Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-13T04:15:54Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. apr. 2026 kl. 04:15
(Ingen forskjell)

nb>Znuddel: ref konv.

2024-12-17T10:13:05Z

ref konv.

Ny side

[[Fil:Ulydighet.jpg|thumb|{{byline|type=Tegning|Dorte Walstad, 2014}}]]
'''Sivil ulydighet''' er et politisk virkemiddel som brukes for å markere motstand mot en spesiell politisk sak ved å bryte utvalgte lover på bakgrunn av [[samvittighet]] og moralsk overbevisning. Handlingen må gjøres i full åpenhet og være [[ikkevold|ikke-voldelig]].<ref>{{Kilde bok|tittel=Den nødvendige ulydigheten|etternavn=Persen og Johansen|fornavn=Åsne og Jørgen|utgiver=FMK|år=1998|isbn=|utgivelsessted=|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> Det benyttes som hovedregel når andre legitime forsøk på endring ikke når frem eller oppgis som nytteløse. Gjennom sivil ulydighet forsøker individet eller gruppen å være et moralsk eksempel og sette fokus på urettferdighet eller etiske problemstillinger. Sivil ulydighet har en lang politisk og [[filosofi]]sk tradisjon.

I [[Norge]] har sivil ulydighet vært vanlig i [[Miljøvern|miljø]]saker, men ble også brukt organisert i motstanden mot [[nasjonalsosialisme|nazistene]] under [[andre verdenskrig]]. For eksempel ville [[Tysklands historie (1933–1945)|okkupasjonsmakten]] nazifisere skolen, men måtte delvis gi opp på grunn av lærernes motstand. Tidlig i okkupasjonen ble ansatte i [[Oslo kommune]] avkrevd en erklæring om lydighet mot «nyordningen», men bare 300 av om lag 10 000 skrev under, og det lot seg ikke gjøre å avskjedige alle ansatte.

[[Mardøla-aksjonen]] var den første store miljøsaken der sivil ulydighet ble brukt i større skala. [[Folkeaksjonen mot utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget|Aksjonen mot utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget]] i [[1978]] er antagelig det mest kjente på bruk av dette. I nyere tid er ''[[Greenpeace]]'', [[Bellona]], [[Natur og Ungdom]] og [[Nettverk for dyrs frihet]] tre av organisasjonene som har brukt virkemidlet mest.

Sivil ulydighet i [[Danmark]] eller [[Sverige]] resulterer i bøter i størrelsesordenen rundt kr 2 500, mens nivået i Norge er mellom kr 10 000 og 20 000. Dette bøtenivået hindrer utøvelse av borgernes rett til fredelig protest, og FNs spesialrapportør for miljøforkjempere, Michel Frost,<ref>{{Kilde www|url=https://unece.org/climate-change/press/un-special-rapporteur-environmental-defenders-under-aarhus-convention-releases|tittel=UN Special Rapporteur on Environmental Defenders under the Aarhus Convention releases a position paper on state repression of environmental protest and civil disobedience {{!}} UNECE|besøksdato=2024-12-17|verk=unece.org}}</ref> har reagert på Norges bøtenivå og innkalt Norges [[ambassadør]] i [[Genève]]. I 2025 kommer Frost til Norge i protest mot kriminaliseringen av miljøforkjempere.<ref>{{Kilde www|url=https://klassekampen.no/artikkel/2024-12-05/antidemokratisk-kriminalisering/NASR|tittel=Antidemokratisk kriminalisering|besøksdato=2024-12-17|språk=nb|verk=klassekampen.no}}</ref> Da to miljøaktivister fra bevegelsen ''Extinction Rebellion'' i september 2022 gikk til fredelig protest mot norsk virksomhet i [[Argentina]] der menneskerettigheter brytes, ble de fraktet bort av politiet og bøtelagt. [[Jonas Kittelsen]] anket helt til [[Høyesterett]] som kom til at vel hadde politiet grunn til pågripelse; men at frihetsberøvelsen var uforholdsmessig overfor fredelige demonstranter og dermed ulovlig, og at det likeledes var uforholdsmessig å ilegge bøter. Kittelsens bot på kr 10 000 måtte frafalles.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/norge/i/VzaARV/hoeyesterett-frifinner-extinction-rebellion-aktivister-veldig-viktig-signal-sier-en-av-dem|tittel=Høyesterett frifinner Extinction Rebellion-aktivister: – Veldig viktig signal, sier en av dem|besøksdato=2024-12-17|dato=2024-11-27|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref>

