Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-05-13T03:35:52Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2026 kl. 03:35
(Ingen forskjell)

nb>InternetArchiveBot: Add 1 book for Wikipedia:Verifiserbarhet (20250121)) #IABot (v2.0.9.5) (GreenC bot

2025-01-22T00:48:49Z

Add 1 book for Wikipedia:Verifiserbarhet (20250121)) #IABot (v2.0.9.5) (GreenC bot

Ny side

[[Fil:Bundesarchiv_Bild_183-J0525-0500-003,_Rheinland,_Sinti_und_Roma_mit_Wohnwagen_auf_Landstraße.jpg|miniatyr|Sinti i den tyske [[provinsen Rhinland]], 1935.]]
'''Sinti''' (også ''sinta''/''sinte''; ''sinto''/''sintesa'' i entall) er en undergruppe av [[romfolket]]. De finnes stort sett i Tyskland, Frankrike, Italia og [[Sentral-Europa]], og har et folketall på circa 200 000.<ref name=":0">{{cite encyclopedia|last=Grimes|first=Barbara F.|editor-last=Frawley|editor-first=William|encyclopedia=International Encyclopedia of Linguistics|title=Sindi|url=https://archive.org/details/internationalenc0000unse_s8h7/page/294/mode/2up|edition=2nd|volume=1|year=2003|section=Central Indo-Aryan Languages|publisher=Oxford University Press|publication-place=Oxford|isbn=978-0-19-513977-8|oclc=51478240|page=294|via=Internet Archive}}</ref>{{efn|"Individual groups can be classified into major metagroups: the Roma of East European extraction; the Sinti in Germany and Manouches in France and Catalonia; the Kaló in Spain, Ciganos in Portugal and Gitans of southern France; and the Romanichals of Britain." – Kalaydjieva, Gresham, & Calarell 2001<ref name="Kalaydjieva, Gresham, & Calarell 2001">{{cite journal |last1=Kalaydjieva |first1=Luba |last2=Gresham |first2=David |last3=Calafell |first3=Francesc |title=Genetic studies of the Roma (Gypsies): A Review |journal= BMC Medical Genetics|date=2. april 2001 |volume=2 |issue=5 |page=5 |doi=10.1186/1471-2350-2-5 |pmid=11299048 |pmc=31389 |doi-access=free }}</ref>|name="Genetic"}}<ref>{{cite web|last=Hübshmanová|first=Milena|year=2003|url=http://rombase.uni-graz.at//cgi-bin/artframe.pl?src=data/ethn/topics/names.en.xml|title=Roma—Sub Ethnic Groups|publisher=[[Universitetet i Graz]]|website=Uni-Graz.at|access-date=2024-12-23|archive-date=2022-12-11|archive-url=https://web.archive.org/web/20221211164439/http://rombase.uni-graz.at//cgi-bin/artframe.pl?src=data/ethn/topics/names.en.xml|url-status=yes}}</ref> De var tradisjonelt omstreifende, men i senere tider er det kun en liten andel som ikke er fastboende. Tidligere bodde de ofte på utkanten av samfunn.

De sentraleuropeiske sintiene er nært beslektet de franske ''[[manouche]]''.<ref name="Minority">{{cite book|last1=Margalit|first1=Gilad|last2=Matras|first2=Yaron|chapter=Gypsies in Germany-German Gypsies? Identity and Politics of Sinti and Roma in Germany|chapter-url=https://books.openedition.org/ceup/1417|title=in {{harvnb |Stauber |Vago |2007}}|series=CEUP collection|date=2007|pages=103–116|publisher=Central European University Press|isbn=978-615-5211-21-8}}</ref> De snakker en variant av [[romanes]] kalt ''[[sinti-manouche]]'', som har en sterk innflytelse fra [[tysk]].<ref name=":0" /><ref name="Minority" />

