Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-02-19T18:36:55Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 19. feb. 2026 kl. 18:36
(Ingen forskjell)

nb>Avilena: WPCleaner v2.05 - Fixed using Wikipedia:WikiProject Check Wikipedia (Feil hakeparentes i begynnelsen av lenke)

2026-02-11T17:06:24Z

WPCleaner v2.05 - Fixed using Wikipedia:WikiProject Check Wikipedia (Feil hakeparentes i begynnelsen av lenke)

Ny side

{{Infoboks biografi}}
'''Sigvat skald''' eller '''Sigvat Tordsson''' ([[Norrønt språk|norrønt]] ''Sigvatr Þórðarson'', født ca. [[995]] på Island, død ca [[1045]]) på Selja. Han var en svært kjent [[Island|islandsk]] [[skald]].

== Familie ==
Sigvat var sønn av Tord Sigvaldeskald; selv kaller Sigvat faren sin Torrød. Tord Sigvaldeskald var først hos [[Sigvalde jarl]] og [[Torkjell Høge|Torkjell den høye]], og deretter hos [[Olav Haraldsson]] etter at denne kom til Norge. Kort tid etter kom Sigvat fra Island og sluttet seg til dem. Han må ha vært [[tenåring]] da, siden han selv forteller i ''[[Bersoglisvisur]]'' at han fortsatt var «helt skjeggløs».<ref>[https://heimskringla.no/wiki/Sigvat_skald_og_hans_samtid] [[Rasmus Flo]]: «Sigvat skald og hans samtid», ''heimskringla.no</ref>

Ingen av Tords kvad er bevart. Familietradisjonen med diktning kan også spores hos skalden [[Ottar Svarte|Ottar den svarte]], som skal ha vært Sigvats søstersønn. Sigvat vokste opp hos Torkjell ved Apavatn på det sørvestlige Island og dro derfra til [[Trondheim]], hvor han møtte sin far og kong Olav. Ingenting tyder på at Sigvat noen gang vendte tilbake til Island.<ref>[https://skaldic.org/m.php?p=skald&i=171 Judith Jesch 2017, «(Biography of) Sigvatr Þórðarson» i Kari Ellen Gade og Edith Marold (eds): ''Poetry from Treatises on Poetics. Skaldic Poetry of the Scandinavian Middle Ages'' 3. Turnhout: Brepols, s. 347]</ref>

Ifølge sagaen var Sigvat i Trøndelag i 1015 da han hørte at Olav Haraldsson var kommet med Sigvats far Tord i sitt følge. Sigvat fremførte et [[kvad]] for kongen, men Olav ville ikke lytte før Sigvat fremsa en [[strofe]] som tiltalte kongen. Sigvat fikk en stor gullring i skaldelønn og tjente deretter som [[hird]]skald. I ''Nesjavísur'' forteller han om [[sjøslag]]et mellom Olav Haraldsson og [[Svein jarl]] ved Brunlanes i 1016. ''Austrfararvísur''<Ref>[https://skaldic.org/m.php?p=text&i=1351 ''Austrfararvisur; skaldic.org]</ref> forteller om Sigvats egen reise til Sverige i 1019 i håp om å forsone Olav og svenskekongen [[Olof Skötkonung]]. Med følget sitt dro han over [[Eidskog]] til [[Gøtaland|Vestgötaland]], der de ba om å få overnatte på gården Hov; men den levde opp til navnet sitt da de som kristne ble nektet adgang. En gammel kone forklarte at folket ofret til [[underjordiske|alvene]] på gården hennes. Men Sigvat lyktes med kongens ærend, og det i en slik grad at Olav Haraldsson ble forlovet med svenskekongens [[frille]]datter [[Astrid Olofsdatter]]. I 1025/26 var Sigvat i England og skildrer dette i ''Vestrfararvísur''.<Ref>Jørgensen, Jon Gunnar: «Sigvat Tordsson» i ''Norsk biografisk leksikon'' på snl.no. Hentet 6. januar 2026 fra [https://nbl.snl.no/Sigvat_Tordsson]</ref>

