Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-02-17T19:26:22Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 17. feb. 2026 kl. 19:26
(Ingen forskjell)

nb>12u: Jf. Tinget

2026-02-13T11:41:22Z

Jf. Tinget

Ny side

{{Infoboks norsk kommune
| navn = Snåsa kommune<br /><small>{{Språk|sma|Snåasen tjïelte}}</small>
| altkart = NO 5041 Snåsa.svg
| høyeste_topp = [[Skjækerhatten]] (1138,87 moh.)<ref name="Kartverket"/>
| ordførernavn = [[Arnt Einar Bardal]]
| ordførerparti = [[senterpartiet|Sp]]
| ordførerår = 2019, 2023
| varaordførernavn = [[Gjermund Hansen Eggen]]
| varaordførerparti = [[Sosialistisk Venstreparti|SV]]
| varaordførerår = 2023
}}
[[Fil:Snåsa stasjon.jpg|thumb|Snåsa stasjon{{byline|Lars Røed Hansen}}]]
'''Snåsa'''{{efn|[[sørsamisk]]: ''Snåase''}} er en kommune i [[Trøndelag]]. Den grenser i nord til [[Overhalla]] og [[Grong]], i øst til [[Lierne]], i sør til [[Sverige]] og [[Verdal]], og i vest til [[Steinkjer]].

Snåsa er et kjerneområde for [[sørsamisk språk]], og 1. [[januar]] [[2008]] ble kommunen, som den første i det sørsamiske området, offisielt tospråklig ved at den ble innlemmet i [[forvaltningsområdet for samisk språk]].<ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/aid/dok/regpubl/stmeld/2007-2008/stmeld-nr-28-2007-2008-/3/3.html?id=512850 St.meld. nr. 28-2007/2008: Samepolitikken, kap. 3.3]</ref>

[[Joralf Gjerstad]], kalt «Snåsakallen» eller «Snåsamannen», er en kjent snåsning i nyere tid.

Snåsa er Trøndelags nest største kommune i ustrekning. [[Snåsa (tettsted)|Tettstedet Snåsa]] er administrasjonssenteret i kommunen og har {{tettsted|7101}} innbyggere per 1. januar {{tettsted|år|ref}}.

==Geografi==
Snåsa er geografisk knyttet til [[Innherred]]. [[Snåsavatnet]] renner sørvestover gjennom Byaelva og Ogna, og renner ut i [[Trondheimsfjorden]] ved [[Steinkjer]].

Snåsa er rik på naturressurser, og utnyttelse av disse er grunnlaget for sysselsetting og bosetting. Viktige næringer er jord- og skogbruk, [[rein]]drift, trebearbeidende industri, steinindustri og torvindustri. 2,3 mill. [[Skog]] og [[fjell]] gir Snåsa noe av landets beste terreng for storvilt- og småviltjakt samt andre naturopplevelser, og med 2 000 vann gir Snåsa-området et variert tilbud til sportsfiskeinteresserte.

Flere plantearter har sitt nordligste voksested på Snåsa, som for eksempel [[svartor]] og [[myrkongle]].

Bergsåsen har et [[kalk]]rikt jordsmonn, og det vokser flere steder store [[populasjon]]er av den store og praktfulle [[orkide]]en [[marisko]] (Cypripedium calceolus). Det er også ytterligere 15 forskjellige orkidéarter i Bergsåsen. Snåsas kommunevåpen viser denne orkidéen forgylt med blå bakgrunn. Det er registrert 17 orkidéarter i hele Snåsa. Også i Finsåsmarka – vest i kommunen – er det et godt orkidéområde med rike forekomster av marisko. [[Marisko|Orkidéen marisko]] ble registrert i Snåsa allerede i [[1769]] av [[biskop]] [[Johan Ernst Gunnerus]]. I Snåsa kalles blomsten i dagligtale for fruesko, og er en midtsommer-attraksjon som kommunens innbyggere er stolte av å kunne vise fram til besøkende. Den fremste kjenneren av plantelivet i Bergsåsen og Finsåsmarka, professor [[Olav Gjærevoll]], brukte i en årrekke disse områdene som eksursjonsmål for botanikerstudenter på grunn av den unike [[Flora (botanikk)|floraen]]. Alt planteliv i Bergsåsen og alle forekomster av marisko i kommunen er fredet.

