Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-02-19T19:12:39Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. feb. 2026 kl. 19:12
(Ingen forskjell)

nb>Kvitrud: /* Slaget */

2025-12-18T07:16:18Z

Slaget

Ny side

{{Infoboks slag|
navn = Slaget på Rastarkalv i Freineset|
bilde= |
konflikt = |
dato = ca. [[955]]|
sted = Sletten Rastarkalv som ligger på sørsida av [[Frei]] i [[Møre og Romsdal]], nær [[Frei kirke]].|
resultat = Seier for Håkon Adalsteinsfostre|
part1 = Eirikssønnene med dansk støtte|
kommandant1 = Gamle Eiriksson|
styrke1 = Mer enn tjue skip, antall stridende ukjent.|
tap1 = Ukjent, men stort|
part2 = Kong Håkon Adalsteinsfostre|
kommandant2 = Håkon Adalsteinsfostre|
styrke2 = Ni skip, antall stridende ukjent|
tap2 = Ukjent|
}}
'''Slaget på Rastarkalv''' var et slag ca. [[955]] mellom [[Eirikssønnene]] og [[Håkon Adalsteinsfostre]]. Eirikssønnene var med i en hær som bestod av norske og danske vikinger, tildelt av den danske kongen [[Gorm den gamle]]. Håkon Adalsteinsfostre vant slaget og tvang danskene til retrett.

==Bakgrunnen==
Vi kjenner ikke bakgrunnen for angrepet. To mulige årsaker er framhevet:
* Eirikssønnene ønske å gjenerobre kongedømmet til faren [[Eirik Blodøks]].
* Straffetokt mot Håkon for hans angrep på [[Sjælland]], [[Skåne]] og [[Götaland]]. Dette kan ha vært omkring år 950.<ref>Dateringen til omkring 950 er etter Claus Krag: Norges historie, Vikingtid og rikssamling 800-1130, 1995, side 123 - https://www.nb.no/items/b45a01d6b813b0e82eb5687bfa03e924?page=121&searchText=950..</ref> <ref>[[Guttorm Sindre]] fortalte i [[Håkonardråpa]] om kong [[Håkon Adalsteinsfostre]] angrep [[Sjælland]], [[Skåne]] og [[Götaland]]. </ref>

==Slaget==
{{Kartposisjon|Møre og Romsdal
| stedsnavn = Frei
| lat = 63.063306
| long = 7.7965
| float= right
|undertekst= Rastarkalv ligger sør på øya Frei
|bredde=200}}

Håkon ble angrepet ved [[Frei]] i Kristiansund. Håkon vant, Gamla ble drept og Eirikssønnene flyktet.<ref>Flere detaljer om hvor slaget kan ha vært og om utviklingen i slaget, er beskrevet i Siw Helen Myrvoll Grønland: Håkon den godes landskap på Frei og slaget på Rastarkalv. MS thesis, 2014, side 81.</ref> Det er foreslått at slaget sto i 955.<ref>Aasmund Ingve Blokkum: Religionskulturelle utfordringer i Håkon den godes regjeringstid. Sagalitteraturens behandling av alliansen mellom den kristne kongen Håkon den gode Adalsteinsfostre og den hedenske høvdingen Sigurd Jarl. MS thesis. UiT Norges arktiske universitet, 2016, side 15 - note 66 - https://munin.uit.no/bitstream/handle/10037/9322/thesis.pdf?sequence=2&isAllowed=y.</ref>

Slaget er omtalt i flere av sagaene, men mye av dette kan være oppdiktet. Sagaene fra 1100-tallet forteller:
* [[Historia Norvegiæ|Historia Norwegiæ]] forteller at Gamle Gunhildsson og storparten av hæren ble jagd på havet.<ref>Den eldste Noregs-historia : med tillegg: Meldingane frå Noreg hjå Adam av Bremen, utgitt av Halvdan Koht, 1921, side 37 - https://www.nb.no/items/bbf88e4b4d7689632d2df6dd20bd70ca?page=35&searchText=blod%C3%B8ks#33 - "E quibus publica et precipua duo fuerunt: Aliud in prouincia Northmore in quadam insula Frethi, loco Rastarcalf, ubi Gamle filius Gunnilde et maxima pars exercitus illorum de quodam promunctorio in maria precipitati sunt”.</ref>
* [[Ågrip]] forteller at Håkon vant, og brødrene flyktet landet - unntatt Gamle. Han flyktet til lands, og ble drept der.<ref>Siw Helen Myrvoll Grønland: Håkon den godes landskap på Frei og slaget på Rastarkalv. MS thesis, 2014, side 81.</ref>
* Fagrskinna og Heimskringla har langt mer detaljerte beskrivelser av slaget enn de eldre kildene.<ref>Siw Helen Myrvoll Grønland: Håkon den godes landskap på Frei og slaget på Rastarkalv. MS thesis, 2014, side 82ff.</ref>

Opplysningene om Gamla Eiriksson (Gunhildsson) er sene, og han kan være oppdiktet som en tolkning av skaldekvadene. Utsagnene har ikke støtte i skaldekvad. [[Claus Krag]] og [[Per Sveaas Andersen]] mente det er mulig at Gamla var tilnavnet til en av de andre Eirikssønnene: Guttorm Eiriksson. At Eirik Blodøks skulle hatt sønnene Gamla og Guttorm, er uvisst. De dukker ikke opp før i sagaene på slutten av 1100-tallet. Ingen skaldekvad omtaler dem.

