnet på Nordrum under Hasli i Øvre Snertingdal. Dette funnet kan være fra ca. 4000 år f. Kr, og er det eneste funnet fra [[steinalderen]] i dalen.<ref name="bygdeboka" /> Man har også funnet svært gamle [[fangstgrav|fangsgroper]] for elg ved Kråkhuggu datert til 1600 til 1200 år f.Kr. Det første skriftlige bevis på elgjakt finner vi først i 1636 da to personer ble bøtlagt for å ha skutt elg ulovlig. I 1910 ble den siste bjørnen skutt i dalen. I området Svarkevatna og Kråkhuggu er det funnet spor etter jernutvinning av [[myrmalm]]. Disse daterer seg til de siste to-tre hundreårene f. Kr. Man finner spor etter denne aktiviteten fram til omkring 1200-tallet, slik at det har vært kontinuerlig virksomhet med jernutvinning i omtrent 1 500 år i området. De eldste funn fra fast bosetting er på Lindstad under Drogseth. Her er boplassene datert til ca. 0-400 e. Kr. De senere gårdene er plassert høyt i landskapet.[[Fil:020515-Seegard.jpg|right|thumb|Seegård kirke fra [[1996]], Seegård gård og Kvisgård sett fra Pinsberget. Foto: Rolf Steinar Bergli]]
Den første gården som er navngitt er Hasli som nevnes for første gang i skriftlige kilder i 1337. I et brev fra 1344 nevnes ytterligere fire gårder: Snartum, Nøss, Klette og Berg. I 1364 nevnes også Snertingdalen med navn : «Snartæimsdale». Under [[svartedauden]] antar man at omkring halve befolkningen omkom, og at det tok 300 år før befolkningen igjen var på samme nivå.

I 1392 nevnes for første gang navn på en prest i Snertingdal: Sira Eirik Leikssøn. Snartheimdal kirke nevnes som bygd før 1405<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012020104038|tittel=Sammenlignende Fortegnelse over Norges Kirkebygninger i Middelalderen og Nutiden|etternavn=Dietrichson|fornavn=L. 1834-1917|dato=1888-01-01|utgiver=Malling|utgivelsessted=Kristiania}}</ref>, Seegård nevnes for første gang i 1410, mens kirken første gang er dokumentert i Poul Huitfeldts stiftsbok i 1575. Kirken fra 1781 brant ned 1994. En ny kirke er reist på samme sted. Gavekirken på Kirkerud ble innviet 1703 og var i drift fram til 1871. Da overtok Nykirke som kirke for øvre delen av Snertingdal i oktober 1872. 1890 var det brann i prestegården i [[Biri]]. Kirkebøkene for Snertingdal i periodene 1789-1814 og 1854-1877 og en del av embetsarkivet gikk her tapt.

== Idrett og kultur ==
Den eldste skiklubben i dalen sluttet seg til Vest-Oppland Skikrets i 1909. Snertingdal skiforening ble stiftet i 1925, kalt Snertingdal Skilag fra 1927 og senere SIF Ski. I 1929 kom Markeng idrettslag og i 1940 ble Øvre Snertingdalen idrettslag stiftet. Snertingdal IF Håndball fikk et løft da Snertingdalshallen ble bygd.

Det har vært en rekke hoppbakker i dalen, med Korpebakken som var mye i bruk, fra 20-tallet og fram til 1980-tallet. Elvedalen Motorsenter ble etablert 1987 og har go-kart bane (970 m).

Snertingdal har flere band, korps og kor. Årets Snertingdøl prisen deles ut hvert år.

== Demografi ==
=== Bosetting ===

{{Graph:Chart
| width = 500
| height = 250
| x = 1666, 1801, 1815, 1825, 1835, 1845, 1855, 1865, 1875, 1890, 1900, 1910, 1920, 1930, 1946, 1950, 1960, 1964, 1980, 1990, 2001, 2010, 2022
| yAxisMin = 0
| yAxisMax = 5100
| yAxisFormat =
| legend =
| y1Title=Biri/Snertingdal
| y2Title=Snertingdal| showSymbols =
| y1 = 930, 2994, 3135, 3718, 4252, 4667, 5058,
| y2 = ,,,,,1849, 2024, 1912, 1820, 1975, 2028, 2205, 2352, 2351, 2551, 2617, 2516, 2471, 2135, 2010, 1832, 1737, 1594
| xAxisTitle=År
| yAxisTitle=Befolkning
}}

