Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-10T09:53:29Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2026 kl. 09:53
(Ingen forskjell)

nb>Erik den yngre på 21. mai 2022 kl. 17:56

2022-05-21T17:56:27Z

Ny side

'''Sesse''' (av [[norrønt]] ''sess'', som betyr ''sete'' eller ''benk'') angir antallet seter eller benker ombord i en rodd båt (med eller uten [[mast]] for [[seil]]føring). Det angir ikke antall sitteplasser. Det hører med et par årer til hver sesse, som derav sier noe om størrelsen på både båt og mannskap. Det kunne være flere mann på hver åre. En langskips størrelse kunne også oppgis i rom (''rúm'') som var rommet mellom to dekksbjelker. [[Gokstadskipet]] hadde for eksempel 16 par årer (og var 25 meter langt). Kong [[Inge Bårdsson]] skal tidlig på 1200-tallet ha eid et skip på 36 sesse og [[Knut den mektige]] av Danmark hadde ifølge [[Snorre Sturlason]] sin tids største skip med 60 sesse. I den norske [[leidang]]sordningen ble skipets størrelse angitt i sesser og er omtalt i [[Gulatingsloven]]. 20-sesse var lenge standarden for leidangsskip. I [[Frostatingsloven]] ble 25-sesse fastsatt som standard for leidangsskip i Trøndelag.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Harbitz, G.P. | utgivelsesår = 1951 | tittel = Den norske leidangen | utgivelsessted = Oslo | forlag = Sjøforsvaret | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008042500038 | side = }}</ref> Osebergskipet hadde 15 sesser og var 23 meter langt. Leidangsskip på 20 sesser var rundt 15 meter lange slik at rommene var mindre. Skip på 25 sesser ble tildels omtalt som halv-tretti-sesse.<ref name=":0" /> Ifølge [[Harald Hardråde]]s saga var Haralds slagskip ble bygget i Nidaros i 1061, og det hadde 35 sesser og 70 årer.<ref name=":0">{{Kilde bok | forfatter = Brøgger, A.W. | utgivelsesår = 1950 | tittel = Vikingeskipene: deres forgjengere og etterfølgere | utgivelsessted = Oslo | forlag = Dreyer | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007052204047 | side = }}</ref> Begrepet er kjent fra sagalitteraturen,<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Morcken, Roald | utgivelsesår = 1980 | tittel = Langskip, knarr og kogge: nye synspunkter på sagatidens skipsbygging i Norge og Nordeuropa = Longship, knarr and | isbn = 8299069505 | utgivelsessted = Bergen | forlag = Eget forl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018030248045 | side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Sturla Þorðarson (1214-1284) | utgivelsesår = 1964 | tittel = Håkon Håkonssons saga | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012051608162 | side = }}</ref> og brukes også i moderne tid.

Sessene plasseres mellom rommene i båten, men man teller ikke med rommene i for- og bakstavnen. En 20-sesse har således 19 rom, men størrelsen på rommene (og derav lengden mellom sessene) kan variere. Likedan vil lengden på hver sesse kunne variere, helst i sammenheng med båtens bredde og antallet roere, men gjerne også litt etter båttypen i seg selv.

Fra [[leidang]]en kjenner man til at landet ble inndelt i [[skipreide]]r langs kysten av [[Håkon den gode]] omkring år [[955]], der kystbøndene måtte bygge og utruste et skip. Størrelsen på leidangskipene ble definert som et visst antall sesser. Til å begynne med var gjerne kravet en 20-sesse (en båt med 40 årer og et mannskap på opp mot 100 mann). Senere ble dette kravet økt til en 25-sesse. Norge var inndelt i 270 skipreider, men under [[Magnus Lagabøte]] ble antallet økt til 279 i [[1279]].
== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Skipsterminologi]]

Sesse - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Erik den yngre på 21. mai 2022 kl. 17:56