nb>InternetArchiveBot: Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.8.6

2022-04-04T07:20:28Z

Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.8.6

Ny side

{{Infoboks gud
|navn= Semele
|bilde= Antoine Caron 004.jpg
|bildetekst= ''Die [[Apoteose|Apotheose]] der Semele'', maleri av Antoine Caron, 1585
|trossystem=[[Gresk mytologi]]
|religionssenter=[[Antikkens Hellas]]
|originaltnavn= Σεμέλη
|foreldre=
|søsken=
|make= Zevs
|barn= [[Dionysos]]
|aspekt=
|bosted=
|symboler=
|tekster= Nonnos<br />Ovid<br />Hyginus
|andremytologier= Stimula ([[romersk mytologi]])
}}
'''Semele''' ([[gresk]]: Σεμέλη, ''Semelē'') er i [[gresk mytologi]] en datter av [[Boiotia|boiotiske]] [[helt]]en [[Kadmos]] og [[Harmonia (mytologi)|Harmonia]]. I en av de mange opphavsmytene til [[Dionysos]], var Semele hans mor som hun unnfanget med [[Zevs]].<ref>Selv om Dionysos er kalt for en sønn av Zevs (se [http://www.greektheatre.gr/cult.html The cult of Dionysus : legends and practice] {{Wayback|url=http://www.greektheatre.gr/cult.html |date=20071011212745 }}; [http://www.theoi.com/Olympios/Dionysos.html Dionysus, Greek god of wine & festivity]; [http://www.religionfacts.com/greco-roman/gods/olympians.htm The Olympian Gods] {{Wayback|url=http://www.religionfacts.com/greco-roman/gods/olympians.htm |date=20071002120759 }}; [http://www.ancientlibrary.com/smith-bio/1052.html Dictionary of Greek and Roman Biography and Mythology] {{Wayback|url=http://www.ancientlibrary.com/smith-bio/1052.html |date=20131017093327 }}; [http://www.encyclopedia.com/topic/Dionysus.aspx#1-1E1:Dionysus-full Dionysus] i: ''The Columbia Encyclopedia'', 6. utg., 2007, etc.), Walker, Barbara (1983): ''The Woman's Encyclopedia of Myths and Secrets'', Harper/Collins, kalte Semele for «Dionysos' jomfrumor», et begrep som motsier det bilde som er gitt i antikkens kilder: [http://www.worldwideschool.org/library/books/lit/epics/CollectionofHesiod/chap20.html Hesiod] {{Wayback|url=http://www.worldwideschool.org/library/books/lit/epics/CollectionofHesiod/chap20.html |date=20080106231049 }} kaller ham for «Dionysos som Kadmos' datter Semele bar i forening med Zevs», [[Evripides]] kaller ham for sønn av Zevs, [http://classics.mit.edu/Ovid/metam.3.third.html#323 Ovid] forteller hvordan hans Semele, framfor [[Hera]], var «foretrukket i Joves favnetak», mens [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Aabo%3Atlg%2C0548%2C001&redirect=true Pseudo-Apollodorus] sier at «Zevs elsket Semele og tok henne til sengs».</ref> I en annen versjon av Dionysos' opphavsmyte er han sønn av [[Persefone]].<ref>Grekerne på [[Kreta]] bevarte en tradisjon om at Zagrevs var sønn av Zevs og [[Persefone]] på Kreta: [[Diodorus Siculus]], v. 75.4: «de hevder at guden ble født av Zevs og Persefone på Kreta, og at [[Orfeus]] i [[Orfisme|de orfiske mysteriene]] representerte ham som slitt i stykker av [[Titaner|titanene]]»; [[Julius Firmicus Maternus]]: ''De errore profanarum religionum'', vi 5 (bemerket av Károly Kerényi (1976), s. 83, note 109)</ref> Navnet «Semele», som andre elementer i Dionysoskulten (eksempelvis ''[[thyrsos]]'' og ''[[dityrambe]]''), er ikke gresk,<ref>Burkert (1985): ''Greek Religion''</ref> men [[Trakere|trakisk]]-[[Frygere|frygisk]].