== Etymologi og opprinnelse ==
Sintiene, som med mange andre romfolk, stammer generelt fra [[Det indiske subkontinent|det indiske subkontinentet]]. Selv om folk fra det vestlige subkontinentets [[Sind]]-område ble nevnt i 110 av [[Ahmad ibn Muhammad al-Maydani]], er det uklart om [[Sindhere|sindherne]] var forfedrene til de moderne sintiene, selv om det er tydelig at sintiene og andre romfolk opphavlig kommer fra det nordlige indiske subkontinentet.<ref name="Kenrick2">{{cite book|last=Kenrick|first=Donald|title=Gypsies: From the Ganges to the Thames|edition=2.|url=https://books.google.no/books/about/Gypsies.html?id=df2mIOnbrDoC|publisher=University of Hertfordshire Press|publication-place=Hatfield|year=2004|isbn=978-1-902806-23-5|oclc=59134906|pages=26–27}}</ref>{{efn|"The ancestors of today's 12 to 15 million Roma came from India about 1,000 years ago, and their descendants eventually migrated to six continents. The Romanic language language is most closely related to Punjabi and Hindi and is still spoken by millions of Roma and Sinti (Romani people of Central Europe)." – Sturman 2019<ref name="Sturman 2019">{{cite book |editor-last=Sturman |editor-first=Janet Lynn |title=The SAGE International Encyclopedia of Music and Culture |publisher=SAGE Publications |publication-place=Thousand Oaks, California |volume= |year=2019 |isbn=978-1-5063-5337-1 |oclc=1090239829 |page= |quote=}}</ref>}}

Folkenavnets opprinnelse er omdiskutert.{{efn|"Already in 18th and 19th century scholarly discussions, the name 'Sinti' was associated occasionally with that of the Indian province of Sindh. There is, in fact, no connection at all. The word 'Sinti' has the inflection typical of a European loanword in Romani, and cannot have been part of the original Indian vocabulary of the language. The fact that it is found solely among Romani speakers in Germany and neighboring regions and only more recent sources, suggests that it is a later borrowing into this specific dialect of Romanic, and was not part of the language in pre-European times. " – Stauber & Vago 2007{{sfn |Stauber |Vago |2007 |p=}}}} Akademikeren Jan Kochanowski og mange sintier tror selv at det stammer fra ''sindhi'' ([[Sindi (språk)|sindi]]: سنڌي‎, सिन्धी, «sindhere»), navnet på et folkeslag fra Sind i middelalderens India (nå i sørøstlige [[Pakistan]]).<ref name="Kenrick2" /><ref name="Matras 2004">{{cite book|last=Matras|first=Yaron|author-link=Yaron Matras|chapter=The Role of Language in Mystifying and Demystifying Gypsy Identity|title=The Role of the Romanies|year=2004|page=70|url=https://books.google.no/books?id=KNVhLzzIcCEC}}</ref> Akademikeren Yaron Matras argumenterte for at ''sinti'' er et nyere begrep hos sintiene, som ble tatt i bruk fra 1700-tallet, og at det er et europeisk [[lånord]].{{efn|"[U]p to the late 18th century the Sinti referred to themselves as ‘Kale’ (lit. ‘blacks’). The term ‘Sinti’ or ‘Sinte’ (see below) may be found in 18th and 19th century linguistic documentation alongside ‘Kale,’ and appears to have been borrowed from the secret vocabulary of the Yenish travelers, perhaps because of its usefulness in concealing ethnic identity. Only toward the late 19th century does the self-appellation ‘Sinti’ replace ‘Kale’ entirely in Germany." – Margalit & Matras 2007<ref name=Minority/>}}<ref name="Matras 2004" /> Dette synspunktet er delt av romanesspråkforskeren Ronald Lee, som hevder at navnet antageligvis kommer fra det tyske ordet ''Reisende'' («reisende»).<ref name="Lee 2009">{{cite web|last=Lee|first=Ronald|author-link=Ronald Lee|title=A New Look at Our Romani Origins and Diaspora|website=Kopachi.com|date=2009|url=https://kopachi.com/articles/a-new-look-at-our-romani-origins-and-diaspora-by-ronald-lee/|access-date=2024-06-23}}</ref>

Forskning gjort av estiske og indiske forskere har funnet genetiske likheter til europeiske romfolksmenn og indiske menn i deres utvalg.<ref>{{cite web|url=https://www.telegraph.co.uk/news/worldnews/europe/9719058/European-Roma-descended-from-Indian-untouchables-genetic-study-shows.html|title=European Roma descended from Indian 'untouchables', genetic study shows|last=Nelson|first=Dean|date=3. desember 2012|website=The Telegraph|access-date=15. des. 2017}}</ref> Lingvisten N.B.G. Kazi har sagt at alle romfolk er fra Sind.<ref>{{Cite web|date=25. september 2006|title=Gypsies hail from Sindh, claims Dr.Kazi|url=https://www.dawn.com/news/211876/hyderabad-gypsies-hail-from-sindh-claims-dr-kazi|publisher=Dawn|location=Pakistan}}</ref>

