Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-05-30T15:59:36Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 30. mai 2026 kl. 15:59
(Ingen forskjell)

nb>Patandor: Tilbakestilte endring av ~2026-57460-8 (bidrag) til siste versjon av InternetArchiveBot

2026-01-27T12:20:01Z

Tilbakestilte endring av ~2026-57460-8 (bidrag) til siste versjon av InternetArchiveBot

Ny side

'''Slanking''' er en reduksjon av kroppsmasse, og kan gjøres for å lindre eller forebygge helseplager. Slanking gjøres ofte med en '''slankekur''' hvor man endrer [[kosthold]]et i henhold til en foreskrevet [[diett]] (for eksempel med [[joule]]fattig mat som metter) og/eller ved hjelp av [[trening]]. Det er holdepunkter for at kosthold er den viktigste faktoren,{{Trenger referanse}} og at det kreves langvarig innsats for resultater.<ref name="Thom2017">{{Cite journal|title=Is There an Optimal Diet for Weight Management and Metabolic Health?|journal=Gastroenterology|volume=152|issue=7|pages=1739–1751|doi=10.1053/j.gastro.2017.01.056|pmid=28214525}}</ref><ref name="Wadden2012">{{Cite journal|title=Lifestyle Modification for Obesity|journal=Circulation|volume=125|issue=9|pages=1157–1170|doi=10.1161/CIRCULATIONAHA.111.039453|pmid=22392863}}</ref><ref name="Anderson 579–584">{{Cite journal|title=Long-term weight-loss maintenance: a meta-analysis of US studies|journal=The American Journal of Clinical Nutrition|volume=74|issue=5|pages=579–584|pmid=11684524|doi=10.1093/ajcn/74.5.579}}</ref>

Slankeindustrien er et uregulert marked, og ulike slankekurer har svært sprikende vitenskapelig belegg.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=diett|url=http://sml.snl.no/diett|oppslagsverk=Store medisinske leksikon|dato=2021-03-28|besøksdato=2021-08-14|språk=nb|fornavn=Erik|etternavn=Arnesen}}</ref> Likevel er det vitenskapelig belegg for at kosthold er viktig for å forebygge og behandle sykdommer som [[diabetes]], [[fedme]], [[høyt blodtrykk]] og høyt [[kolesterol]].

En «motediett» er en nedsettende betegnelse på en diett som vekker stor men kortvarig allmenn interesse. Frem til 2014 er det anslått at det har blitt lansert over 1000 ulike dietter for vekttap.<ref name="Matarese2014">{{Cite journal|title=Adult weight loss diets: metabolic effects and outcomes.|date=desember 2014}}</ref>

== Typer slankedietter ==
=== Lavfett ===
Lavfettkurer innebærer reduksjon av andelen [[fett]] i kostholdet med mål om at energiinntaket reduseres. Noen eksempler på slike kurer er NCEP Step I og II, hvor en analyse over 16 forsøk over 2 til 12 måneder viste at lavfettkurer (uten restriksjoner på kaloriinntak) resulterte i et gjennomsnittlig vekttap på 3.2 kg sammenlignet med vanlig kosthold.<ref name="Strychar">{{Cite journal|title=Diet in the management of weight loss|journal=CMAJ|volume=174|issue=1|pages=56–63|pmid=16389240|doi=10.1503/cmaj.045037}}</ref>

Plantebaserte lavfettkurer har vist seg å gi forbedringer i kroppsmasse, [[blodsukker]]nivå og [[Hjerte- og karsykdommer|hjerte og kar]].<ref>{{Cite journal|last1=Trapp|first1=Caroline B.|date=2010-04-01|title=Usefulness of vegetarian and vegan diets for treating type 2 diabetes}}</ref>

=== Lavkarbo ===
[[Lavkarbokosthold|Lavkarbo]] innebærer reduksjon av karbohydrater ([[stivelse]] og [[sukker]]), og består dermed av en relativt høy andel [[protein]] og [[fett]]. En [[ketogen diett]] er en lavkarbodiett med så lite karbohydrater at det oppstår [[ketose]] i kroppen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.mayoclinic.org/healthy-lifestyle/weight-loss/in-depth/low-carb-diet/art-20045831?p=1|tittel=Low-carb diet: Can it help you lose weight? - Mayo Clinic|besøksdato=2020-04-30}}</ref>

