Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-05-13T03:49:13Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2026 kl. 03:49
(Ingen forskjell)

nb>Znuddel: Småfiks

2025-12-31T21:09:31Z

Småfiks

Ny side

[[Fil:Visekælling.png|thumb|Kone som selger skillingsviser ved [[København]].]]
[[Fil:Tragical_Ballad_18th_century.png|thumb|Engelsk skillingsvise fra 1700-tallet, en ''tragical ballad''.]]
'''Skillingstrykk''' var små [[trykksak]]er, som oftest bare et sammenbrettet [[papir]]ark, som kunne inneholde nyheter, [[humor]]istiske, sensasjonelle eller [[pedagogikk|pedagogiske]] [[prosa]]tekster, men som i de aller fleste tilfellene var på [[viser|viseform]], såkalte '''skillingsviser'''. På [[engelsk]] blir skillingstrykket kalt ''broadside'' eller ''broadsheet'' og skillingsvise ''broadside ballad''. På tysk snakker man om ''Flugblätter'' og ''Bänkelsang''.

Skillingstrykkene dukket opp allerede med de første [[boktrykk]]erne. De første trykksakene som ble fremstilt i Norge i 1643 var to visetrykk og en [[almanakk]] (''[[Allmanach paa det aar efter Jesu Christi Fødsel 1644]]''). På 1600-tallet var trykkene ofte vakre prakttrykk som vendte seg mot en pengesterk [[overklasse]], men ettersom lesekunsten ble utbredt, ble skillingstrykkene et billig tilbud for vanlige folk.

Samtidig begynte de kulturelt interesserte å se ned på disse «vulgære» småtrykkene. På 1800-tallet ble de kalt «skillingstrykk», «gateviser» eller «kjøkkenpikeviser». Skillingstrykket var vårt første [[massemedium]] og lenge var det også det eneste virkelige massemedium. Også [[fattigdom|fattigfolk]] kunne ha råd til å kjøpe slike trykk.

== Konkurrenter til avisene ==
Ordet «skillingsvise» ble tatt i bruk i 1795. De eldste eksemplene på sanger i sjangeren er fra 1558.<ref name=":0">{{Kilde artikkel|tittel=Skillingsvisene i Norge ca. 1780–1860: Mellom muntlighet og massemedium|publikasjon=Norsk litteraturvitenskapelig tidsskrift|doi=10.18261/nlvt.27.2.7|url=https://www.scup.com/doi/10.18261/nlvt.27.2.7|dato=2024-12-09|fornavn=Anne Sigrid|etternavn=Refsum|serie=2|bind=27|sider=133–135|issn=0809-2044|besøksdato=2025-12-31}}</ref> De eldste visene var håndskrevet i et lite antall, men med utbredelsen av [[boktrykkerkunst]]en kunne de masseproduseres. I 1802 solgte Danmarks største [[avis]], ''[[Berlingske Tidende]]'', omkring 8.000 eksemplarer to ganger i uken; så skillingsvisene med et ukentlig opplag på rundt 20.000 var en alvorlig konkurrent til datidens aviser. En skillingsvise fra [[1802]], forfattet av en [[student]] og trykt i Kannikestræde 39 i København, lokket med tittelen «''En splinterny Vise om tvende ægte Skurke, der bleve stygt narrede derved, at de stjal en død Kone i den Tanke, at det var et slagtet Sviin.''»<ref>Lars Lindeberg: ''De så det ske – Englandskrigene 1801-14'' (s. 62), forlaget Lademann, København 1974</ref>
[[Fil:Drick_ur_ditt_glas_skillingtryck.png|thumb|Skillingstrykk med [[drikkevise]] av [[Carl Bellman]], med budskapet «Drikk av ditt glass, for døden venter».]]
Den vanlige forestillingen om skillingsviser som lange, tragiske fortellinger om kjærlighet og død er ikke helt korrekt; skillingsvisene utgjør ingen enhetlig visetype og har bare distribusjonsformen til felles. Alle salgbare tekster kunne bli skillingsviser. Siden skillingstrykket ofte ble brukt til nyhetsformidling, finnes det også [[mord]]viser, [[skipsforlis]]viser og [[katastrofe]]viser.

