Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-09-14T21:04:11Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. sep. 2026 kl. 21:04
(Ingen forskjell)

nb>InternetArchiveBot: Redder 2 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5

2026-07-31T09:55:39Z

Redder 2 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5

Ny side

{{Infoboks_England_distrikt
|navn=Scillyøyene
|kart=CornwallScilly.png
|kartområde=Cornwall
|status=[[Enhetlig myndighet]]
|ons=15UH
|senter=[[St. Marys, Scillyøyene|St. Marys]]
|grevskap=Intet
|seremonielt=[[Cornwall]]
|region=Sørvest-England
}}
'''Scillyøyene''', eller på norsk '''Syllingene''',<ref> Fjellheim, Kristian; Paulsen, Anne Kathrine (31. august 2013):
[https://www.dagsavisen.no/kultur/sjarmerende-syllingene/6692429 «Sjarmerende Syllingene»], ''Dagsavisen''; oppdatert 22. februar 2021</ref>{{efn|[[engelsk]]: ''Isles of Scilly'', [[kornisk]]: ''Ynysek Syllan''}} er en øygruppe beliggende 45 km fra den sørvestlige spissen av [[Cornwall]] i England. En av øyene, St. Agnes, ligger over seks kilometer lenger sør enn det sørligste punktet på [[Storbritannia (øy)|det britiske fastlandet]] ved Lizard Point, og har den sørligste bebodde bosetningen i Cornwall, Troy Town.

Den totale befolkningen på øyene ved folketellingen i Storbritannia i 2021 var 2100 (avrundet til nærmeste 100).<ref>[https://www.ons.gov.uk/visualisations/customprofiles/draw/ «Build a custom area profile - Census 2021»], ''Ons.gov.uk''.</ref> Et flertall bor på én øy, [[St. Mary’s (Scillyøyene)|St. Mary's]], og nesten halvparten bor i [[Hugh Town]]; resten bor på fire bebodde, avsiedes «bortenfor øyer». Det totale arealet er 16,32 km². Det meste av arealet og en tredel av bygningene tilhører [[hertugdømmet Cornwall]],<ref>{{Kilde www|url=http://duchyofcornwall.org/newton-park-estate.html|tittel=Isles of Scilly {{!}} The Duchy of Cornwall|besøksdato=2016-06-23|språk=en-GB|url-status=yes|arkiv-dato=2017-06-09|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170609061339/http://duchyofcornwall.org/newton-park-estate.html}}</ref> som arves av den britiske tronfølgeren.

Øygruppen tilhører England, og er en del av det [[seremonielle grevskap i England|seremonielle grevskapet]] Cornwall, men er en [[enhetlig myndighet]] (''unitary authority'') og noen tjenester er kombinert med Cornwalls. Administrasjonssenteret ligger på øya [[St. Marys (Scillyøyene)|St. Marys]]. Siden 1890 har imidlertid øyene hatt en egen lokal myndighet. Siden vedtakelsen av Isles of Scilly-ordenen i 1930 har denne myndigheten hatt status som fylkesråd, og i dag er den kjent som Council of the Isles of Scilly. Det meste av arealet (''freehold land'') og en tredel av bygningene tilhører [[hertugdømmet Cornwall]],<ref>{{Kilde www|url=http://duchyofcornwall.org/newton-park-estate.html|tittel=Isles of Scilly {{!}} The Duchy of Cornwall|besøksdato=2016-06-23|språk=en-GB|url-status=yes|arkiv-dato=2017-06-09|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170609061339/http://duchyofcornwall.org/newton-park-estate.html}}</ref> som arves av den britiske tronfølgeren.