== Historie ==
Sintifolket er en undergruppe av romfolket som stort sett er i [[Tyskland]].{{efn|name="Genetic"}} De ankom Østerrike og Tyskland i slutten av [[senmiddelalderen]], som en del av romfolkets emigrering fra det indiske subkontinentet,<ref name="dw">{{cite web|last=Bartlick|first=Silke|date=2013-03-13|title=Europe invented 'gypsies,' says German author|url=http://www.dw.de/europe-invented-gypsies-says-german-author/a-16664274|publisher=Deutsche Welle|access-date=2024-06-23}}</ref> som senere delte seg i to grupper: ''Eftavagarja'' («de sju karavanene») og ''estraxarja'' («fra Østerrike»).<ref name="Szombati 2016">{{cite thesis|last=Szombati|first=Kristóf|title=The Revolt of the Provinces: Anti-Gypsyism and Right-Wing Politics in Hungary|url=https://www.etd.ceu.edu/2022/szombati_kristof.pdf|degree=PhD|publication-place=Budapest, Hungary|publisher=Central European University|year=2016|page=165}}</ref><ref name="Szombati 2018">{{cite book|last=Szombati|first=Kristóf|title=The Revolt of the Provinces: Anti-Gypsyism and Right-Wing Politics in Hungary|url=https://books.google.no/books?id=B_8_DwAAQBAJ|publication-place=New York, NY|publisher=Berghahn Books|date=2018|volume=23|isbn=978-1-78533-897-7|doi=10.1515/9781785338977|oclc=1041152908|jstor=j.ctvw04cbm|page=206|via=delvis forhåndsvisning på Google Books}}</ref> De ankom Tyskland før 1540.<ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.no/books?id=KNVhLzzIcCEC|tittel=The Role of the Romanies: Images and Counter-images of "Gypsies"/Romanies in European Cultures|etternavn=Saul|fornavn=Nicholas|etternavn2=Tebbutt|fornavn2=Susan|dato=2004-01-01|utgiver=Liverpool University Press|isbn=978-0-85323-679-5|språk=en}}</ref> De to gruppene utvidet seg, der eftavagarja spredte seg til [[Frankrike]] og [[Portugal]], der kalt ''manouches'', og til [[Balkan]], hvor de kalles ''ciganos''; estraxarjafolket spredte seg også til [[Italia]] og [[Sentral-Europa]] – hovedsakelig det som nå er [[Kroatia]], [[Slovenia]], [[Ungarn]], [[Romania]], [[Tsjekkia]] og [[Slovakia]], der flere regionale navn ble tatt opp.<ref name="Szombati 2018" />

