Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-07-27T12:21:34Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 27. jul. 2026 kl. 12:21
(Ingen forskjell)

nb>Edorfbir: La til Kategori:Schelde via HotCat.

2026-07-05T19:47:36Z

La til Kategori:Schelde via HotCat.

Ny side

{{Infoboks elv
| navn = Schelde/Escaut
| undertekst =
| bilde =
| bildetekst =
| byline =
| land = Frankrike
| land2 = Nederland
| inndelingnavn =
| inndeling =
| inndeling2navn =
| inndeling2 =
| lengde =
| lengde_ref =
| lengde_hovedløp = 350
| lhovedløp_ref =
| lengde_totalt = 350
| ltotalt_ref =
| nedbørfelt =
| nedbørfelt_ref =
| middelvannføring = 120
| middelvannføring_ref =
| start =
| høyde_start = 97
| koord_start =
| fjerneste_kilde =
| høyde_fjerneste =
| koord_fjerneste =
| vannstreng =
| munning =
| høyde_munning =
| koord_munning =
| sideelver =
| høyre sideelver =
| venstre sideelver =
| innsjøer =
| vassdrag =
| progresjon =
| kart =
| karttekst =
| posisjonskart =
| breddegrad =
| lengdegrad =
| breddegrad2 =
| lengdegrad2 =
| breddegrad3 =
| lengdegrad3 =
| koordinatregion =
}}
[[Fil:Locatiemaas2.GIF|miniatyr|Scheldes løp]]
[[Fil:Schelde_4.25121E_51.26519N.jpg|miniatyr|Satellittfoto av Schelde ved [[Antwerpen (by)|Antwerpen]]]]
'''Schelde''' (fransk: ''l'Escaut'', engelsk: ''Scheldt'') er en 350 km lang [[elv]] i vest-[[Europa]], med et fall på 95 meter fra kilde til utløp, hoveddelen av dette er i Frankrike (75 meter). Elvens [[nedbørfelt]] er på {{nowrap|21 860 km²}} og per sekund renner det 120 [[kubikkmeter]] vann gjennom den. Den har sin kilde i [[Frankrike|Nord-Frankrike]] ved [[Gouy-Le-Catelet]] på [[Saint-Quentin]]platået, hvorfra den strømmer gjennom [[Belgia]] og inn i [[Nederland]] like ved [[Antwerpen]]. Etter Antwerpen strømmer Schelde mot vest, gjennom [[elvedelta|delta]]et der den passerer [[Terneuzen]] i Nederland, før den går over i [[Nordsjøen]] mellom [[Cadzand]] i [[Zeeuws-Vlaanderen]] og [[Vlissingen]] på [[Walcheren]].

Den er hovedelven i de belgiske byene [[Gent]] og Antwerpen. Fra Gouy til Gent heter elven ''Bovenschelde'', fra Gent til den nederlandske grensen kalles den ''Zeeschelde'', mens den i Nederland heter ''[[Westerschelde]]''.

Opprinnelig delte Schelde seg i to ved Antwerpen, i [[Oosterschelde]] og [[Westerschelde]] med Oosterschelde som den viktigste armen. Westerschelde ble også kalt Honte. Dette ble forandret da Walcheren og [[Zuid-Beveland]] fikk landforbindelse med det [[Noord-Brabant|Brabantske]] fastlandet. Etter dette kunne Oosterschelde ikke lenger brukes som gjennomfartsåre av skipsfarten. [[Rotterdam]] kan nås via [[Schelde-Rijnkanalen]].

Westerschelde utgjør sammen med Zeeschelde et tidevannsdelta, og via Westerschelde blir det meget forurensede vannet fra Schelde ført langs Terneuzen, [[Breskens]] og Vlissingen til Nordsjøen.

==Sideelver==
*Rupel (i [[Rupelmonde]])
**Nete (i [[Rumst]])
**[[Dijle]] (i [[Rumst]])
*Durme (ved [[Temse]])
*Dender (i [[Dendermonde]])
*[[Leie]] (i [[Gent]])
**Deûle (i [[Warneton]])
*Scarpe (i [[Mortagne-du-Nord]])

==Historie==
[[Fil:Antwerp MKL Bd. 1 1890 (133267288).jpg|thumb|right|300px|Scheldes løp i [[Antwerpen]] (1890)]]

Tidligere var elven kalt ''Scaldis'' eller ''Scalda'', på et engelsk kart fra [[1797]] kalles den ''Scheldt'' og mennesker fra Antwerpen kaller den '' 't Scheld''.

