<?xml version="1.0"?>
<feed xmlns="http://www.w3.org/2005/Atom" xml:lang="nb">
	<id>https://www.wikisida.no/index.php?action=history&amp;feed=atom&amp;title=Sensur</id>
	<title>Sensur - Sideversjonshistorikk</title>
	<link rel="self" type="application/atom+xml" href="https://www.wikisida.no/index.php?action=history&amp;feed=atom&amp;title=Sensur"/>
	<link rel="alternate" type="text/html" href="https://www.wikisida.no/index.php?title=Sensur&amp;action=history"/>
	<updated>2026-05-02T10:39:23Z</updated>
	<subtitle>Versjonshistorikk for denne siden på wikien</subtitle>
	<generator>MediaWiki 1.45.1</generator>
	<entry>
		<id>https://www.wikisida.no/index.php?title=Sensur&amp;diff=185109&amp;oldid=prev</id>
		<title>Wikisida: Én sideversjon ble importert</title>
		<link rel="alternate" type="text/html" href="https://www.wikisida.no/index.php?title=Sensur&amp;diff=185109&amp;oldid=prev"/>
		<updated>2026-05-02T05:02:28Z</updated>

		<summary type="html">&lt;p&gt;Én sideversjon ble importert&lt;/p&gt;
&lt;table style=&quot;background-color: #fff; color: #202122;&quot; data-mw=&quot;interface&quot;&gt;
				&lt;col class=&quot;diff-marker&quot; /&gt;
				&lt;col class=&quot;diff-content&quot; /&gt;
				&lt;col class=&quot;diff-marker&quot; /&gt;
				&lt;col class=&quot;diff-content&quot; /&gt;
				&lt;tr class=&quot;diff-title&quot; lang=&quot;nb&quot;&gt;
				&lt;td colspan=&quot;2&quot; style=&quot;background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;&quot;&gt;← Eldre sideversjon&lt;/td&gt;
				&lt;td colspan=&quot;2&quot; style=&quot;background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;&quot;&gt;Sideversjonen fra 2. mai 2026 kl. 05:02&lt;/td&gt;
				&lt;/tr&gt;&lt;tr&gt;&lt;td colspan=&quot;4&quot; class=&quot;diff-notice&quot; lang=&quot;nb&quot;&gt;&lt;div class=&quot;mw-diff-empty&quot;&gt;(Ingen forskjell)&lt;/div&gt;
&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;!-- diff cache key c1wiki:diff:1.41:old-185108:rev-185109 --&gt;
&lt;/table&gt;</summary>
		<author><name>Wikisida</name></author>
	</entry>
	<entry>
		<id>https://www.wikisida.no/index.php?title=Sensur&amp;diff=185108&amp;oldid=prev</id>
		<title>~2026-25657-32: /* Sensur og ytringsfrihet */</title>
		<link rel="alternate" type="text/html" href="https://www.wikisida.no/index.php?title=Sensur&amp;diff=185108&amp;oldid=prev"/>
		<updated>2026-04-27T10:40:41Z</updated>

		<summary type="html">&lt;p&gt;&lt;span class=&quot;autocomment&quot;&gt;Sensur og ytringsfrihet&lt;/span&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;b&gt;Ny side&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;&lt;div&gt;{{Andre betydninger}}&lt;br /&gt;
[[Fil:CENSORED The Birth of Venus by William-Adolphe Bouguereau (1879).jpg|miniatyr|En hypotetisk sensurert versjon av The Birth of Venus, av [[William Bouguereau]]]]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&amp;#039;&amp;#039;&amp;#039;Sensur&amp;#039;&amp;#039;&amp;#039; er undertrykkelse av tale eller annen offentlig kommunikasjon som kan anses som upassende, skadelig, følsom eller ubeleilig som bestemt av en regjering, mediene eller andre kontrollorgan. Det kan gjøres av myndigheter og private organisasjoner eller av personer som driver selvsensur. Sensur utføres ofte av politiske eller moralske årsaker. Det forekommer i en rekke forskjellige sammenhenger, inkludert tale, bøker, musikk, film og andre