Lavkarbokosthold baserer seg ofte på matvarer med lav [[glykemisk indeks]], hvilket er en rangering av matvarer basert på deres samlede effekt på blodsukkernivået. Eksempler på matvarer med lav glykemisk indeks er [[Linse (plante)|linser]], hvilket gir en relativt treg kilde til glukose i blodet, og dermed stimulerer til mindre insulin sammenlignet med matvarer med høyere glykemisk indeks som for eksempel hvitt [[brød]].<ref>{{Cite journal|author=Thomas|title=Low glycaemic index or low glycaemic load diets for overweight and obesity|url=http://onlinelibrary.wiley.com/o/cochrane/clsysrev/articles/CD005105/pdf_fs.html}}</ref><ref name="pmid62599252">{{Cite journal|author=Jenkins|title=Glycemic index of foods: a physiological basis for carbohydrate exchange}}</ref>

En [[randomisert kontrollert studie]] som sammenlignet fire dietter konkluderte med at en diett med mye karbohydrater med lav glykemisk indeks var mest gunstig ettersom den både førte til stort vekttap og en nedgang i tettheten av [[lipoprotein]]er (et kompleks av [[Lipid|fettstoffer]] og proteiner som er løselig i [[blod]]serum).<ref name="pmid16864756">{{Cite journal|last=McMillan-Price|first=J.|title=Comparison of 4 Diets of Varying Glycemic Load on Weight Loss and Cardiovascular Risk Reduction in Overweight and Obese Young Adults: A Randomized Controlled Trial|year=2006}}</ref>

Den "glykemiske belastningen" er den glykemiske indeksen multiplisert med mengden karbohydrater.<ref name="pmid12949357">{{Cite journal|last1=Brand-Miller|first1=Janette Cecile|title=Physiological Validation of the Concept of Glycemic Load in Lean Young Adults}}</ref> En [[metaanalyse]] av [[Cochrane Collaboration]] konkluderte med at dietter med lav glykemisk indeks eller lav glykemisk belastning førte til mer vekttap og bedre lipidprofiler, men klarte ikke å skille virkningene av den gykemiske belastningen mot indeksen.<ref>{{Cite journal|title=Low glycaemic index or low glycaemic load diets for overweight and obesity}}</ref>

=== Lavjoule ===
Lavenergidietter består vanligvis av et energiunderskudd på 2000-8000 joule per dag, hvilket kan resultere i et tap av kroppsmasse på 0.5 til 1 kg per uke. En av de mest brukte lavenergidiettene er Weight Watchers. Det amerikanske National Institutes of Health har gått gjennom 34 [[Randomisert kontrollert studie|randomiserte kontrollerte studier]] for å fastlå effektiviteten av lavenergidietter, og fant at disse diettene senket den totale kroppsmassen med 8% på kort sikt, hvilket vil si over 3-12 måneder.<ref name="Strychar"/> Kvinner på lavenergidietter bør ha minst 4200 J, mens menn bør ha minst 5000 J. Disse tallene kan variere avhengig av flere faktorer, som for eksempel alder og kroppsmasse.<ref name="Strychar" />

=== Svært lavjoule ===
Ekstreme lavenergidietter kan bestå av mellom 800 J og 3400 J per dag, og fokuserer ofte på å opprettholde proteininntaket, men begrense inntak av både fett og karbohydrater. Med andre ord utsettes kroppen for [[sult]], og gir et gjennomsnittlig tap av kroppsmasse på 1.5 til 2.5 kg per uke.

Et eksempel på en kjent slik type diett er "2-4-6-8", som følger en 4-dagers syklus med 840 joule første dagen, 1700 J andre dag, 2500 J tredje dag, 3300 J fjerde dag, og deretter [[faste]] før sykelen gjentas. Det finnes studier som tyder på at slike dietter kan resultere i et betydelig tap av kroppsmasse.<ref name="Thom2017"/> Disse diettene anbefales ikke for generell bruk, og er forbeholdt behandling av [[fedme]] ettersom slankekuren kan ha alvorlige bivirkninger som for eksempel tap av muskelmasse, økt risiko for [[urinsyregikt]], og elektrolyttubalanse. Personer som begir seg ut på slike dietter bør overvåkes nøye av en lege for å hindre komplikasjoner.<ref name="Strychar"/>

