Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-02-23T19:35:04Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. feb. 2026 kl. 19:35
(Ingen forskjell)

nb>Avilena: WPCleaner v2.05 - Fixed using Wikipedia:WikiProject Check Wikipedia (Feil hakeparentes i begynnelsen av lenke - Ekstern lenke uten tekst - Ekstern lenke med linjeskift)

2026-02-11T17:07:01Z

WPCleaner v2.05 - Fixed using Wikipedia:WikiProject Check Wikipedia (Feil hakeparentes i begynnelsen av lenke - Ekstern lenke uten tekst - Ekstern lenke med linjeskift)

Ny side

[[Fil:Rosenberg(Jarvin).jpg|thumb|Rosenberg skipsverft i Stavanger]]
[[File:Constanta shipyard.JPG|thumb|Constanța Shipyard, Romania]]
[[File:Viking XPRS Turku Repair Yard Jan 2014.jpg|thumb|Turku Repair Yard, Finland]]
[[File:Dubai Maritime City on 8 May 2008 Pict 3.jpg|thumb|Dubai Maritime City, [[Dubai]]]]

'''Skipsverft'''<ref>[https://naob.no/ordbok/skipsverft «skipsverft»], ''NAOB''</ref> eller bare '''verft''' (fra [[tysk]] ''Werft'', fra [[nederlandsk]] ''werf''; samme ord som ''verv'')<ref name="naob">[https://naob.no/ordbok/verft «verft»], ''NAOB''</ref> er en industribedrift som nybygger, vedlikeholder, reparerer eller gjør modifikasjoner av [[skip]] og andre flytende enheter. Verft er aktører innenfor [[maritim næring]]. Noen verft er mer involvert i original konstruksjon, mens andre verft er noen ganger mer knyttet til vedlikehold og baseringsaktiviteter. De første skipsverftene man kjenner til ble opprettet i India for over 4 000 år siden.

Inntil [[den industrielle revolusjon]] bygget skipsverft skip med tømmer og trevare som byggemateriale, men fra 1800-tallet ble [[jern]] og [[stål]] stadig mer brukt. Fram til den andre verdenskrig var [[klinking|klinkbygging]] enerådende, men deretter overtok [[sveising]] mer og mer, og ble etter hvert enerådende.

I dag er de fleste ledende skipsverft lokalisert i Asia, men Europa og USA har fremdeles en viss skipsbygging, særlig av marinefartøy og spesialiserte fartøy. I Norge er verftsindustrien i dag sterkt engasjert med arbeid knyttet til oljeindustrien.<ref>Johnsen, Ulrik Øen (6. juni 2025): [https://www.kystens.no/nyheter/skipsbygging-og-maritim-naring-lofter-norsk-industri-store-prosjekter/2-1-1829807?zephr_sso_ott=sxfa4I «Skipsbygging og maritim næring løfter norsk industri: – Store prosjekter»], ''Kystens Næringsliv''. Sitat: «Det er særlig bygging av skip og oljeplattformer som bidrar til oppgangen, med en økning på hele 8,7 prosent i denne delen av industrien.»</ref>

Området til et stort verft vil inneholde mange spesialiserte kraner, tørrdokker, slippveier, støvfrie lagerbygninger, lakkeringsanlegg og ekstremt store områder for fabrikasjon av skipene. Etter at et skips levetid er over, foretar det sin siste reise til et opphuggingsverft, ofte på en strand i Sør-Asia. Historisk sett ble skipsopphugging utført i [[tørrdokk]] i utviklede land, men høye lønninger og miljøforskrifter har ført til at industrien har flyttet til regioner i [[den tredje verden]].

