Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-13T04:13:02Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. apr. 2026 kl. 04:13
(Ingen forskjell)

nb>InternetArchiveBot: Redder 2 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5

2025-07-22T12:36:26Z

Redder 2 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5

Ny side

'''Selveierdemokrati''' vil si at statsinstitusjonene sørger for en spredning av økonomisk eiermakt og forhindrer [[monopol]]dannelser. Tanken er at alle individer skal ha en rimelig og lik mulighet til å delta i markedet, og spre eiermakt og økonomiske muligheter. Denne ideen om ''property-owning democracy'' forbindes især med filosofen [[John Rawls]].<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Ron, Amrit|år=2008|tittel=Visions of Democracy in 'Property-Owning Democracy': Skelton to Rawls and Beyond|publikasjon=History of Political Thought|bind=29|nummer=1|side=168–187|språk=engelsk}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Thomas, Alan|år=2016|tittel=Republic of Equals: Predistribution and Property-Owning Democracy|utgivelsessted=Oxford|forlag=Oxford University Press|side=12|språk=engelsk}}</ref>

I Norge ble selveierdemokratiet som begrep introdusert i [[etterkrigstiden]] av partiet [[Høyre]]. [[Jan P. Syse]], [[Sjur Lindebrække]] og [[Kåre Willoch]] stod sentralt i utformingen av selve prinsippet og relaterte forslag i [[Stortinget]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.dagbladet.no/970918/nyh-15.html|tittel=Politikkens gentleman|forfatter=Austenå, Ann-Magrit|verk=Dagbladet|dato=18. september 1997|besøksdato=3. juli 2012}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://nbl.snl.no/K%C3%A5re_Willoch|tittel=Kåre Willoch|verk=Norsk biografisk leksikon|forfatter=Stanghelle, Harald|besøksdato=3. juli 2012}}</ref> Selveierdemokratiet ble forstått som å gjøre flest mulig til selveiere av land, bolig og annet jordisk gods.<ref>{{Kilde artikkel|url=http://folk.uio.no/pfugelli/artikler/helsens_grunnstoff.pdf|tittel=Frihet er helsens grunnstoff|forfatter=Fugelli, Per|publikasjon=Minerva|nummer=2|utgivelsesår=2008|side=24–29}}</ref> For eksempel skal arbeidstagerne kunne få større innflytelse på arbeidsplassen ved å kjøpe [[aksje]]r. Selveierdemokratiet vil i prinsippet bidra til økonomisk maktspredning og styrking av [[eiendomsrett]]en,<ref>{{Kilde www|url=http://snl.no/konservatisme|tittel=Konservatisme|forfatter=Langslet, Lars Roar|verk=Store norske leksikon|besøksdato=3. juli 2012}}</ref> ettersom arbeidstagerne får eiermessig medbestemmelse, større økonomisk uavhengighet og økt interesse for aksjer som spareform.<ref name="Stortinget">{{Kilde www|url=http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/1993-1994/inns-199394-134/1/|tittel=Innst. S. nr. 134 (1993-1994). Innstilling frå finanskomiteen om forslag frå stortingsrepresentantane Per-Kristian Foss, Jan P Syse og Erna Solberg om eit utvida system for medarbeidaraksjar i norske selskap|utgiver=Stortinget|dato=10. mai 1994|besøksdato=3. juli 2012}}</ref> Tilhengere har også pekt på at en slik aksjespredning vil bidra til å sikre lokalt eierskap i næringslivet.<ref name="Stortinget" />

Selveierdemokratiet ble høyresidens alternativ til venstresidens arbeiderstyrte eller statseide bedrifter. I boligpolitikken ble det også lagt vekt på at flest mulig skulle ha muligheten til å eie sin egen bolig, noe som har vært tverrpolitisk forankret.<ref>{{Kilde www|url=http://www.civita.no/assets/2010/03/1247-civita-notat-5-2010.pdf|tittel=Innvandring og eiendom. Eierskap, boligstruktur og integrering|forfatter=Doksheim, Marius|utgiver=Civita. Notat nr. 5/2010|besøksdato=3. juli 2012|dato=2010|arkiv-dato=2016-03-04|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160304130408/http://www.civita.no/assets/2010/03/1247-civita-notat-5-2010.pdf|url-status=død}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://igloforumforboligpolitikk.no/artikler/behov-for-boligpolitikk/|tittel=Det norske boligmarkedet – et historisk tilbakeblikk|utgiver=Iglo – forum for boligpolitikk|dato=11. januar 2012|besøksdato=3. juli 2012|forfatter=Lundesgaard, Erik|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20160304195709/http://igloforumforboligpolitikk.no/artikler/behov-for-boligpolitikk/|arkivdato=2016-03-04}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://e24.no/kommentarer/spaltister/nei-til-boligskatt/20052777|tittel=Nei til boligskatt|utgiver=E24.no|forfatter=Solberg, Erna|dato=3. mai 2011|besøksdato=3. juli 2012|arkiv-dato=2012-04-12|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120412044637/http://e24.no/kommentarer/spaltister/nei-til-boligskatt/20052777|url-status=yes}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://e24.no/kommentarer/e24-kommentarer/et-nytt-skatteforslag-til-aa-legge-i-skuffen/20114069|tittel=Et nytt skatteforslag til å legge i skuffen|forfatter=Valebrokk, Per|utgiver=E24.no|dato=28. oktober 2011|besøksdato=3. juli 2012|arkiv-dato=2012-06-20|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120620173800/http://e24.no/kommentarer/e24-kommentarer/et-nytt-skatteforslag-til-aa-legge-i-skuffen/20114069|url-status=yes}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article2375034.ece|tittel=Ikke overlat utleie til markedet|forfatter=Rezaee, Reza; Nyhagen, Ole Jørgen|dato=18. april 2008|besøksdato=3. juli 2012|verk=Aftenposten}}</ref> De [[konservatisme|konservatives]] selveierdemokrati lot seg forene med [[sosialdemokrati|sosialdemokratenes]] ønske om å frigjøre [[arbeiderklasse|byarbeiderklassen]] fra gårdeierne.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Sørvoll, Jardar|utgivelsesår=2011|tittel=Norsk boligpolitikk i forandring 1970–2010. Dokumentasjon og debatt|forlag=Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA)|utgivelsessted=Oslo|isbn=82-7894-387-7}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Vassenden, Anders; Lie, Terje; Skoland, Kathrine|utgivelsesår=2012|tittel=«Man må ha en plass å bo». En sosiologisk studie av vanskeligstilte i et boligeierland|forlag=International Research Institute of Stavanger (IRIS)|isbn=82-490-0761-1}}</ref>

I Sverige benyttes gjerne begrepet «folkekapitalisme». I Tyskland inngikk selveierdemokratiet som en viktig komponent i tanken om den [[sosial markedsøkonomi|sosiale markedsøkonomien]], som spredte seg til resten av Vest-Europa.

== Referanser ==
<references/>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Politiske ord og uttrykk]]

Selveierdemokrati - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>InternetArchiveBot: Redder 2 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5