Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-14T18:25:23Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. apr. 2026 kl. 18:25
(Ingen forskjell)

nb>Toba: Lenkepuss

2025-09-23T19:19:25Z

Lenkepuss

Ny side

{{Infoboks språk
| region = Det skotske høylandet, [[Ytre Hebridene]], [[Nova Scotia]], andre deler av Skottland
| slektskap = [[Indoeuropeiske språk|Indoeuropeisk]]
| slekt1 = [[Keltiske språk|Keltisk]]
| slekt2 = [[Øykeltiske språk|Øykeltisk]]
| slekt3 = [[Goidelske språk|Goidelsk]]
| slekt4 = '''Skotsk-gælisk'''
| offisielt = [[Skottland]]
}}
'''Skotsk-gælisk''' (''Gàidhlig'') er et [[keltiske språk|keltisk språk]] som tales i [[Skottland]]. Skotsk-gælisk tilhører samme undergruppe av keltisk som [[irsk]] og [[Manx (språk)|manx]], nemlig [[Goidelske språk|goidelsk]]. Den er avgrenset fra den [[Brittonske språk|brittonske]] språkgruppen, som inneholder [[walisisk]], [[kornisk]] og [[bretonsk]]. Både skotsk-gælisk, manx og irsk er avledet fra [[gammelirsk]].

== Dagens situasjon ==
I folketellingen av Skottland i 2011 var det 57 375 mennesker (1,1 prosent av den skotske befolkningen som var mer enn tre år) som rapporterte å kunne snakke skotsk-gælisk, noe som var 1 275 færre mennesker enn et tiår tilbake, i 2001. Den høyeste prosentandelen av gælisktalende var på [[Ytre Hebridene]].<ref name="2011Census"> [http://www.scotlandscensus.gov.uk/ods-web/data-warehouse.html 2011 Census of Scotland], Table QS211SC</ref><ref>[https://web.archive.org/web/20030405062501/http://www.scrol.gov.uk/scrol/common/home.jsp Scotland's Census Results Online (SCROL)], Table UV12.</ref> Kun halvparten av disse var helt lese- og skrivekyndige i språket.<ref name="2011Census"/> Uansett er det iverksatt tiltak for anvendelse, formidling og utbredelse av språket, og antallet utøvere av språket under alderen av 20 år har ikke minsket mellom folketellingene i 2001 og 2011.<ref> [http://www.bbc.com/news/uk-scotland-highlands-islands-24281487 «Census shows decline in Gaelic speakers 'slowed'»], ''BBC News''. 26. september 2013.</ref>

Utenfor Skottland snakkes egen dialekt av språket, [[Kanadisk gælisk|kanadisk-gælisk]], hovedsakelig i [[Nova Scotia]] på øya [[Cape Breton]]. I folketellingen i 2011 var det 7 195 som opplyste at de snakket «gæliske språk» i [[Canada]], med 1 365 i Nova Scotia<ref> [http://www12.statcan.gc.ca/nhs-enm/2011/dp-pd/prof/details/page.cfm?Lang=E&Geo1=PR&Code1=12&Data=Count&SearchText=Canada&SearchType=Begins&SearchPR=01&A1=Non-official%20language&B1=All&Custom= 2011 NHS Survey], ''Statistics Canada''</ref> Rundt 2 320 kanadiere hevdet i 2011 at gæliske språk var deres «morsmål» (hovedspråk), hvorav over 300 utøvere i Nova Scotia.<ref> [http://www12.statcan.gc.ca/nhs-enm/2011/dp-pd/prof/details/page.cfm?Lang=E&Geo1=PR&Code1=12&Data=Count&SearchText=Canada&SearchType=Begins&SearchPR=01&A1=Non-official%20language&B1=All&Custom= «2011 Census of Canada, Topic-based tabulations, Detailed mother tongue (192)»], ''Statistics Canada''.</ref>

== Historie ==
[[Fil:Pater Noster gaelic.jpg|thumb|''[[Fader vår]]'' på skotsk-gælisk.]]
På 500-tallet innvandret store grupper fra [[Irland]] til [[Skottland]] som kalte seg for ''skotere'', og som siden ga navn til landet. Fra områdene rundt [[Argyll]] spredde de sitt språk og sin kultur og blandet seg etter hvert med den opprinnelige folkegruppen som oppholdt seg i Skottland, [[pikterne]]. Det har vært omdiskutert om pikterne også snakket et keltisk språk eller et helt annet og ukjent. Da den berømte irske misjonæren [[Columba av Iona]] kom til Skottland måtte han ha tolk. Dette har blitt sett på som et bevis på at pikterne ikke snakket et keltisk språk. Under presset av [[engelsk]] fra sør og [[irsk]] fra vest synes det som om det språket som pikterne snakket gikk tapt. Fra nord kom [[Norge|nordmenn]] fra 800-tallet og slo seg ned på nordspissen av Skottland og de ytterste øyene. Blandingen av [[norrønt språk]] og engelsk{{tr}} var med på å danne et skotsk-gælisk språk som med tiden skilte seg fra irsk.