=== Holocausten ===
[[Fil:Trollmanngross.jpg|miniatyr|[[Johann Wilhelm Trollmann|Johann Trollmann]], en tysk og sinti bokser, 1928]]
Sintiene migrerte til Tyskland i den tidlige delen av [[det 15. århundre]]. Selv om folket haddet vært der i lang tid, ble de fortsatt sett på som [[tiggere]] og tyver – ved 1899 hadde politiet et sentralt register over sintier, romfolk og [[Jenischefolket|jenischer]]. [[Nazi-Tyskland]] anså dem som [[Raseteori|rasemessig]] mindreverdige og forfulgte dem gjennom Tyskland i løpet av den nazistiske perioden – [[Nürnberglovene]] fra 1935 da ofte brukt som grunnlag på lik måte som [[Jøder|jødene]].<ref>{{cite web|title=Targeting the Sinti and Roma|website=Facing History & Ourselves|date=2016-08-02|url=https://www.facinghistory.org/resource-library/targeting-sinti-roma|access-date=2024-06-23}}</ref>[[Fil:Sinti-und-Roma-Gedenkstätte_beim_Färbertor_in_Nürnberg.jpg|miniatyr|Minne i [[Nürnberg|Nuremberg]] på motsatt side av Frauentorgraben 49, der [[Nürnberglovene]] ble tatt i bruk 15. september 1935.|venstre]][[Adolf Eichmann]] anbefalte at Nazi-Tyskland skulle løse «sigøynerspørsmålet» sammen med [[«Jødespørsmålet»|«jødespørsmålet»]], som resulterte i deporteringen av sinti for å gi plass til å bygge hjem for [[etnisk]] tyske.<ref name=":1">{{Kilde bok|url=https://archive.org/details/racialstategerma0000burl|tittel=The racial state : Germany, 1933-1945|etternavn=Burleigh|fornavn=Michael|etternavn2=Wippermann|fornavn2=Wolfgang|dato=1991|utgiver=Cambridge [England] ; New York : Cambridge University Press|isbn=978-0-521-39114-6}}</ref> Noen ble sent til territoriet [[Polen]] eller andre steder, inkludert noen som ble deportert til territoriet [[Jugoslavia]] av politiet i [[Hamburg]] i 1939.<ref name=":1" /> Andre ble innesperret i spesifiserte områder, og mange ble eventuelt drept i [[Gasskammer|gasskammere]].<ref name="Davis 2015">{{cite web|last=Davis|first=Mark|url=http://www.euronews.com/2015/05/05/how-world-war-ii-shaped-modern-germany|title=How World War II shaped modern Germany|date=5. mai 2015|website=euronews|access-date=2024-06-23}}</ref> Mange sinti og romfolk ble sendt til [[Auschwitz-Birkenau]], der de ble satt i en egen seksjon, «signøynerleiren». [[Josef Mengele]] utførte noen av hans eksperimenter på dem. «Sigøynerleiren» ble stengt 2. august 1944, og omtrentlig 4 000 sinti og romfolk ble gasset i løpet av natta 2.–3. august, deretter brent i krematorium. 2. august er en minnedag for disse.<ref name="europa">{{cite web|title=European Roma Holocaust Memorial Day: Statement by President von der Leyen, Vice-President Jourová and Commissioner Dalli|url=https://ec.europa.eu/commission/presscorner/detail/en/STATEMENT_20_1423|publisher=European Commission|date=31. juli 2020|access-date=2024-06-23|archive-url=https://archive.today/20210526221704/https://ec.europa.eu/commission/presscorner/detail/en/STATEMENT_20_1423|archive-date=26. mai 2021|url-status=live}}</ref>
I konsentrasjonsleirene ble sintiene tvunget til å ha på seg enten en sort trekant, klassifisert som «asosial», eller en brun trekant,<ref name="Shapiro & Ehrenreich 2002">{{cite book|last1=Shapiro|first1=Paul A.|last2=Ehrenreich|first2=Robert M.|title=Roma and Sinti: under-studied victims of Nazism: symposium proceedings|publisher=United States Holocaust Memorial Museum, Center for Advanced Holocaust Studies|publication-place=Washington, D.C.|year=2002|oclc=1410465443|page=24|url=https://books.google.no/books?id=93rzAAAAMAAJ}}</ref> spesifikt ment for sinti, roma og jenische.
== Fotnoter ==
{{Fotnoter}}

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* {{cite book|last=Bunescu|first=Ioana|title=Roma in Europe: The Politics of Collective Identity Formation|publisher=Routledge|date=2016-04-08|isbn=978-1-317-06190-8|doi=10.4324/9781315606811|oclc=883632126}}
* {{cite book|last=Finck|first=Franz Nikolaus|author-link=Franz Nikolaus Finck|title=Lehrbuch des Dialekts der deutschen Zigeuner|trans-title=Textbook of the dialect of the German Gypsies|publisher=N.G. Elwert|publication-place=Marburg|year=1903|oclc=582807760|language=de|url=https://catalog.hathitrust.org/api/volumes/oclc/6712550.html|via=HathiTrust}}
* {{cite book|last=Reemtsma|first=Katrin|title=Sinti und Roma: Geschichte, Kultur, Gegenwart|url=https://archive.org/details/sintiundromagesc0000reem|trans-title=Sinti and Roma: History, Culture, Present|publisher=C.H. Beck|publication-place=München|year=1996|oclc=1330614109|language=de}}
* {{cite book|editor-last=Tebbutt|editor-first=Susan|title=Sinti and Roma: Gypsies in German-speaking Society and Literature|publisher=Berghahn Books|publication-place=New York, NY|year=1998|isbn=978-1-78238-187-7|oclc=892798863|doi=10.1515/9781782381877|jstor=j.ctt9qd7cd}}
* {{cite book|last=Winter|first=Walter Stanoski|translator-last=Robertson|translator-first=Struan|title=Winter Time: Memoirs of a German Who Survived Auschwitz|publisher=University of Hertfordshire Press|publication-place=Hatfield|year=2014|isbn=978-1-902806-38-9|oclc=1132299807}}

== Eksterne lenker ==
* {{Commonscat}}
[[Kategori:Sigøynere]]
[[Kategori:Etniske grupper i Slovenia]]
[[Kategori:Etniske grupper i Tyskland]]
[[Kategori:Etniske grupper i Østerrike]]
[[Kategori:Etniske grupper i Europa]]

Sinti - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>InternetArchiveBot: Add 1 book for Wikipedia:Verifiserbarhet (20250121)) #IABot (v2.0.9.5) (GreenC bot