Flere skaldekvad fra 960-tallet omtaler Gamla. Skaldekvadene er:
* [[Glum Geirason]] forteller i ei lausvise: "Harald (Gråfell) har hevnet Gamla godt" (Haraldr hefr vel hefnt Gamla).
* [[Einar Skålaglam]] diktet i Håkonardråpa: Gamlas slekt (Gamla kind) bygde land, utfordret krigere gjennom poesi og ødela helligdommene.
* [[Øyvind Skaldespiller]] sier i lausvise 6: Kong Håkon rødfarget tidligere sverdet i Gamlas blod (Gamla blóði). Da drev han alle Eiriks arvinger til sjøs.

Glum Geirasons lausvise om at Harald (Gråfell) hevnet Gamla godt, kan passe både om Gamla var en Eiriksson eller [[Gorm den gamle]]. Einar Skålaglams beskrivelse i Håkonardråpa - at Gamlas slekt bygde land, utfordret krigere gjennom poesi og beskyttet helligdommene – kan passe bedre om en dansk konge enn om en sønn av en tidligere norsk konge. Vi vet ikke om noen Gamla eller Guttorm Eiriksson som bygde noe land, det vil si styrte et land eller område og beskyttet helligdommene der. Gamla eller Guttorm er ikke kjent i noen kilder utenom av sagaene, og det er uvisst om de noensinne levde. Øyvind Skaldespillers lausvise kan tolkes som at Gorm Gamla var sammen med Eirikssønnene (barnebarna) til Norge. Gorm ble drept, og Eirikssønnene flyktet. Gorm er i flere kilder omtalt som Gorm den gamle eller Gorm Gamle. Identiteten til "Gamla" i skaldekvadene er usikker, men Gorm Gamle kan ikke utelukkes. <ref>Arne Kvitrud: Ble Gorm den gamle drept i Norge?, 2025 - https://kvitrud.no/2025%20Gorm%20den%20gamle%20og%20Norge.pdf.</ref>

== Noen vers fra skaldekvadene om slaget ==
Slaget er beskrevet i flere skaldekvad. Disse regnes som primærkilder, og er ofte i motsetning til de senere sagaenes dikting. Noen av kvadene er:

Skalden [[Guttorm Sindre]] kvad:{{tr}}
:''Redd og larmende hæren''
:''rømte for jernets herre,''
:''han bar flammende våpen''
:''dristig foran merket''<br />
:''Hvor valkyrjene uvær vakte,''
:''han ly ei søkte,''
:''mere mot han hadde''
:''enn mang en annen konge.''

[[Øyvind Skaldespiller]] kvad:
:''Før har fluktsky konge''
:''farget sverd i Gamles blod,''
:''mens motet svulmet; ''
:''sverd fikk óg Fenrir føle -''
:''den gang han ufortrøden ''
:''alle Eiriks sønner ''
:''dreiv på sjøen. ''
:''Nå sørger spydfolk over kongen<ref>Snorre Sturlasson: Håkon den godes saga, kapittel 27, i Heimskringla - oversatt av?</ref>.''

== Sammendrag av Snorres dikting om slaget==
Snorre Sturlasson diktet på 1230-tallet en lengre fortelling med bakgrunn i skaldediktene og eldre sagaer. Dette er det en i dag vil kalle en historisk roman:

* Eirikssønnene reiste først med sine egne styrker fra Vendsyssel i [[Danmark]] til [[Agder]], og derfra seilte de nordover med danskene etter seg til Ulvesund, sundet mellom [[Vågsøy]] og fastlandet i [[Nordfjord]]. Håkon Adalsteinsfostre hadde satt opp et varselssystem med [[varde]]r som skulle tennes for å varsle om det dukket opp frememde krigsflåter langs [[Vestlandet]]<ref>Håkon den godes saga, kap. 20</ref>. Eirikssønnene hadde nærmet seg kysten og seilt nordover med en stor hær, men [[vete]]ne ble ikke tent. Kong Håkon hadde lagt strenge straffer for den som ble funnet skyldig, om vetene eller vedvardene ble tent uten grunn. Kongen ble først varslet da flåten lå like sør for [[Stad]]<ref>Håkon den godes saga, kap. 23</ref>.
* Da kongen mottok opplysningene om den store flåten sør for [[Stad]], kalte han lokale styrker til seg. Disse bestod av våpendyktige bønder samt flere høvdinger. De forberedte seg på en konfrontasjon, og valgte seg ut Rastarkalv som slagmark. Dette er en slette sør på øya [[Frei]] i nærheten av der hvor kirka ligger i dag. Det er store, flate voller som ender mot en bakkeskrent. Da Eirikssønnene hadde mottatt bud om å komme til den utvalgte slagmarken, reiste de nordover til Frei, gikk i land og rykket fram til Rastarkalv.
* En av høvdingene, [[Egil Ullserk]], kom til kong Håkon og la fram en plan for å overliste Eirikssønnene. For å lure motstanderne til å tro at kongen rådde over mange flere stridsmenn enn han virkelig hadde, ville han la ti menn bære ett merke hver. Så marsjerte de bak en åskam med et mellomrom mellom hver mann, slik at bare merkene var synlige for Eirikssønnenes hær. Dette ble gjort, og i mellomtiden stilte kongen opp sin hær i en tynn, men lang [[fylking]] slik at de ikke kunne omringes av Eirikssønnenes store hær<ref>Håkon den godes saga, kap. 24</ref>.
* De to hærene braket sammen, og Egil Ullserks list ble satt ut i livet – synet av merkene i bevegelse over bakkekanten fikk Eirikssønnene til å tro at det var en hær som hadde kommet mellom dem og skipene, så de avbrøt og trakk seg tilbake. Først da [[Gamle Eiriksson]] kom seg opp på en bakkehals, fikk han se at den kongelige hæren var undertallig og at det ikke fantes en annen hær som de først trodde. Etter å ha stilt opp en ny fylking, begynte de å slåss. Men nå var Håkons hær overtallig.
* Det var da Egil Ullserk gikk til motangrep i spissen for kongehæren og slo hardt inn i Gamle Eirikssons [[flokk]], så det kom til brutale basketak der Gamle og Egil slåss mann mot mann. Etter at mange hadde blitt drept og Egil Ullserk var falt, hadde kongen reorganisert sine menn på nytt for å sette inn et hardt angrep i de svekkede rekkene av stridsmenn. På dette tidspunktet var Gamle Eiriksson skadet og kunne ikke lede hæren videre.

[[Fil:Rastarkalv06.jpg|thumb|430px|{{byline|Illustrasjon: Kolbjørn Andersen|2014}}]]
* Eirikssønnenes hær gikk deretter i oppløsning, så de kunne ikke annet enn å flykte. Da de nådde fram til strendene, oppdaget de at skipene alt var skjøvet ut av de som flyktet først, mens noen av skipene var blitt liggende oppe i fjæra, for sjøen hadde falt. Da løp de på sjøen, alle Eirikssønnene og folkene som fulgte dem. Gamle Eiriksson falt der på Rastarkalv, men de andre brødrene hans kom ut på skipene og seilte bort med alt det folk som var igjen, og siden styrte de sør til Danmark<ref>Håkon den godes saga, kap. 26</ref>.
* Da de overlevende i Eirikssønnenes hær flyktet sørover, etterlot de flere skip som ble tatt og trukket opp på land av kongens menn. Kongen reiste [[bauta]]steiner og hedret den gamle mannen, [[Egil Ullserk]], som hadde gitt sitt liv for seieren i et siste ærerikt slag. Der lot kong Håkon Egil Ullserk legge i et skip, og sammen med ham alle som var falt av hans flokk, så lot han bære jord og stein over. Kong Håkon lot også sette opp flere skip, og lot de som var falt, bære om bord i dem, og en kan se haugene sør for Freihaugen<ref>Håkon den godes saga, kap. 27</ref>.

==Etterspillet==
[[File:Bautasteiner på Freidarberg.jpg|thumb|Bautasteiner på Freidarberg til minne om slaget]]
Eiriksønnenes nederlag og Gamlas død førte til stillstand, inntil de barket sammen i [[slaget ved Fitjar på Stord]].

==Referanser==
<references/>

==Eksterne lenker==
* [https://web.archive.org/web/20030612035350/http://lind.no/nor/index.asp?lang=&emne=&person=&list=&vis=s_b_hakon_den_gode Håkon den godes saga] på bokmål på lind.no
* [http://www.heimskringla.no/norsk/heimskringla/sagahakonargoda.php Håkon den godes saga]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }} på nynorsk på heimskringla.no
* [https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/40008/Myrvoll_Grnland_masteravhandling.pdf?sequence=1 Siw Helen Myrvoll Grønlands masteravhandling: Håkon den godes landskap på Frei og slaget på Rastarkalv]
* [https://www.nordmore.museum.no/besøk-oss/kristiansund/slaget-på-rastarkalv-røysene-og-landskapets-historie Gjennomgang av røysene og landskapet] {{Wayback|url=https://www.nordmore.museum.no/bes%C3%B8k-oss/kristiansund/slaget-p%C3%A5-rastarkalv-r%C3%B8ysene-og-landskapets-historie |date=20200925183218 }}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Avsettelseskrigen mot Håkon Adalsteinsfostre]]
[[Kategori:Slag i Norge|Rastarkalv]]
[[Kategori:Kristiansunds historie]]
[[Kategori:Konflikter i 955]]
[[Kategori:900-tallet i Norge]]
[[Kategori:Vikingslag]]

Slaget på Rastarkalv - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Kvitrud: /* Slaget */