Det synes som om bestemte elementer i kulten om Dionysos og Semele ble overtatt av trakere fra den lokale befolkningen da disse utvandret til [[Anatolia]] og hvor trakerne deretter ble kalt for frygere.<ref>Nilson, Martin P. (1967), s. 378</ref> Disse kultelementene ble deretter overført til senere greske kolonister langs kysten av Anatolia. Den greske historikeren [[Herodot]]os, som har gitt en redegjørelse om Kadmos, har spekulert i at Semele levde 1600 år før hans egen tid, eller en gang for 2000 f.Kr.<ref>Herodot: ''Historier'', [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0126;query=chapter%3D%23367;layout=;loc=2.144.1 II, 2.145]</ref> Semele er bevitnet som identifisert med den [[Etruskisk mytologi|etruskiske]] gudinnen ''Semla'', avbildet på baksiden av et bronsespeil på 300-tallet f.Kr. Muligens fra [[Etruskere|etruskisk]] innflytelse ble Semele i [[Roma]] identifisert med gudinnen ''Stimula''.

== Etymologi ==
I henhold til en del lingvister er navnet «Semele» [[Trakere|trakisk]]-[[Frygere|frygisk]],<ref>Kerenyi (1976), s. 107; Seltman (1956)</ref> avledet fra et [[urindoeuropeisk]] rotord ''*dgem'' i betydningen «jord».<ref>[[Martin P. Nilsson|Nilsson, Martin P.]] (1967): ''Die Geschichte der Griechischen Religion'', bind I. C. H . Beck Verlag. München, s. 568</ref> Julius Pokorny rekonstrerte hennes navn fra dens urindoeuropeiske rot som «jord» og knyttet det til trakiske ''Zemele'', «Moder jord».<ref>Pokorny, Julius: ''Indogermanisches Etymologisches Woerterbuch'': rotord ''*dgem''</ref><ref>Sammenlign Žemyna (avledet fra ''žemė'' – jord), gudinne av jorden ([[modergudinne]]) i litauisk mytologi, og ''Zeme'', også referert til som ''Zemes-mãte'', en slavisk og latvisk gudinne av jorden. Jf. Ann, Martha & Myers Imel, Dorothy (1993): ''Goddesses in World Mythology''. Santa Barbara. CA: ABC-CLIO.</ref> Imidlertid mener Walter Bukert at mens Semele er «åpenbart ikke-gresk», legger han til at «det er ikke mer mulig å bekrefte at Semele er et trakisk-frygisk ord for jord enn det er å bevise forrangen av lydiske ''baki-'' over Bacchus som et navn for Dinoysos.»<ref>Burkert, Walter (1985): ''Greek Religion, s. 163</ref>

== Zevs' forførelse og Dionysos' fødsel ==
[[Fil:Jupiter and Semele by Gustave Moreau.jpg|thumb|''Jupiter (Zevs) og Semele'' (1894-95), maleri av [[Gustave Moreau]]]]
I en versjon av myten var Semele en av Zevs' prestinner, og ved en anledning ble hun sett av Zevs da hun slaktet en okse på hans alter og deretter svømte i elven [[Asopos]] for å rense seg for blodet. Da Zevs fløy over henne i forkledningen av en [[ørn]] begjærte han henne, og etter å ha oppsøkt henne, besøkte han henne jevnlig i all hemmelighet.<ref>[[Nonnos]]: ''Dionysiaka'' 7.110-8.177 (Dalby (2005), s. 19–27, 150)</ref>

Zevs' hustru Hera oppdaget affæren med Semele da denne senere ble gravid. Hera forkledde seg som en gammel kjerring,<ref>Eller i forkledningen som Semeles pleier, Beroë, i henhold til [[Ovid]]s ''Metamorfoser'' III.256ff og Hyginus' ''Fabulæ'' 167.</ref> gjorde seg til venn med Semele som betrodde seg at hennes elsker faktisk var Zevs. Hera lot som om hun ikke trodde henne, og plantet tvilens frø i Semeles sinn. Semele ba derfor vitebegjærlig om en velsignelse fra Zevs, og han ville glede sin elskerinne. Han lovte i eds form å gi henne hva hun måtte be om. Hun ba da Zevs om avsløre seg i all sin guddommelighet. Han ba henne om ikke å be om dette, men hun insisterte og han var tvunget ved sin ed til å vise seg. Dødelige kan derimot ikke se på himmelguden uten å brenne opp og hun døde øyeblikkelig da han viste seg fram, fortært av hans guddommelige flammer.<ref>Ovid: ''Metamorfoser'' III.308–312; Hyginus: ''Fabulæ'' 179; Nonnos: ''Dionysiaka'' 8.178-406</ref>

