nb>Annelingua: La til avsnittet "Landstadmonumentet".

2025-09-23T20:13:25Z

La til avsnittet "Landstadmonumentet".

Ny side

{{Infoboks kirke
|navn=<big>Seljord kirke</big><br /><small>Olavskirken i Seljord</small>
|bilde=Seljord Kirke.JPG
|bildetekst=Vestfasaden med det [[stavverk|stavbygde]] [[våpenhus]]et
|plassering= [[Seljord]] i [[Øvre Telemark]]
|byline={{byline|Jan-Kristian Schriwer}}
|byggeår=1150–1180
|prosti = [[Øvre Telemark prosti]]
|fellesråd = [[Seljord kyrkjelege fellesråd]]
|sogn = [[Seljord menighet]]
|endringer=1628, 1965–1972
|viettil=[[Olav den hellige]]
|materiale=naturstein
|teknikk=[[murverk]]
|kirkegård=ja, med [[leggplass]]
|mål=
|tårn=
|støpul=
|takrytter=ja, 8-kantet med høy hjelm og spir med kule og [[vindfløy]]
|portal=
|kor=med [[apside|apsidal]] avslutning og sørportal
|skip=med vest- og sørportal
|prekestol=fra 1832
|døpefont=fra 1600-tallet
|alter=ettereformatorisk [[altertavle]]
|sitteplasser=cirka 160
|diverse=
|kategori=Seljord kirke
|zoom = 13
}}
'''Seljord kirke''' (''Seljugerðis Olafskirkja'') er en [[langkirke]] reist av naturstein i tidlig [[romansk stil]] i [[middelalderen]]. Kirken er viet til [[Olav den hellige|Sankt Olav]] og står på Vallarhaugen i [[Seljord (tettsted)|Seljord]], omtrent der elvene [[Vallaråi]] og [[Kivleåi]] møtes og munner ut nord i [[Seljordsvatn]], i [[Seljord kommune (Telemark)|Seljord kommune]] i [[Telemark]].<ref name="norskekirkernet"/> Seljord kirke er viet til [[St. Olav]] og har cirka 160 sitteplasser.

Seljord kirke er [[prostikirke]] i [[Øvre Telemark prosti]] og har tradisjonelt tilhørt [[Seljord prestegjeld]], men [[prestegjeld]]ene ble avviklet i [[Norge]] i [[2004]] og eierskapet til kirkene ble overført til [[menighet]]ene (sogn), der kirkebyggene forvaltes av et [[kirkelig fellesråd]]. I Seljord er dette [[Seljord kirkelige fellesråd]] og [[Seljord menighet]].

== Datering ==
Seljord kirke dateres gjerne til årene [[1150]]–[[1180]] og har historisk sett tilhørt [[Hamar bispedømme]] siden dette ble skilt ut som eget [[bispedømme]].<ref name="Iversen & Brendalsmo (2020)"/> [[Kirkesøk]] støtter denne dateringen , men tidfester den samtidig til år [[1180]]. Noen nøyer seg med å tidfeste den den [[stilhistorie|stilhistorisk]] til [[1100-tallet]], helst andre halvdel. [[Riksantikvaren]] tidfester ikke kirken direkte, men påpeker at den må ha blitt reist før år [[1319]], for da nevnes «''...sira Nikulase preste i Sæliugerdi...''» i et middelalderbrev ([[Diplomatarium Norvegicum|DN I: 157]]).<ref name="DN I:157"/> I [[Fortidsminneforeningen]]s årbok for 1971 tidfester imidlertid daværende riksantikvar, [[Stephan Tschudi-Madsen]], kirken til slutten av 1100-tallet, muligens cirka [[1200]].<ref name="Fortidsminneforeningen (1971)"/> Den siste store [[restaurering]]en av kirken skjedde i årene [[1965]]–[[1972]] og var ledet av Riksantikvaren.<ref name="Fortidsminneforeningen (1971)"/> I lys av kirkens funksjon gjennom århundrene og Iversen & Brendalsmo (2020) studie av de såkalte [[tredingkirke]]ne (av [[norrønt språk|norr.]] ''þriðjungkirkjur'', hovedkirkene i et slags ''storsogn'' eller ''tidlig prosti'') under [[Eidsivatingslagen]], synes imidlertid en datering til cirka 1150–1180 å være mest sannsynlig.<ref name="Iversen & Brendalsmo (2020)"/>

