Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-02-19T20:38:05Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. feb. 2026 kl. 20:38
(Ingen forskjell)

nb>Kvitrud: /* Nyere bruk av ordet skjoldung */

2025-11-17T07:26:41Z

Nyere bruk av ordet skjoldung

Ny side

[[Fil:Del_av_hjälm_vendel_vendeltid_pressad_bronsplåt.jpg|thumb|Bronseplate fra [[vendeltiden]] da mytene om skjoldungene ble til.{{tr}}]]
'''Skjoldungene''' ([[norrønt]] ''skjöldung'', flertall ''skjöldungar''; [[Gammelengelsk|angelsaksisk]] ''Scyldingas'') er navnet på den førende [[Danmark|danske]] kongeslekten i førhistorisk og stundom også på danskene selv.

Skjoldungene hadde et [[kultsted]] i [[Gammel Lejre|Lejre]] på [[Sjælland]].<ref>{{snl|Lejre}}</ref>

[[Skjoldungernes Land nasjonalpark]] er oppkalt efter Skjoldungerne.

== Navnets språklige opphav ==
Navnet er forklart i mange tekster med at denne ætten nedstammet fra sagnkongen [[Skjold (sagnkonge)|Skjold]].<ref>{{Kilde bok|tittel=Danske konger - før Gorm den Gamle|forlag=Yduns Æbler|utgivelsesår=2004|isbn=87-90594-11-8|side=43}}</ref>

Fortellingen om Skjold som kom seilende, er et [[sagn]] som skulle forklare navnet. Skjold kom over havet i et skip som [[spedbarn]]: «Da så man en dag et skip komme inn mot land; det var stort og prektig, men der var ikke folk å se på det. Kun ved masten lå det et lite barn og sov med et kornnek til hodepute, omgitt av [[våpen]] og [[gull]]; en gyllen fane vaiet over det. Danene kunne da forstå at han var sendt til dem av gudene, de førte barnet til [[ting]]et og ga ham kongsnavn, og de kalte ham Skjold etter de våpen han førte med seg, og fordi han skulle bli vern for folket.''»<ref>Oversatt og sitert etter Olrik, Axel: Danske heltesagn. København 1959, side 6.</ref> Dette sagnet er kjent fra flere gammelengelske kilder, og finnes også nevnt i Snorres ''[[Edda]]''.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Snorre Sturlason | utgivelsesår = 1973 | tittel = Den yngre Edda | isbn = 8252101631 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Samlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013061708028 | side = 16}}</ref>

I [[England]] ble Skjold kalt ''Scyld''. Det er [[angelsaksisk]] for moderne [[engelsk]] ''shield''.<ref>[https://study.com/academy/lesson/scyld-scefing-in-beowulf.html «Scyld Scefing i ''Beowulf»]</ref>

== Opphavsmyter==
=== Foreldrene til Skjold===
[[Saxo Grammaticus]]' ''[[Gesta Danorum]]'' nevner skjoldungene, og Skjold som sønn av den onde kongen Lotherus eller Loder. Dette er trolig en forvanskning av [[Odin]]s tilnavn ''Lödr''.<ref>[https://archive.org/stream/danmarkshistori13petegoog/danmarkshistori13petegoog_djvu.txt 130: Skjold, ''Danmarks historie i hedenold,] [[Internet Archive]]</ref>) Han var en av [[Dan den storlåtne|kong Dans]] sønner.

[[Snorre Sturlason]] forteller at Skjold var sønn av [[Odin]] og [[Rind]].<ref>Oversatt og sitert etter Olrik, Axel: Danske heltesagn. København 1959, side 6.</ref>

=== Etterkommerne til Skjold og Gjevjon===
Skjoldungene regnet seg som ætlinger etter sagnkongen Skjold og [[Gjevjon]]. Hun er en av [[Frigg (gudinne)|Friggs]] [[terne|terner]], men i en [[mytologi]]sk fortelling var Gjevjon kanskje også [[Frøya (gudinne)|Frøya]] selv.{{tr}}

Skjoldungene var delt i tre slektslinjer, etter Roar og Helge, [[Harald Hildetann]] og [[Rolf Krake]].{{tr}}

I ''[[Beowulfkvadet]]'' fra omkring 750, er «skjoldunger» en betegnelse på daner generelt, trolig med helt bokstavelig betydning av «skjoldmenn», «krigere med skjold».{{tr}} Som særlig betegnelse for den danske kongeslekten har betydningen «Skjolds etterkommere» senere gjort det nærliggende å skape sagn om en stamfar for ætten.<ref>Anders Bæksted: ''Guder og helte i Norden'', Politikens forlag 1965, side 268.</ref>