== Navn ==
Scilly var kjent for [[Romersk Britannia|romerne]] som ''Sil(l)ina'', en [[latin]]isering av et [[Brittonsk (språkgruppe)|brittonsk]] navn representert av [[kornisk]] ''Sillan''. Dette navnet er av ukjent opprinnelse, men har vært spekulert om det kan knyttes til gudinnen [[Sulis (gudinne)|Sulis]].<ref name="Rivet">Rivet, A.L.F.; Smith, Colin (1979): [https://en.wikipedia.org/wiki/Princeton_University_Press ''The Place-Names of Roman Britain'']. Princeton University Press. ISBN 0-691-03953-4; s. 457–459.</ref> Det engelske navnet Scilly er første gang dokumentert i opp i [[1176]], i formen ''Sully''. Den uetymologiske c-en ble lagt til på 1500-tallet for å skille navnet fra ordet «silly», hvis betydning på denne tiden endret seg fra «glad» til «tåpelig».<ref>Watts, Victor, red. (2010): [https://archive.org/details/cambridgediction0000unse_y6u4/page/531 ''The Cambridge Dictionary of English Place-Names'']. Cambridge University Press. ISBN 978-0-521-16855-7; s. 531.</ref><ref>[https://www.etymonline.com/search?q=silly «silly(adj.)»], ''Online Etymology Dictionary''</ref>

Øyene er kjent i standard skriftlig kornisk form som ''Syllan'' eller ''Enesek Syllan''.<ref> [https://www.cornishdictionary.org.uk/home?locale=en#Scilly&sln=en «Scilly»], ''Gerlyver Kernewek: Cornish Dictionary''. Akademi Kernewek.</ref> På [[fransk]] kalles øyene for ''Sorlingues'', avledet fra [[norrønt (språk)|norrønt]] ''Syllingar'' (som inneholder endelsen ''-ingr'').<ref>[https://en.wiktionary.org/wiki/-ingr#Old_Norse «-ingr»], ''Wiktionary''</ref> Kartografen [[Gerhard Mercator]] brukte dette navnet på sitt [[kart]] over Storbritannia fra [[1564]], noe som førte til at det spredte seg til flere europeiske språk.<ref name="Rivet"/>

== Topografi ==
Øygruppen består av fem bebodde øyer og omkring 140 mindre holmer. De ligger omkring 45 km utenfor [[Land's End]], Englands vestligste punkt. Man antar at det så sent som i [[Romerriket|romersk]] tid var bare én øy, som har blitt [[erosjon|erodert]] ned. Ved ekstremt lavvann er det mulig å vasse mellom noen av øyene. Man mener at dette kan være en av kildene til legender om sunkne landområder i Storbritannia, som historien om [[Lyonesse]].{{Trenger referanse}}

De fem bebodde øyene (folketelling 2001) er:

* [[St. Marys (Scillyøyene)|St. Marys]] (1 666)
* [[Tresco]] (180)
* [[St. Martin's (Scillyøyene)|St. Martins]] (142)
* [[St. Agnes (Scillyøyene)|St. Agnes]]
* [[Bryher]] (St Agnes og Bryher tilsammen 165)

Klimaet er svært mildt, hvilket betyr at det er mulig å dyrke blomster som spirer betraktelig tidligere enn på fastlandet. Dette har ført til at øyenes viktigste jordbruksprodukt er snittblomster, spesielt [[påskelilje]]r. Samtidig ligger øyene utsatt for vinterstormer fra [[Atlanterhavet]]. Dette fører til at det kan være store forskjeller i vegetasjon på en og samme øy. Mest tydelig er dette på Tresco, der Abbey Gardens med sitt subtropiske klima er en frodig oase på den beskyttede sørsiden av øya, mens det på nordsiden bare vokser lyng.

== Historie ==
=== Tidlig historie ===
[[Fil:Tresco - aerial photo6.jpg|right|thumb|Scillyøyene]]
[[Fil:St Martins - aerial photo.jpg|thumb|Flyfoto av St Martin's]]
[[Fil:Tresco.jpg|thumb|Utsikt fra Tresco, den nest største av øyene]]
[[Fil:Tresco - aerial photo6 edit.jpg|thumb|Utsyn over kysten av Tresco, en av de fem bebodde øyene, 45 km fra kysten av Cornwall]]
Scillyøyene har vært bosatt siden [[steinalderen]] og dens historie har siden vært å skaffe seg utkomme fra øyenes landområder og sjøen rundt. Jordbruk og fiske eksisterer den dag i dag, men hovedaktiviteten er nå [[turisme]].