Nesten halvparten av kommunen er lagt ut som nasjonalparken [[Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalpark]]. Her finnes også kommunens høyeste punkt, [[Skjækerhatten]] 1138,87 meter over havet.

Snåsa ligger nær det [[Norges geografiske midtpunkt|geografiske midtpunktet]] i Norge.

=== Vann ===
Det er over 2 500 fiskevann i kommunen. Noen av disse er:
*[[Andorsjøen]]
*[[Snåsavatnet]]
*[[Øyingen (Snåsa)|Øyingen]]
*[[Seisjøen]]
*[[Seisjøfiskløysa]]
*Setertjønna

=== Elver ===
*[[Granaelva]]
*[[Jørstadelva]]
*[[Leiråa]]
*Hammerelva

==Samfunn==
[[Fil:Snåsa_sentrum.JPG|thumb|[[Snåsa (tettsted)|Snåsa]] sentrum.]]
Omtrent halvparten av innbyggerne bor i kommunesenteret [[Snåsa (tettsted)|Snåsa]], som ligger ved den nordøstre enden av [[Snåsavatnet]], den sjette største innsjøen i Norge. Andre tettsteder er [[Jørstad]] og [[Agle]]. De tre tettstedene Snåsa, Jørstad og Agle var tidligere egne skolekretser, men Agle har nå blitt slått sammen med Snåsa. Av mindre grender kan nevnes Hammer, Rendseth, Holem, Horjem, Dravland, Moum, Viosen, Berg, Nagelhus, Bomo, Mona, Belbu, Engum, Ålmo, Heimveg, Våg, Brenna, Vinje, Sandnes, Gran, Parnas, Brønstad, Mediås, Holsing, Kleiv, Gifstad, Kjenstad og Imsdalen.

Både [[Europavei 6|E6]] og [[Nordlandsbanen]] går gjennom kommunen. [[Snåsa stasjon|Jernbanestasjonen i Snåsa]] ble åpnet i 1926, og på samme tid opphørte persontrafikken med dampskip på Snåsavatnet. [[Grønnøra flyplass]] ligger på østsiden av Snåsavatnet 15 kilometer sør for Snåsa sentrum

Snåsa kommunestyre vedtok 27. mars 2014 å melde kommunen ut av [[Indre Namdal regionråd]] der kommunen har samarbeidet med [[Grong]], [[Høylandet]], [[Lierne]], [[Namsskogan]] og [[Røyrvik]].<ref>NRK Trøndelag, 28. mars 2014</ref> Administrativt er Snåsa på flere områder knyttet sørover mot [[Innherred]]. [[Inderøy tingrett]] er førsteinstansdomstol, noe som også tilsvarer det historiske [[fogderi]]et [[Inderøen fogderi]]. Religiøst er Snåsa administrativt tilknyttet [[Stiklestad prosti|Stiklestad prosti.]]

=== Politikk ===
Se også utfyllende artikkel [[Kommunestyrevalg i Snåsa]].

