Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-02-19T19:15:31Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. feb. 2026 kl. 19:15
(Ingen forskjell)

nb>TholmeBot: Fjerner Portal:litteratur

2024-10-14T11:02:04Z

Fjerner Portal:litteratur

Ny side

[[Fil:Peter Nicolai Arbo-Hervors død.jpg|thumb|''Hervors død'' av [[Peter Nicolai Arbo]].]]
'''Skjoldmøy''' ([[norrønt]] ''skjaldmær'') var i henhold til [[norrøn litteratur]] [[kvinne]]r som slåss som [[kriger]]e på lik fot med menn. De mest kjente skjoldmøer var Hervor i ''[[Hervors saga]]'' og [[Brynhild (skjoldmøy)|Brynhild]] i ''[[Volsungesaga]]''.

I mytologiske tekster fortelles det om [[valkyrje]]r som var [[Odin]]s kvinnelige [[Vette|dødsvetter]]. De samlet inn døde krigere, og disse ble også beskrevet som «Odins skjoldmøyer».

== Historiske vitnemål ==
Det norrøne samfunn i [[middelalderen]] som de fleste andre samfunn hadde klare skiller mellom menns og kvinners roller, men før [[kristendom]]men ble innført er det betegnende at kvinner på mange områder hadde en markant stemme i samfunnet og i [[norrøn mytologi|den norrøne mytologien]], og kvinner framstilles ofte som sterke og stridbare i litteraturen. Kvinner ble respektert, særlig jo eldre de ble, og kvinnegraver var like velutstyrte som mannsgraver. Betydningen kan ofte ha vært symbolsk.{{tr}} Kvinner valgte ofte sin ektemann og hadde rett til å skille seg, en rett som ble opphevet med kristendommen.

Det er få bevis som tyder på at kvinnelige krigere, [[Norden]]s [[amasone]]r, var et utbredt fenomen. Likevel synes det som om det unntaksvis kunne inntreffe. Det er dog uklart i hvilken grad legendene gjenspeiler en historisk virkelighet.

Det er få historiske vitnemål at vikingtidens kvinner tok aktiv del i krigføringen, men den [[bysantinsk]]e historikeren [[Johannes Skylitzes]] nedtegner at kvinner kjempet i slag da den norrøne herskeren av [[Kiev]] angrep bysantinerne i [[Bulgaria]] i år [[971]]. Da nordboerne hadde gått på et knusende nederlag var de østromerske seierherrene overrasket over å oppdage bevæpnede kvinner blant fiendens falne krigere.<ref name="Harrison"> Harrison, D. & Svensson, K. (2007): ''Vikingaliv''. Fälth & Hässler, Värnamo. ISBN 978-91-27-35725-9. Side 71</ref> At kvinner så vel som barn var med på felttog var imidlertid ikke uvanlig da man alltid var avhengig av å ha med seg tren for å kunne holde en hær med forsyninger på større hærferder. Propaganda-elementet hos Skylitzes skal heller ikke undervurderes, fienden omtales også som ''barbarer''. At kvinner blir nevnt i samme åndedrag kan skyldes en intensjon om å tegne et dårligere bilde av fienden.{{tr}}

I henhold til ''[[Eirik Raudes saga]]'' skal [[Leiv Eirikson]]s gravide søster [[Frøydis Eiriksdatter]] i [[Nord-Amerika]] ha vist heroisk opptreden i møte med voldelig fare. Da den norrøne bosetningen ble angrepet av [[skræling]]er tok mennene skrekken og flyktet. Frøydis skal da ha grepet et sverd, blottet brystene og slått flatsiden av sverdet mot brystene. Da ble skrælingene redde, løp til båtene sine og rodde vekk.

