Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-02-19T18:34:39Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. feb. 2026 kl. 18:34
(Ingen forskjell)

nb>Oleryhlolsson: Illustrasjon

2020-01-05T20:53:58Z

Illustrasjon

Ny side

[[Fil:Kong-Sigurd-Snogøje.jpg|thumb|''Sigurd Orm-i-auga''. Kobberstikk fra 1670.]]
'''Sigurd Orm-i-auga''' var en av sønnene til den [[Legende|legendariske]] [[Viking|vikinghøvdingen]] [[Ragnar Lodbrok]] og hans hustru, den likeså legendariske [[Åslaug Sigurdsdatter]], også kalt for Kråka<ref>[http://www.germanicmythology.com/FORNALDARSAGAS/ThattrRagnarsSonar.html Originaltekst og engelsk oversettelse av «Þáttr af Ragnars sonum»]</ref>. Sigurd var bror til [[Ivar Beinlause]], [[Halvdan Kvitserk]], [[Bjørn Jernside]], [[Eirik Vindhatt]] og noen til, og i den grad Sigurd selv og brødrene hans var historiske skikkelser spilte de en betydelig rolle i småkongedømmene rundt [[Nordsjøen]], det vil si [[Norge]], [[Sverige]], [[Danmark]], [[England]] og til dels også [[Irland]] på slutten av [[700-tallet]] og begynnelsen av [[800-tallet]].

Sigurd Orm-i-augas betydning ligger i hans [[mytologi]]ske forbindelse som mellomledd til de gamle tider for såvel det danske som det norske kongehuset. Denne forbindelsen betydde en direkte nedstamming fra [[Odin]] selv. Foruten [[Sagalitteratur|sagaene]] nevnes Sigurd Orm-i-auga også i ''[[Roskilde-krøniken]]''.

== Ormen i øyet ==
Sigurd har et av de mest beskrivende tilnavn i den norrøne sagatradisjonen, men det er samtidig noe uklart hva det innebærer. Det kan henspille på en fysisk skavank, at han hadde en misdannelse i øyet som en sirkel i [[Regnbuehinne|iris]] som minnet om en [[slanger|slange]] som biter seg i halen, eller at iris var avlang som hos en [[katt]] eller slange. Det kan også ha vært en overført betydning, som at han ga noen «det onde øye» ved intens stirring, kanskje hvis han hadde en skade i øyelokket slik at det ikke lukket seg normalt.

== Mytologiske slektsbånd ==
Sigurd var sammen med brødrene det slektsmessige bindeleddet for både det norske og det danske kongehuset tilbake til rene mytologiske figurer uten historisk relevans, men som hadde relevans i den nære samtiden, blant annet at det ga nedstamming tilbake til Odin. Moren Åslaug eller Kråka var i tillegg en påstått datter av den legendariske [[Sigurd Fåvnesbane]] og [[valkyrje]]n [[Brynhild (skjoldmø)|Brynhild]].

I henhold til [[Snorre Sturlason]] var moren til den norske samlingskongen [[Harald Hårfagre]] en kvinne ved navn [[Ragnhild Sigurdsdatter|Ragnhild]] som var datter av [[Sigurd Hjort]], småkonge på [[Ringerike]] i Norge. Sigurd var sønn av Åslaug Sigurdsdatter, datter av [[Sigurd Fåvnesbane]]. Det gir fire generasjoner mellom Harald Hårfagre og Ragnar Lodbrok som herjet [[England]] på begynnelsen av [[800-tallet]]. Flere av sønnene hans var således i live da Harald Hårfagre etter tradisjonen seiret i [[slaget ved Hafrsfjord]] i [[872]], noe som setter et spørsmålstegn ved denne forbindelsen.

For Danmark knytter [[Hardeknut den første]] sin ætt tilbake til Sigurd Orm-i-auga, skjønt forbindelsen synes like skrøpelig som over, men nok til at Hardeknuts sønn [[Gorm den gamle]], og dennes sønn [[Harald Blåtann]] og videre til dennes sønn [[Svein Tjugeskjegg]] også etablerte en ætt tilbake til en mytologisk fortid og tidligere tiders helter. Hardeknut, født en gang på [[880-tallet]], skal ha vært sønnen til en ellers ukjent Svein (Sweyn) i henhold til ''[[Þáttr af Ragnars sonum|Tåtten om Ragnarsønnene]]'' (''Þáttr af Ragnars sonum'' eller ''Ragnarssona þáttr''), og som igjen var en sønnesønn av Sigurd Orm-i-auga.