Det første man hører om selve kirken i Seljord i skriftlig materiale er i brev datert [[14. juli]] [[1526]] Sillegjord,<ref name="Fortidsminneforeningen (1971)"/> der en ''Gunleik Gunleiksson'' nevnes å ha utført noe mindre vedlikeholdsarbeid på «''...handhen paa thet ene kors oc lod maalæ the ii (2) korss oc Sancte Mickel lod han maalæ aff ny...''» (DN XI: 451).<ref name="DN XI:451 (1526)"/>

== Kirkestedet ==
Seljord kirke har vært hovedkirken i Seljord gjennom århundrer, og kirken ligger sørøst for og på grunn avstått fra Prestegården ([[gnr]]. 1 i Seljord), også kalt ''Skornes'' og tidligere også ''Skorvenes'' (DN X:754),<ref name="DN X:754"/> fordi gården ligger på et [[nes]] som dannes av elvene Vallaråi og Kivleåi under [[Skorve]]fjellet (ca. {{formatnum:1370 [[moh]].}}), også kalt ''Skore''. Dette er i sentrum av tettstedet Seljord, litt nordvest for Kyrkjejordet og rett nord for Klokkarstogomoen.

Seljord må ha vært et viktig kirkested, for her sto det to steinkirker på samme plassen i middelalderen, slik som [[Søsterkirkene på Granavollen]] står den dag i dag.<ref name="Iversen & Brendalsmo (2020)"/> Seljord kirke blir av Iversen & Brendalsmo (2020) indentifisert som ei tredingkirke under Eidsivatingslagen.<ref name="Iversen & Brendalsmo (2020)"/> [[Treding]]en (av norr. ''þriðjungen'') var et slags storsogn i en tidlig fase, før prostiene oppsto i 1223. Ifølge [[kristenretten]] var tredingen en grunnenhet for en bestemt type hovedkirke.<ref name="Iversen & Brendalsmo (2020)"/> Dette styrker også teorien om at Seljord kirke ble reist i årene 1150–1180, siden dette åpenbart har med opprettelsen [[Nidaros erkebispedømme]] og utskillelsen av Hamar bispedømme å gjøre i 1152/1153. En middelderbrev datert [[29. november]] [[1538]] Sillegjord ([[Diplomatarium Norvegicum|DN XI: 650]]) bekrefter at ''Jens Lauritssøn'' var [[prost]] i ''Sillegjord'' på den tiden.<ref name="DN XI:650 (1538)"/>

=== Olavskirken ===
[[Fil:Seljord kirke altertavle 1588.jpg|miniatyr|venstre|[[Altertavle]]n fra 1588 i Seljord kirke.{{foto|Ukjent/Riksantikvaren}}]]
[[Fil:Seljord kirkes grunnplan Chr Christie 1879.jpg|miniatyr|Seljord kirkes grunnplan, utsnitt av opptegning gjort av Christian Christie i 1879.{{foto|[[Christian Christie]] / [[Riksantikvaren]], 2012}}]]
Kirken har rektangulært [[kirkeskip|skip]] og et smalere, lavere og ganske kvadratisk [[kor (arkitektur)|kor]] med [[apsis]].<ref name="Ekroll (1997)"/> Skipet måler innvendig {{nowrap|11,6 x 7,3 meter}} og koret {{nowrap|4,7 x 4,1 m}}, mens apsidens (som ikke har halvkuppelhvelv) dybde måler cirka {{nowrap|2,45 m}} og har høy avtrappet sokkel med skråfas.<ref name="Ekroll (1997)"/> De andre murene går rett ned på fundamentet.<ref name="Ekroll (1997)"/> Skipet bærer en tjærebredt [[takrytter]] med [[klokkestue]] midt over mønet, satt opp i 1710. Foran vestgavlen står et lite [[stavverk|stavbygd]] [[våpenhus]], reist der av mye eldre stavdeler i løpet av tidsrommet 1623–1634.<ref name="Fortidsminneforeningen (1971)"/> Stolper og svill er sekundære,<ref name="Fortidsminneforeningen (1971)"/> men det finnes ingen holdepunkter for en tidligere [[stavkirke]] på kirkestedet. Det hersker imidlertid en teori om at stavverket kom fra det nedlagte St. Laurentius-kapellet (også kalt [[Kovadøl kapell]]) ved Kovadølen (gnr. 33 i Seljord).<ref name="Fortidsminneforeningen (1971)"/> [[Jens Nilssøn]] omtalte kapellet som nedlagt i 1595 (([[s:Visitatio in Telemarchis, ao 1595#389|JN 389]])), og under restaureringen av våpenhuset i 1967–1968 kom det ikke fram noe som motsier denne teorien.<ref name="Fortidsminneforeningen (1971)"/> Restaureringen ga våpenhuset [[svalgang|sval]] på begge sider.<ref name="Fortidsminneforeningen (1971)"/>