Skreppekarene tok med seg skillingstrykk fra gård til gård og fungerte som en slags omvandrende [[avis]]er. De var trolig årsak til at bondeopprørene mot slutten av 1700-tallet ble mer omfattende enn noen gang før.<ref>[[Edvard Bull d.y.|Edvard Bull]]: ''Nordmenn før oss bind'' 1 (s. 132), forlaget Tano, 1985, ISBN 82-518-2080-4</ref>

Når fiskerne fra [[Nordland]] hadde solgt fangsten sin i [[Bergen]], kjøpte de vanligvis en [[likkiste]] som de fylte opp med bergenske vann[[kringle]]r<ref>{{Kilde www |url=http://www.matsiden.no/recipe/bergenske-vannkringler/ |tittel=Bergenske vannkringler - Matsiden |besøksdato=2021-02-25 |arkiv-dato=2021-03-03 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210303144556/https://www.matsiden.no/wp-content/uploads/2020/01/logo-150_150-150x150.png |url-status=yes }}</ref> og skillingstrykk før de satte kursen nordover igjen. Blant disse trykkene var ofte [[Petter Dass]]' viser og salmer.<ref>Ingrid Semmingsen (red.): «Det gjenfødte Norge», ''Norges kulturhistorie'', bind 4 (s. 220-21), forlaget Aschehoug, Oslo 1984</ref> Produksjonen tok seg kraftig opp på midten av 1700-tallet, da flere byer fikk en aktiv trykkpresse pga etableringen av de første norske avisene. 1800-tallet er likevel skillingsvisenes storhetsperiode, spesielt siste halvdel frem mot 1900. Folk fikk bedre råd, de fleste kunne lese, flere flyttet til byene, [[industrialisering]]en førte til forbedring i trykketeknikkene, postvesenet ble mer profesjonelt, og papirprisene sank. Utbygging av veier, [[jernbane]]r og skipstrafikk forenklet distribusjonen.<ref>https://skillingsviser.no/skillingsvisene/</ref>

== Nyere tid ==
Fram til [[1915]] kunne skillingstrykkene etablere slagere – de store landeplagene, men etter 1920 ble denne distribusjonsformen gradvis utkonkurrert av [[grammofon]]plater, [[avis]]er og [[ukeblad]]. Den yngste skillingsvisen i [[Gunnerusbiblioteket]] er fra 1951: «Ung Hjalmar og skjøyten. En sørgelig vise med lykkelig ende»<ref>[http://www-bib.hive.no/tekster/skillingsviser/ung_hjalmar/index.html Skillingsvisen om Hjallis' fall, 1951]</ref> som handler om [[Hjalmar Andersen|skøyteløperen Hjallis]]’ fall på 10.000 meter i EM samme år.<ref>[https://www.vg.no/sport/i/dXxwj/fotografen-fikk-skylden-for-dette-hjallis-fallet «Fotografen fikk skylden for Hjallis' fall»], ''[[VG]]''</ref> Skillingsviser er altså blitt trykt i Norge i mer enn 300 år (fra 1550-tallet til innpå 1950-tallet)<ref name=":0" />, og har sirkulert i Norge i mer enn 400 år (fra 1500-tallet). Dermed er skillingsvisene trolig den [[sjanger]]en som har lengst utbredelse i Norge.

