Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-02-19T19:42:49Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. feb. 2026 kl. 19:42
(Ingen forskjell)

nb>Andewa: Kursiv

2025-11-25T17:32:21Z

Kursiv

Ny side

[[Fil:Skírnismál-748-2v.jpg|right|thumb|200px|Et blad med tekst fra Skírnismál av AM 748 I 4to, et av de to håndskriftene hvor kvadet finnes.]]
'''Skirnismål''' ([[norrønt]] ''Skírnismál'', «Skirners reise») er et [[Skaldekvad|kvad]] fra ''[[Den eldre Edda]]''. Mange synes det er et av de vakreste kvadene i hele Den eldre Edda. Det handler om [[Frøy]]s lidenskap for den fagre [[Gyger|jotunmøya]] Gerd og om hans skosvein Skirners reise på et [[frieri]] for sin herre. Det er det eneste norrøne diktverk med Frøy som hovedperson.<ref>Steinsland s.48</ref>

Kvadet er en av de viktigste kildene til den kunnskapen vi har om Frøy, og det utgjør også grunnlaget for den [[slektsforskning|genealogien]] som [[Snorre Sturlason]] bygger ''[[Ynglingatal]]'' på.<ref>[https://bora.uib.no/bora-xmlui/bitstream/handle/1956/7961/119572621.pdf?sequence=1&isAllowed=y Vegard F. Asbjørnsen: ''Frøys plass i middelalderens litteratur'' (s. 20), universitetet i Bergen, 2014]</ref>

== Innhold ==
En dag Frøy sitter på [[Lidskjalv]] og ser «ut over hele verden», vender han blikket mot [[Jotunheim]] og får der øye på ei vakker møy på vei fra sin fars hus til jomfruburet. Han gripes straks av den sterkeste kjærlighet som volder ham stor hjertesorg. Far [[Njord]] og mor [[Skade]] sender så Skirner av sted for å fritte ut grunnen til sorgen. Frøy meddeler at:
:«I Gymes gårde
:der så jeg gange
:ei møy, som jeg elsker;
:hennes armer lyste,
:så at alt ga gjenskinn
:høyt i luft og på hav.

:Aldri elsket
:noen yngling
:mer ei møy;
:men ingen mann,
:verken as eller [[alver|alv]],
:vil at vi to møtes.»

Skirner ber om Frøys [[hest]] som kan ri gjennom trollilden, og om hans [[sverd]] som svinger seg sjøl mot fiendene, og utstyrt med disse to kostbare eiendelene drar han til Jotunheim. Skirner kommer til Gerd; og først med løfter, siden med trusler søker han å bevege henne til å bli Frøys hustru, men alt forgjeves. Da truer han med å drepe henne; men det skremmer henne ikke. Først ved hjelp av trusler om [[seid]] og [[Runer#Trolldomsruner|trylleruner]] går hun med på å møte Frøy om ni netter.

Verseformen i diktet er [[ljodahått]], med overgang til [[Galder|galdralag]]<ref>https://naob.no/ordbok/galdralag</ref> i den delen hvor Skirne truer Gerd:
:«Rimgrimne heter [[troll]]et
:som skal deg nå
:nedenfor Någrinder.
:På en trerot der
:skal hans [[trell]]er
:gi deg geitepiss.
:Edlere drikke
:skal du aldri få,
:møy, med ''din'' vilje,
:møy, med ''min'' vilje.»<ref>Efter Ludvig Holm-Olsens oversettelse, 1985</ref>

Skirner rir tilbake, der Frøy står ute og venter på ham; han er så utålmodig at han ikke lar Skirner få stige av hesten før han har fortalt hvordan det har gått. Da han så har fått vite det, gir hans utålmodige lengsel seg følgende uttrykk:
:«Lang er natt,
:lange er to;
:hvor kan jeg vente i tre?
:Ofte en måned meg
:kortere tyktes
:enn halv en natt, når jeg lengter.»

