Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-03-08T17:45:51Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2026 kl. 17:45
(Ingen forskjell)

nb>Anne-Sophie Ofrim: Tilbakestilte endring av 213.236.244.134 (bidrag) til siste versjon av 12u

2023-10-30T12:24:18Z

Tilbakestilte endring av 213.236.244.134 (bidrag) til siste versjon av 12u

Ny side

[[Fil:Slavic europe.png|thumb|300px|Land hvor slavisk språk er dominerende, lysegrønn vestslavere, grønn østslavere og mørkegrønn sørslavere.]]
'''Slavere''' er en felles betegnelse for folkeslagene i [[Øst-Europa|det østlige Europa]] som har felles avstamning og likheter i [[språk]] og [[kultur]]. Sammen med de [[germanske språk|germansk]]e, [[Romanske språk|romanske]] og [[Keltiske språk|keltiske]] språk utgjør [[Slaviske språk|de slaviske språk]] en av hovedgruppene i de [[indoeuropeisk]]e språkene.

Slaverne er den største indoeuropeiske [[Etnisitet|etnisk]]-[[Språk|språklige]] gruppen i [[Europa]]. De befolker hovedsakelig [[Sentral-Europa]], [[Øst-Europa]], sørøstlige Europa, [[Nord-Asia|nordlige Asia]] og [[Sentral-Asia]]. Slavere snakker [[indoeuropeisk]], slaviske språk og deler i varierende grad en del kulturelle trekk og historisk bakgrunn. Fra tidlig på [[500-tallet]] spredte og bosatte de seg over det meste av sentral, østlige og sørøstlige Europa,<ref>[http://www.lib.msu.edu/sowards/balkan/lecture1.html «Geography and ethnic geography of the Balkans to 1500»], arkivert fra [https://web.archive.org/web/20091207203605/http://www.lib.msu.edu/sowards/balkan/lecture1.html originalen] 7. desember 2009 hos ''Wayback Machine''.</ref> mens slaviske [[leiesoldat]]er kjempet for [[Østromerriket|bysantinere]] og [[muslim]]ske [[arabere]] bosatte seg i [[Lilleasia]] og selv i [[Syria]].<ref>Curta, Florin (2001): ''The Making of the Slavs'', s. 111.</ref> Øst-slavere bosatte seg i [[Sibir]]<ref>Dvornik, Francis (1962): ''The Slavs in European History and Civilization'', s. 281–282.</ref> og i [[Sentral-Asia]].<ref>Greenall, Robert (23. november 2005): [http://news.bbc.co.uk/2/hi/asia-pacific/4420922.stm «Russians left behind in Central Asia»], ''BBC News''</ref> For 2000-tallet er omtrent halvparten av Europa bebodd av slavisktalende samfunn.<ref>Barford, Paul M. (2001): ''The Early Slavs'', s. 1.</ref>

Det er ikke helt klart hva som er slavernes opprinnelse da slaverne først utviklet et eget skriftspråk på [[800-tallet]]. [[Jordanes]] nevner i ''Getica'', skrevet rundt [[551]], tre folkegrupper med samme opphav: [[venderne]], [[antere]] og slavere. Venderne skal ha bosatt seg ved elven [[Wisła]], slaverne mellom Wisła og [[Donau]], og anterne mellom [[Dnestr]] og [[Don]]. Også [[Plinius den eldre]], [[Tacitus]] og [[Klaudios Ptolemaios]] nevner på [[100-tallet]] et folk som er bosatt øst for Wisła, og som skilte seg fra [[Germanere|germanske]] [[vandaler]] som var bosatt i samme område. Selve betegnelsen «slavere» ([[gresk]]: Σκλαβῖνοι, ''Sklabinoi'') opptrer for første gang i bysantinske kilder på 500-tallet. Under keiser [[Justinian I den store]] (527-565) omtalte bysantinske skribenter tallrike slavere og antere som har bosatt seg i Det bysantinske riket, og som kom fra [[Karpatene]], nedre Donau, og fra [[Svartehavet]].

