https://www.wikisida.no/index.php?action=history&feed=atom&title=Siri_DerkertSiri Derkert - Sideversjonshistorikk2026-05-01T10:01:38ZVersjonshistorikk for denne siden på wikienMediaWiki 1.45.1https://www.wikisida.no/index.php?title=Siri_Derkert&diff=103389&oldid=prevWikisida: Én sideversjon ble importert2026-03-16T18:21:56Z<p>Én sideversjon ble importert</p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 16. mar. 2026 kl. 18:21</td>
</tr><tr><td colspan="4" class="diff-notice" lang="nb"><div class="mw-diff-empty">(Ingen forskjell)</div>
</td></tr>
<!-- diff cache key c1wiki:diff:1.41:old-103388:rev-103389 -->
</table>Wikisidahttps://www.wikisida.no/index.php?title=Siri_Derkert&diff=103388&oldid=prevnb>4ingBot: /* Kunstneriske karriere */endel -> en del using AWB2022-08-17T00:30:16Z<p><span class="autocomment">Kunstneriske karriere: </span>endel -> en del using <a href="/index.php?title=Wikisida.no:AWB&action=edit&redlink=1" class="new" title="Wikisida.no:AWB (siden finnes ikke)">AWB</a></p>
<p><b>Ny side</b></p><div>{{Infoboks kunstner}}'''Siri Karin Derkert,''' også skrevet '''Karin Siri Derkert'''<ref>{{Kilde www|url=https://sok.riksarkivet.se/Sbl/Mobil/Artikel/9937|tittel=Bertil Lybeck|besøksdato=2018-03-08|verk=sok.riksarkivet.se}}</ref> (født [[30. august|30.&nbsp;august]] [[1888]] i [[Stockholm]], død [[28. april]] [[1973]] på [[Lidingö]]) var en svensk billedkunstner. Hun arbeidet i hovedsak med [[skulptur]]. Hun var også en sterk talsmann for fred, feminisme og miljøspørsmål. Hun ble ofte omtalt og intervjuet i fjernsyn, aviser og tidsskrifter, og var ved sin død i 1973 en velkjent kulturpersonlighet i Sverige.<ref name=":1" /><br />
<br />
Derkert er gravlagt på Lidingö kirkegård.<ref>{{Kilde www|url=http://finngraven.se/(S(x0gsbevsqh42izrx0yu55rsg))/DisplayInfo.aspx?id=1553332|tittel=FinnGraven.se|besøksdato=2018-03-08|verk=finngraven.se|arkiv-dato=2021-05-15|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210515173734/http://www.finngraven.se/(S(wg5twxjbh1cpftmd2ue43fxh))/DisplayInfo.aspx?id=1553332|url-status=død}}</ref><br />
<br />
== Utdanning ==<br />
Derkert fikk sin første kunstneriske utdannelse ved den private kunstskolen [[Althins målarskola]] i Stockholm, hvor hun startet i 1904. I perioden 1911–1913 studerte hun ved [[Kungliga Konsthögskolan]].<ref name="moderna">{{cite web|title=Siri Derkert|url=http://www.modernamuseet.se/Stockholm/Utstallningar/2011/Siri-Derkert/Om-utstallningen/|website=www.modernamuseet.se|publisher=[[Moderna Museet]]|accessdate=14. september 2015}}</ref><br />
<br />
Etter tiden ved konsthögskolan flyttet Derkert til [[Paris]], der hun studerte ved [[Académie Colarossi]] og [[Académie de la Grande Chaumière]] frem til utbruddet av [[første verdenskrig]] i 1914. Blant hennes medstudenter var de svenske skulptørene [[Ninnan Santesson]] og Lisa Bergstrand. I februar 1914 tilbrakte de tre vennene fem uker i [[Alger]], der Derkert møtte en mer levende og dristig fargebruk enn hun var vant til. Tiden i Alger og møtet med kulturen der gjorde sterkt inntrykk på henne, og i maleriene sine tolket og fremstilte hun Algers landskap og sine møter med menneskene der.<ref name=":0">{{Kilde avis|tittel=Siri Derkert – Moderna Museet i Stockholm|avis=Moderna Museet i Stockholm|url=https://www.modernamuseet.se/stockholm/en/exhibitions/siri-derkert/about-the-exhibition/|besøksdato=2018-03-08|språk=en-US}}</ref><br />
<br />
I september 1943 ble hun student ved [[Kvinnliga medborgarskolan vid Fogelstad]]. Hun laget flere skisser av kvinner i skolens ledelse mens hun studerte der. Under og etter krigen tilbrakte hun noe tid i Italia, men flyttet tilbake til Sverige tidlig i 1920-årene.<ref name=":1">{{Kilde bok|url=http://www.kb.se/dokument/Aktuellt/Derkert2.pdf|tittel=Att alltid göra och tänka det olika|etternavn=Rohdin|fornavn=Mats|etternavn2=Öhrner|fornavn2=Annika|utgiver=Kungliga biblioteket|år=2011|isbn=978-91-7000-279-3|utgivelsessted=|side=|sider=|kapittel=|sitat=|besøksdato=2018-03-08|arkiv-dato=2016-03-05|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160305051642/http://www.kb.se/dokument/Aktuellt/Derkert2.pdf|url-status=død}}</ref><br />