Skipet har både vestportal og sørportal, men sistnevnte er gjenmurt.<ref name="Ekroll (1997)"/> Under restaureringen i 1965–1972 ble det vurdert å åpne opp sørportalen i skipet igjen, men etter en totalvurdering ble det bestemt ikke å gjøre det allikevel. Dette ble begrunnet med at vinduet som satt der hadde bevaringsverdig som det var.<ref name="Fortidsminneforeningen (1971)"/> Koret har sørportal.<ref name="Ekroll (1997)"/> Korbuen er bevart og har recess på siden mot skipet.<ref name="Ekroll (1997)"/> Vinduet i apsiden er det eneste bevarte, men både skip og kor har vindu i sørveggen.<ref name="Ekroll (1997)"/> Begge disse har blitt utvidet, sist i 1831. I tillegg har den vestre gavlveggen ei høy og smal [[lysglugge]] mot loftet.<ref name="Ekroll (1997)"/> Kirken ble omfattende restaurert og renovert i årene 1965–1972, under ledelse av Riksantikvaren.<ref name="Muri (1971)"/> Den var dessverre verken tid eller økonomiske midler til å foreta noen utgravninger under kirkegulvet, selv om dette ble åpnet på grunn av reparasjoner. Grunnen ble imidlertid forseglet.<ref name="Muri (1971)"/>

Klokkestua i takrytteren skal opprinnelig ha hatt to [[klokke (for å lage lyd)|klokker]].<ref name="Flatin (1942)"/> Ei stor klokke skal ha blitt omstøpt i 1773 og ha vært i allmuens eie.<ref name="Flatin (1942)"/> Den hevdes å ha spesielt fin klang.<ref name="Flatin (1942)"/> Den andre skal ha blitt sendt til [[København]] for omstøpning i sogneprest Bruns tid,<ref name="Flatin (1942)"/> før kongen solgte kirkene i 1723, men bøndene ville ikke innløse den, så klokka ble solgt for innløsningssummen til [[Onsøy kirke]] i [[Smålenene]].<ref name="Flatin (1942)"/> Også i [[1853]] måtte klokka støpes om, og lensmann Grave fikk [[21. november]] samme år jobben med å ordne det på billigste måte. Han meldte tilbake i et møte [[15. januar]] [[1855]] at klokka var ferdig og at det kostet 130 [[speciedaler]]. På det samme møtet ble det også blant annet bestemt at prekestolen skulle males og takrytteren tjærebres.<ref name="Flatin (1942)"/> Orgel fikk kirka i 1880.

Kirken har gammelt og enkelt inventar, med blant annet [[Norge]]s eldste ettereformatoriske [[altertavle]], trolig malt i [[Tyskland]] i [[1588]]. Motivet er [[Moses]] og [[Aron]] og tavlene med [[de ti bud]]. I toppen av maleriet lyser [[Jahve|Jahve-symbolet]] over brødrene.<ref name="Øverland (1995)"/> De to gipsfigurene som ble satt opp i kirken i [[1886]] forestiller apostlene [[Apostelen Peter|Peter]] og [[Apostelen Paulus|Paulus]] og er laget av den lokale skulptøren Olav Glosimot (1821–1901).<ref name="Flatin (1942)"/> De flankerte opprinnelig den gamle altertavlen, «Nattverden» malt av [[Harald Lassen]] i 1879, og sto på alteret. Den gamle altertavlen henger nå over sørportalen. [[Døpefont]]en er fra [[1600-tallet]]. Det samme gjelder antakelig [[kalkmaleri]]ene. Prekestolen er sylinderformet og bærer årstallet 1832. Den er dekorert med [[Den norske løve]].<ref name="norskekirkernet"/> Løven er laget i [[intarsia]] og har ulike tresorter innlagt.