kunstarter, [[presse]], radio, fjernsyn og [[Internett]] på bakgrunn av mange forskjellige årsaker, inkludert nasjonal sikkerhet, for å kontrollere uanstendighet, [[barnepornografi]], hatmeldinger, å beskytte barn, for å fremme eller begrense politiske eller religiøse syn, for å forebygge sladder og [[ærekrenkelse]]r, og for å beskytte intellektuell eiendom. Det kan eller kan ikke være lovlig. Mange land gir sterkt vern mot sensur ved lov, men ingen av disse beskyttelsene er absolutt, og det er ofte nødvendig å balansere motstridende rettigheter for å kunne fastslå hva som kan og ikke kan bli sensurert.&amp;lt;ref&amp;gt;{{Kilde www|url=https://en.oxforddictionaries.com/definition/censorship|tittel=censorship - definition of censorship in English {{!}} Oxford Dictionaries|besøksdato=2026-04-14|verk=Oxford Dictionaries {{!}} English}}&amp;lt;/ref&amp;gt;&lt;br /&gt;
[[Fil:1933-may-10-berlin-book-burning.JPG|thumb|[[NSDAP|De tyske nasjonalsosialistene]]s [[Nasjonalsosialistenes bokbrenning|brenning]] av «utysk» litteratur i [[1933]] var uttrykk for politisk og kulturell meningssensur.{{Byline|Arkivfoto fra U.S. National Archives}}]]&lt;br /&gt;
== Sensur i Danmark-Norge ==&lt;br /&gt;
[[Fil:Soviet censorship with Stalin2.jpg|thumb|upright|I [[diktatur]]er er det oftest streng, [[politisk sensur]]. Bildene viser hvordan [[Josef Stalin]], [[Sovjetunionen]]s [[diktator]] 1924-53, fikk utradert minnene om [[Nikolaj Antipov]], [[Sergej Kirov]] og [[Nikolaj Sjvernik]] etter hvert som de falt i unåde.|venstre]]&lt;br /&gt;
I [[Danmark-Norge]] var det påbudt at trykte skrifter skulle forhåndsgodkjennes av [[professor]]ene ved [[Københavns universitet]]. I 1596 kom en [[forordning]] som påbød at en bokhandler som solgte danske bøker trykt i utlandet (slik at de unngikk dansk sensur), skulle tape sin eiendom - samt to fingre. I 1635 diskuterte de samme professorene om ikke historien om [[Faust]] burde forbys, i tilfelle en leser ble forledet til å inngå [[djevelpakt|pakt med djevelen]].&amp;lt;ref&amp;gt;[[Atle Næss]]: &amp;#039;&amp;#039;Det glemte århundre&amp;#039;&amp;#039; (s. 335), Gyldendal, Oslo 2022, ISBN 978-82-05-57306-2&amp;lt;/ref&amp;gt;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[[Fredrik VI|Kong Frederik 6.]] brukte sensur i sin kamp mot [[opplysningstiden]]s tanker. Det sensuren strøk ut med rød [[blyant]], lot utgiverne stå som huller i teksten eller med ---streker. Avisinnlegg kalte kong Frederik «tidens skrive-frekkhet», og sørget for at bare to aviser fikk [[enerett]] til å ringe utenlandske nyheter og bli sendt med det kongelige [[postvesen]]et. Den ene var &amp;#039;&amp;#039;[[Berlingske Tidende|Den til Forsendelse med de kongelige Brevposter allernaadigst privilegerede Berlingske politiske og Avertissements-Tidende]]&amp;#039;&amp;#039; som første gang ble utgitt i 1749. Den andre var &amp;#039;&amp;#039;Dagen&amp;#039;&amp;#039; som la ned i 1843. Begge støttet konge og regjering, ellers kunne de sett langt etter privilegiene. Kongens yndlingslesning var imidlertid ukeavisen &amp;#039;&amp;#039;[[Politivennen]]&amp;#039;&amp;#039; som konsentrerte seg om [[drap]]saker, [[skandale]]r og undersåttenes små og store problemer. Ofte sørget kongen for at klagene ble fulgt opp, og de påtalte manglene utbedret.&amp;lt;ref&amp;gt;Jan Møller: &amp;#039;&amp;#039;Borger i voldenes København&amp;#039;&amp;#039; (s. 94), Sesam forlag, ISBN 87-7324-413-9&amp;lt;/ref&amp;gt; Drapssaker ble ikke sensurert, og stoff fra &amp;#039;&amp;#039;Politivennen&amp;#039;&amp;#039; er å finne som [[blogg]].&amp;lt;ref&amp;gt;[https://nypolitivennen.blogspot.com/2020/05/ballotti-rovmordsagen-og-den-polsk_30.html Drapssaker fra &amp;#039;&amp;#039;Politivennen&amp;#039;&amp;#039;]&amp;lt;/ref&amp;gt;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