== Inndeling av slavere ==
[[Fil:Carpatho-Rusyn sub-groups - Transcarpathian Rusyns in original goral folk-costumes from Maramureş ..jpg|thumb| Ukrainere fra fjellene Maramureş (indre og østlige [[Karpatene]], nord for Romania) i deres tradisjonelle folkedrakter fra [[Poltava]].]]
På bakgrunn av slavernes forskjellige vandringer og bosettelser oppdeles slaverne normalt i tre undergrupper:

* '''Vestslavere''': primært [[Polen|polakker]], [[Tsjekkia|tsjekkere]], [[Slovakia|slovaker]], [[sorbere]]
* '''Østslavere''': Primært [[Russland|russere]], [[Ukraina|ukrainere]], [[belarus]]ere
* '''Sørslavere''': Primært [[Bulgaria|bulgarere]], [[Nord-Makedonia|makedonere]], [[Serbia|serbere]], [[Bosnia|bosniere]], [[Kroatia|kroater]], [[Slovenia|slovenere]], [[Montenegro|montenegrinere]]

En gang på [[500-tallet]] begynte vestslavere å spre seg fra området [[Pannonia]] i dagens [[Østerrike]] (med unntak av [[Vorarlberg]] og vestlige [[Tyrol]] som var bosatt av germanske [[Alamannerne|alamannere]]). Fra [[600-tallet|600-]] og i løpet av [[700-tallet]] strekker det slaviske bosettingsområdet seg til [[Elben]] og [[Saale]], og videre sørover til [[Main]]s elveområder (til [[Ochsenfurt]]) og [[Naab]]. Av dagens [[Polen]] var det kun det ytterste nordvestlige området som ikke ble bosatt av slavere.

Østslaverne bredte seg på samme tid mot nord til de [[Finsk-ugriske språk|finsk-ugriske]] og [[Baltikum|baltiske]] områdene. Mot slutten av [[800-tallet]] ble det første østslaviske riket, [[Kievriket]], opprettet i området som dekker dagens [[Ukraina]], [[Belarus]] og vestlige [[Russland]]. I [[senmiddelalder]]en deler østslaverne seg i [[belarusere]], ukrainere og [[russere]]. Sistnevnte sprer seg på slutten av [[1500-tallet]] langs den nåværende [[den transsibirske jernbanen]] til [[Stillehavet]].

Sørslaverne dro på [[500-tallet]] over nedre Donau mot [[Trakia]], greske [[Makedonia (Hellas)|Makedonia]] og nedover [[Hellas]] til [[Peloponnes]]halvøya. På [[600-tallet]] skjedde den største bosetning av slavere på [[Balkan]], men den opprinnelige befolkningen ble fortsatt værende og en viss assimilering skjedde.

Mot slutten av 600-tallet opphørte etter hvert slavernes store folkevandringene sør og vestover.

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Dvornik, Francis (1962): [https://books.google.com/books?id=LACpYP-g1y8C ''The Slavs in European History and Civilization'']. Rutgers University Press. ISBN 978-0-8135-0799-6.
* Curta, Florin (2001): [https://books.google.com/books?id=rcFGhCVs0sYC ''The Making of the Slavs: History and Archaeology of the Lower Danube Region, c.500–700'']. Cambridge University Press. ISBN 978-1-139-42888-0.
* Barford, Paul M. (2001): [https://books.google.com/books?id=1Z9ItAtbJ5AC ''The Early Slavs: Culture and Society in Early Medieval Eastern Europe'']. Cornell University Press. ISBN 978-0-8014-3977-3.
* Vlasto, A. P. (1970): [https://books.google.com/books?id=fpVOAAAAIAAJ ''The Entry of the Slavs Into Christendom: An Introduction to the Medieval History of the Slavs'']. CUP Archive. ISBN 978-0-521-07459-9.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.andrzejb.net/slavic/ The Slavic Ethnogenesis, Identifying the Slavic Stock and Origins of the Slavs]
* [http://www.ancientmilitary.com/ancient-slavs.htm The Ancient Slavs], ''Ancientmilitary.com''
* [https://web.archive.org/web/20120309180921/http://kestutisturbo.sitesled.com/ The origin of the Baltic, Germand and Slavic people. The Iceland ages]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Slaviske folkeslag| ]]

Slavere - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Anne-Sophie Ofrim: Tilbakestilte endring av 213.236.244.134 (bidrag) til siste versjon av 12u