Scillyøyene kan være de samme øyene som ble besøkt av fønikere i oldtiden og som kalte dem for [[Cassiterides]] (fra gresk Κασσίτερος, «Tinnøyene»), og som ble nevnt av oldtidens [[Oldtidens Hellas|greske]] geografer. Imidlertid inneholder øyengruppen i seg selv ikke mye [[Tinn (grunnstoff)|tinn]], men det kan være at øyene ble brukt som utpost fra fastlandet.

Det er sannsynlig at øyene fram til relativt nyere tid var langt større da flere av dem var sammensluttet til en øy som ble kalt for «Ennor». Høyere havnivå oversvømmet den midtre sletten en gang rundt 400-500 f.Kr.<ref>[http://www.cornwallinfocus.co.uk/history/ennor.php «Ancient Sites on the Isles of Scilly»] {{Wayback|url=http://www.cornwallinfocus.co.uk/history/ennor.php |date=20110516125531 }}. ''Cornwall in focus''</ref> Bevis for en eldre og større øy inkluderer blant annet en beskrivelse fra romersk tid som betegner Scilly som «Scillonia insula» i entall som om det var en enkelt øy eller en øy langt større enn de andre. Det er også funnet levninger av en forhistorisk gård ved Nornour som nå er et lite berglendt skjær og altfor lite for jordbruk.<ref name="Thorgrim"> Thorgrim: [http://www.megalithic.co.uk/article.php?sid=7614 «Nornour»]</ref><ref>Dudley, Dorothy (1967): «Excavations on Nor'Nour in the Isles of Scilly», 1962-6 i ''The Archaeological Journal'', CXXIV. (inkluderer beskrivelsen av over 250 romerske fibulae funnet på stedet)</ref>

Ved fjære er sjøen grunn nok til at folk kan gå mellom en del av øyene. Dette er muligens en av kildene til fortellinger om land som har sunket ned i havet, eksempelvis [[Lyonesse]] i den [[Arthur av britene|arthurianske]] legende. Murer fra oldtiden er synlig nedenfor fjæregrensen ved en del av øyene, eksempelvis på øya [[Samson (Scillyøyene)|Samson]]. En del stedsnavn på det utdødde språket kornisk synes å reflektere bortenfor kystlinja og tidligere landområder.<ref>Weatherhill, Craig (2007): ''Cornish Placenames and Language'', London: Sigma Leisure.</ref> Faktisk har hele sørlig England langsomt sunket i motsetningen til Skottland som var dekket av iskappen under istiden: dette har ført til rias (druknede elvedaler) langs kysten av sørlige Cornwall, eksempelvis elvene [[Fal (Cornwall)|Fal]] og[[Tamar (England)| Tamar]].

Utenfor kysten og midtvegs mellom Land's End (sørligst odden i Cornwall) og Scillyøyene er det antatte stedet for det mytiske tapte landet Lyonesse som er referert til middelalderens arthurlitteratur. Dette kan være et folkeminne om en oversvømmelse, men legenden er også felles blant alle [[Britonere|britonske folk]]. En parallell legende og antagelig beslektet er fortellingen om det tapte landet [[Ys (bretagne)|Ys]] i [[Bretagne]].

=== Den norske og normanniske tiden ===
I år 995 ble [[Olav Tryggvason]] konge i Norge. Han ble født rundt 960, og som voksen herjet han kystene og byene i Vest-Europa, og kjempet i flere kriger. Ifølge [[Snorre Sturlason]] i ''[[Olav Tryggvasons saga]]'' hadde kongen vært «på hærferd i fire år fra han dro fra Vendland til han kom til [[Syllingene]]». Syllingene er det [[norsk]]e navnet på Isles of Scilly. I år 986 skal han ha møtt en spåmann der: «Da Olav Tryggvason lå ved Syllingene, fikk han høre at det var en spåmann der på øya som kunne forutsi ting som skulle hende, og mange mente at det gikk ofte som han sa.» Olav først forsøkte å lure spåmannen ved å kle en av sine menn opp, men spåmannen avviste denne mannen, og da tvilte ikke Olav på at spåmannen kunne sine ting. Spåmannen sa til Olav:

:''«Du skal bli en stor konge og utrette store ting. Du skal omvende mange mennesker til troen og dåpen, og med dette skal du hjelpe både deg sjøl og mange andre. Og for at du ikke skal tvile på svaret mitt, så kan du ta dette til merke: Når du kommer til skipene dine, skal du møte svik og flokker mot deg, og det skal bli kamp, og du kommer til å miste noen folk; sjøl skal du bli såret og holde på å dø av såret, du skal bli båret på skjold om bord i skipet. Men av dette såret skal du bli bra igjen innen sju dager, og like etter skal du la deg døpe.»''<ref>Snorre: ''Heimskringla'', «Olav Tryggvasons saga», side 143. ''Snorres kongesagaer'', Oslo 6. utg. 2003 bd. I</ref>

Fortellingen fortsatte slik som spåmannen hadde sagt. Olav ble angrepet av en gruppe opprørere da Olav kom tilbake til skipene sine. Så snart han hadde frisknet fra sårene sin lot han seg døpe på Syllingene. Da han dro fra øyene, hadde han besluttet å slutte å herje kristne byer. Isteden levde han i England og Irland en tid, før muligheten kom til å dra til Norge, hvor han gjorde sitt kongskrav gjeldende. Olav Tryggvason var den første konge i Norge som med harde midler tvang nordmennene til oppgi hedensk tro, og således bidro til å knytte Norge til resten av det kristne Europa. I henhold til Snorre skjedde dette vannskillet i Norges historie på Syllingene. Fortellingen har klare elementer av [[eventyr]], men lokaliseringen er interessant.

I 1066 ble [[Normannernes invasjon av England|England erobret av normannerne]] fra [[Normandie]], og etter hvert som normannisk overherredømme spredte seg over England kom også Scillyøyene under sentralisert styre. Rundt tyve år senere, i 1086, ble en omfattende undersøkelse av land og folk i England utført, nedtegnet i ''[[Domesday Book|Dommedagsboken]]''. Scillyøyene ville ha dannet en del av «Exeter Domesday» som omfattet Cornwall, [[Devon]], [[Dorset]], [[Somerset]], og [[Wiltshire]].

På midten av 1100-tallet ble det rapportert om angrep av [[viking]]er på Scillyøyene, som ble kalt for Syllingene (norrønt Syllingar) av nordboerne.<ref name="OrkSaga">Anderson, Joseph (red., 1893): ''Orkneyinga saga''. Oversatt til engelsk av Jón A. Hjaltalin & Gilbert Goudie. Edinburgh. James Thin and Mercat Press (1990 opptrykk). ISBN 0-901824-25-9. <small>Sitater er oversatt av Wikipedia</small>.</ref> I henhold til nedtegnelsen i ''[[Orknøyingenes saga]]'' dro Svein Asleivsson «sørover under Irland og tok en lekter som tilhørte en del munker på Syllingene og plyndret den».<ref name="OrkSaga" /> (kapittel LXXIII)

:''«... de tre høvdingene, Svein, Torbjørn og Eirik, dro på et herjingstokt. De dro først til Suderøyene [Hebridene], og hele vegen vestover til Syllingene hvor de fikk en stor seier ved Maríuhöfn [Mariashavn] på Columbasmesse [9. juni], og tok mye bytte. De dro deretter tilbake til Orknøyene.»''<ref name="OrkSaga" />

«Maríuhöfn» som bokstavelig betyr «Mariashavn». Dette stedsnavnet finnes på Island, men det er uklart hvilken havn på Scillyøyene det kan henvise til. Den største øya på øygruppen er dog St. Mary's, og i den grad sagaen er riktig er det ganske sikkert denne øya som ble herjet av nordboerne.