== Sensur og ytringsfrihet ==&lt;br /&gt;
[[Fil:PresseCensorshipWW2Sweden.jpg|thumb|upright|Da flere svenske aviser ble konfiskert i mars 1942 etter å ha skrevet om tyskernes brutale fangebehandling av nordmenn under [[andre verdenskrig i Norge|andre verdenskrig]], demonstrerte &amp;#039;&amp;#039;[[Göteborgs Handels- och Sjöfartstidning]]&amp;#039;&amp;#039; med å trykke en tom artikkel under overskriften «I norske fengsler og [[konsentrasjonsleir]]e».{{Foto|[[Riksarkivet]]}}]]&lt;br /&gt;
[[Regjering]]ene i land som [[Saudi-Arabia]], [[Nord-Korea]], [[Cuba]], [[Iran]], [[Venezuela]] og [[Kina]] hindrer sine lands befolkning i å se [[internett]]innhold i strid med regjeringenes ideologiske, politiske og/eller religiøse oppfatninger.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Avskaffelse av sensur er historisk sett et viktig skritt mot [[ytringsfrihet]]. Sensur og ytringsfrihet omhandler tydelig det samme problemet, men er det ikke det samme. Selv om det [[britiske parlamentet]] avskaffet sensur i 1695, kunne avvikende meninger fortsatt straffes strengt i mer enn 100 år, og det var derfor ingen reell ytringsfrihet i landet i denne perioden.&amp;lt;ref&amp;gt;{{Kilde www|url=https://lex.dk/ytringsfrihed|tittel=ytringsfrihed - Menneskerettighed - Historie bag|besøksdato=2026-04-14|dato=2026-02-03|språk=da|verk=Lex}}&amp;lt;/ref&amp;gt;&amp;lt;ref name=&amp;quot;:0&amp;quot;&amp;gt;{{Kilde www|url=http://www.beaconforfreedom.org/liste.html?tid=415&amp;amp;art_id=475|tittel=The Long History of Censorship|besøksdato=2026-04-14|verk=www.beaconforfreedom.org}}&amp;lt;/ref&amp;gt;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Under [[andre verdenskrig]] var sensur ikke bare et verktøy for å skjule sannheten, men et strategisk våpen brukt av alle parter for å kontrollere moral, spre [[propaganda]] og beskytte militære hemmeligheter. I [[Norge under andre verdenskrig|det okkuperte Norge]] ble sensuren styrt av det tyske &amp;#039;&amp;#039;[[Reichskommissariat]]&amp;#039;&amp;#039; og [[Nasjonal Samling]]. Avisene ble pålagt «skriveregler», og stengt om de nektet å trykke [[Nasjonalsosialistisk propaganda|nazistisk propaganda]] eller skrev kritisk om okkupasjonsmakten, og redaktøren arrestert. Dette førte til fremveksten av en omfattende [[illegal presse]]. I 1941 ble alle radioapparater i Norge beslaglagt, kun NS-medlemmer fikk beholde sine. Målet var å hindre folk i å lytte til sendingene fra [[London]] ([[BBC]]), som gav et annet bilde av krigens gang enn den tyske propagandaen.&lt;br /&gt;
[[Fil:United States Security Strategy for the Near East and South Asia, 07-12-1983, page 4.tif|venstre|miniatyr|Sensurert side fra [[direktiv]] fra USAs president [[Ronald Reagan]] om landets sikkerhetsstrategi i [[Midtøsten]] og Sør-Asia 1983.]]&lt;br /&gt;