Begrepet ''crash dieting'', altså drastisk slanking, er basert på ekstreme lavenergidietter.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nhs.uk/live-well/healthy-weight/how-to-diet/|tittel=How to diet}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.bbc.co.uk/food/articles/crash_diet_test|tittel=Take the test: Is an 800-calorie diet right for me?}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.netdoctor.co.uk/healthy-eating/a25288668/are-crash-diets-bad-for-you/|tittel=Are crash diets ever a good idea for weight loss?|fornavn=Anna|etternavn=Bonet|besøksdato=2021-08-14|arkiv-dato=2022-07-07|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220707010239/https://www.netdoctor.co.uk/healthy-eating/a25288668/are-crash-diets-bad-for-you/|url-status=yes}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.sciencedaily.com/releases/2018/02/180202123836.htm|tittel=Crash diets can cause transient deterioration in heart function}}</ref> Slike slankekurer kan være svært farlige fordi de kan føre til mange ulike problemer for kroppen. Selv om man oppnår tap av kroppsmasse så kan det ekstreme energiunderskuddet og den potensielle ubalansen i kostholdet føre til skader på kroppen eller til og med plutselig død.<ref>{{Kilde www|url=http://edition.cnn.com/2010/HEALTH/04/20/crash.diets.harm.health/index.html|tittel=How crash diets harm your health - CNN.com|besøksdato=2021-08-14|arkiv-dato=2022-05-19|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220519105134/http://edition.cnn.com/2010/HEALTH/04/20/crash.diets.harm.health/index.html|url-status=yes}}</ref>

=== Faste ===
[[Faste]] er når det er et langt tidsintervall mellom måltidene. I slankeøyemed er periodisk faste ikke anbefalt, og det anbefales istedet å oftere innta små porsjoner med mat.{{Trenger referanse}} I tillegg til dårlig slankeeffekt kan langvarig faste være farlig på grunn av risikoen for [[Feilernæring|underernæring]], og bør bare utføres under medisinsk tilsyn.<ref>{{Cite journal|author=Horne|title=Health effects of intermittent fasting: hormesis or harm? A systematic review.}}</ref> Ved langvarig faste eller ekstreme lavjouledietter kan reduksjon av blodsukker (som er den foretrukne energikilden til hjernen) gjøre at kroppen tømmer sine [[glykogen]]lagre. Når kroppen er tømt for glykogen begynner å hjernen å bruke ketoner som drivstoff, men vil også forbrenne proteiner i kroppen (fra blant annet muskler) som deretter blir brukt for å fremstille sukker som kan brukes til energi av resten av kroppen. De fleste fagfolk tror at faste over lengre tid kan føre til [[muskelsvinn]], men dette er noe omdiskutert.{{Trenger referanse}} Kortsiktig faste eller ulike former for periodisk faste har vært brukt for å omgå disse problemene med langvarig faste.

=== Detox ===
[[Detox]]-dietter er motedietter med vitenskapelig ubekreftede påstander om at "giftstoffer" skal kunne fjernes fra menneskekroppen. Mange av disse diettene består av [[urt]]er eller [[selleri]] og andre saftige [[Joule|lavenergi]]-[[grønnsak]]er.