I ''Beowulfkvadet'' nevnes en Bjovulf som sønn av kong Skjold, og selv far til den Halvdan som ble far til Roar og Helge. [[Sven Aggesen]] mente derimot at det var Halvdan som var Skjolds sønn, mens [[Saxo]] lister opp kongerekken slik: Skjold - Gram - Hadding - Frode Fredegod<ref>[https://kongegrave.dk/?page_id=3389 Frode Fredegod]</ref> - Halvdan. [[Snorre]] oppfattet Frode som sønn av Fridleiv og sønnesønn av Skjold. Frode Fredegod hører trolig heller hjemme i [[myte]]ne rundt fruktbarhetsguden [[Frøy]].<ref>Anders Bæksted: ''Guder og helte i Norden'' (s. 268)</ref>

Det var også en ''[[Skjoldungesaga]]'' som er bevart bare som fragmenter i et [[latin]]sk sammendrag av [[Arngrímur Jónsson]]. Av navnene i kongerekken finnes blant andre Frode eller Frode Fredegod, flere med navnet Halvdan, og dessuten Roar og Helge, far og farbror til mest kjente og den siste av dem alle, [[Rolf Krake]]. Mye tyder på en tett tilknytning til fruktbarhetsguden [[Frøy]], og nære bånd til den svenske [[Ynglingeætten]] som skjoldungkongene ofte var i strid med. I ''Beowulfkvadet'' er ikke Frode bror til Halvdan, men er konge over skjoldungenes argeste motstandere, de tyske hadbarderne eller hadubarderne (eller ''Heaðobeardan, Headubarden'') et nordisk sagnfolk fra [[germansk jernalder]] som er i krig med Halvdan. Sven Aggesen mener Frode ble drept av Halvdan, som etterfølges av sin sønn Helge og sønnesønnen Rolf Krake. Saxo mener Frode var far til Halvdan som drepte sine brødre og overlot riket til Roar og Helge.<ref>Anders Bæksted: ''Guder og helte i Norden'', side 269.</ref>

== Nyere bruk av ordet skjoldung ==
I nyere dikting brukes skjoldung som en [[kjenning]] for hersker eller konge:
* [[Sigvat Tordsson]]s [[Erlingsflokkr]] fra omkring 1030 brukes det som kjenning for kong [[Olav den hellige|Olav Haraldsson]]: ''skeið vann skjöldungr auða''.<ref>Ólafs saga helga Haraldssonar (Fagrskinna) på Heimskringla.no.</ref>
* I samme kvad er det også brukt om en egenskap til [[Erling Skjalgsson]] - ''átt es skjöldungr mátti''. Som betyr: Ættemakt som en skjoldung.
* I Knútsdrápa av [[Ottar Svarte|Óttarr svarti]] vers 10, er danskekongen [[Knut den mektige]] omtalt som skjoldung: ''Skjǫldungr, vannt und skildi''.<ref>Matthew Townend: Óttarr svarti, Knútsdrápa 10, i Diana Whaley: Poetry from the Kings’ Sagas 1: From Mythical Times to c. 1035. Skaldic Poetry of the Scandinavian Middle A.ges 1. Turnhout: Brepols, 2012, side 779.</ref>
* Kongesagaen ''[[Ågrip]]'' fra 1190-tallet gjengir et vers fra et [[anonym]]t [[kvad]] kalt ''[[Oddmjor]]'' om [[slaget i Hafrsfjord]]: Skjoldungen drev med skjoldet. Diktet er om [[Harald Hårfagre|Harald Luva]].<ref>[https://www.nb.no/items/2abfa9170e2236837ea21b67d478d7da?page=27&searchText=luva ''Ågrip'',] oversatt av [[Gustav Indrebø]]: ''[[Norrøne bokverk]], 1973, side 19</ref> <ref>[https://www.nb.no/items/2abfa9170e2236837ea21b67d478d7da?page=27&searchText=luva ''Ågrip'', oversatt av Gustav Indrebø: ''Norrøne bokverk, 1973, side 20 og 84]</ref> [[Finnur Jónsson]] daterte ''Oddmjor'' til 900-tallet, mens [[Halvdan Koht]] mente det var adskillig yngre.<ref>[https://www.nb.no/items/fdfc023a80c83131b99b9126df6b5c12?page=42&searchText=Oddmjor] [[Halvdan Koht]]: ''Kampen om magten i Norge i sagatiden'', 1918, s. 321</ref><ref>[https://www.nb.no/items/0968b2b9aa4a4e0855eb2948fd0e025b?page=145&searchText=Oddmjor] [[Anton Wilhelm Brøgger|A. W. Brøgger]]: «Gullalder», ''[[Viking (tidsskrift)|Viking]] - tidsskrift for norrøn arkeologi'', 1937, bind 1, s. 144</ref>

== Referanser ==
<references />

[[Kategori:Skjoldungeætten| ]]
[[Kategori:Danmarks historie]]

Skjoldungene - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Kvitrud: /* Nyere bruk av ordet skjoldung */