Zevs klarte å rive til seg hennes ufødte barn, Dionysos, og reddet livet hans ved å sy ham inn i låret sitt (derav epitetet ''Eirafiotes'', «innsydd», i [[De homeriske hymnene]]). Noen få måneder senere ble Dionysos født. Av den grunn ble han kalt for «den to-fødte».<ref>Pseudo-Apollodorus: ''Bibliotheka'' 3.4.3; [[Apollonios Rhodios]]: ''Argonautika'' 4.1137; [[Lukian]]: ''Dialoger til gudene'' 9; sammenlign fødselen til [[Asklepios]], tatt fra Koronis på sitt gravbål (jf. Preller, L. (1894): ''Theogonie und Goetter'', bind I av ''Griechische Mythologie'', s. 661).</ref>

Da han vokste opp, berget Dionysos sin mor fra dødsriket [[Hades]],<ref>[[Gaius Julius Hyginus|Hyginus]]: ''Astronomi'' 2.5; [[Arnobius]]: ''Disputationes adversus gentes'' (Mot hedningene), 5.28 (Dalby (2005), s. 108–117)</ref> og hun ble en gudinne på fjellet [[Olympos]], gudenes hjem, under det nye navnet Thyone, overvåket de vanvittige som var inspirert av hennes sønn Dionysos.<ref>Nonnos: ''Dionysiaka'' 8.407-418</ref>

== Gjort gravid av Zevs ==
Det er en fortelling i ''Fabulæ'' 167 av [[Gaius Julius Hyginus]], eller en senere forfatter som har fått sitt verk tilskrevet Hyginus. I denne er Dionysos (kalt for Liber) sønn av [[Jupiter (gud)|Jupiter]] og Proserpina, og ble drept av titanene. Jupiter ga sitt utrevne hjerte som en drikke til Semele som på denne måten ble gravid. Men i en annen fortelling svelget Zevs selv hjertet for å gi sin sæd til Semele. Hera deretter overtalte Semele til om å be Zevs komme til seg som den guden han var. Han så gjør og hun dør i et flammehav, men Zevs redder hennes barn og sydde det inn i læret. Det er imidlertid ingen antydning i teksten at Semele er en jomfru.<ref>Hyginus: [http://www.theoi.com/Text/HyginusFabulae4.html#167 ''Fabulæ'' 167.1]</ref> Som et resultat av dette ble Dionysos «også kalt for ''Dimetor'' [av to måneder]... ettersom de to Dionysoi ble født av en far, men av to mødre.»<ref>[[Diodorus Siculus]]: ''Bibliotheca historica'' 4. 4. 5, sitert i Theoi Projects [http://www.theoi.com/Georgikos/Zagreus.html samling av kilder for Zagreus]</ref>

Enda en variant av fortellingen er funnet hos [[Kallimakhos]] (200-tallet f.Kr.)<ref>Kallimakhos: Fragmenter, i etymologiske ζαγρεὺς, Zagreos; se Müller, Karl Otfried; Leitch, John (1844): ''Introduction to a Scientific System of Mythology'', s. 319, n.5</ref> og [[Nonnos]] (400-tallet e.Kr.).<ref>Nonnos: ''Dionysiaka'' 24. 43 ff — oversettelse i [http://www.theoi.com/Georgikos/Zagreus.html Zagreus]</ref> I denne versjonen er den første Dionysos kalt for Zagreus. Nonnos presenterer ikke unnfangelsen som jomfruelig; heller er det redaktørens notater som sier at Zevs svelget Zagreus' hjerte, og besøkte den dødelige kvinnen Semele som han deretter forførte og gjorde gravid. I ''Dionysiaka'' 7.110<ref>Nonnos: ''Dionysiaka'' [http://www.theoi.com/Text/NonnusDionysiaca7.html 7.110]</ref> klassifiserte han Zevs' affære med Semele som én i en rekke av tolv, de andre elleve kvinnene som han satte barn på var [[Io (mytologi)|Io]], [[Europa (mytologi)|Europa]], nymfen [[Plouto]], [[Danaë]], Aigina, Antiope, [[Leda]], [[Dia]], [[Alkmene]], Laodameia, mor til [[Sarpedon]], og [[Olympias]].