[[Arnold Juklerød]] tok i bruk sivil ulydighet da han slo opp telt utenfor [[Gaustad sykehus]] i protest mot den [[psykiatri]]ske [[diagnose]]n han var påført for sin utrettelige protest mot lokale skolesammenslåinger.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/vestfoldogtelemark/xl/juklerod-var-psykiatriens-_farlige_-varsler-1.13351231|tittel=Juklerød var psykiatriens "farlige" varsler|besøksdato=2024-12-17|dato=2017-02-08|fornavn=Bo Lilledal|etternavn=Andersen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> [[Arne Viste]] likeså da han startet firmaet Plog AS som ansatte «ureturnerbare», lengeværende asylsøkere med endelig avslag, som sin protest mot at denne gruppen nektes [[arbeidstillatelse]] og utsettes for nedverdigende forhold. Arne Viste begrunner sine handlinger ut fra Grunnlovens §110 og Menneskerettighetene.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/dokumentar/xl/i-halvannet-ar-har-arne-kjempet-for-a-bli-anmeldt-1.13234583|tittel=Bryter loven for å hjelpe andre|besøksdato=2019-10-19|dato=2017-02-25|fornavn=Martin|etternavn=Skjæraasen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> I oktober 2019 ble han dømt til ett års betinget fengsel og fikk en bot på 1,5 millioner kroner og inndragning av 1,4 millioner kroner.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/rogaland/arne-viste-domt-til-ett-ars-betinget-fengsel-1.14745644|tittel=Arne Viste dømt til ett års betinget fengsel|besøksdato=2019-10-19|dato=2019-10-17|fornavn=Lise Marit|etternavn=Kalstad|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

[[Mahatma Gandhi]] ble verdenskjent for sin bruk av sivil ulydighet i protest mot den britiske koloniadministrasjonen, først i [[Sør-Afrika]] og senere også i sitt hjemland [[India]].<ref>[https://www.mkgandhi.org/nonviolence/g_non.php B.R. Nanda: «Gandhi and non-violence»]</ref> Under «[[saltmarsjen]]» i 1930 brukte han og hans følgere 24 dager på å gå 400 km ut til kysten, der de selv kunne fremstille [[salt]] - som en fredelig protest mot britenes [[enerett|monopol]] på det livsnødvendige saltet.<ref>{{Kilde avis|tittel=Gandhi's 1930 march re-enacted|url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/south_asia/4342745.stm|dato=2005-03-12|besøksdato=2024-12-17|språk=en-GB}}</ref>

I [[USA]] var [[Henry David Thoreau]] en tidlig ulydig (mot Mexico-krigen og [[negerslaveri|slaveriet]]), som sies å ha inspirert [[Martin Luther King]], kjent for sin «[[valfart]] til ikkevold»<ref>{{Kilde www|url=https://kinginstitute.stanford.edu/nonviolence|tittel=Nonviolence {{!}} The Martin Luther King, Jr. Research and Education Institute|besøksdato=2024-12-17|språk=en|verk=kinginstitute.stanford.edu}}</ref> for å få slutt på [[rasisme]]n i [[sørstatene]].

==Se også==
*[[Norsk motstandsbevegelse under andre verdenskrig]]
*[[Ikkevold]]
*[[Aksjonisme]]
*[[Sivilmotstand]]

== Referanser ==
<references />

==Eksterne lenker==
* [https://web.archive.org/web/20060105130552/http://lotus.uib.no/norgeslexi/paxlex/alfabetet/s/s10.html#2 Om «sivil ulydighet» i ''Pax Leksikon'' fra 1976-1982]
* [http://karlsoy.com/bygdebok/periode12.html Karlsøy bygdebok] (Avsnittet Lærerstriden) Sjekket 2006-06-05
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Sivil ulydighet| ]]

Sivil ulydighet - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Znuddel: ref konv.