Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-02-25T04:04:21Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2026 kl. 04:04
(Ingen forskjell)

nb>CommonsDelinker: Erstatter Jean-Léon_Gérôme_003.jpg med Jean-Léon_Gérôme_-_Bonaparte_Before_the_Sphinx.jpg, forespurt av CommonsDelinker: File renamed: [[:c:COM:FR#FR2|C

2026-01-17T06:01:09Z

Erstatter Jean-Léon_Gérôme_003.jpg med Jean-Léon_Gérôme_-_Bonaparte_Before_the_Sphinx.jpg, forespurt av CommonsDelinker: File renamed: [[:c:COM:FR#FR2|C

Ny side

[[Fil:Sphinx Giza.jpg|right|thumb|250px|[[Sfinksen i Giza]] utenfor [[Kairo]] i [[Egypt]].]]

:''For det kjente monumentet i Egypt, se [[Sfinksen i Giza]]''
'''Sfinks''' var et [[fabeldyr]] i [[Midtøsten]] og [[Middelhavet|middelhavsområdet]]. Det ble fremstilt noe ulikt i [[egyptisk mytologi|egyptisk]], [[gresk mytologi|gresk]] og [[mesopotamisk mytologi]], men ble ofte beskrevet som en [[løve]] med menneskehode. Den mest berømte og største avbildningen er [[Sfinksen i Giza]], et monument som står på [[Giza]]-platået foran de tre store [[pyramide]]ne utenfor [[Kairo]] i [[Egypt]].

== Historikk ==
[[Fil:Jean-Léon Gérôme - Bonaparte Before the Sphinx.jpg|thumb|Fra [[Napoleon]]s felttog i [[Egypt]] [[1799]].]]
[[Fil:Chiusi sfinge etrusca.jpg|thumb|[[Etruskisk]] sfinks.]]
[[Fil:Wien Schloss Belvedere DSC03014.JPG|thumb|Sfinks med kvinnehode og bryster, [[Belvedere]] i [[Wien]].]]
I Egypt ble sfinksen fremstilt med løvekropp og mannshode. Sfinksen representerte [[farao]], og ble stilt opp som vokter over [[tempel|templer]] og [[Pyramide (byggverk)|pyramider]], som for eksempel [[Sfinksen i Giza]]. Den bærer hodeplagget ''nemes'', et [[skjerf]] foldet på en måte som var forbeholdt farao. De skrånende sider på ''nemes'' erstattet løvemanen for å bringe menneskehodet i proporsjon med løvebrystet. En sprekk løper gjennom klippen der løvekroppen er smalest. Egypterne har oppdaget sprekken under arbeid med steinen og av tekniske årsaker valgt å strekke løvekroppen, slik at den er unaturlig lang.<ref> Lehner, Mark (1997): ''The Complete Pyramids'', s. 126, forlaget Thames and Hudson, London, ISBN 978-0-500-28547-3</ref>

Det lå et frilufts[[alter]] mellom forpotene til sfinksen. Her ofret man til statuen helt frem til [[Romerriket|romersk]] tid. Da Giovanni Battista Caviglia (1770-1845)<ref>[http://giza.fas.harvard.edu/modernpeople/2568/full/ «G.B. Caviglia», ''digitalGiza]</ref> foretok sine [[utgravning]]er i Giza 1816-19, fant han at det fremdeles lå aske etter den siste offer[[ild]]en, som trolig hadde brent i sen [[Romersk jernalder|romertid]].<ref> Lehner, Mark (1997): ''The Complete Pyramids'', s. 49</ref>

