Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-02-23T04:33:13Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. feb. 2026 kl. 04:33
(Ingen forskjell)

nb>TheCreatorOne: /* Historie */

2025-08-20T10:53:14Z

Historie

Ny side

{{Infoboks geografi
| navn = Skopje
| lokalt navn = Скопје
| grunnlagt = Minst 3500 f.kr
| borgermester = Petre Šilegov
| administrasjonsnavn = [[Borgermester]]
| land = Nord-Makedonia
| kommune = Store Skopje
| tidssone = [[GMT]]
| posisjonskart = Nord-Makedonia
| breddegrad = 42
| lengdegrad = 21.4333
}}
'''Skopje''' ([[makedonsk]]: ''Скопје'', [[albansk]]: ''Shkup'' eller ''Shkupi'' , [[romanes]]: ''Skopiye'') er hovedstaden og den største byen i [[Nord-Makedonia]]. Byen er det politiske, kulturelle, økonomiske og akademiske senter i landet.

Byen er flerkulturell og har forskjellige folkeslag. Mesteparten er [[makedoner]]e, deretter kommer etniske [[albanere]], sigøynere og etniske serbere.<ref name="stats1">{{cite web
|url=http://www.stat.gov.mk/Publikacii/knigaXIII.pdf
|title=Folketelling av befolkning, husholdninger og boliger 2002, Bok XIII:Samlet antall befolkning, boliger og husstander
|publisher=Makedonias statistiske sentralbyrå
|accessdate=14. oktober 2012
}}</ref>

Dagens Skopje er en moderne storby med flere historiske monumenter. Byen ligger ved bredden av [[Vardar]]-elven og mellom fjellene [[Vodno]] og [[Skopska Crna Gora]]. Byen er 8 km bred og 32 km lang og hadde 668 518 innbyggere i 2006.<ref name="skopjecom">{{Kilde_www |url=http://skopje.com/page.php?id=48 |tittel=Skopje - Capital of the Republic of Macedonia |utgiver=skopje.com |utgivelsesdato= |besøksdato=25. januar 2011 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20110202164720/http://skopje.com/page.php?id=48 |arkivdato=2011-02-02 }}</ref>

== Historie ==
Byen utviklet seg raskt etter [[andre verdenskrig]], men fremgangen ble avbrutt av et kraftig jordskjelv som rammet byen i [[1963]].

Den [[26. juli]] [[1963]] kl. 05.17 ble byen jevnet med jorden av et kraftig [[jordskjelv]] målt til 6,1 grader på [[Richterskalaen]]. 2 487 mennesker omkom (1 070 mennesker ble funnet i ruinene og 1 417 mennesker ble meldt savnet) og mer enn 4 000 ble skadd. Over 90 % av byens bygninger lå i ruiner, og mer enn 20 000 mennesker ble hjemløse.

Skopje (dengang het det ''Scupi'') var i gamle dager hovedstaden i kongeriket Dardania. På [[Albansk]] heter byen Shkup eller Shkupi og har utviklet seg direkte fra antikkens navn Scupi > Shkup.<ref>{{Cite thesis|last=Curtis|first=Matthew Cowan|title=Slavic-Albanian Language Contact, Convergence, and Coexistence|url=https://etd.ohiolink.edu/apexprod/rws_etd/send_file/send?accession=osu1338406907|publisher=The Ohio State University|year=2012|page=45|quote=Again the evidence of an earlier Albanian settlement in Macedonian territories relies on the phonological development of particular locations. In Macedonia the names of Ohrid (Alb ''Ohër'') < ''Lychnidus'', Skopje (Mk ''Skopje'', Sr ''Skoplje'', Alb ''Shkup'') < ''Skupi'', and ''Štip'' < ''Astibos'' are best explained by the phonological developments of Albanian (Stanišić 1995: 10–11 and references therein).|access-date=28 January 2023|archive-date=2023-02-07|archive-url=https://web.archive.org/web/20230207075619/https://etd.ohiolink.edu/apexprod/rws_etd/send_file/send?accession=osu1338406907|url-status=dead|accessdate=2024-09-07|archivedate=2023-02-07|archiveurl=https://web.archive.org/web/20230207075619/https://etd.ohiolink.edu/apexprod/rws_etd/send_file/send?accession=osu1338406907}}</ref><ref>{{cite book|last=Demiraj|first=Shaban|author-link=Shaban Demiraj|publisher=Academy of Sciences of Albania|title=The origin of the Albanians: linguistically investigated|isbn=9789994381715|url=https://books.google.com/books?id=aXIbAQAAIAAJ|year=2006|archive-url=https://web.archive.org/web/20201120114336/https://books.google.com/books?id=aXIbAQAAIAAJ|archive-date=20. november 2020|page=139|quote=The place-name ''Shkup'' is evidenced as ''Scupi-'' in ancient records, as for ex. in ''Itineraria Romana'' 1916 (of the III-IV centuries A.D.)77. ln the Balkan Slavic languages this place-name sounds with the initial /''Sko-''/: ''Skopie'', whereas in Albanian the initial /''Shku-''/ in ''Shkup-i'' is a direct reflection of the ancient /''Scu-''/, and this excludes a Slavic intermediation. The regular evolution of ''Scupi'' > ''Shkup'' has also been admitted by Barić ( 1955, p. 49) and Skok78 (before him).}}</ref><ref>Origins: Serbs, Albanians and Vlachs Chapter 2 in Noel Malcolm's Kosovo, a short history (Macmillan, London, 1998, pp. 22-40) - The evidence is in fact very mixed; some of the Albanian forms (of both urban and rural names) suggest transmission via Slav, but others -including the towns of Shkodra, Drisht, Lezha, Shkup (Skopje) and perhaps Shtip (Stip, south-east of Skopje) - follow the pattern of continuous Albanian development from the Latin. [48] (One common objection to this argument, claiming that 'sc-' in Latin should have turned into 'h-', not 'shk-' in Albanian, rests on a chronological error, and can be disregarded.) [49] There are also some fairly convincing derivations of Slav names for rivers in northern Albania - particularly the Bojana (Alb.: Buena) and the Drim (Alb.: Drin) - which suggest that the Slavs must have acquired their names from the Albanian forms. [50</ref>