Et lite skipsverft kalles for et båtbyggeri som ikke bygger [[skip]], men [[båt]]er. Fra gammelt av var disse verkstedene ei spartansk bu hvor man bygget [[trebåt]]er. I dag er det gjerne et moderne lokale på lik linje med andre produksjonslokaler en benytter til verksteder. Et moderne båtbyggeri har i dag konvensjonelle [[snekker]]maskiner, håndverktøy og [[datamaskin|datahjelpemidler]]. Noen båtbyggerier er med årene blitt så store at de er blitt omdannet til skipsverft. Båtbyggeriene tar også vare på og viderefører kulturverdiene som har over to tusen års virksomhet i Norge. Gjennom historien har den vært et livsviktig redskap knyttet til fiske, frakt, gårdsdrift og sjøfart. <ref>[https://www.sollerud.com/tjenester Våre tjenester], Sollerud Båtbyggeri & Slipp</ref><ref>[https://www.immateriellkulturarv.no/bidrag/tradisjonell-klinkbatbygging/ «Tradisjonell klinkbåtbygging»], ''Immateriell kulturarv.no''</ref>

== Historie ==
=== Oldtiden ===
Den eldste strukturen som noen ganger identifiseres som et verft (eller [[dokk]])<ref>Leshnik, Lawrence S.; Junghans, K. H. (oktober 1968): [https://anthrosource.onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1525/aa.1968.70.5.02a00070 «The Harappan 'Port' at Lothal: Another View»], ''American Anthropologist''. '''70''' (5): 911–922. doi:[https://doi.org/10.1525%2Faa.1968.70.5.02a00070 10.1525/aa.1968.70.5.02a00070]. Sitat: «The settlement in general and the basin in particular do not, in the author's view, appear to meet the requirements of a port. As an alternative, he suggests that the basin could have served as an irrigation tank for a moderately-sized but still rural village.»</ref> ble bygget ca. 2400 f.Kr. av [[Induskulturen]] i [[Harappa]]-havnebyen [[Lothal]] (i dagens [[Gujarat]] i India).<ref>[https://whc.unesco.org/en/tentativelists/5918/ «Archaeological remains of a Harappa Port-Town, Lothal»], ''UNESCO World Heritage Centre''. Sitat: «In close proximity to the enclosure identified as a warehouse, along the eastern side where a wharf-like platform, is a basin measuring 217 m long and 26 meters in width, identified as a tidal dock-yard.»</ref><ref> [https://theprint.in/india/governance/this-is-modi-govts-plan-for-indias-first-national-maritime-museum-in-gujarats-lothal/376488/ «This is Modi govt's plan for India's first National Maritime Museum in Gujarat's Lothal»], ''ThePrint''. 9. mars 2020. Sitat: «Archaeological excavations discovered the oldest man-made dockyard – over 5,000 years old – in Lothal, located near the village of Saragwala in the Dholka Taluka of Ahmedabad district. [...] It was one of the southernmost cities, and the only port town, in the Indus Valley civilisation. [...] While the city has been nominated as a UNESCO World Heritage Site by the Indian government, its application is pending on the United Nation's tentative list. [...] According to UNESCO, stone anchors, marine shells and seals possibly belonging to the Persian Gulf corroborate the use of the basin as a dockyard where boats would have sailed upstream from the Gulf of Cambay during high tide.»</ref> Ingeniørene i Lothal prioriterte etableringen av et verft og et lager for å tjene formålene med maritim handel høyt. Navnet [[Nafpaktos]], en [[Antikkens Hellas|antikk gresk]] by ved [[Korintbukta]], betyr «skipsverft» (kombinasjon av de greske ordene ναύς, ''naus'': «skip, båt»; og πήγνυμι, ''pêgnumi / pegnymi'': «bygger, fikser»).<ref>[[Strabon]] (11. juni 2024): [https://books.google.com/books?id=P1HpEAAAQBAJ&dq=Naupactus,+shipyard&pg=PA499 ''Strabo's Geography: A Translation for the Modern World'']. Princeton University Press. ISBN 978-0-691-24312-2; s. 499.</ref>Nafpaktos’ rykte på dette feltet strakte seg tilbake til legendarisk tid – stedet er tradisjonelt identifisert av greske forfattere som [[Eforos]] og [[Strabon]] som stedet der en [[Flåte (marine)|flåte]] skal ha blitt bygget av de legendariske [[herakleidene]].<ref>Müller, Karl Otfried, red. ([1841] 2010): "Ephori fragmenta", [https://books.google.com/books?id=lW_IPqgQolEC ''Fragmenta Historicorum Graecorum'']. Cambridge: Cambridge University Press. ISBN 9781108016605. s. 236. Sitat: «Naupactus, ... sic dicta quod Heraclidae ibi classem compegerint, auctoribus Ephoro et Strabone.»</ref> Andre tidlige historiske verft er blant annet Tel Abu Saifi, i nord på [[Sinaihalvøya]], et egyptisk verft fra [[Det ptolemeiske kongedømme|den ptolemeiske tidsepoken]] fra det 4. århundre f.Kr. med to tørrdokker.<ref>[https://www.archaeology.org/news/7405-190213-egypt-ship-workshop «Ancient Shipyard Discovered in Egypt»], ''Archaeology Magazine'' 13. februar 2019. </ref> Stifone i byen [[Narni]] var et verft i [[Romerriket|antikkens Roma]].<ref>[https://www.thewanders.eu/roman-shipyard-of-stifone-narni/ «Roman shipyard of Stifone | Narni»], ''The Wanders'' 17. november 2025.</ref>