Via Sigurd Orm-i-auga og Ragnar Lodbrok stammet altså både det norske som det danske kongehuset tilbake til Odin selv.

Den samme [[island]]ske tåtten forteller at da Sigurds far Ragnar døde arvet sønnen [[Sjælland]], [[Skåne]], [[Halland]] (i [[Sverige]]), danske øyer og [[Viken (historisk område)|Viken]] i dagens [[Oslofjorden|Oslofjordområde]]. Det synes urimelig at en småkonge hadde makt over så store områder, skjønt deler av de ovennevnte er ikke usannsynlig, og Viken er minst sannsynlig, men slekts- og lojalitetsbånd via strategisk giftemål er dog sannsynlig.

== Sigurds barn og etterkommere ==
Sigurd skal ha giftet seg med en «Blaeja» eller «Blæja»<ref>Blæja er en [[norrøn]] betegnelse på fint tøy, som ble benyttet som sengedekke eller brudeskur: ''koma undir eina blæju'' (= bli gift). Den norrøne betegnelsen er da neppe et egennavn, men en omskrivelse av Sigurds brud. En annen og uverifisert kilde kaller henne for Heluna.</ref>, datteren til [[Angelsaksere|angelsaksiske]] kongen [[Ælla II av Northumbria]]. Angelsakseren hadde drept faren Ragnar Lodbrok ved å kaste ham ned i en [[ormegrop]]. Sigurd og brødrene hans tok senere hevn ved erobre [[Northumbria]] og torturerte i hjel kong Ælla. Med sin hustru skal Sigurd ha fått barna Åslaug (gift i Norge) og muligens en Hardeknut (enten farfar til den danske kongen Hardeknut den første, eller identisk med denne)

Sigurds datter Åslaug ble gift med [[Helge den kvasse]] (''Helgi hinn hvassi'')<ref>[[Snorre Sturlason]], ''[[Halvdan Svartes saga]]'', kap. 5</ref>, som selv nedstammet fra den mytologiske kong [[Ring av Ringerike]]. Deres sønn [[Sigurd Hjort]] (Helgesson) (''Sigurður hjörtur'') giftet seg med [[Ingeborg Haraldsdatter|Ingeborg]], datteren av [[Harald Klakk]], småkonge eller høvding av [[Jylland]] i Danmark. Sigurd og Ingeborg fikk barna Guttorm Sigurdsson og [[Ragnhild Sigurdsdatter]] (mor til [[Harald Hårfagre]]). Da deres onkel Frode, konge av [[Ringerike]], døde etterfulgte Sigurd Hjort ham som konge.

Både ''Tætten om Ragnarsønnene'' og ''[[Halvdan Svartes saga]]''<ref>Sturlasson, Snorre: ''Snorres kongesagaer'', 1979. Side 42-43.</ref> forteller om Sigurd Orm-i-augas sønnesønn Sigurd Hjort som enestående mann, vakrere og sterkere enn noen annen mann, og allerede i tolvårsalderen skal han ha drept en berserk. Sigurd Hjort skal senere ha blitt drept av en berserk fra [[Hadeland]] ved navn Hake (Håkon?) som deretter dro til Sigurds gård og tok datteren Ragnhild og sønnen Guttorm som gisler. Han tenkte å gifte seg med Ragnhild, men såret fra en avhogd hånd fra slaget med Sigurd Hjort plagde ham slik at tvangsbryllupet ble utsatt. [[Halvdan Svarte]], en småkonge på [[Romerike]], hadde hørt om dette og ville erobre Hadeland og selv ekte Sigurd Hjorts datter Ragnhild og slik gikk det, i henhold til sagaen.

Snorre slår fast denne dynastiske forbindelsen: Mor til Ragnhild skal ha vært Tyrne (eller Ingeborg), datter av kong Klakk-Harald i Jylland ([[Harald Klakk]]), søster av Tyre Danmarksbot ([[Tyra Danebod]]) som var gift med kong [[Gorm den gamle]] av Danmark.

Ragnhild Sigurdsdatter blir således mor til Harald Hårfagre og drømmer Norgeshistoriens viktigste drøm: en torn som vokser seg til et tre som strekker seg over hele Norge, og spår således at hennes barn skal bli konge av hele Norge, og gir således [[hårfagreætten]] en dynastisk odelsrett til Norge.

== Referanser ==
<references />
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Nordiske sagnpersoner]]
[[Kategori:Dansker fra vikingtiden]]

Sigurd Orm-i-auga - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Oleryhlolsson: Illustrasjon