<br />
== Kunstneriske karriere ==<br />
[[Fil:Derkert_Östermalms_tunnelbanestation.jpg|miniatyr|Derkert arbeider på utsmykningen av Östermalmstorg tunnelbanestasjon{{byline|Gunnar Ekelund}}]]<br />
[[Fil:Stockholm subway ostermalmstorg 20050731 001.jpg|miniatyr|Fra utsmykningen på Östermalmstorg tunnelbanestasjon{{byline|Jonas Bergsten}}]]<br />
[[Fil:Paolo Monti - Servizio fotografico (Venezia, 1962) - BEIC 6347068.jpg|miniatyr|Fra Derkerts utstilling i den nordiske paviljongen i Venezia i 1962{{byline|Paolo Monti}}]]<br />
Derkert er kjent som en kunstner med en sterkt personlig og [[Ekspresjonisme|ekspresjonistisk]] stil. Fra 1910 og det nærmeste tiåret arbeidet hun i hovedsak som moteillustratør, og oppdaget tidlig klesmotens kreative og ekspresjonistiske potensial. Dansekostymene hun tegnet for [[Intima teatern]] (1917), de avantgardistiske motetegningene hun laget for [[Birgittaskolan]] (1917–21) och moteillustrasjonene for ''[[Bonniers Veckotidning]]'' (1923–24) er noen av de tidligste eksempler på modernisme innen svensk kunstverden.<ref name=":1" /><br />
<br />
I hennes tidlige arbeider, spesielt fra tiden i Paris, kan man se elementer av både [[kubisme]] og [[fauvisme]]. Hun laget en del bilder i [[Gråtoneskala|gråtoner]], for det meste ved hjelp av [[pastell]]stifter, men malte også interiører og portretter, spesielt av barn.<br />
<br />
Det var ikke før i 1940-årene hun hadde sitt gjennombrudd som kunstner, omtrent samtidig med at hun begynte å engasjere seg politisk, spesielt i saker som gjaldt kvinners rettigheter, freds- og miljøspørsmål. Engasjementet ble også reflektert i hennes offentlige kunstverk og utsmykninger, som ''Kvinnopelaren'' på [[T-Centralen|T- centralen]] (1958) og den monumentale utsmykningen ''Ristningar i naturbetong'' (1965) på [[Östermalmstorg tunnelbanestasjon]] i Stockholm.<ref name=":1" /> Utover 1950-tallet fikk hun stadig større anerkjennelse som kunstner. [[Moderna Museet]] viste en stor retrospektiv utstilling av hennes kunst i 1960 og hun deltok ved [[Veneziabiennalen|Biennalen i Venezia]] i 1962, som første svenske utstiller i den nyåpnede Nordiske paviljongen (tegnet av den norske arkitekten [[Sverre Fehn|Sverre Fehn)]].<br />
<br />
Hun ble kjent for et større publikum gjennom utsmykningen av Östermalmstorg tunnelbanestasjon. Ettersom stasjonen var utformet for å fungere som et tilfluktsrom i tilfelle en [[Atomkrig|kjernefysisk krig]], fylte hun veggene med budskap om fred, feminisme og notater fra revolusjonære sanger. Da hennes utstilling ''Rörelser i alla riktningar'' åpnet i april 1960, var hun den første kvinne som hadde en separatutstilling på [[Moderna Museet]] i Stockholm.<br />
<br />
Derkert er representert på [[Nasjonalmuséet i Stockholm|Nationalmuseum]], Moderna Museet, [[Skissernas museum]] og [[Göteborgs konstmuseum]].<br />
<br />
=== Æresbevisninger og utmerkelser ===<br />
I 1960 mottok hun USD 1000 som en av kunstnerne som ble tildelt «National and Extra-National Award» under Guggenheim International Award.<ref>{{Kilde avis|tittel=List of winners of $ 1,000 National and Extra-National Awards in Guggenheim International Awards|avis=Guggenheim.org|url=https://www.guggenheim.org/wp-content/uploads/2016/12/6october1960.pdf|etternavn=|fornavn=|dato=1960|side=|sitat=}}</ref><br />
<br />
[[Posten Sverige]] utga i 1982 et frimerke med et av hennes bilder, i forbindelse med 100-årsjubileet for [[Elin Wägner]].<br />
<br />
== Politisk engasjement ==<br />