På nordsiden av kirken kan man se et «ansikt» i veggen. Det skal ifølge sagnet være Olav den hellige. Et annet sagn sier at kirken ble bygget av en [[tusse]], og da han skulle sette på plass spiret på toppen av kirketårnet, datt han ned og døde. Der han datt ned vokser det ikke gress den dag i dag.

=== Taraldskirken ===
[[Fil:Byggesten fra Seljord Kirkes kirkegårdsmur.JPG|miniatyr|venstre|En [[vederlagsstein]] fra [[Taraldskirken]] er brukt i kirkegårdsmuren.{{foto|Orf3us, 2014}}]]
[[Taraldskirken]] lå cirka 20 [[skritt (enhet)|skritt]] (tilsvarende cirka 15,5–16 [[meter]] om man tar utgangspunkt i at én [[fot (måleenhet)|fot]] tilsvarte 0,3147 meter i 1683) øst-sørøst for Seljord kirke,<ref name="Wille"/> og var et samtidig byggverk. Den skal ha vært cirka 1/3 mindre enn Olavskirken.<ref name="Fortidsminneforeningen (1971)"/> Den var formentlig viet til [[den hellige Tarald av Seljord]] (''Sankt Tarald'' eller ''St. Tarald'') – en lokal bondehelgen for Seljord i Telemark og deler av [[Numedal]].<ref name="Odden (2018)"/> Ifølge lokal tradisjon feires [[Taraldsmess]] den [[12. februar]],<ref name="Odden (2018)"/> men ingen vet egentlig når denne messen var. Tre middelalderbrev viser imidlertid at Taraldsmesse ble brukt som tidsregning lokalt på 1400- og 1500-tallet.<ref name="DN XI:221 (1467)"/><ref name="DN IX:398 (1488)"/><ref name="Deichmanske (1586)"/>

Olav den helliges halvbror Harald, bedre kjent som [[St. Hallvard]], er et alternativ til hvem kirken var viet til.<ref name= Nygaard/> Dette nevnes blant annet i [[Askeladden (kulturminnedatabase)|Askeladden]], [[Riksantikvaren]]s kulturminnedatabase for [[kulturminnesøk]].

Da kobberverket [[Guldnes Kobberverk|Gullnes]] (anlagt på gården Gullsberg<ref name="Fortidsminneforeningen (1971)"/>) ved [[Sundsbarmvatnet]] ble anlagt i 1522, skal [[Tyskland|tyske]] gruvearbeidere ha tatt i bruk kirken. Det fortelles at tyskerne fortsatt brukte den rundt år [[1540]], men de skal ha tilsatt en egen tysktalende prest (''Marqvart Glasemager'' fra [[Slesvig]], som bodde i Oslo og snakket både tysk og norsk<ref name="Flatin (1942)"/>).<ref name="Henriksveen (1986)"/> Bergverget på Gullnes skal ha blitt nedlagt i 1552,<ref name="Flatin (1942)"/> men gruvene skal ha vært driftet igjen i perioden 1604–1620.<ref name="Fortidsminneforeningen (1971)"/>

Biskop Jens Nilssøn noterte følgende om den andre kirken i 1595: «''Staar der och paa samme kirkegaard i sødoust fra hoffuit kircken en anden steen kircke imod kirckegaards muren, som de berggeseller haffuer i gamel dage bygt och er nu slet forfallen. Thi der (er) intet tag paa, og alt treuercket er nedraaddit''» ([[s:Visitatio in Telemarchis, ao 1595#391|JN 391]]).