== Effektivitet ==
Mange ulike dietter kan være effektive for massetap hos [[Fedme|overvektige]],<ref name="Thom2017"/><ref name="USGuidelines2013">{{Cite journal|title=2013 AHA/ACC/TOS guideline for the management of overweight and obesity in adults: a report of the American College of Cardiology/American Heart Association Task Force on Practice Guidelines and The Obesity Society.|journal=Circulation|volume=129|issue=25 Suppl 2|pages=S102-38|doi=10.1161/01.cir.0000437739.71477.ee|pmid=24222017}}</ref> og hvorvidt man lykkes avhenger i stor grad av etterlevelse og i mindre grad av hvilken diett man følger.<ref name="Thom2017" /><ref name="Wadden2012"/><ref name="Matarese2014"/><ref name="Atallah2014">{{Cite journal|title=Long-Term Effects of 4 Popular Diets on Weight Loss and Cardiovascular Risk Factors: A Systematic Review of Randomized Controlled Trials}}</ref><ref name="Johnstone2014">{{Cite journal|title=Comparison of weight loss among named diet programs in overweight and obese adults: a meta-analysis.}}</ref><ref name="Ignatius2006">{{Cite journal|title=Impact of Dietary Patterns and Interventions on Cardiovascular Health}}</ref> Ettersom vedlikehold av kroppsmassen avhenger energiinntaket<ref name="Thom2017" /><ref name="JAMA Dieting Patient Page">{{Cite journal|title=Healthy Weight Loss|journal=JAMA|volume=312|issue=9|doi=10.1001/jama.2014.10929|pmid=25182116}}</ref> har dietter med fokus på ulike [[næringsstoff]] (lavfett, lavkarbo, og så videre) ikke vist seg å være mer effektive enn andre dietter med blanding av næringsstoffer og mindre porsjoner.<ref name="obes">{{Cite journal|title=Low-carbohydrate diets for overweight and obesity: a systematic review of the systematic reviews.|url=http://eprints.gla.ac.uk/168899/1/168899.pdf}}</ref><ref>{{Cite journal|title=Comparison of Weight-Loss Diets with Different Compositions of Fat, Protein, and Carbohydrates|url=http://nrs.harvard.edu/urn-3:HUL.InstRepos:32631101}}</ref><ref>{{Cite journal|url=http://www.aafp.org/afp/20030201/cochrane.html|title=Cochrane for Clinicians: Are Low-Fat Diets Better than Other Weight-Reducing Diets in Achieving Long-Term Weight Loss?|accessdate=2021-08-14|archivedate=2008-05-15|archiveurl=https://web.archive.org/web/20080515220502/http://www.aafp.org/afp/20030201/cochrane.html}}</ref> En [[metaanalyse]] av seks randomiserte kontrollerte studier fant ingen forskjell mellom lavjoule, lavkarbo og lavfettdietter, med 2–4 kg vekttap over 12-18 måneder i alle studiene.<ref name="Strychar"/> Ekstreme dietter kan i noen tilfeller føre til underernæring.

Etterlevelse av slankekurer er en stor utfordring.<ref name="Thom2017"/> Slankekurer kan være effektive for å oppnå vekttap på kort sikt, men vekttapet kan være vanskelig å opprettholde over tid, og undertrykker [[termogenese]]n (de fysiologiske prosessene som skaper varme i kroppen). Undertrykt termogenese akselererer at man legger på seg igjen kroppsmasse, med mindre fasen akkompagneres med en bra timet treningsøkt, som beskrevet av [[Summermatter-sykel]]en.<ref>{{Cite journal|title=PGC-1α and Exercise in the Control of Body Weight|journal=International Journal of Obesity|volume=36|issue=11|pages=1428–35|doi=10.1038/ijo.2012.12|pmid=22290535}}</ref>

I gjennomsnitt gir kortsiktig slanking også langsiktig massetap, men begrenses ofte av gradvis masseøkning på typisk 1 til 2 kg per år.<ref name="Thom2017"/><ref name="Anderson 579–584"/><ref name="USGuidelines2013"/> Det vil være en del individuelle forskjeller, og noen vil gå opp mer enn de gikk ned, mens andre kan oppnå store massetap initielt slik at det «gjennomsnittlige» massetapet fremdeles blir stort, og dermed ikke er representativt for hva den jevne personen ville oppnådd.<ref name="Thom2017" /><ref>{{Cite journal|title=Medicare's search for effective obesity treatments: diets are not the answer.|date=April 2007|url=http://escholarship.org/uc/item/2811g3r3}}</ref> I 2001 fant en metaanalyse av 29 amerikanske studier at deltakere som gjennomgikk strukturerte massetap opprettholdt et gjennomsnitt på 23% (3 kg) av sitt opprinnelige massetap etter 5 år, hvilket representerer en vedvarende 3.2% reduksjon i kroppsmasse.<ref name="Anderson 579–584" />

Kosthold anses som mer effektivt enn trening for å gå ned i vekt, men en kombinasjon anses som bedre for varig vektnedang.<ref name="Thom2017"/><ref name="USGuidelines2013"/>