Skotsk-gælisk sto sterkest i Skottland på 1000-tallet og 1100-tallet, men fra kong [[David I av Skottland]]s regjeringstid begynte det innlandske skotsk-gælisk å vike for først [[normannere|normannisk]]-[[fransk]], og deretter for engelsk som språk for adel og hoff. ''Sasunnach'', en skotsk-gælisk betegnelse på «saksisk», det vil egentlig si engelsk språk, begynte å spre seg stadig lengre nord og vestover. Fra 1600-tallet var skotsk-gælisk fortrengt til [[Det skotske høylandet|det vestlige høylandet]] og ytterste øyene. Her overlevde skotsk-gælisk, til tross for den tragiske tvangsutflytningen av befolkningen fra høylandet – «Highland Clearances» – på 1700-tallet og 1800-tallet. I dag er det stort sett på øya [[Skye]] og [[Hebridene]] hvor skotsk-gælisk fortsatt snakkes naturlig, og det i befolkning som nedstammer fra ''både'' gælere og nordmenn, til dels er deres DNA mer norsk enn gælisk, opptil 60%. Mindre enn 100 000 mennesker snakker skotsk-gælisk i Skottland i dag.

Et resultat av tvangsflyttingen av høylandsbefolkningen var at det drev mange til å søke lykken i Amerika. En koloni av skotsk-gælisk-talende slo seg ned på [[Cape Breton]] i [[Nova Scotia]]. I år 1900 talte mer 75 % av rundt 100 000 mennesker der skotsk-gælisk, men da fiskeindustrien ikke ble lønnsom, flyttet mange, og i dag er de kun de færreste som taler det opprinnelige språket.

Flere skotsk-gæliske ord har gått inn i engelsk:
* Ben (''beinn'') = (berg)topp – som i [[Ben Nevis]] ''(Beinn Nibheis)''.
* Clan (''clann'' = barn, avkom) = klan.
* Crag (''creag'') = (stein)fjell.
* Glen (''gleann'') = dal.
* Loch = innsjø, fjord – som i [[Loch Ness]] ''(Loch Nis)''.
* Slogan (''sluagh-ghairm'' = hærrop) = slogan, fyndord.
* Whisky (fra ''uisge beatha'' = livets vann) = [[whisky]].

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Gillies, H. Cameron (1896): ''Elements of Gaelic Grammar''. Vancouver: Global Language Press (reprint 2006), ISBN 1-897367-02-3 (innb.), ISBN 1-897367-00-7 (uinnb.)
* Gillies, William (1993): «Scottish Gaelic» i: Ball, Martin J. & Fife, James, red. : ''The Celtic Languages'', Routledge Language Family Descriptions. London: Routledge. ISBN 0-415-28080-X (uinnb.), s. 145–227
* Lamb, William (2001): ''Scottish Gaelic''. München: Lincom Europa, ISBN 3-89586-408-0
* MacAoidh, Garbhan (2007): ''Tasgaidh – A Gaelic Thesaurus''. Lulu Enterprises, N. Carolina
* McLeod, Wilson, red. (2006): ''Revitalising Gaelic in Scotland: Policy, Planning and Public Discourse''. Edinburgh: Dunedin Academic Press, ISBN 1-903765-59-5
* Robertson, Charles M. (1906–07): «Scottish Gaelic Dialects» i: ''The Celtic Review'', '''3''', s. 97–113, 223–239, 319–332.
* Withers, Charles W. J. (1984): ''Gaelic in Scotland, 1689–1984''. Edinburgh: John Donald Publishers Ltd. ISBN 0-85976-097-9.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Språkikon|gd}} [https://bbc.com/alba ''BBC Alba''] – skotsk-gælisk språk, musikk og nyheter

{{Keltiske språk}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Keltiske språk]]
[[Kategori:Språk i Storbritannia]]

Skotsk-gælisk - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Toba: Lenkepuss