«Dermed slutter det lille vakre kvad, der er likesaa fortræffeligt, når det gjælder at finde udtryk for den nyvakte kjærligheds stormende længsel, som i karakteristiken av de tre talende personer.»<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Jæger, Henrik | utgivelsesår = 1896 | tittel = Illustreret norsk literaturhistorie | utgivelsessted = Kristiania | forlag = Bigler | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009051210001 | side = 17}}</ref>

== Gjenbruk av kvadet ==
=== Oehlenschläger ===
Til ''Nordens Guder'' fra 1819 skrev [[Adam Oehlenschläger]] det [[epos|episke]] diktet ''Frejers Elskov'' med denne beskrivelsen av jotunkvinnen Gerd, i norsk språkdrakt:
:Med armen over pannen så skjødesløst hun lå.
:Om hvite fingre snodde seg sorte lokker små.
:Den spede hånd begravde seg i det mørke hår,
:som når et lam i busken bak løvene står.<ref>https://heimskringla.no/wiki/Freiers_Elskov_(Adam_Oehlenschläger)</ref>

=== Welhaven ===
I kontrast til Oehlenschlägers idylliske fremstillingen av forbindelsen mellom Frøy og Gerd, tolker [[Welhaven]] forholdet deres som en ekteskapelig [[katastrofe]]. Han har omdøpt Gerd til «Gerde», og mener hun kostet Frøy dyrt da han ga Skirner sverdet sitt for å tale hans sak hos henne:
:Thi [[vaner|vanesønnen]] fatted
:ved Gerdes kolde barm
:at intet ham erstatted
:hans værgeløse arm.
Under [[ragnarok]] har Frøy derfor bare et hjortehorn å forsvare seg med da Gerds bror, jotnen Bele, angriper ham, og han blir drept av [[Surt]] nettopp fordi han er uten sverdet sitt. Der Eddakvadene legger hovedvekten på Skirners ferd til Jotunheimen og hans samtale med Gerd, legger Welhaven hovedvekten på Frøys følelser for henne. Og mens kvadene ingenting sier om hvordan ekteskapet kom til å forløpe, skriver Welhaven:
:Den vise oldtids-sanger
:har ikke villet dølge
:at her var harm og anger
:i fryds og elskovs følge.
Denne tolkningen finnes det ingen dekning for i kvadet, den er helt Welhavens egen.<ref>Per Saugstad: ''J.S. Welhaven'' (s. 66), Gyldendal norsk forlag, Oslo 1967</ref>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Larrington, Carolyne: [http://userpage.fu-berlin.de/~alvismal/1maer.pdf «What Does Woman Want? Mær and munr in ''Skírnismál''»] ([[Portable Document Format|PDF]]), ''Alvíssmál'' 1 (1992): ss. 3–16.
* Klingenberg, Heinz: [http://userpage.fu-berlin.de/~alvismal/6skm.pdf «''För Skírnis'': Brautwerbungsfahrt eines Werbungshelfers»] (PDF), ''Alvíssmál'' 6 (1996): ss. 21–62 (Engelsk sammendrag, ss. 59–62).
* Liberman, Anatoly: [http://userpage.fu-berlin.de/~alvismal/6klaus.pdf ''«Skírnismál»: Modell eines Edda-Kommentars''] (PDF), Gjennomgang av [[Klaus von See]] et al., ''Alvíssmál'' 6 (1996): 114–18.
* Heinrichs, Anne: [http://userpage.fu-berlin.de/~alvismal/7amor.pdf «Der liebeskranke Freyr, euhemeristisch entmythisiert»] (PDF), ''Alvíssmál'' 7 (1997): ss. 3–36 (Engelsk sammendrag, s. 36).
* Steinsland, Gro ''Norrøn religion - Myter, riter, samfunn'' Pax 2005
* Ødegård, Knut: ''Edda-dikt, band II Gudedikt'', Cappelen Damm 2014

==Eksterne lenker==
* [http://www.heimskringla.no/wiki/Skírnismál Skírnismál] på norrønt fra heimskringla.no
* [http://www.heimskringla.no/wiki/Skirnesmål Skirnesmål] på norsk fra heimskringla.no

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Dikt]]
[[Kategori:Litterære kilder til norrøn mytologi]]
[[Kategori:Eddadiktningen]]

Skirnismål - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Andewa: Kursiv