En lærd araber, [[Abd al-Latif]], besøkte stedet på 1100-tallet. Allerede dengang var sfinksen kjent under sitt nåværende arabiske navn, ''Abu Hol'', det vil si «Far (til) redselen» eller «Redselens far». Han beskrev det vakre ansiktet, «''dekket med rødlig farge, og en rød fernis så lys som om den var nymalt''». Spesielt nevner han nesen, som fremdeles må ha vært på plass. Men da en annen arabisk historiker, al-Maqrizi, skrev om statuen først på 1400-tallet, var nesen gått tapt. Iallfall var sfinksens nese for lengst borte da [[Napoléon Bonaparte|Napoleon]] besøkte Giza i [[1798]], selv om han har fått skylden for dens forsvinning. Vi vet ikke hvem som stod bak eller hva som skjedde, men ved undersøkelser fremgikk det klart <u>hvordan</u> det var skjedd. Noen hamret lange spett inn i nesen, en ned fra neseroten og den andre under neseborene. Deretter ble redskapene brukt til å dytte nesen av mot høyre (sørlig retning).<ref> Lehner, Mark (1997): ''The Complete Pyramids'', s. 41</ref>

I et verk utgitt i [[1556]], hevder André Thevet at sfinksen hadde en kjempes hode, «''lagd av [[Isis]] som var elsket av [[Jupiter (gud)|Jupiter]]''». Han avbildet statuen som et hode med krøllet [[hår]] og et hundehalsbånd av [[gress]]. <ref>[https://www.thegreatsphinxofgiza.com/image-gallery-1-images-of-the-great-sphinx-16th-18th-centuries-ce/sphinx-thevet-1556 Thevets bilde av sfinksen, 1556]</ref> Den tyske oppdagelsesreisende Johannes Helferich publiserte en historie om en hemmelig gang som [[prest]]ene entret, for å rope ut til folket mens de lot som de var sfinksens [[stemme]]. Helferich avbildet sfinksen som en kvinne med glatt hår.<ref>{{Kilde www |url=https://www.touregypt.net/historicalessays/sphinxa5.htm |tittel=Johannes Helferichs beretning, ''touregypt.net |besøksdato=2024-01-24 |arkiv-dato=2024-01-24 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20240124105445/https://www.touregypt.net/historicalessays/sphinxa5.htm |url-status=yes }}</ref><ref>[http://www.catchpenny.org/nose.html ''The Sphinx's Nose, Catchpenny.net]</ref>

I sin [[reiseskildring]] ''Sieben-jährige und gefährliche neu-verbesserte Europae, Asiatica und Africanische welt beschreibung'' («Syvårig og farlig nyforbedret europeisk, asiatisk og afrikansk verdensbeskrivelse») fra 1674 hevdet Georg Christoff von Neitzschitz<ref>[https://books.google.no/books?id=AKVPcgAACAAJ&printsec=frontcover&source=gbs_ge_summary_r&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false George Christoff von Neitzschitz, ''books.google]</ref> at «''i dette digre hodet bodde det, ikke mange år tidligere, et [[orakel]] eller en [[djevel]]s [[ånd]], som åpenbart holdt til inne i pyramiden...fra'' [hodet] ''ville'' [ånden] ''gi råd og instrukser til [[hedning]]ene på det de spurte om...''»<ref>[https://www.thegreatsphinxofgiza.com/the-tunnels-and-chambers-of-the-great-sphinx-part-1-origins Tunnelen og kamrene i sfinksen, ''greatsphinxofgiza.com</ref>

Nærmest kommer den danske tegneren [[Frederik Ludvig Norden|Frederik Norden]],<ref>[https://archive.today/20120526210256/www.flickr.com/photos/brooklyn_museum/314012787/ ''Sphinx Profile, Flickr.com]</ref> som rakk helt til [[Nubia]] på sin ekspedisjon, utsendt av kong [[Christian VI]].<ref>Lehner, Mark (1997): ''The Complete Pyramids'', s. 43</ref> Norden utgav en illustrert beretning om reisen i [[1755]].<ref>[http://www.touregypt.net/featurestories/pyramidtravelers1.htm Early Travelers and Explorers to the Pyramids, Part I], Touregypt</ref>