==== Kommunestyrevalget 2023 ====
{{Valgresultat kommune
|parti2 = [[Arbeiderpartiet]]
|parti7 =
|parti6 = [[Pensjonistpartiet]]
|parti4 = [[Høyre]]
|parti1 = [[Senterpartiet]]
|parti3 = [[Sosialistisk Venstreparti]]
|parti5 = [[Venstre]]
|parti8 =
|parti1prosent = 49,2
|parti2prosent = 26,2
|parti3prosent = 12,1
|parti4prosent = 6,5
|parti5prosent = 3,5
|parti6prosent = 2,5
|parti7prosent =
|parti8prosent =
|parti1stemmer = 580
|parti2stemmer = 309
|parti3stemmer = 143
|parti4stemmer = 77
|parti5stemmer = 41
|parti6stemmer = 30
|parti7stemmer =
|parti8stemmer =
|parti1stemmerendring = −32
|parti2stemmerendring = −117
|parti3stemmerendring = +31
|parti4stemmerendring = +15
|parti5stemmerendring = −5
|parti6stemmerendring = +30
|parti7stemmerendring =
|parti8stemmerendring =
|parti1prosentendring = +0,5
|parti2prosentendring = −7,7
|parti3prosentendring = +3,2
|parti4prosentendring = +1,6
|parti5prosentendring = +2,5
|parti6prosentendring =
|parti7prosentendring =
|parti8prosentendring =
|parti1seter = 9
|parti2seter = 5
|parti3seter = 2
|parti4seter = 1
|parti5seter =
|parti6seter =
|parti7seter =
|parti8seter=
|parti1seterendring = +1
|parti2seterendring = −1
|parti3seterendring =
|parti4seterendring =
|parti5seterendring =
|parti6seterendring =
|parti7seterendring =
|parti8seterendring =
|parti1formannskap = 3
|parti2formannskap = 1
|parti3formannskap = 1
|parti4formannskap =
|parti5formannskap =
|parti6formannskap =
|parti7formannskap =
|parti8formannskap =
|valgdeltakelse = 73,5
|sumstemmer = 1 199
|sumseter = 17
|sumformannskap = 5
|ordfører= [[Arnt Einar Bardal]]
|ordførerparti = Sp
|varaordfører= Gjermund Hansen Eggen
|varaordførerparti= SV
|merknader = Kilde: <ref>[https://valgresultat.no valgresultat.no]</ref><ref>{{kilde www |url=https://prod01.elementscloud.no/publikum/964982031_PROD-964982031/DmbMeeting/139 |utgiver= Snåsa kommune|tittel=Møte i kommunestyret 05.10.2023}}</ref>
}}

==Næringsliv==
Hovednæringsvei er jordbruk og skogbruk. Den industrien som er utviklet er basert på naturens egne produkter, tømmer og stein.

==Historie==
Snåsa var del fra [[Sparbyggjafylke|Sparbyggjafylki]] og hørte til [[Frostuþing]].

Fra [[Formannskapslovene|formannskapslovene av 1837]] omfattet Snåsa [[formannskapsdistrikt]] også [[Lierne]]. Snåsa ble delt og Lierne skilt ut som egen, selvstendig kommune 1. januar 1874. Snåsa hadde på dette tidspunktet 2 235 innbyggere.

Snåsa var en enmannskrets ved [[stortingsvalg]] [[stortingsvalget 1906|1906]]–[[stortingsvalget 1921|1921]], og Snaasen krets omfattet valgsognene [[Egge]], [[Beitstad]], [[Namdalseid]], [[Stod]], Snåsa, Lierne, Grong, Høylandet, [[Overhalla]] og [[Steinkjer]]. Kretsens eneste representant var [[Ivar Aavatsmark]] ([[Venstre|V]]).

==Kultur==
[[File:Åarjel-saemiej skuvle Snåsa.jpg|thumb|[[Åarjel-saemiej skuvle]] (Sameskolen) ble etablert i 1968.]]
Snåsa har et rikt kulturtilbud for både barn, ungdom og voksne. Bygda er spesielt kjent for sitt musikk- og idrettsliv, men har også aktive [[4H]]-klubber, teaterlag, bridgeklubb, [[Røde Kors]], jeger- og fiskeforening, Snåsa mikroflyklubb og et meget aktivt skytterlag.

Innenfor musikk kan nevnes: Snåsa orkesterforening, Snåsa janitsjar, Snåsa blandakor og Snåsa musikkorps.

Innenfor idrett er spesielt volleyball, ski, skiskyting, fotball og friidrett populære idrettsgrener. Det er også faste trimkvelder i vinterhalvåret flere steder i bygda. Snåsatråkk A/S eier og driver tråkkemaskin som kjører opp lysløyper og mange kilometer med trimløyper rundt omkring i bygda på vinterstid. Alpinbakke finnes i nabokommunen Grong, og bakken ligger på Bjørgan ca. 20 km fra Snåsa sentrum.