I Norge har synet på hva som er «utuktig», endret seg drastisk fra streng statlig kontroll til dagens liberale lovgivning. Helt frem til 2005 var det ulovlig å selge eller distribuere [[Pornografi|porno]] i Norge, ifølge [[Straffeloven]]s § 204. For å omgå loven i 1970-, 80- og 90-årene, ble [[Erotikk|erotiske]] [[Tidsskrift|blader]] solgt med sensur, dvs. at [[kjønnsorgan]]er var dekket av sorte sladdestriper eller retusjert bort. Norge hadde en av Vest-Europas strengeste [[filmsensur]]er, håndhevet av [[Medietilsynet|Statens filmkontroll]], opprettet i 1913. Sensorer klippet fysisk bort scener de mente var for voldelige eller pornografiske. En film kunne miste flere minutter med innhold før den fikk kinopremiere. Mange filmer ble totalforbudt.&lt;br /&gt;
 &lt;br /&gt;
[[Narvesen]]s utsalg opplevde å bli stormet av folk som brente blader med nakenbilder i protest mot porno-industrien. Ettersom Narvesen måtte betale for de brente bladene, begynte de å sladde bildene.&amp;lt;ref&amp;gt;[https://www.nettavisen.no/stein-erik-mattsson-fjernet-pornosladden-men-tiden-etterpa-har-ikke-vart-problemfri-jeg-angrer-ikke/s/5-95-1945854 Henriette Dahl Molvær: «Stein-Erik Mattsson fjernet pornosladden», 13. august 2024, &amp;#039;&amp;#039;nettavisen.no]&amp;lt;/ref&amp;gt;&lt;br /&gt;
Redaktøren av bladet &amp;#039;&amp;#039;Aktuell Rapport&amp;#039;&amp;#039;, [[Stein-Erik Mattsson]], utga i protest mot dette en usladdet utgave, &amp;#039;&amp;#039;Frie Aktuell Rapport&amp;#039;&amp;#039;, sommeren 2002. I mars 2004 ble han tiltalt for brudd på pornoloven for dette, men frikjent i [[tingrett]] og i [[lagmannsrett]]. Påtalemyndigheten anket saken;&amp;lt;ref&amp;gt;[https://www.vg.no/nyheter/i/J0WGR/fjern-sladden «Fjern sladden», leder] i &amp;#039;&amp;#039;[[Verdens Gang]]&amp;#039;&amp;#039; 2. desember 2005&amp;lt;/ref&amp;gt; men i [[Høyesterett]] ble Mattsson igjen frikjent.&amp;lt;ref&amp;gt;[https://www.aftenposten.no/meninger/kommentar/i/8Jqgx/uten-en-sladd «Uten en sladd»,] &amp;#039;&amp;#039;[[Aftenposten]]&amp;#039;&amp;#039; 10. desember 2005&amp;lt;/ref&amp;gt;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[[Fil:VAE_Websitesperre.png|thumb|Noen regjeringer i nasjoner som Saudi-Arabia, Nord-Korea, Cuba, Iran, Venezuela og Folkerepublikken Kina begrenser folk i deres land fra å se bestemt Internett-innhold av ideologiske, politiske og/eller religiøse grunner, ansett i strid med dine kriterier.]]I dag kan man i Norge, og andre land, bli straffet hvis man bryter sin taushetsplikt, kommer med rasistiske ytringer eller på annen måte bryter [[straffeloven]]. Dette faller imidlertid ikke inn under definisjonen av sensur, dvs. å forby ytringer før de fremsettes. Av samme grunn er det heller ikke «sensur» å fjerne innhold som er lagt ut på sosiale medier, enten fjerningen skyldes brudd på [[opphavsrett]]en eller andre årsaker, ettersom sensur etter sin definisjon alltid er forebyggende. I de fleste vestlige land finnes det juridiske grenser for hva man kan ytre seg om, varierende fra land til land basert på landenes ulike historiske erfaringer med utvikling av demokrati, forfølgelse av minoriteter osv.