== Lokaliseringer ==
De mest vanlige stedene for fortellingene om Semele er palasset som utgjorde akropolis i [[Theben (Hellas)|Theben]], og som ble kalt for [[Kadmeia]].<ref>Semele ble «gjort til en kvinne fra Theben og kalt for Kadmos' datter, skjønt hennes opprinnelige vesen som en jordgudinne er åpenbart bevist», i henhold til W. K. C. Guthrie (1953): ''Orpheus and Greek Religion'', 3. utg., s. 56. [[Robert Graves]] er karakteristisk spekulativ da han hevdet at fortellingen «synes å nedtegne sammendrag av handlinger av grekere i Boeotia i avslutningen av tradisjonen med kongelig ofring: den olympiske Zevs hevder sin makt, tar den dømte kongen under sin egen beskyttelse, og ødelegger gudinnen med hennes egen lynstråle.» (Graves 1960:§14.5). Forbindelsen Semele=Selene er uansett ofte bemerket.</ref> Da geografen [[Pausanias (geograf)|Pausanias]] besøkte Theben på 100-tallet e.Kr. ble han vis brudekammeret hvor Zevs skal ha besøkt henne og avlet Dionysos. Ettersom en orientalsk sylindersk segl med inskripsjoner er funnet i palasset som kan bli datert til 1300-1200-tallet f.Kr.,<ref>Kerenyi (1976), s. 193 og note 13</ref> har myten om Semele antagelig [[Mykene|mykensk]] opprinnelse eller av enda tidligere opprinnelse. Ved den mytiske bunnløse innsjøen og det forhistoriske stedet Lerna ved østkysten av [[Peloponnes]] skal Dionysos ha gått ned i [[Hades]] for å redde sin mor. Han ble ledet av hyrden Prosymnos til nedgangen ved at denne rodde ham ut til midten av innsjøen.

Via de greske mytene om Semele ble hun lokalisert i Theben, [[De homeriske hymnene|de fragmentariske homeriske hymnene]] til Dionysos har gjort stedet hvor Zevs ga en andre fødsel til guden til et fjernt og mytisk vagt beskrevet:

:''«For noen sier ved [[Drakanon]]; og noen på vindfylte [[Ikaria]]; og noen på [[Naxos (øy)|Naxos]], o'gudommeligfødte, Insewn; og andre ved dypvirvelende elv [[Asopos]] som gravide Semele bar deg til Zevs, tordenelskeren. Og andre dog, herre, sier du ble født i Theben; men alle disse farer med løgn. Far til mennesker og guder ga deg en fødsel fjernt fra mennesker og i hemmelighet fra hvitarmede Hera. Det er et bestemt [[Nysa (mytologi)|Nysa]], et fjell særs høyt og rikt med trevekster, langt fra [[Fønikia]], nær elvene til [[Oldtidens Egypt|Aigyptos]]...»''

Semele ble dyrket i Athen ved den årlige festivalen [[Lenaia]] da en årsgammel okse, symbolsk på Dionysos, ble ofret til henne. En niendedel ble brent ved alteret på gresk vis; resten ble revet og spist rått av de som ofret.<ref>Graves (1960), 14.c.5</ref>

Aiskhylos har skrevet en tragedie om Semele. Det har siden gått tapt, bortsett fra noen få linjer som er sitert av andre skribenter, og et papyrusfragment fra [[Egypt]]s [[Oxyrhynchos]], ''P. Oxy. 2164''.<ref>Gantz, Timothy (1981): «Divine Guilt in Aischylos» i: ''The Classical Quarterly New Series'', 31.1 (18-32), s. 25f.</ref>

== Semele i etruskisk kultur ==
[[Fil:Illustrerad Verldshistoria band II Ill 008.png|thumb|upright=.75|Tegning av et etruskisk speil: Semele omfavner sin sønn Dionysos mens Apollon ser på og en satyr spiller på en ''[[aulos]]''.]]
Semele er dokumentert i [[etruskisk mytologi]] med den etruskiske navnformen [[Semla]], avbildet på baksiden av et bronsespeil fra 300-tallet f.Kr.