Før den slaviske innvandringen var byen en del av romerriket og det byzantiske riket. Rundt år 800-900 ble byen okkupert av bulgarerne og gikk mellom byzantinsk og bulgarsk kontroll.<ref name=":0" />

Senere ble byen erobret av serberne ([[1282]]), deretter av tyrkerne ([[1392]]) og den ble en sentral by i [[Det osmanske riket]] (på makedonsk kalt Det ottomanske riket). Senere ble den igjen en del av Serbia under [[Balkan]]krigene ([[1912]]–[[1913]]) og deretter ble den del av [[Kongeriket av Serbere, Kroater og Slovenere]] (1918). Dette siste skiftet senere navn til Jugoslavia ([[1929]]).

I 1623-1624 skrev den katolske presten Pjeter Mazreku at byen var bebodd av flertall albanere.<ref>[https://dokumen.tips/documents/179876370-s-pulaha-popullsia-shqiptare-e-kosoves-gjate-shekujve-xv-xvi.html?page=1 Popullsia Shqiptare e Kosoves Gjate Shekujve] {{Wayback|url=https://dokumen.tips/documents/179876370-s-pulaha-popullsia-shqiptare-e-kosoves-gjate-shekujve-xv-xvi.html?page=1 |date=20240229070012 }} p. 488-489</ref><ref name=":0">[https://www.academia.edu/44590131/Dokumente_p%C3%ABr_historin%C3%AB_e_Shqip%C3%ABris%C3%AB_1623_1653_Documenti_per_la_storia_dellAlbania_1623_1653_Injac_Zamputti_Parafjala_Albert_Ramaj Dokumente për historinë e Shqipërisë (1623-1653) - Documenti per la storia dell'Albania (1623-1653). Injac Zamputti. Parafjala Albert Ramaj]</ref>

I [[1991]] ble den jugoslaviske republikken Makedonia en selvstendig stat.

== Næringsveier ==
Skopje er et handelssentrum for [[tobakk]], [[Ull (tekstil)|ull]], frukt og grønnsaker som dyrkes i områdene rundt byen. I det gamle [[Jugoslavia]] var Skopje en viktig produsent av jernprodukter inntil jernverket ble stengt. Skopje Universitet ble åpnet i [[1949]].

== Bilder ==
<gallery>
Fil:Skopje old tykish bridge on Vardar river in 1909.jpg|[[Stenbroen (Skopje)|Den gamle tyrkiske broen]] i 1909
Fil:04 Skopje.jpg|Skopje og den gamle tyrkiske broen
Fil:Skopje panorama 3.jpg|Utsikt over Skopje fra Vodno-fjellet
Fil:Skopje station1 i juli 1979.jpg|Skopje i juli 1979 - den gamle jernbanestasjonen står nå som monument for jordskjelvet 26-07-1963
Fil:St. Clement Church Skopje 3.jpg|Sankt Klemens-kirken
Fil:Government Headquarters in Skopje by night 02.jpg|Regjeringshovedkvarteret i Skopje om natten
</gallery>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Hovedsteder i Europa}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Skopje| ]]
[[Kategori:Hovedsteder i Europa]]

Skopje - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>TheCreatorOne: /* Historie */