== Arkeologiske spor ==
Arkeologiske spor viser at de gravgaver som fulgte de døde var mannlige gjenstander for menn (som sverd og skjold) og kvinnelige gjenstander for kvinner (som spinnehjul og stekespade), men det er også blitt avdekket spyd og skjold i kvinnegraver, blant annet i [[England]]. Det er også en mulighet for at det eksisterer en del feilkilder i tidligere arkeologi da graver med våpen automatisk ble tolket som mannsgraver og uten [[DNA]]-analyser er det behov for å bekrefte slike graver med ytterligere analyse.<ref>Nayland, Carla: [http://www.carlanayland.org/essays/role_women.htm Role of women in historical fiction set in Anglo-Saxon England]</ref> Det var vanlig å ha med seg [[tren]] på felttog, og at kvinner og barn inngikk i kolonisering.{{tr}}

== Litterære spor ==
I [[sagalitteratur]]en, som i ''[[Hervarar saga]]'', og hos [[Saxo]]s ''[[Gesta Danorum]]'', er det fortellinger som vitner om kvinnelige krigere. Det nevnes Brynhild i ''Bósa saga ok Herrauds''; den svenske prinsessen Tornbjørg i ''Hrólfs saga Gautrekssonar''; og Hed, Visna og Veborg i ''Gesta Danorum''. Den [[Norge|norsk]]-[[Sverige|svenske]] forfatteren [[Lars Magnar Enoksen]] i boken ''Vikingarnas stridskonst'' mener at kvinnelige krigere var en realitet.

I den legendariske [[slaget ved Bråvalla]] i [[Østergøtland]] skal etter sigende flerfoldige kvinner ha deltatt på den danske siden av slaget, 300 skjoldmøer i henhold til Saxo.<ref>Enoksen, Lars Magnar: Enoksen, Lars Magnar: ''Vikingarnas stridskonst'', 2004, side 294f og s. 314. ISBN 91-85057-32-0</ref> Skjoldmøer finnes også i fortellinger hos andre [[Germanere|germanske]] folkeslag; [[gotere]], [[kimbrere]], og [[markomannere]].<ref name="nordisk">[https://runeberg.org/nfce/0728.html Artikkelen ''Sköldmö''] i ''[[Nordisk familjebok]]'' (1917).</ref>

[[Adam av Bremen]] som hadde [[Svein Estridsson]] som kilde, uten at danskekongen er noen garanti for korrekthet, nevner en fortelling om et kvinneland:
{{Sitat|«Likeså fortelles man at det bor amasoner ved det baltiske havets kyster. Landet kalles nå for Kvinnelandet. Noen påstår at de ble gravide ved å drikke vann. Andre forteller at de ble gravide med barn ved forbipasserende kjøpmenn og med slike som de holdt fanger hos seg, eller med andre selsomme vesener som det finnes godt om der, og desslike som jeg finner mer troverdig. Når de nedkommer blir det mannlige avkommet vesener med hundehoder mens de fødes som hunkjønn blir meget vakre kvinner. De lever sammen og unngår omgang med menn, og om slike kommer dit, jager de dem mannhaftig vekk».<ref>Oversatt og sitert etter Ingelman-Sundberg, Catharina, 2002</ref>|}}

Også den [[Russland|russiske]] ''[[Nestorkrøniken]]'' fra [[1100-tallet]] har en fortelling om en kvinneøy som ''kan'' ha samme opphav som Adam av Bremens fortelling: «Blant amasonene finnes det ingen menn». Den [[Sverige|svenske]] forskeren [[Bertil Wahlquist]] mener disse fortellingene kan ha en troverdig kjerne, og går så langt som å foreslå to øyer utenfor [[Estland]].<ref>Ingelman-Sundberg, Catharina: ''Boken om vikinarna''. Stockholm 2002. ISBN 91-518-3317-4. Side 210-212.</ref>
<gallery mode="slideshow">
Valkyrie (Peter Nicolai Arbo) - Nationalmuseum - 18255.tif|''Valkyrie'' av [[Peter Nicolai Arbo]]
Helgi Hundingsbane and Sigrún by Robert Engels.jpg|''Helge Hundingsbane og Sigrun'' (1919) av [[Robert Engels]].
</gallery>
== Referanser ==
<references/>

== Se også ==
* [[Berserk]]
* [[Valkyrje]]

{{Autoritetsdata}}
{{Portal|Historie}}
[[Kategori:Norrøn mytologi]]
[[Kategori:Kvinner i historien]]
[[Kategori:Vikingtiden]]

Skjoldmøy - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>TholmeBot: Fjerner Portal:litteratur