Ruinene ble på [[1780-årene]] oppmålt av sogneprest [[Hans Jacob Wille]], som kunne fortelle at begge kirker var blitt ødelagt av lynild, og at kun den ene kirkebygning etterfølgende var blitt istandsatt.<ref name="Henriksveen (1986)"/> Taraldskirken, som har hatt et rektangulært skip med lavere og smalere kor. Lengden var totalt cirka 14,5 meter, hvorav skipet skal ha utgjort cirka 10,7 x 6,3 m og koret cirka 3,8 x 4,4 m.<ref name="Wille"/><ref name="Brendalsmo & Eriksson (2016)"/> I Willes tid nådde ruinene stadig en høyde på over 3,5 meter.<ref name="Wille"/>

Ifølge Riksantikvaren er det funnet rester av murene ved flere anledninger, nå nye graver skulle anlegges. I så måte fant kirketjener Hans Haugan «en mur av sten», cirka 0,6–07 cm bred og på en dybde av 2 [[alen]]. Restene var hvitkalket. Haugan mente muren fortsatte utenfor graven. Kirketjener (1935–1970) Sigmund Skoland har fortalt at han i sin tjeneste fant rester av en mur i et kvadratisk område, cirka 10 x 10 m stort. Muren lå ca 1,5 m under overflaten og besto av rundkamp, med kalk i midten og på veggene. I det nordøstre hjørnet av denne kvadraten fant også Skoland i slutten av [[1960-årene]] omkring 1 kg sammensmeltet bly, forkullet treverk av grov dimensjon og kullrester, noe som kan være beviser for den påståtte brannen etter lynnedslaget på 1600-tallet (kilde: Askeladden/Riksantikvaren).

=== Kirkegården ===
Kirkegården er omgitt av en steinmur og automatisk fredet, i henhold til [[Kulturminneloven]] av 1978 §4. Den har sin opprinnelse i middelalderen, og Riksantikvaren daterer den til tiden før 1319. Seljord kirke ligger på det høyeste punktet der. Det ble gitt tillatelse til å utvide kirkegården mot øst av departementet i 1954, med inntil {{formatnum:4380 m²}}. Et jordskiftekart fra 1946 viser imidlertid at kirkegården allerede da var utvidet med cirka 35 m øst for Taraldskirken. Det eldste [[gravminne]]t er en stor gravert steinhelle datert med dødsdagen «ANNO 1658 DEN 22 IANUVARY». Steinhellen er i dag murt fast i østgavlen på skipet til Seljord kirke, rett ved sørportalen i koret. På kirkegården står det også en bauta over [[Harald Manheim]] (1879–1936), regnet som en av de fremste spelemennene i Telemark rundt år 1900.

=== Landstadmonumentet ===
I 1951 ble et monument over presten og salmedikteren [[Magnus Brostrup Landstad]] (1802–1880) reist utenfor kirkegårdsmuren. Monumentet i [[iddefjordsgranitt]]<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.murogmer.no/prosjekter/grimdalen-seljord-rensing|tittel=Landstadmonumentet, Seljord|besøksdato=2025-09-23|språk=no-NO|verk=Mur og Mer|sitat=Rensing av Anne Grimdalens monument over prest, salmedikter og folkeminnesamler Magnus Brostrup Landstad (1802-1880). Landstad hadde sterk tilknytning til Telemark/ Seljord, og var sogneprest i Seljord i 1839-48. Materiale. iddefjordsgranitt/ delvis som forblending over en betongkjerne.}}</ref> er utformet av [[Anne Grimdalen]], og ble avduket 24. juni 1951.<ref name=":1">{{Kilde avis|utgivelsesår=|tittel=Monumentet over Landstad|utgivelsessted=Oslo|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_nationen_null_null_19510621_34_140_1|side=2|avis=Nationen|dato=1951-06-21}}</ref> Det sentrale elementet i minnebautaen viser Landstad på hesteryggen, kledt i [[prestekjole]] og med en salmebok i hånden.<ref name=":0" /><ref name=":1" />