Sfinksens hode er uforholdsmessig lite i forhold til resten av kroppen, enten fordi det ikke fantes nok stein, eller for å bedre stabiliteten. I nyere tid dukket det opp en teori om at det nåværende hodet skulle være hugget ut av et større, opprinnelig hode; men ingenting tyder på at dette er riktig.<ref>[https://www.worldhistory.org/Great_Sphinx_of_Giza/ Joshua J. Mark: ''Great sphinx of Giza, Worldhistory.org]</ref>

I [[Hellas]] hadde sfinksen kvinnehode og -bryster, løvekropp og [[ørn]]evinger. Forbipasserende måtte løse en [[gåte]] for ikke å bli drept av sfinksen. Gåten lød: «''Hvem går om morgenen på fire ben, om dagen på to og om kvelden på tre?''» Ifølge [[myte]]n om [[Ødipus]] fant Ødipus det riktige svaret («mennesket»), og sfinksen begikk [[selvmord]].

==Norrøn variant==
[[Sophus Bugge]] har i en artikkel om «Nordisk Mythologi og Sagnhistorie» beskrevet [[fabeldyr]]et ''finngalkan''<ref>[http://lexicon.ff.cuni.cz/png/oi_cleasbyvigfusson/b0154.png Oppslagsordet «finngalkan» i Richard Cleasby og Guðbrandur Vigfússon: ''An Icelandic-English Dictionary'', 1874]</ref> som forekommer flere steder i islandsk sagalitteratur. Det er en forestilling om et vesen der bakre del ser ut som et dyr, mens forparten ser ut som et menneske (jfr en [[kentaur]]). Bugges konklusjon var at fabelvesenet både av utseende og etymologi måtte ha en sammenheng med sfinksen (''onocentaurus'') som ikke skyldtes rene tilfeldigheter.

I ''[[Njåls saga]]'' kap. 119 fortelles om Torkjell Håk, sønn til Gudrid Torkjellsdatter og Torgeir [[gode]],<ref>[https://baekur.is/bok/616475e6-bae1-4fe2-a854-db5bcb5ce9d8/3/152/Islendingesagaene#page/n151/mode/2up ''Njålssoga'' s. 143]</ref> at han var i [[austerveg]] da han møtte «''eit finngalkn og slost med det vel og lenge. Men enden vart den, at han drap finngalknet.''»<ref>[https://heimskringla.no/wiki/Nj%C3%A5ls_saga ''Njåls saga'' kap. 119, ''heimskringla]</ref> I [[middelalderen]] var ''finngálkn'' det [[norrøn]]e navnet på [[stjernebilde]]t [[Skytten]].<ref>[[Anne Holtsmark]]: «Stjernekundskab» i ''Kulturhistoriskt lexikon för nordisk medeltid'', bind 17, 1972</ref> På moderne islandsk betyr ordet «uhyre».<ref>[https://grapevine.is/news/2016/09/14/monster-of-the-month-finngalkn-the-sphinx/ John Rogers: ''Monster of the month: Finngalkn the sphinx]</ref>

== Referanser ==

<references />

== Se også ==
* [[Sfinksen i Giza]]
* [[Mytologi]]

* [[Overnaturlige vesener]]

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [[Sophus Bugge|Bugge, Sophus]] 1895: «Mindre Bidrag til Nordisk Mythologi og Sagnhistorie» (s. 123-138). ''Aarbøger for nordisk Oldkyndighed og Historie'', II. Række, 10. Bind. Det kongelige nordiske Oldskrift-Selskab. Kjøbenhavn: Thieles Bogtrykkeri. [https://www.nb.no/items/dca73947a2d89c03a6b5f3aa2975d73e?page=129&searchText=Finngalkan]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Vesener i gresk mytologi]]
[[Kategori:Egyptisk mytologi]]
[[Kategori:Egyptologi]]
[[Kategori:Fabelvesen]]

[[nl:Sfinx]]

Sfinks - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>CommonsDelinker: Erstatter Jean-Léon_Gérôme_003.jpg med Jean-Léon_Gérôme_-_Bonaparte_Before_the_Sphinx.jpg, forespurt av CommonsDelinker: File renamed: [[:c:COM:FR#FR2|C