&amp;lt;ref name=&amp;quot;:0&amp;quot; /&amp;gt;&amp;lt;ref&amp;gt;{{Kilde www|url=https://www.legaldesk.dk/erhverv/nda/censur|tittel=Censur – Hvad er censur og ytringsfrihed? – Legal Desk|besøksdato=2026-04-14|språk=da|verk=www.legaldesk.dk}}&amp;lt;/ref&amp;gt;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Sensur forekommer på mange områder, for eksempel ble [[skjønnlitteratur]] som [[Agnar Mykle]]s [[roman]] &amp;#039;&amp;#039;[[Sangen om den røde rubin]]&amp;#039;&amp;#039; (1956) og [[Jens Bjørneboe]]s roman &amp;#039;&amp;#039;[[Uten en tråd]]&amp;#039;&amp;#039; (1966) forbudt. Det ble demonstrert mot visningen av &amp;#039;&amp;#039;[[Profeten Brians liv og historie]]&amp;#039;&amp;#039; (1979) av [[Monty Python]], etter [[blasfemiparagrafen]], og filmer som &amp;#039;&amp;#039;[[Den ville gjengen|The Wild Bunch]]&amp;#039;&amp;#039; (1969), &amp;#039;&amp;#039;[[A Clockwork Orange]]&amp;#039;&amp;#039; (1971), &amp;#039;&amp;#039;[[Gudfaren|The Godfather]]&amp;#039;&amp;#039; (1972),  &amp;#039;&amp;#039;[[Exorcisten|The Exorcist]]&amp;#039;&amp;#039; (1973) og &amp;#039;&amp;#039;[[Hjortejegeren|The Deer Hunter]]&amp;#039;&amp;#039; (1978) ble kraftig klippet av Statens filmkontroll for å fjerne voldsscener. &amp;#039;&amp;#039;[[Siste tango i Paris|Last Tango in Paris]]&amp;#039;&amp;#039; (1972) og &amp;#039;&amp;#039;The Postman Always Rings Twice&amp;#039;&amp;#039; (1981) ble kraftig klippet for å fjerne sexscener. Sanger som «Je t&amp;#039;aime... moi non plus» (1969) med [[Jane Birkin]] &amp;amp; [[Serge Gainsbourg]] og «[[Dra te hælvete|Dra te&amp;#039; helvete]]» med [[Espen Beranek Holm|Beranek]] (1981) ble for sterk kost for [[NRK]] og ble ikke spilt. Andre eksempler er albumomslaget på [[Leonard Cohen|Leonard Cohens]] album &amp;#039;&amp;#039;[[New Skin for the Old Ceremony]]&amp;#039;&amp;#039; (1974) som ble sensurert i flere land fordi det ble ansett som for vågalt. Originalbildet er et [[tresnitt]] fra det alkymistiske verket &amp;#039;&amp;#039;Rosarium philosophorum&amp;#039;&amp;#039; (1550) og viser to bevingede vesener i en seksuell omfavnelse.&amp;lt;gallery mode=&amp;quot;nolines&amp;quot;&amp;gt;&lt;br /&gt;
Fil:New skin for the old ceremony.jpg&lt;br /&gt;
Fil:New Skin for the Old Ceremony censored cover.jpg&lt;br /&gt;
&amp;lt;/gallery&amp;gt;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
== Begrunnelse ==&lt;br /&gt;
Begrunnelse for å utøve sensur er forskjellig for ulike typer informasjon som blir sensurert:&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Sensurert side fra direktiv fra USAs president Ronald Reagan om landets sikkerhetsstrategi i Midtøsten og Sør-Asia 1983.&lt;br /&gt;
* Moralsk sensur er fjerning av materialer som er støtende eller på annen måte anses moralsk tvilsom. [[Pornografi]] for eksempel er ofte sensurert under denne begrunnelsen, spesielt barneporno som er ulovlig og blir sensurert i de fleste jurisdiksjoner i verden.&amp;lt;ref&amp;gt;{{Kilde www |url=http://www.missingkids.com/en_US/documents/CP_Legislation_Report.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-05-19 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20121120173350/http://www.missingkids.com/en_US/documents/CP_Legislation_Report.pdf |arkivdato=2012-11-20 |url-status=død }}&amp;lt;/ref&amp;gt;&amp;lt;ref&amp;gt;{{Cite web |url=http://www.csecworldcongress.org/en/index.htm |title=World Congress against CSEC |publisher=Csecworldcongress.org |date=2002-07-27 |accessdate=2011-10-21 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20120316121435/http://www.csecworldcongress.org/en/index.htm |archivedate=2012-03-16 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-10-21 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20120316121435/http://www.csecworldcongress.org/en/index.htm |arkivdato=2012-03-16 |url-status=død }}&amp;lt;/ref&amp;gt;&lt;br /&gt;