== Semele i romersk kultur ==
I [[Romerriket|antikkens Roma]] var en lund (''lucus'') i nærheten av Ostia, lokalisert mellom [[Aventinerhøyden]] og elven [[Tiber]],<ref>[[Corpus Inscriptionum Latinarum|''CIL'']] 6.9897; Littlewood, R. Joy (2006): ''A Commentary on Ovid's'' Fasti, ''Book 6'', Oxford University Press, s. 159.</ref> dedikert til en gudinne kalt [[Stimula]]. Den tyske klassiske forskeren [[Wilhelm Heinrich Roscher|Roscher]] inkluderte navnet Stimula i ''[[Indigitamenta]]'', en liste av romerske guddommer som ble drevet av prestene for sikre seg at den riktige guddommen ble fremmet i offentlige ritualer.<ref>Roscher, W.H. (1890–94): ''Ausführliches Lexikon der griechischen und römischen Mythologie'', Leipzig: Teubner, bind 2, pt. 1, s. 226–227.</ref> I sitt dikt om den romerske kalender, identifiserte [[Ovid]] denne gudinnen med Semele:

:«lucus erat, dubium Semelae '''Stimulae'''ne vocetur;
:maenadas Ausonias incoluisse ferunt:
:quaerit ab his Ino quae gens foret. Arcadas esse
:audit et Euandrum sceptra tenere loci;
:dissimulata deam Latias Saturnia Bacchas
:in'''stimula'''t fictis insidiosa sonis:»<ref>Ovid: ''Fasti'' , 6.503ff.</ref>

En direkte norsk oversettelse kan være:
:«Det var en lund: kjent enten som Semeles eller Stimulas:
:Bebodd, sa de, av italienske [[Mænade|bakkantinnene]].
:[[Ino]], spurte dem om deres nasjon, lærte at de var [[Arkadia|arkaider]],
:Og at [[Evander]] var stedets konge.
:Skjulte sin guddommelighet, Saturns datter snedig
:Tilskyndet [[Latium|latianske]] [[Mænade|''bacchæ'']] med svikefulle ord:»

[[Fil:Roman - Sarcophagus with the Triumph of Dionysus - Walters 2331 (2).jpg|thumb|upright=1.25|Romersk sarkofag (ca. 190 e.Kr.) som viser Bacchus' prosesjon som en romersk triumftog da han kommer tilbake fra India; med scener fra hans fødsel i det mindre panelet øverst. Walters Art Museum, Baltimore, Maryland]]
[[Augustin av Hippo]] skrev at gudinnen er navngitt etter ''stimulae'', «piggstav», «pisk», hvilket henviste til at en person er drevet til ekstreme handlinger.<ref>Augustin: ''De Civitate Dei'' 4.11.</ref> Gudinnen lund var åstedet for en [[dionysisk]] skandale<ref>Beskrevet av [[Titus Livius]]: ''Ab Urbe Condita'' 39.12.</ref> som førte til at de romerske myndighetene forsøkte å undertrykke kulten (''Senatus consultum de Bacchanalibus''). Romerne så på feiringen [[bakkanal]] med mistenksomhet, basert på rapporter om ekstatiske oppførsel som sto i motsetning til romerske dydene og diskresjonen til ritualer som krevde innvielser. I 186 f.Kr. vedtok det romerske senatet harde aksjoner for å begrense kulten, men uten å forby den. Religiøse forestillinger og myter knyttet til Dionysos ble suksessfullt tilpasset og adoptert og forble gjennomtrengende i romersk kultur, noe som er åpenbart i eksempelvis de dionysiske scenene i romersk veggmalerier<ref>Littlewood (2006): ''A Commentary on Ovid'', s. xliv. Se særlig maleriene i Villa for mysteriene.</ref> og på dekorasjonene av [[sarkofag]]er fra 100- til 300-tallet e.Kr.