=== Ugunstige virkninger ===
==== Økt dødelighet ====
En rekke studier har funnet at forsettlig massetap er assosiert med en økning i [[Dødsrate|dødelighet]] hos mennesker uten masserelaterte helseproblemer.<ref name="weight science2">{{Cite journal|year=2011|title=Weight science: evaluating the evidence for a paradigm shift|pages=9}}</ref><ref>{{Cite journal|title=Thinness and weight loss: beneficial or detrimental to longevity?|pages=1118–1128}}</ref><ref>{{Cite journal|year=2005|title=Intention to Lose Weight, Weight Changes, and 18-y Mortality in Overweight Individuals without Co-Morbidities|pages=e171}}</ref><ref>{{Cite journal|year=2010|title=Weight loss from maximum body weight and mortality: the Third National Health and Nutrition Examination Survey Linked Mortality File|pages=1044–1050}}</ref> I 2009 fant en metaanalyse av 26 studier at «forsettlig vekttap hadde en liten fordel for personer klassifisert som usunne (med fedmerelaterte risikofaktorer), spesielt de med sykelig fedme, men viste seg å være forbundet med noe økt dødelighet for friske individer, også for de som var overvektige, men ikke sykelig overvektige.»<ref name="harrington2">{{Cite journal|year=2009|title=A review and meta-analysis of the effect of weight loss on all-cause mortality risk|journal=Nutr Res Rev|volume=22|issue=1|pages=93–108|doi=10.1017/S0954422409990035|pmid=19555520}}</ref>

==== Kosttilskudd ====
Ved ekstreme eller ubalanserte dietter kan det være være nødvendig med kosttilskudd som vitaminer eller mineraler. Overdosering av kosttilskudd kan føre til en rekke bivirkninger og kan i verste fall i seg selv utgjøre en fare.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://ods.od.nih.gov/factsheets/WYNTK-Consumer/|tittel=Office of Dietary Supplements - Dietary Supplements: What You Need to Know|besøksdato=2021-05-03}}</ref>

==== Spiseforstyrrelser ====
Slankekurer kan være en utløsende faktor for [[spiseforstyrrelse]]r,<ref>{{Cite journal|title=Can dieting cause an eating disorder?|journal=[[Psychological Medicine]]|volume=27|issue=3|pages=509–513|doi=10.1017/S0033291797004753|pmid=9153671}}</ref> særlig ved ekstreme slankekurer.

== Trening ==
Når kroppen bruker energi (for eksempel under trening) forbrennes interne enegilagre i kroppen, som for eksempel består av komplekse karbohydrater eller fett. Den første kilden og som kroppen foretrekker er [[glykogen]], som er et komplekst karbohydrat hvorav 65 % er lagret i musklene og resten i leveren (totalt cirka 8400 J i hele kroppen). Glykogen lages ut ifra overflødige [[næringsstoff]]er som inntas, og hovedsakelig fra karbohydrater. Når glykogenlageret nesten er tomt begynner kroppen nedbrytning av fett ved [[lipolyse]] ("fettforbrenning") for å få energi. I denne prosessen hentes fett fra [[fettceller]] som brytes ned til [[glyserol]] og [[fettsyre]]r for at det kan brukes til energi.<ref>{{Cite journal|last=O’Rourke|first=Brian|title=Mitochondrial Ion Channels: Gatekeepers of Life and Death}}</ref> Det primære biproduktet fra denne metabolismen er karbondioksid og vann, hvorav kroppen kvitter seg med karbondioksid via luftveiene.

== Samfunn ==
Svært mange prøver seg på slanking gjennom kosthold og trening. I USA er det anslått at rundt en tredjedel av befolkningen på et eller annet tidspunkt har forsøkt seg på slanking, og hvert år brukes flerfoldige milliarder dollar på diettprodukter, lettbrus, medlemskap på treningssentre, med mer.<ref>{{Kilde www|url=https://money.usnews.com/money/personal-finance/articles/2013/01/02/the-heavy-price-of-losing-weight|tittel=The Heavy Price of Losing Weight|fornavn=Geoff|etternavn=Williams}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://slate.com/technology/2015/03/diets-do-not-work-the-thin-evidence-that-losing-weight-makes-you-healthier.html|tittel=Planning to Go on a Diet? One Word of Advice: Don't.|besøksdato=2019-11-11|fornavn=Harriet|etternavn=Brown}}</ref>

=== Vekttapsgrupper ===
Det finnes flere grupper og klubber for tap av kroppsmasse, hvorav noen har som formål å tjene penger og andre er [[Veldedighet|veldedige]]. Innholdet i slike grupper kan variere veldig mye, og noen fremmer spesifikke dietter.

== Se også ==
* [[Kroppsmasseindeks]]
** [[Undervektig]]
** [[Overvektig]]
* [[Ernæring]]
* [[Trening]]

== Referanser ==
<references/>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Fedme]]
[[Kategori:Kosthold]]

Slanking - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Patandor: Tilbakestilte endring av ~2026-57460-8 (bidrag) til siste versjon av InternetArchiveBot