Schelde er fra gammelt av en viktig elv, både med hensyn til handel og strategi. Allerede i [[Romerriket]]s tid var den en viktig handelsrute til [[Storbritannia (øy)|Britannia]]. På Walcheren var det et tempel der sjøfolkene kunne ofre for å få hjelp og beskyttelse av gudinnen [[Nehalennia]]. Romerrikets grense lå cirka 100 km lengre nord ved [[Rhinen]], og i begynnelsen var området i romernes hender.

Rundt år 260 begynte [[frankerne]] å true romernes herredømme på elven, og 30 år senere var de herrer over elven. Som [[pirat]]er overfalt de stadig den romerske skipsfarten, hvorpå blant annet [[Konstantin den store]] og [[Julian den frafalne]] prøvde å løse problemet ved hjelp av krigsmakt. Da dette ikke lyktes, overdro de hele dagens (2005) Flandern og Nederland under elvene [[Rhinen]] og [[Maas]] til frankerne, mot at de inngikk en allianse med romerne. Senere kom frankerne til å erobre [[Gallia]] med dette området som base.

I løpet av det [[9. århundre]] ble inndelingen av frankernes rike forandret flere ganger, og til slutt ble Schelde grensen mellom det vestlige og østlige riket. Disse fikk senere navnene ''Frankrike'' og [[Det hellige romerske rike av tysk nasjon]].

Denne inndelingen forble, i det minste på papiret, frem til 1528. I denne tiden lå det et titalls øyer i deltaet, og dessuten en del viker. [[Boekhout]], [[Sluis (Nederland)|Sluis]] og [[Aardenburg]] var i denne tiden små havnebyer som falt under [[grevskapet Flandern]]. I mellomtiden var både [[Flandern]] på den venstre bredden, og [[Zeeland]] og Brabant på den høyre underlagt [[Huset Habsburg|Habsburgernes]] del av [[De sytten nederlandske provinsene]].

Antwerpen var da den viktigste havnen i Vest-Europa, men etter at [[Spania]] tok kontroll over den i 1585, inntok [[De forente Nederlandene]] Zeeuws-Vlaanderen (et stykke land av strategisk viktighet på den venstre elvebredden), og stengte Schelde for skipsfart. Dette gjorde at handelen ble flyttet til [[Amsterdam]].

Under [[den franske revolusjon]]en ble elven gjenåpnet (1792), og etter at Belgia hadde erklært sin uavhengighet av Nederland i 1830, slo Scheldeavtalen av 1839 fast at elven skulle forbli tilgjengelig for skip som skulle til belgiske havner.

Den [[andre verdenskrig]] slo på nytt fast at elven og deltaet er strategisk viktig. Selv om Antwerpen var i allierte hender, okkuperte tyske tropper fremdeles forsterkede posisjoner i deltaet i september 1944. Dermed forhindret de at allierte skip kunne seile til Antwerpen. Under [[slaget ved Schelde]], i [[Ardenneroffensiven]], greide den [[Canada|kanadiske]] 1. armé å rense området for tyske tropper, slik at konvoier kunne nå Antwerpens havn i november 1944. Under denne offensiven fant heftige kamper sted, blant annet ble dikene bombardert av de allierte, slik at [[Walcheren]] ble oversvømmet.

==Verd å vite?==
Scheldes elvebredd er scenen for [[Richard Wagner]]s romantiske [[opera]] [[Lohengrin]].

==Eksterne lenker==
* [http://www.scheldenet.nl/ Schelde Informasjonssenter] (nederlandsk)
* [http://www.isc-cie.com Den Internasjonale Scheldekommisjonen]
* [http://www.scaldit.org Scaldit Det Internationale Strømningsområdet]
* [https://web.archive.org/web/20051214105259/http://www.lin.vlaanderen.be/awz/waterstanden/ Vannstand]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Zeeland]]
[[Kategori:Antwerpen]]
[[Kategori:Elver i Frankrike]]
[[Kategori:Elver i Belgia]]
[[Kategori:Elver i Nederland]]
[[Kategori:Scheldes vassdragsområde]]
[[Kategori:Aisne]]
[[Kategori:Nord (Frankrike)]]
[[Kategori:Hauts-de-Frances geografi]]
[[Kategori:Schelde| ]]

Schelde - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Edorfbir: La til Kategori:Schelde via HotCat.