== Fotogalleri ==
Bruk pilene til å navigere i bildene eller klikk på knappen mellom pilene for oversikt over albumet (vises under bildet).
<gallery mode="slideshow">
Seljord kirke, kirkegården.jpg|Østfasaden, med den apsidale avslutningen på koret. Det lille vinduet i apsiden er opprinnelig.{{foto|Bohuslen, 2011}}
Seljord church.jpg|Sørfasaden, med den overbygde portalen inn til kirkegården. Vinduene har ikke opprinnelig størrelse.{{foto|Patrick Nouhailler, 2007}}
Seljord kirke, Seljord kommune, Teleamrk.jpg|Den middelalderske kirkegården med leggplassen.{{foto|Bohuslen, 2011}}
Seljord kirke, alteret.jpg|Alteret og den apsidale avslutningen, som er uten halvkuppelhvelv.{{foto|Bohuslen, 2011}}
Seljord kirke, innvending, Seljord kommune, Telemark.jpg|Innsyn mot korbuen og koret med alteret.{{foto|Bohuslen, 2011}}
Seljord kirke interior.jpg|Utsikt fra skipet mot prekestolen og korbuen.{{foto|JopkeB, 2010}}
Seljord kirke, kirkeskipet.jpg|Utsikt fra skipet mot galleriet og vestportalen.{{foto|Bohuslen, 2011}}
Seljord kirke, minnestøtte for kirgen i 1807-14.jpg|Krigsminnesmerket og minnebautaen over salmedikteren [[Magnus Brostrup Landstad]].{{foto|Bohuslen, 2011}}
Seljord kirke, minnestøtte for salmedikteren Landstad.jpg|Minnebauta ved kirken for salmedikteren [[Magnus Brostrup Landstad]].{{foto|Bohuslen, 2011}}
Seljord Kirke (ansigt).JPG|Olavsansiktet på kirkeveggen.{{foto|Orf3us, 2014}}
Gravsten Seljord.JPG|Gravminne fra 1658, montert i den østre gavlveggen, ved sørportalen i koret.{{foto|Orf3us, 2010}}
Sillejord.JPG|Sørportalen i koret, med gravminnet på den østre gavlveggen.{{foto|Orf3us, 2010}}
</gallery>

== Se også ==
* [[Søsterkirkene på Gran]]
* [[Taraldsmess]]

== Referanser ==
<references>
<ref name="Brendalsmo & Eriksson (2016)">Brendalsmo, Jan og Eriksson, Jan-Erik G. (februar 2016) ''Kildegjennomgang: Middelalderske kirkesteder i Telemark fylke''. Riksantikvaren. Side 84. http://hdl.handle.net/11250/2380859</ref>

<ref name="Deichmanske (1586)">Middelalderbrev (1586) fra Klomset i Seljord. (utrykt) Deichman bibliotek, Oslo.</ref>

<ref name="DN I:157">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1847 | tittel = Diplomatarium Norvegicum I:157 (1319) | utgivelsessted = Norge | forlag = P.T. Mallings Forlagshandel | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007101612003 | side = [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2007101612003?page=157 138–139] }}</ref>

<ref name="DN IX:398 (1488)">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1876 | tittel = Diplomatarium Norvegicum IX:398 (1488) | utgivelsessted = Norge | forlag = P. T. Mallings Forlagshandel | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013102824015 | side = [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2007091310008?page=377&searchText=Tarallemesse 371] }}</ref>

<ref name="DN X:754">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1878 | tittel = Diplomatarium Norvegicum X:754 (1559) | utgivelsessted = Norge | forlag = P. T. Mallings Forlagshandel | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017021508002 | side = [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2007102212002?page=407 818–819] }}</ref>

<ref name="DN XI:221 (1467)">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1882 | tittel = Diplomatarium Norvegicum XI:221 (1467) | utgivelsessted = Norge | forlag = P. T. Mallings Forlagshandel | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007100212002 | side = [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2007100212002?page=199 193] }}</ref>

<ref name="DN XI:451 (1526)">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1884 | tittel = Diplomatarium Norvegicum XI:451 (1526) | utgivelsessted = Norge | forlag = P. T. Mallings Forlagshandel | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017022248507 | side = [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2017022248507?page=71 480] }}</ref>

<ref name="DN XI:650 (1538)">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1882 | tittel = Diplomatarium Norvegicum XI:650 (1538) | utgivelsessted = Norge | forlag = P. T. Mallings Forlagshandel | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017022248507 | side = [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2017022248507?page=341 751] }}</ref>