=== Middelalderen ===
I den spanske byen [[Barcelona]] var Drassanes-verftene aktive fra minst midten av 1200-tallet og fram til 1700-tallet, selv om de til tider fungerte som brakker for tropper samt et [[arsenal]]. I løpet av driften ble Drassanes-verftene kontinuerlig endret, gjenoppbygd og modifisert, men to originale tårn og deler av de opprinnelige åtte konstruksjonsnavene står fortsatt i dag. Fra 1300-tallet, flere hundre år før [[den industrielle revolusjonen]], var skip de første gjenstandene som ble produsert på en fabrikk – i [[Arsenale di Venezia]] i [[Republikken Venezia|den venetianske republikken]] i dagens Italia. Arsenalet i Venezia [[Masseproduksjon|masseproduserte]] visstnok bortimot ett skip hver dag ved hjelp av forhåndsproduserte deler og [[samlebånd]]. På sitt høydepunkt på 1500-tallet sysselsatte foretaket bortimot 16 000 mennesker. Spania bygde komponentskip til [[den spanske armada]] i 1588 i havner som [[Algeciras]] eller [[Málaga]].<ref>[https://books.google.no/books?id=IS7jAAAAMAAJ&redir_esc=y «Quarterly Review»], ''Quarterly Review'' (100–118). Anglo-Spanish Society: 43. 1977. Sitat: «It is probable that at least a quarter of the ships of the Great Armada sent against England were built at Algeciras or Malaga.»</ref> På 1600- og 1700-tallet utviklet verftene seg i kompleksitet, med verft som Blackwall Yard (1614 til 1987) i [[Blackwall]] ved London, Scotts Shipbuilding and Engineering Company i [[Greenock]] i Skottland (1711–1984)<ref>Scotts' Shipbuilding and Engineering Company (1906): [https://www.gutenberg.org/files/54667/54667-h/54667-h.htm ''Two Centuries of Shipbuilding'']. Offices of Engineering, London.</ref> og Kraljevica Shipyard (1729 og fortsatt i drift) som ble etablert i [[Kroatia]]. [[Havana]] på Cuba var lenge det eneste verftet i [[Karibia]] i kolonitiden, og «Santísima Trinidad», det største [[krigsskip]]et i sin tid, ble bygget der i 1769.<ref>[https://web.archive.org/web/20080826210500/http://www.friendsofsantisimatrinidad.org/ «Santísima Trinidad»], ''Friendsofsantisimatrinidad.org''</ref>

=== Tidlig moderne tid ===
Royal Naval Dockyards i Storbritannia ekspanderte også på denne tiden (herunder Woolwich, Deptford, Chatham, Portsmouth og Devonport), Gibraltar, Bombay, Bermuda, Hong Kong og andre steder i verden. Andre land i denne perioden er blant annet også Nantes-Indret-verftet i Frankrike (etablert i 1771 og bygde skip for [[den amerikanske revolusjon]]en, som «Deane»), Charlestown Navy Yard, senere Boston Navy Yard, i [[Boston]] i Massachusetts (1800 til 1974), Navy Island i [[Niagara]]elven i Ontario i Canada (fransk på 1700-tallet, deretter britisk 1763 til krigen i 1812), Philadelphia Naval Shipyard (1799 til 1995) var den første skipsverftet i USA, på to steder, og Portsmouth Naval Shipyard, som ligger på grensen mellom [[Maine]] og [[New Hampshire]] (1800 til i dag, noe som gjør det til det eldste kontinuerlig operative verftet i den amerikanske marinen).<ref>[http://www.philly-yardbird.com/ «Philadelphia Naval Shipyard ex-YardBird»], ''Philly-yardbird.com''.</ref>