Den greske kulten for Dionysos hadde blomstret blant [[Etruskere|etruskerne]] i den arkaiske perioden, og hadde blitt kompatibel med etruskiske religiøse forestillinger. Et av hovedprinsippene til de dionysiske mysterier som ble spredt til Latium og Roma var konseptet om gjenfødsel, hvor det var komplekse myter om gudens egen fødsel som sto sentralt. Fødsel- og barneguddommer var viktige i romersk religion. Ovid identifiserte Semeles søster Ino som den oppdragende gudinnen Mater Matuta. Denne gudinne hadde et betydelig kultsenter i Satricum som ble bygget i 500–490 f.Kr. Den kvinnelige ledsager som opptrer med Bacchus (Dionysos) i [[akroterion]]ske statuer der kan ha vært Semele eller Ariadne. Paret var en del av aventinertriaden i Roma som [[Liber (mytologi)|Liber]] og [[Libera]], sammen med [[Ceres (gudinne)|Ceres]]. Triadens tempel er lokalisert i lunden til Stimula,<ref>Littlewood (2006): ''A Commentary on Ovid'', s. xliv.</ref> og lunden og dens helligdom (''sacrarium'') var lokalisert utenfor Romas hellige område (''pomerium''), kanskje som «den mørke siden» av aventinertriaden.<ref>Lipka, Michael (2009): ''Roman Gods: A Conceptual Approach'', Brill, s. 18–19.</ref>