==Ord og våpen==
* Snåsningene snakker nordtrønderdialekt, og bruker ''i'' som personlig pronomen første person éntall.
*Navnet Snåsa kommer trolig fra uttrykket «snos» som betyr framspringende berg. Det er grunn til å tro at dette viser til Bergsåsens karakteristiske profil. Alternativt kan det også være [[Andorfjellet]], som på avstand er enda mer fremtredende enn Bergsåsen.

=== Severdigheter ===
[[Fil:Snaasa church.JPG|Snåsa kirke|thumb]]
* [[Saemien Sijte]]. Den sørsamiske kulturens område strekker seg fra [[Saltfjellet]] i nord til [[Engerdal]] i sør.
* [[Snåsa kirke]] er en vakker steinkirke der de eldste delene er fra det 13. århundre.
* Megard kirkested. I forbindelse med denne ligger en vannkilde som er signet til Kong [[Olav den hellige]]. Vannet fra kilden skal ifølge mytene ha hatt helbredende virkning.
* Snåsa bygdemuseum ligger i Viosen nær Snåsa sentrum.
* Husmannsplassen Sandmoen er fredet og tilrettelagt som museum.
* [[Bergsåsen naturreservat]] er en markert kalkrygg som ligger sentralt i Snåsa. Det er laget en natursti i området. Området har flere kulturminner, men er mest kjent for sin store og mangfoldige flora.
* [[Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalpark]] ble etablert i 2004 og inkluderer den tidligere Gressåmoen nasjonalpark. Nesten halvparten av kommunen er lagt ut som nasjonalpark.
* Fjellgårdene [[Gaundalen]], [[Gjefsjøen fjellgård|Gjefsjøen]], [[Holden i Snåsa|Holden]] og [[Gressåmoen]] er fremdeles i drift, men Gressåmoen og Holden ikke har fast bosetting.
* Finsås har botaniske severdigheter og et skogmuseum.
* [[17. mai-steinen]] på [[Lysthusberget]].

== Fotnoter ==
<references group="lower-alpha"/>

== Referanser ==
<references>
<ref name="Kartverket">{{Kilde www |ref = |url = https://kartverket.no/til-lands/fakta-om-norge/hoyeste-fjelltopp-i-kommunen|tittel = Høgaste fjelltopp eller punkt i kvar kommune |besøksdato = 2025-10-01 |utgiver = [[Kartverket]] |dato = 2025-05-30}}</ref>
</references>

==Litteratur==
* [[Svend Busk Brun]] : [http://www.ntnu.no/ojs/index.php/DKNVS_skrifter/article/view/855 ''Om Sneaasen''], [[1817]].
* [[Nikolai Kjenstad]] : ''Snåsamålet''. [[1993]].
* ''Kumur, årsskrift for [[Snåsa historielag]]''. [[1980]]–
* [[Bernt Julius Muus]] : ''Jens Rynnings æt''. [[1894]].
* [[Jørn Sandnes]] og Gunnar Skavlan: ''Snåsaboka''. 4 bind. [[1956]]–[[1962]].

==Eksterne lenker==
* {{Offisielle lenker}}
* {{SNL}}
* {{Språkikon|no}} [https://www.ssb.no/kommunefakta/snaase-snasa Snåsa] - Kommunefakta/Statistisk sentralbyrå
* {{Språkikon|no}} [https://www.snasa.no Turistinformasjon fra Snåsa kommune]
* {{Språkikon|no}} [https://snasafjellstyre.no/ Opplev Snåsafjella] - Snåsa fjellstyre
* {{Språkikon|no}} [https://web.archive.org/web/20070212231423/http://www.t-a.no/apps/pbcs.dll/artikkel?Dato=99999999&Kategori=KOMMUNER21&Lopenr=399990059&Ref=AR Nyheter om Snåsa] fra [[Trønder-Avisa]]

{{Trøndelag}}
{{Norges største kommuner etter areal}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Snåsa| ]]

Snåsa - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>12u: Jf. Tinget