<ref name="Ekroll (1997)">{{ Kilde bok | forfatter = Ekroll, Øystein | utgivelsesår = 1997 | tittel = Med kleber og kalk | isbn = 825-21-4754-2 | forlag = Samlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009030304094 | side = 238–239 }}</ref>

<ref name="Flatin (1942)">{{ Kilde bok | forfatter = Flatin, Tov | utgivelsesår = 1942 | tittel = Seljord | forlag = Seljord kommune | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013030506094 | side = 119–136 }}</ref>

<ref name="Fortidsminneforeningen (1971)">{{ Kilde tidsskrift | forfatter = Tschudi-Madsen, Stephan | redaktør =Bugge, Gunnar; Christie, Sigrid; Paus, Tor; Sinding-Larsen, Egil; Aas, Anne Lise | utgivelsesår = 1971 | tittel = Årbok 1971: Seljord kirke – Restaureringen 1965–1972 | utgivelsessted = Oslo | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2017112381230_001 | forlag = Fortidsminneforeningen | side = 25–48 }}</ref>

<ref name="Henriksveen (1986)">{{ Kilde bok | redaktør = Herman Henriksveen | utgivelsesår = 1986 | tittel = Kirker i Telemark | isbn = 829-06-9500-4 | forlag = Flora forlag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016072048110 | side = 134 }}</ref>

<ref name="Iversen & Brendalsmo (2020)">Iversen, Frode & Brendalsmo, Jan. (2020). Den tidlige kirkeorganisasjonen i Eidsivatingslagen. ''Collegium Medievale'', '''33''', 113-162. http://urn.nb.no/URN:NBN:no-85492</ref>

<ref name="Muri (1971)">{{ Kilde bok | forfatter = Muri, Sigurd | utgivelsesår = 1971 | tittel = Norske kyrkjer | isbn = 825-21-1726-0 | forlag = Samlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012011808081 | side = 115–116 }}</ref>

<ref name="norskekirkernet">{{Kilde www|url=https://www.norske-kirker.net/home/telemark/seljord-kirke/|tittel=Seljord kirke|forlag=norske-kirker.net|side=228}}</ref>

<ref name= Nygaard>Nygaard, Edith Marie: ''De romanske steinkirkene i Telemark: beskrivelse, analyse og tolkning''. Magisteravhandling i kunsthistorie, Universitetet i Oslo, 1996. ISSN : 0800-3408</ref>

<ref name="Odden (2018)">Odden, Per Einar (2018) [https://www.katolsk.no/biografier/historisk/tseljord Den hellige Tarald av Seljord], etter Daae, Baklid. Den katolske kirke. Besøkt 2023-03-11</ref>

<ref name="Øverland (1995)">{{ Kilde bok | forfatter = Øverland, Olava | utgivelsesår = 1995 | tittel = Våre altertavler | isbn = 825-21-4500-0 | forlag = Samlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010051903033 | side = 116–117 }}</ref>

<ref name="Wille">{{ Kilde bok | forfatter = Wille, Hans Jacob | utgivelsesår = 1786 | tittel = Beskrivelse over Sillejords Præstegield i Øvre-Tellemarken i Norge | forlag = Halvorsen & Børsum Antikvariat A/S, 1956 | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012020208022 | side = }}</ref>
</references>

==Eksterne lenker==
* {{Kulturminne|85418}}
* {{Kulturminne|84833|Kovadølen kapell}}
* {{Kulturminne|21091|Taraldskirken}}
* {{Kirkesøk|082800101}}

{{Kirker i Øvre Telemark prosti}}
{{kirkearkitektur}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kirker i Seljord]]
[[Kategori:Kirker i Øvre Telemark prosti]]
[[Kategori:Norske middelalderkirker i stein]]
[[Kategori:Kulturminner i Seljord]]
[[Kategori:Religiøse bygninger fra 1100-tallet]]
[[Kategori:Valgkirker i 1814]]

Seljord kirke - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Annelingua: La til avsnittet "Landstadmonumentet".

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. apr. 2026 kl. 12:26
(Ingen forskjell)