=== Den industrielle tidsalder ===
[[Den industrielle revolusjon]]en førte til etableringen av mange nye verft rundt om i verden. I Storbritannia omfattet disse Thames Ironworks and Shipbuilding Co. Ltd (1837 til 1912), William Denny and Brothers i Dumbarton, Skottland (1840 til 1963), John Brown & Company, Skottland (1851 til 1972), [[Swan Hunter]] (1880 til 2006), [[Harland & Wolff]] (1861 – fortsatt et verft i drift) og Cammell Laird (1828, fortsatt et verft i drift). I Europa var det andre eksempler [[Blohm und Voss|Blohm+Voss]] (1877) hvor det store krigsskipet [[«Bismarck» (1939)|«Bismarck»]] ble bygget (fortsatt et stort verft). [[Ulstein Verft]] i Norge ble etablert i 1917 (fortsatt et verft i drift under [[Ulstein Group|Ulstein-gruppen]]).<ref> Ulstein, Idar: [https://web.archive.org/web/20220707075309/https://ulstein.com/people/people-in-ulstein/idar-ulstein/idar-ulstein-norsk ''Historia til Ulstein'']</ref>

I Frankrike ble [[Chantiers de l’Atlantique]] (STX France) etablert i 1861 (og er fortsatt et fungerende verft). Verftet bygget SS «France», verdens største cruiseskip, senere omdøpt til [[SS «Norway»]]. Det kroatiske verftet [[3. Maj]] (''Treći Maj Brodogradilište d.d.'') var et av de største verftene i Middelhavet, etablert i 1892 i [[Rijeka]] (det er fortsatt et fungerende verft). Slovakiske [[SLKB Komarno]] (Komárno) var et annet europeisk skipsverft ved [[Donau]] (etablert i 1898).<ref>[https://web.archive.org/web/20120128053322/https://www.slkb-shipyard.com/ Slovak shipyard]</ref> Jean Street Shipyard (1843–nåtid) er det eldste kontinuerlig drevne verftet i USA. Det ligger ved Hillsborough-elven i [[Tampa]], Florida. Navnet til tross, Gloucester Marine Railways i USA (1859–nåtid) er det eldste fungerende verftet i [[New England]], og ligger på Rocky Neck i Gloucester, Massachusetts.<ref> [https://www.gloucestertimes.com/news/local_news/marine-railways-steps-back-for-its-future/article_20b294d1-8c98-50c8-ae9e-028c730fe1aa.html «Marine Railways steps back for its future»], ''Gloucester Times''. 1. mai 2013</ref>

På 1800-tallet var britiske verft blant de største i verden, herunder [[Harland and Wolff|Harland & Wolff]] i Belfast, [[John Brown & Company]] i Clydebank i Glasgow og [[Swan Hunter]] i Wallsend (Tyne).<ref name="Hamilton-Paterson">Hamilton-Paterson, James (4. april 2019): ''What We Have Lost''. ISBN 978-1-78497-236-3.</ref><ref> The Royal Geographical Society: [https://www.discoveringbritain.org/activities/north-west-england/aerial/britain-from-the-air-shipbuilding.html «Cammell Laird shipbuilding»]. ''Britain from the Air''.</ref> Innen 1900-tallet ble store verft bygget under store krigskonflikter som første og andre verdenskrig, grunnet den voldsomme militære opprustningen. Sun Shipbuilding & Drydock Co. i [[Chester (Pennsylvania)|Chester]] (Pennsylvania) var det største verftet i verden innen 1945, med rundt 40 000 arbeidere og hundrevis av skip som ble bygget under andre verdenskrig.<ref>Sweeny, Alastair (13. mai 2010): [https://books.google.com/books?id=iGqZuIPJdz4C&dq=Sun+Shipbuilding&pg=PA91 ''Black Bonanza: Canada's Oil Sands and the Race to Secure North America's Energy Future'']. John Wiley & Sons. ISBN 978-0-470-67583-0; p. 91.</ref><ref> Slade, Rachel (2019): ''Into the Raging Sea''. Fourth Estate. ISBN 978-0-00-830247-4; s. 82.</ref>