Sigvat deltok i [[slaget ved Nesjar]], var gift og hadde en datter som het [[Tove|Tova]]:
:Herre - din vilje er heilag -
:honom hjelp som mi dotter
:heim or heidindomen
:[[hov (kultplass)|hov]] og gav namne Tova.<ref>[https://heimskringla.no/wiki/Sigvat_skald_og_hans_samtid Rasmus Flo: «Sigvat skald og hans samtid», ''heimskringla.no]</ref>

Sigvat dro til [[Roma]] som [[pilegrim]], kanskje også for å tale kong Olavs sak, og var derfor ikke med i [[slaget på Stiklestad]]. På hjemveien fikk han bud om kongens død, og kved:
:Dagen brøt frem over fjellet,
:harmtung stod jeg og mintes
:landet hvor [[brynje]]r og brede
:skjold i [[sverd]]storm brast.
:Ham jeg mintes, som fordum
:lykkelig rådet for landet.
:Først min far ham fulgte,
:troskap tok jeg i arv.<Ref>[https://www.nb.no/items/02681fdd95d5577997fd88ec412953bd?page=15&searchText=Alvar%20Zacke] [[Fredrik Paasche]]: «Olav den hellige», ''Nordens kalender'' 1930 (s. 14), [[Nasjonalbiblioteket]]</ref>

Sigvat viste forståelse for kong Olavs motstandere; «jeg bebreider ingen av partene», slik [[Snorre]] forholdt seg da han skrev sagaen om Olav. Sigvat ville likevel ikke slutte seg til [[IKnut den mektige|Knud den stores]] sønn [[Svein Knutsson|Svein]] da denne kom til Norge.
:Vekk jeg haster fra [[hird]]ens
:lystige lek mellom husene,
:kjenner at brystet brenner,
:kjenner at kinnet er dødblekt.
:Minnes må jeg min ordsæle
:konge og <u>våre</u> leker,
:da vi på venners gamle
:odelstofter oss gledet.<Ref>[https://www.nb.no/items/02681fdd95d5577997fd88ec412953bd?page=15&searchText=Alvar%20Zacke Fredrik Paasche: «Olav den hellige», ''Nordens kalender'' 1930 (s. 14), Nasjonalbiblioteket]</ref>

''[[Flatøybok]]'' beretter et [[sagn]] om at Sigvat døde på øya [[Selja]], ble forent med kong Olav og deretter begravet i [[Nidarosdomen|Kristkirken]] i Trondheim.<ref>Jørgensen, Jon Gunnar: «Sigvat Tordsson» i ''Norsk biografisk leksikon'' på snl.no. Hentet 8. januar 2026 fra [https://nbl.snl.no/Sigvat_Tordsson]</ref>

== Skalden ==
Som Olav Haraldssons hirdskald var Sigvats diktning i stor grad tekster som priset kongen. Mange av kvadene i [[Snorre Sturlason]]s ''[[Olav den helliges saga]]'' i ''[[Heimskringla]]'' er diktet av Sigvat. Hans liv (og kvad) presenteres i [[tått]]en ''[[Sighvats þáttr skálds]]''.

Sigvat kvad også om sin personlige sorg over kong Olav. Det finnes også vers om enkedronningen Astrid og hennes og Olavs sønn, [[Magnus den gode]]. Disse er tatt inn i ''[[Magnus den godes saga]]''.<ref>[https://heimskringla.no/wiki/Sigvat_skald_og_hans_samtid Rasmus Flo: «Sigvat skald og hans samtid», ''heimskringla.no]</ref>

Sigvat brukte flere [[lånord]] enn noen skald før ham; han hadde reist mye og synes å ha hatt forkjærlighet for å flette inn [[fremmedord]]. Han kan ha lansert lånordet ''pruðr'' (trolig fra [[latin]] ''providus'' og [[gammelfransk]] ''prud'' via engelsk). Det kan ha vært hans individuelle lån som slo igjennom og gikk inn i norsk språk som «pryd» og «å pryde».<ref>[[Vemund Skard]]: ''Norsk språkhistorie'', bind 1 (s. 64), Universitetsforlaget 1973, ISBN 82-00-02287-0</ref>