*1666: ca. 930 personer i Biri/Snertingdal, 40 bebodde gårder
*1801: 2 994 (Biri/Snertingdal)
*1865: 2 024<ref>{{Kilde www|url=http://www.nb.no/nbsok/nb/22995c964b5ff6414278d7ce85cf9167?index=9#9|tittel=Folketellingen 1. november 1960 : tellingsresultater : tilbakegående tall : prognoser : : 0526 Snertingdal - Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2016-07-21|verk=www.nb.no}}</ref>
*1900: 1 975
*1910: 2 028<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/0f36110d6e754fb503b3fe2b3fa7340e?page=0&searchText=Snertingdal|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2025-03-21|verk=www.nb.no}}</ref>
*1920: 2 205
*1930: 2 352
*1950: '''2 617'''
*1964: 2 471
*1980: 2 135<ref>{{Kilde www|url=http://www.nb.no/nbsok/nb/7e55f9665a360a41021185ba0430f4ef?index=1#35|tittel=Folke- og boligtelling 1. november 1980 : Kommunehefte 0502 Gjøvik - Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2016-07-25|verk=www.nb.no}}</ref>
*1990: 2 010<ref>{{Kilde www|url=http://www.nb.no/nbsok/nb/474facf34f445e5dbc7a67389d2b8804?index=2#39|tittel=Folke- og boligtelling 1990 : [Kommunehefter] 0502 Gjøvik - Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2016-07-25|verk=www.nb.no}}</ref>
*2022: 1 594<ref>{{Kilde www|url=https://www.oa.no/5-35-1513237|tittel=(+) I 2048 kan bygda være tømt for folk: – Jeg tror Snertingdal blir hørt minimalt|besøksdato=2022-04-12|dato=2022-04-10|fornavn=Tomas Jevne, Espen Amundrud|etternavn=Solhaug|språk=no|verk=Oppland Arbeiderblad}}</ref>

1850 utvandret de første Snertingdøler til Amerika.<ref name="bygdeboka"/>

Etter at dalen ble egen kommune 1910 besluttet man å bygge eget herredshus. Dette stod ferdig 1916 og fikk navnet Solvang. Her var all kommunal virksomhet samlet fram til nytt kommunehus ble bygd lengre vest på slutten av 1950-tallet. Det ble satt igang bygging av mange [[bureising|bureisningsbruk]] fra 1921 og utover. 1. januar 1910 ble Snertingdal egen kommune. Kristian Oudenstad var bygdas første ordfører.

Ordfører Lars Ødegårdstuen ble kalt "bureisergeneralen". Hele 8% av bureisningsbrukene i [[Oppland]] fylke ble reist i Snertingdal.<ref name="årboka" />

== Samfunn ==
=== Utdanning ===
Det første skolehus, Kvisgaard skolegård ble kjøpt i 1863 for 1 100 spesidaler.<ref name="årboka" /> I 1867 ble Kvatumshagen tatt i bruk som skolestue, og blir brukt fram til 1876. Stua flyttes til Dybdal rundt 1900, men står nå på [[Mjøsmuseet|Eiktunet]]. Skogheim skole står ferdig 25. oktober 1894 og Dalheim skole samme høst. Markeng skole ble ferdig 1924, og var en firedelt skole. Ellers var det også disse skolene: Fredvang (Ambjør) som ble slått sammen med Dalheim 1947, Torstuen skole (nedlagt 1964). Det var også arbeidsskoler, bl.a. "Snekkerskolen" der Arne Myrvold var lærer. Høsten 1973 stod Snertingdal ungdomsskole klar. Skoleåret 1974/75 hadde skolen også elever fra Biri. Etter knappe 30 års drift ble skolen delvis revet for å gi plass til den nye 1-10-skolen. Høsten 2007 ble Skogheim og Dalheim nedlagt og Snertingdal skole ble en 1-10 skole for hele dalen.

== Samferdsel ==
«Gamlevegen» gjennom dalen, er den som fulgte dagens [[Fylkesvei 160 (Oppland)|Øvre veg]] fram til Seegård, og nedre veg videre oppover i dalen. Omkring 1910 kom ny «Nedre veg», og i 1937 ble veien mellom Skogheim og Seegård kirke lagt ned og den nye om Merradalen overtok. Denne veistubben og steinvelvsbrua fra ca. 1830, som ble restaurert i 1986 er kulturminner. Snertingdal Auto ble dannet 1917 og er det eldste rutebilselskapet i distriktet.<ref name="årboka"/>

== Se også ==

* [[Liste over ordførere i Snertingdal]]

== Referanser ==
<references>
<ref name="stadnamn">
{{Kilde www
|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007070301061#288
|tittel=Norsk stadnamnleksikon
|besøksdato=2012-11-18
|utgiver=Det Norske Samlaget
|dato=1980-01-01
}}
</ref>
<ref name="bygdeboka">
{{Kilde bok
| forfatter= Lauvdal, T. / Fladlien, P.
| tittel=Biri og Snertingdal - en bygdebok
| utgave=1
| utgivelsessted=Oslo/Gjøvik
| forlag=
| side=
| isbn=
| dato=1933–1953}}
</ref>
<ref name="årboka">
{{Kilde bok
| forfatter=Gjøvik Historielag
| utgivelsesår=1985
| tittel=Årbok for Gjøvik - tverrdalene
| utgave=
| utgivelsessted=Gjøvik
| forlag=
| side=
| isbn=
}}
</ref>
</references>
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Tidligere kommuner i Oppland]]
[[Kategori:Delområder i Gjøvik kommune]]
[[Kategori:Gjøviks historie]]
[[Kategori:Norske kommuner etablert i 1910]]
[[Kategori:Kommuner opphørt i 1964]]
[[Kategori:Tidligere kommuner i Kristians amt]]

Snertingdal - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Znuddel: +infoboks