Deckert var en ivrig talsperson for fred, feminisme og miljøspørsmål. Dette engasjementet startet i begynnelsen av 1940-årene og økte i løpet av fremveksten av den svenske fredsbevegelsen i 1950-årene. Hun var en tid leder av Stockholmsavdelingen av [[Svenska Kvinnors Vänsterförbund]]''.'' [[Säkerhetspolisen|Säkerhetspolisen (Säpo)]] overvåket alle medlemmene i forbundet, som nylig var blitt tilknyttet den internasjonale foreningen [[Kvinnenes Demokratiske Verdensforbund]]. Foreningens aktiviteter ble omhyggelig nedtegnet i Säpos arkiv, men det finnes ingen egen mappe over Siri Deckert i arkivet.<ref name=":1" /><br />
<br />
Da [[Apollo 11]] landet på månen i 1969, inviterte [[Sveriges Radio]] tre fremtredende svensker til å kommentere hendelsen i løpet av sendingen. Derkert deltok sammen med tidligere leder av det [[Vänsterpartiet|Kommunistiske Partiet i Sverige,]] [[C.-H. Hermansson]], og erkebiskop [[Ruben Josefson]]. Hennes korte kommentar om hvorfor månelandingen interesserte det svenske folket, var: «Jag tror att det intresserar svenska folket, eftersom man inte vill intressera sig för mer närliggande problem, ur kvinnlig synpunkt avgörande frågor. Månlandningen har jag har svårt att gripas av».<ref>{{Kilde avis|tittel=Siri Derkerts otroliga verklighet|avis=Gefle Dagblad, gd.se|url=http://www.gd.se/kultur/siri-derkerts-otroliga-verklighet-1|besøksdato=2018-03-09|etternavn=Viksten|fornavn=Elin|dato=30. mai 2011|side=|språk=sv|sitat=|arkiv-dato=2018-03-11|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180311021121/http://www.gd.se/kultur/siri-derkerts-otroliga-verklighet-1|url-status=død}}</ref><br />
<br />
{{Sitat|[…] den fågelälskande motorcykelmarxisten som var med om två världskrig och [var] helt uppfylld av projektet att hindra det tredje|Martin Gustavsson, filosofie doktor i ekonomisk historia om Derkert (i Moderna Museets utstillingskatalog)|}}<br />
<br />
== Familie ==<br />
Siri Derkert hadde seks søsken. Faren, Carl Edvard Johansson Derkert, arbeidet først som bokholder, men avanserte til å bli forretningsmann innen tekstilindustrien i [[Norrköping]]. Moren, Emma Charlotta Valborg, var sydame før hun giftet seg.<ref name=":0" /><br />
<br />
Derkert hadde tre barn; en sønn (1915) med den finske kunstneren Valle Rosenberg, og to døtre (1917; 1920) med den svenske illustratøren [[Bertil Lybeck]], som hun var gift med i årene 1921–1925.<br />
<br />
== Referanser ==<br />
<references/><br />
<br />
== Litteratur ==<br />
* {{Kilde bok|url=http://liu.diva-portal.org/smash/get/diva2:922898/FULLTEXT01.pdf|tittel=Sigrid Hjertén och Siri Derkert – två modernistiska pionjärer - en komparativ studie ur ett genusperspektiv|etternavn=Sandgrim|fornavn=Carola|utgiver=Linköpings universitet|år=2015|isbn=|utgivelsessted=|side=|sider=|kapittel=|sitat=|kommentar=Bachelor Thesis in History of Art and Visual Communication}}<br />
* {{Bok|tittel=Siri Derkert Modernist Modetecknare : Siri Derkert: modernist, modetecknare. kläder, konst och kön i avantgardet|etternavn=Öhrner|fornavn=Annika (red.)|utgiver=Centrum för Textilforskning,Textilhögskolan, Högskolan i Borås|år=2001|isbn=91-631-1523-9|utgivelsessted=|side=|sider=|kapittel=|sitat=|url=http://hb.diva-portal.org/smash/get/diva2:876776/FULLTEXT01.pdf}}<br />
<br />
== Eksterne lenker ==<br />
* {{Offisielt nettsted}}<br />
* {{Musikklenker}}<br />
* {{språkikon|sv}} [http://sis.modernamuseet.se/sv/view/objects/asimages/artist$004018?t:state:flow=eb4cfdc5-2ffb-4d21-853b-9dae0a308b15 Moderna Museets bilder av rundt 200 av Derkerts arbeider] Besøkt 9. mars 2018<br />
<br />
{{Autoritetsdata}}<br />
<br />
{{STANDARDSORTERING:Derkert, Siri}}<br />
[[Kategori:Svenske billedkunstnere]]<br />
[[Kategori:Pasifister]]<br />
[[Kategori:Svenske kvinnesaksforkjempere]]<br />
[[Kategori:Personer fra Stockholm]]</div>nb>4ingBot