En del historikere mener at det er sannsynlig at Cornwall, og muligens også Syllingene, kommer under den engelske krone mot slutten av regimet til kong [[Adalstein av England|Adalstein]]. I tidligere tider var en av øyene bosatte av en gruppe eremitter (spåmannen som Snorre introduserte ble nevnt som en «eneboer»). Kong [[Henrik I av England]] ga øya til klosteret i [[Tavistock]] i Devon som etablerte et priorinnekloster på Tresco, den nest største av øyene, og klosteret besto fram til [[den engelske reformasjonen]].<ref>Cornish Church Guide; s. 194</ref>

=== Middelalderen og tidlig moderne tid ===
[[Fil:Kernow Hundreds.png|thumb|Scillyøyene var en av herredene (engelsk «hundreds») i Cornwall tidlig på 1800-tallet, tidligere kjent som korniske shirer.]]
Helt i begynnelsen av 1300-tallet sendte abbeden ved nonneklosteret av [[Tavistock Abbey]] i Devon:

:«hevder at de holder bestemte øyer i sjøen mellom Cornwall og Irland hvor den største er kalt Scilly som skip passer mellom Frankrike, Normandie, Spania, Bayonne, Gascogne, Skottland, Irland, Wales og Cornwall: og, ettersom de føler at i tilfelle av en krig bryte ut mellom kongene av England og Frankrike, eller mellom noen av de andre stedene nevnt, ville de ikke ha nok makt til å hevde rett til disse seilerne, de ber at de kanskje kan utveksle disse øyene for landområder i Devon, sier at kirkene på øyene bevilget dem.»<ref>[http://www.nationalarchives.gov.uk/documentsonline/details-result.asp?Edoc_Id=7710638&queryType=1&resultcount=7 National Archives]</ref>

William le Poer, kronfogd av Scillyøyene, er nedtegnet i 1305 som bekymret for de omfattende skipbrudd på øyene, og sendte en underskriftskampanje til kongen. Navnene som ble lagt ved viste et mangfold av opprinnelser, eksempelvis Robert og Henrik Sage (engelske), Richard de Tregenestre (kornisk), Ace de Veldre (fransk), Davy Gogch (mulig walisisk eller kornisk), og Adam le Fuiz Yaldicz (spansk?).


[[Fil:Robert Blake.jpg|thumb|150px|left|«Robert Blake, General at Sea, 1598-1657» av [[Henry Perronet Briggs]], malt 1829.]]
Det er ikke kjent hvilket tidspunkt når øyenes beboere sluttet å snakke kornisk, men språket synes å ha hatt en nedgang allerede i løpet av middelalderen. Øyene synes å ha mist det gamle språket før deler av [[Penwith]] på fastlandet, og denne utviklingen står i kontrast til språkutviklingen på fjerne steder i Irland og Skottland.

I løpet av den engelske borgerkrigen erobret [[Parlamentarianerne|parlamentarikerne]] øyene, men garnison gjorde rett etterpå mytteri og ga øyene tilbake til [[rojalistene]]. Ved 1651 hadde den rojalistiske guvernøren John Grenville benyttet øyene som base for [[kaperfart]] på skip fra [[Det engelske samveldet|samveldet]] og [[Holland]]. Det var i løpet av denne perioden at [[Krigen mellom Nederland og Scillyøyene|trehundreogtrettifemårskrigen]] mellom Scillyøyene og [[Nederlandene]] begynte. I juni 1651 erobret admiral [[Robert Blake]] øyene for parlamentarikerne.