Andre eksempler på historiske amerikanske verft er Mare Island Naval Shipyard, Mare Island, California (1854 til 1996), New York Naval Shipyard (NYNSY), også kjent som Brooklyn Navy Yard, New York Navy Yard og United States Navy Yard, New York (1801 til 1966), San Francisco Naval Shipyard, senere Hunters Point Naval Shipyard, deretter Treasure Island Naval Station Hunters Point Annex (1941 til 1994) og Long Beach Naval Shipyard (1943 til 1997).

=== 1900-tallet ===
Nye verft ble etablert etter krigen, et framtredende eksempel er [[Gdańsk verft]] i 1945, fødestedet til [[Solidaritet (fagforbund)|Solidaritetsbevegelsen]] – (fortsatt et fungerende verft). På slutten av 1900-tallet gikk skipsbyggingen tilbake i land som USA og Storbritannia, med verft som stengte og nye verft som i stedet utvidet seg i asiatiske land som Japan, Sør-Korea og Kina.<ref name="Hamilton-Paterson"/><ref>Milmo, Dan (6. november 2013): [https://www.theguardian.com/business/2013/nov/06/uk-shipbuilding-industry-bae-portsmouth «The decline of the UK shipbuilding industry was not inevitable»], ''The Guardian''.</ref> Tidlig på 2000-tallet ble Kina verdens ledende skipsbygger, med omtrent 50 % av den globale tonnasjen bygget ved kinesiske verft i 2023.<ref>[https://www.rivieramm.com/news-content-hub/news-content-hub/a-closer-look-at-the-massive-chinese-orderbook-amid-us-probe-83546 «A closer look at the massive Chinese orderbook amid US probe»], ''Riviera''</ref> Siden tidlig på 2020-tallet har verftskapasitet, utforming og infrastruktur endret seg i lys av teknologiske endringer og som et resultat av regelendringer fra [[Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen]] (IMO) som krever at skip bygges for å operere mer effektivt og med mindre forurensning.<ref>[https://unctad.org/system/files/official-document/rmt2024_en.pdf Review of Maritime Transport 2024] (PDF). ''UN Trade and Development (UNCTAD)''. 22. oktober 2024. s. 4</ref> Trenden på 2000-tallet har vært en økende bruk av hybride elektriske framdriftssystemer, i hovedsak i kombinasjon med tradisjonelle dieselgenerator eller gassturbiner. Elektriske og hybride kraftsystemer for skip for økt fleksibilitet, reduserte utslipp og lavere drivstofforbruk.<ref>[https://www.sintef.no/fagomrader/maritim-transport/elektriske_hybride_kraftsystem_skip/ «Elektriske og hybride kraftsystemer for skip»], ''SINTEF''</ref><ref>[https://grontskipsfartsprogram.no/wp-content/uploads/2020/12/Elektrifisering-av-skipsfarten-Status-for-bruk-av-landstrom-i-stamnetthavner-ZERO-Gront-Skipsfartsprogram.pdf ''Elektrifisering av skipsfarten. Status for landstrøm i stamnetthavnene''] (PDF), ZERO Grønt Skipsfartsprogram</ref>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://www.nssm.no Norske Skipsverft] – en nasjonal og samlende bransjeorganisasjon for norsk verftsindustri
* [http://industrimuseum.no/artikler/skipsverft «Verftene rundt Oslofjorden»], ''Industrimuseum ''
* [https://marmuseum.no/batlaben BåtLab'en], Norsk Maritimt Museums eget båtbyggerverksted
* [http://www.shipbuildinghistory.com/ Shipbuilding History] – omfattende samling av informasjon om nordamerikanske verft

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Skipsverft| ]]

Skipsverft - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Avilena: WPCleaner v2.05 - Fixed using Wikipedia:WikiProject Check Wikipedia (Feil hakeparentes i begynnelsen av lenke - Ekstern lenke uten tekst - Ekstern lenke med linjeskift)