* Militær sensur er prosessen med å holde militær etterretning og taktikk konfidensielle og bort fra fienden. &lt;br /&gt;
* Politisk sensur oppstår når regjeringer holder tilbake informasjon fra sine borgere. Dette er ofte gjort for å utøve kontroll over befolkningen og hindre ytringsfrihet som kan foment opprør.&lt;br /&gt;
* Religiøs sensur er sensur der materiale blir fjernet som anses som upassende for en viss tro. Dette innebærer ofte at en dominerende religion tvinger begrensninger på mindre utbredte. Alternativt kan en religion avholde seg fra innhold de mener ikke er passende for ens tro.&lt;br /&gt;
* Bedriftssensur er den prosessen som redaktører i bedriftens medier griper inn for å forstyrre publisering av informasjon som skildrer deres virksomhet eller forretningspartnere i et negativt lys,&amp;lt;ref name=&amp;quot;Jay&amp;quot;&amp;gt;{{Cite book|title=Why We Curse: A Neuro-psycho-social Theory of Speech|url=https://archive.org/details/whywecurseneurop00jayt|author=Timothy Jay|year=2000|publisher=John Benjamins Publishing Company|isbn=1-55619-758-6|pages=[https://archive.org/details/whywecurseneurop00jayt/page/208 208]–209}}&amp;lt;/ref&amp;gt;&amp;lt;ref&amp;gt;{{Cite book|title=Regulating the Changing Media: A Comparative Study|url=https://archive.org/details/isbn_9780198267812|author= David Goldberg, Stefaan G. Verhulst, Tony Prosser|year= 1998|publisher=Oxford University Press|isbn=0-19-826781-9|page=[https://archive.org/details/isbn_9780198267812/page/207 207]}}&amp;lt;/ref&amp;gt; eller griper inn for å hindre alternative syn fra å nå offentligheten.&amp;lt;ref&amp;gt;{{Cite web|last=McCullagh |first=Declan |url=http://news.cnet.com/2010-1071_3-1021938.html |title=Microsoft&amp;#039;s new push in Washington - CNET News |publisher=News.cnet.com |date=2003-06-30 |accessdate=2011-10-21}}&amp;lt;/ref&amp;gt;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
== Referanser ==&lt;br /&gt;
&amp;lt;references /&amp;gt;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
== Se også ==&lt;br /&gt;
* [[Forhåndssensur]]&lt;br /&gt;
* [[Sensur i Norge]]&lt;br /&gt;
* [[Filmsensur]]&lt;br /&gt;
* [[Ytringsfrihet]]&lt;br /&gt;
* [[Propaganda]]&lt;br /&gt;
* [[Hemmelighold]]&lt;br /&gt;
* [[Karikaturstriden]]&lt;br /&gt;
* [[Selvsensur]]&lt;br /&gt;
* [[Wikileaks]]&lt;br /&gt;
* [[Bokbål]]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
== Eksterne lenker ==&lt;br /&gt;
* {{Offisielle lenker}}&lt;br /&gt;
* [http://www.dagbladet.no/kultur/2006/02/18/458195.html Kort historikk om sensur og ytringsfrihet]&lt;br /&gt;
* [https://www.litteraturogmedieleksikon.no/gallery/sensur.pdf Sensur]; fra Bibliotekarstudentens nettleksikon om litteratur og medier (pdf-fil)&lt;br /&gt;
* [https://www.litteraturogmedieleksikon.no/gallery/selvsensur.pdf Selvsensur]; fra Bibliotekarstudentens nettleksikon om litteratur og medier (pdf-fil)&lt;br /&gt;
* {{Språkikon|en|Engelsk}} [https://web.archive.org/web/20101107195232/http://www.telenor.com/downloads/nobels_fredssenter/ Nobels Fredssenter: How free is the internet?], ett seminar om internettsensur som er lagt ut i sin helhet for fri nedlasting&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
{{Propaganda}}&lt;br /&gt;
{{Autoritetsdata}}&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[[Kategori:Sensur| ]]&lt;br /&gt;
[[Kategori:Samfunn]]&lt;/div&gt;</summary>
		<author><name>~2026-25657-32</name></author>
	</entry>
</feed>