[[Fil:CromwellsCastle.jpg|right|thumb|Cromwell's Castle, en del av kystforsvaret.]]
Blakes første angrep på Old Grimsby feilet, men med de påfølgende angrepene greide han å ta øyene Tresco og [[Bryher (Scillyøyene)|Bryher]]. Han fikk satt opp et kanonbatteri på Tresco for å kunne beskyte øya St. Mary's, men en av kanonene eksploderte, drepte mannskapet og såret Blake. Det neste batteriet var mer suksessfylt. Senere forhandlet Grenville og Blake fredsbetingelser som gjorde det mulig for rojalistene å overgi seg med ære. Parlamentarikerne begynte deretter å befeste øyene. De bygde [[Cromwell's Castle]], en kanonplattform og festningsverk på vestsiden av Tresco ved å bruke materialer fra en tidligere kanonstilling lengre opp i åsen. Selv om sistnevnte var et ynkeligere kystartilleri datert tilbake til 1550-tallet, er levningene i dag referert til som [[King Charles's Castle]].

Øyene synes å ha vært hyppig plaget av muslimske [[barbareskpirater]] i denne tiden.

På 1800-tallet hadde øyene sin maritime storhetstid. Strendene som i dag besøkes av turister ble da brukt til skipsbygging, og havnene var fulle av fiskebåter og handelsskip. En gammel tradisjon som holdes i hevd er kapproing mellom de fem øyene med raske båter – «gigs», med 6 eller 7 mann ombord. Det fortelles at tradisjonen stammer fra kappløpene om å komme først fram til skipsvrak for å redde lasten.

=== Herreeiere av Scillyøyene ===
Siden 1539 ble Scillyøyene administrert som en del av [[hertugdømmet Cornwall]]. En tidlig guvernør av Scilly var Thomas Godolphin, og dennes sønn Francis fikk en bygsel på øyene i 1568. De ble kalt for guvernører av Scillyøyene, og familien Godolphin og deres slektninger i familien Osborne beholdt denne posisjonen fram til 1834. I 1834 overtok Augustus John Smith bygselen fra hertugdømmet for 20 000 pund. Smith opprettet tittelen ''Lord Proprietor'' («Herreeier») for seg selv, og mange av hans vedtak var meget upopulære blant beboerne. Bygselen forble hos familien inntil den gikk ut for de fleste av øyene i 1920, men selv i dag holdet eiendomsboet Dorrien-Smith fortsatt bygsel på øya Tresco.

* 1568−1608 [[Francis Godolphin (1540–1608)|Francis Godolphin]] (1540–1608)
* 1608−1613 [[William Godolphin (1567−1613)|William Godolphin]] av [[Godolphin Estate|Godolphin]] (1567−1613)
* 1613−1636 [[William Godolphin (1611−1636)|William Godolphin]] (1611−1636)
* 1636−1643 [[Sidney Godolphin (poet)|Sidney Godolphin]] (1610−1643)
* 1643−1667 [[Francis Godolphin (1605–1667)|Francis Godolphin]] av [[Godolphin Estate|Godolphin]] (1605−1667)
* 1667−1712 [[Sidney Godolphin, 1. jarl av Godolphin]] (1645−1712)
* 1712−1766 [[Francis Godolphin, 2. jarl av Godolphin]] (1678−1766)
* 1766−1785 [[Thomas Osborne, 4. hertug av Leeds]] (1713−1789)
* 1785−1799 [[Francis Osborne, 5. hertug av Leeds]] (1751−1799)
* 1799−1834 [[George Osborne, 6. hertug av Leeds]] (1775−1838)
* 1834−1872 [[Augustus Smith|Augustus John Smith]] (1804−1872)
* 1872−1918 Thomas Algernon Dorrien-Smith
* 1918−1920 Arthur Algernon Dorrien-Smith

== Fotnoter ==
<references group="lower-alpha"/>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

* [http://www.simplyscilly.co.uk Isles of Scilly Tourist Information Centre Website]
* [https://web.archive.org/web/20051123212831/http://www.ios-aonb.org.uk/ Isles of Scilly Area of Outstanding Natural Beauty Website]

{{SV-England}}
{{AONB England}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Distrikter i Sørvest-England]]
[[Kategori:Øyer i England]]
[[Kategori:Øygrupper i Europa]]
[[Kategori:Cornwall]]
[[Kategori:Verneområder i England]]
[[Kategori:Scillyøyene| ]]

Scillyøyene - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>InternetArchiveBot: Redder 2 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5