== Bevarte dikt ==
Omkring 160 [[strofe]]r fra Sigvats kvad er bevart, flere enn av noen annen skald så langt tilbake. I en strofe fra 1026 kaller han seg for kongens [[stallare]].<Ref>«Sigvat Tordarson» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 8. januar 2026 fra [https://snl.no/Sigvat_Tordarson]</ref> Stilen hans er enklere og mer ukomplisert enn i eldre diktning, med bruk av færre [[kjenning]]er og få henvisninger til [[norrøn mytologi|norrøn tro]].<Ref>Jørgensen, Jon Gunnar: «Sigvat Tordsson» i ''Norsk biografisk leksikon'' på snl.no. Hentet 8. januar 2026 fra [https://nbl.snl.no/Sigvat_Tordsson]</ref> I ''Austrfararvisur'' møter vi likevel kjenningen «senker av [[Rhinen]]s sol», der «Rhinens sol» er kjenning for «[[gull]]», jfr [[Rhingullet]] - og han som senker gull i elv, er en gavmild mann.<ref>[https://skaldic.org/m.php?p=text&i=1351 ''Austrfararvísur; skaldic project]</ref>
* ''[[Vikingarvisur]].
* ''[[Austfararvisur]].
* ''[[Vestfararvisur]].
* ''Tryggvaflokk.
* ''Kvad om dronning Astrid.
* ''Olafsdråpa'' om [[Olav Haraldsson|Olav den hellige]].
* ''Erfidraapa um Olav den heilage'' er noen vers som trolig er innledningen og avslutningen av kvadet. Disse og resten av de 24 versene som er bevart, og mest handler om [[slaget på Stiklestad]], hører med i ''Heimskringla''; men bare noen er tatt med i [[oversettelse]]. De er visstnok de siste kvadene som finnes etter Sigvat Tordsson.<ref>[https://heimskringla.no/wiki/Sigvat_skald_og_hans_samtid Rasmus Flo: «Sigvat skald og hans samtid», ''heimskringla.no]</ref>
* ''[[Knutsdråpa]]'' om kong [[Knut den mektige|Knud den store]].
* ''[[Bersoglisvisur]]'' («vers med klar tale») diktet han til kong [[Magnus den gode]], der han advarer mot hevntokter mot kong Olavs motstandere.<Ref>«Sigvat Tordarson» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 8. januar 2026 fra [https://snl.no/Sigvat_Tordarson]</ref>
* ''Nesjarviser'' om [[slaget ved Nesjar]], hvor han selv deltok.
* ''Erlingsflokk'' om [[Erling Skjalgsson]]. (En «flokk» er et skaldedikt som ligner en dråpa, men mangler [[refreng]].)
* ''[[Kvædi om Erling Skjalgsson|Kvadene om Erling Skjalgsson]].
* 30 «løsviser» (enkeltstående vers).

== Referanser ==
<references/>

==Eksterne lenker==
* [https://web.archive.org/web/20151226155820/http://www.abdn.ac.uk/skaldic/db.php?table=skalds&id=171&if=default Sigvat Tordssons dikt på Scaldic Poetry]
* [http://heimskringla.no/wiki/Bers%C3%B6glisv%C3%ADsur Bersoglisvisur] om kong Magnus Olavsson
* [http://heimskringla.no/wiki/Flokkr_om_Erlingr_Skjalgsson_(Sigvatr_%C3%9E%C3%B3r%C3%B0arson) En flokk om Erling Skjalgsson]
* [https://web.archive.org/web/20051128130936/http://home.online.no/~olhov/st_olav1.html ''Olav den helliges saga'']
* {{NBL}}

{{Portal|Island}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Skalder]]
[[Kategori:Islendinger fra vikingtiden]]

Sigvat Tordsson - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Avilena: WPCleaner v2.05 - Fixed using Wikipedia:WikiProject Check Wikipedia (Feil hakeparentes i begynnelsen av lenke)