== Semeles plass i Olympen ==

{| class="toccolours" style="clear: both; margin: 1em auto;"
|+'''De olympiske gudenes slektstre i [[gresk mytologi]]'''
|-
|{{Navbar|De olympiske gudenes slektstre|mini=1}}
|-
| style="padding: 0.6em 4em;" |
{{Slektstre| | | | | | | | | |URA |y|GAI |URA=[[Uranos]] |GAI=[[Gaia]]
|boxstyle_URA = background-color: lightblue;
|boxstyle_GAI = background-color: pink;
}}
{{Slektstre|F|~|~|~|~|~|~|~|~|~|J| |!}}
{{Slektstre|:| |,|-|-|-|v|-|-|-|v|-|^|-|v|-|-|-|v|-|-|-|v|-|-|.}}
{{Slektstre|:|OCE | |HYP | |COE | |CRI | |IAP | |MNE | |!|OCE=[[Okeanos]] |HYP=[[Hyperion (mytologi)|Hyperion]] |COE=[[Koios]] |CRI=[[Krios]] |IAP=[[Iapetos]] |MNE=[[Mnemosyne]]
|boxstyle_OCE = background-color: lightblue;
|boxstyle_HYP = background-color: lightblue;
|boxstyle_COE = background-color: lightblue;
|boxstyle_CRI = background-color: lightblue;
|boxstyle_IAP = background-color: lightblue;
|boxstyle_MNE = background-color: pink;
}}
{{Slektstre|:| |,|-|-|-|v|-|-|-|v|-|-|-|v|-|-|-|v|-|-|-|v|-|-|'}}
{{Slektstre|:|CRO |y|RHE | |TET | |THE | |PHO | |THM |CRO=[[Kronos]] |RHE=[[Rhea (mytologi)|Rhea]] |TET=[[Tethys]] |THE=[[Theia]] |PHO=[[Foibe]] |THM=[[Themis]]
|boxstyle_CRO = background-color: lightblue;
|boxstyle_RHE = background-color: pink;
|boxstyle_TET = background-color: pink;
|boxstyle_THE = background-color: pink;
|boxstyle_PHO = background-color: pink;
|boxstyle_THM = background-color: pink;
}}
{{Slektstre|:| |,|-|^|-|v|-|-|-|v|-|-|-|v|-|-|-|v|-|-|-|.}}
{{Slektstre|:|ZEU |y|HER | |HES | |DEM | |HAD | |POS |ZEU=[[Zevs]] |DEM=[[Demeter]] |HES=[[Hestia]] |HER=[[Hera]] |HAD=[[Hades]] |POS=[[Poseidon]]
|boxstyle_ZEU = background-color: lightblue;
|boxstyle_HER = background-color: pink;
|boxstyle_HES = background-color: pink;
|boxstyle_DEM = background-color: pink;
|boxstyle_HAD = background-color: lightblue;
|boxstyle_POS = background-color: lightblue;
}}
{{Slektstre|:|F|J|,|^|-|-|v|-|-|-|v|-|-|-|v|-|-|-|v|-|-|-|.}}
{{Slektstre|:|:|ARE | |HEP | |HEB | |EIL | |ENY | |ERI |ARE=[[Ares]] |HEP=[[Hefaistos]] |HEB=[[Hebe]] |EIL=[[Eileithyia]] |ENY=[[Enyo (mytologi)|Enyo]] |ERI=[[Eris (gudinne)|Eris]]
|boxstyle_ARE = background-color: lightblue;
|boxstyle_HEP = background-color: lightblue;
|boxstyle_HEB = background-color: pink;
|boxstyle_EIL = background-color: pink;
|boxstyle_ENY = background-color: pink;
|boxstyle_ERI = background-color: pink;
}}
{{Slektstre|:|L|~|V|~|~|~|~|~|V|~|~|~|~|~|V|~|~|~|~|7}}
{{Slektstre|L|7| |L|~|y|MET |L|y|MAI | |L|y|LET |L|~|y|SEM |MET=[[Metis]] |LET=[[Leto]] |MAI=[[Maia (gudinne)|Maia]] |ARE=[[Ares]] |SEM=Semele
|boxstyle_MET = background-color: pink;
|boxstyle_MAI = background-color: pink;
|boxstyle_LET = background-color: pink;
|boxstyle_SEM = background-color: pink;
}}
{{Slektstre| |:| | | |!| | | | |!| | | |,|-|^|-|.| | | |!}}
{{Slektstre|APH | |ATH | | |HER | |APO | |ART | |DIO |APH=[[Afrodite]] |ATH=[[Athena]] |APO=[[Apollon]] |ART=[[Artemis]] |HER=[[Hermes]] |DIO=[[Dionysos]]
|boxstyle_APH = background-color: pink;
|boxstyle_ATH = background-color: pink;
|boxstyle_HER = background-color: lightblue;
|boxstyle_APO = background-color: lightblue;
|boxstyle_ART = background-color: pink;
|boxstyle_DIO = background-color: lightblue;
}}
|}

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Burkert, Walter (1985): ''Greek Religion'', Cambridge, Mass.: Harvard University Press, ISBN 0-674-36280-2
* Dalby, Andrew (2005): ''The Story of Bacchus'', London: British Museum Press, ISBN 0-7141-2255-6 (US ISBN 0-89236-742-3)
* Graves, Robert (1960): ''The Greek Myths''
* Kerenyi, Karl (Károly) (1976): ''Dionysus: Archetypal Image of the Indestructible Life'', Bollingen, Princeton
* Kerenyi, Karl (1951): ''The Gods of the Greeks'', s. 256ff.
* Seltman, Charles (1956): ''The Twelve Olympians and their Guests''. Shenval Press Ltd.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://web.archive.org/web/20041210042935/http://sunsite.berkeley.edu/OMACL/Hesiod/hymns.html Homeric Hymns]
* [http://www.theoi.com/Georgikos/Thyone.html On Thyone]
* [http://warburg.sas.ac.uk/vpc/VPC_search/subcats.php?cat_1=5&cat_2=248 Warburg Institute Iconographic Database] {{Wayback|url=http://warburg.sas.ac.uk/vpc/VPC_search/subcats.php?cat_1=5&cat_2=248 |date=20140222155003 }}, ca 50 bilder av Semele

{{Gresk mytologi}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Greske gudinner]]

Semele - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>InternetArchiveBot: Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.8.6

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. sep. 2026 kl. 06:37
(Ingen forskjell)