[[Ivar Aasen]]s første tekster på trykk var to skillingsviser, blant annet en nyhetsvise som fins i [[nasjonalbiblioteket]]s [[arkiv]]: «''En Ny Vise om den sørgerlige Tildragelse paa Gaarden Krøvle i [[Ørsta|Ørsten]], da nogle af dens Huse bleve fortærede af en heftig ildebrand den 7de Juni 1833, hvorved 3de Børn mistede Livet''» (trykt av R. Aarfot i 1833). Også Gunnerusbiblioteket har skillingsviser av kjente forfattere i sitt arkiv: [[Henrik Wergeland]] skrev blant annet nyhetsvisen «''En Ny Vise om [[Ole Pedersen Høiland]]s sidste mærkelige Undvigelse fra [[Akershus festning|Agershuus Fæstning]] Natten til den 17de September 1839.''» I samme arkiv finnes [[Bjørnstjerne Bjørnson]]s «''En Ny Vise om Badet på [[Eidsvoll|Eidsvold]] og Gjeitungen som ble [[dåp|døbt]] der''» fra 1853.<ref>https://skillingsviser.no/skillingsvisene</ref>
[[Fil:Titanic_in_Southampton.jpg|thumb|[[Titanics undergang|Titanic]] i [[Southampton]] april [[1912]]. Forliset omtales i skillingsvisenes siste periode.]]
Den eldste nyhetsvisen i Norge ble skrevet av en [[prest]] og handler om et [[snøskred]] som tok en rekke menneskeliv på [[Sunnmøre]] i februar [[1679]].<ref>[https://norskred.wordpress.com/2018/02/11/dei-storste-skredulykkene-i-noreg/ Dei største skredulykkene i Noreg – NORSKRED]</ref> Visen ble først trykt i København i 1681. [[Titanics undergang|Titanics forlis]] 16. april 1912 var likeledes en katastrofe som skapt for skillingsvisenes univers, og en dansk skillingsvise om forliset er kjent:
::''De paa et [[isfjell|Isbjerg]] stødte,''
::''en Isblok kæmpestor,''
::''man i [[Atlanterhavet|Atlanten]] mødte,''
::''mens Skibet fremad fór''
::''med al den Kraft, det ejed',''
::''for en Record at slaa;''
::''men Blokken væk det fejed'.''
::''Snart det på Bunden laa.''

Første vers i den norske Titanic-visen:
::''Det største skib på Jorden som pløyde bølgen blå,''
::''i [[Syden]] som i Norden man ei dens make så.''
::''Og skibet, dette stolte, fikk navnet Titanic,''
::''men stoltheten forvoldte at skibet under gikk.''<ref>Ingrid Semmingsen (red.): «Det gjenfødte Norge», ''Norges kulturhistorie'', bind 4 (s. 222)</ref>

== Eksempler på kjente skillingsviser ==
{{kolonner}}
* [[Alperosen]]
* [[Amanda og Herman]]
* [[Alexander og Margido]]
* [[Burobengvisa]]
* [[Den lystige ungersvend]]
* [[Det er den største dårlighet]]
* [[Elvira Madigan]]
* [[Herr Peder]]
* [[Ingen er så trygg i fare]]
* [[Jeg går i tusen tanker]]
* [[Kjerringa satte seg på purka og rei]]
* [[Lilla vackra Anna]]
* [[Mustalainen]]
* [[Sinclairvisen]]
* [[Tom Dooley]]
* [[Tordenskjolds vise]]
* [[Farvel, min venn]]

== Se også ==
*[[Pamflett]]
*[[Flyveblad]]
*[[Brosjyre]]
*[[Kistebrev]] (på dansk ''kistebilleder''), enkelt utført [[tresnitt]], limt under kistelokk eller brukt som veggdekorasjon på 1700- og 1800-tallet
*[[Folkebok]], billige, populære bøker i Europa fra 1400- til 1800-tallet
*[[Lubok]], billige, populære russiske bildetrykk
*[[Bilderbogen]], tysk betegnelse for billige billedark

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Skillingsviser| ]]
[[Kategori:Grafikk]]
[[Kategori:Tradisjon]]
[[Kategori:Kulturhistorie]]
[[Kategori:Publikasjoner]]
[[Kategori:Underholdning]]

Skillingstrykk - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Znuddel: Småfiks