Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-03-16T18:20:08Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mar. 2026 kl. 18:20
(Ingen forskjell)

nb>Trygve W Nodeland: /* Historie */ oversetter, lenke

2024-01-19T14:56:58Z

Historie: oversetter, lenke

Ny side

[[Fil:Muhammad Ali NYWTS.jpg|thumb|Bokseren [[Muhammad Ali]] nektet å avtjene militærtjeneste. Han uttalte at: «Min samvittighet lar meg ikke gå og skyte min bror.» ]]

'''Samvittighetsfrihet''' er frihet til å handle i samsvar med ens samvittighet. Et av kjerneelementene i samvittighetsfriheten er fraværet av autoritetsbasert tvang til å ha meninger eller til å handle på tvers av de verdiene den enkelte opplever som grunnleggende viktige.<ref>{{Kilde bok|tittel=NOU 2016:13 Samvittighetsfrihet i arbeidslivet : utredning fra utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 13. mars 2015 : avgitt til Arbeids- og sosialdepartementet 6. september 2016|utgiver=Departementenes|år=2016|sider=29, 26}}</ref>

Samvittighetsfrihet forutsetter [[tankefrihet]] og er tett forbundet med [[religionsfrihet]] og [[ytringsfrihet]]. I konflikter mellom plikt og ens indre overbevisning er samvittighetsfrihet muligheten til å følge sin overbevisning. Adgang til å nekte militærtjeneste, reservere seg mot dyreforsøk eller kontroversielle medisinske inngrep, som [[abort]] eller [[omskjæring]], eller bruk av sivil ulydighet i protest mot politiske myndigheter er eksempler på bruk av samvittighetsfrihet.

[[Menneskerettighetserklæringen]] artikkel 18 sier at «Enhver har rett til tanke- og samvittighetsfrihet».<ref>https://www.fn.no/Om-FN/Avtaler/Menneskerettigheter/FNs-verdenserklaering-om-menneskerettigheter</ref> Det samme slås fast i [[Den europeiske menneskerettskonvensjon|den europeiske menneskerettighetskonvensjonen]] artikkel 9 og i barnekonvensjonens artikkel 14.<ref>https://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-14-tanke-samvittighets-og-religionsfrihet/artikkel-14-tanke-samvittighets-og-religionsfrihet-fulltekst/</ref>

==Historie==
Den første kjente [[militærnekter]]en var [[Maximilian fra Tebessa]], som på religiøst grunnlag nektet å avtjene militærtjeneste i år 295. Han ble henrettet, og ble deretter kanonisert som [[helgen]].<ref>https://www.ohchr.org/Documents/Publications/ConscientiousObjection_en.pdf</ref> [[Mennonitter]] fikk allerede i 1575 mulighet til fritak fra militærtjeneste, mot betaling, i [[Nederland]]. I Norge ble militærnektere dømt til fengsel fra 3 måneder til 2 år fra 1902, men i 1965 ble det åpnet for å nekte militærtjeneste av overbevisningsgrunner.<ref>https://snl.no/milit%C3%A6rnekting</ref>

Den norske [[abortloven]] fra 1. januar 1976 åpnet fastslo at det skulle tas "hensyn til helsepersonell som av samvittighetsgrunner ikke ønsker å utføre eller assistere ved slike inngrep." <ref>https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1975-06-13-50/%C2%A714#%C2%A714</ref>

==Samvittighetsfrihet i arbeidslivet==
I NOU 2016: 13 ble Samvittighetsfrihet i arbeidslivet vurdert. Utvalget bak rapporten konkluderte at: «Utvalget står likevel samlet om å mene at samvittighetsfriheten representerer en viktig menneskelig verdi, og at det bør legges til rette for at denne kan ivaretas også i arbeidslivet. Dersom det virkelig dreier seg om en dyp og viktig samvittighetsoverbevisning for arbeidstakeren og det er mulig å legge til rette for reservasjon i praksis, uten at det går utover andre, bør det etter utvalgets mening legges til rette for reservasjon.» <ref>https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2016-13/id2510437/?ch=6</ref>

Tre hovedkriterier er etisk relevante i vurderingen av reservasjonsønsker:
* Bygger arbeidstakers ønske om reservasjon mot å utføre bestemte arbeidsoppgaver på en dyp og viktig samvittighetsoverbevisning?
* Kan reservasjon finne sted uten at det er inngripende for tredjepart?
* Er reservasjon gjennomførbart i praksis uten for store ulemper for arbeidsgiver og kollegaer?

Dersom alle kriteriene er oppfylt bør det være tilstrekkelig for reservasjon, men andre særlige forhold kan veie tyngre, f.eks. symboleffekten.

==Juridisk praksis==
[[Den europeiske menneskerettsdomstol]] (EMD) har behandlet en rekke samvittighetssaker, men mener slike saker må tolkes i lyset av dagens betingelser. En apoteker som av religiøse årsaker ikke ville selge [[reseptbelagt]] prevensjon fikk ikke medhold.
<ref name="regjeringen.no">https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2016-13/id2510437/?ch=4</ref> En britisk kvinne, Lillian Ladele, mistet jobben da hun nektet å bidra i vielser av likekjønnede par etter at Storbritannia tillot likekjønnet ekteskap. Dommerne var uenige, men flertallet mente at statens avgjørelse var forholdsmessig og at artikkel 9 var ivaretatt, selv om Ladele mistet jobben og man kunne innført reservasjon uten at arbeidsgiver eller tredjepart ble rammet.
<ref>https://www.theguardian.com/commentisfree/belief/2013/jan/17/lillian-ladele-loser-christian-discrimination-rulings</ref>

===Norge===
I Norge har en rekke lover åpning for reservasjon av samvittighetsgrunner. Man kan nekte å avtjene militærtjeneste. Bioteknologiloven gir forskere mulighet til å reservere seg mot bruk av fostervev. Abortloven gir reservasjonsrett til helsepersonell som ikke vil utføre svangerskapsavbrudd.<ref>https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1975-06-13-50</ref> Lov om rituell omskjæring av gutter har en lignende reservasjonsrett.<ref>https://lovdata.no/dokument/LTI/lov/2014-06-20-40</ref>

[[Børre Knudsen]] nektet å utføre prestetjenester for en statskirke i en stat som innførte [[selvbestemt abort]]. Knudsen tapte i EMD fordi den statlige delen av tjenesten ikke var i strid med hans overbevisning.<ref name="regjeringen.no"/>

Dersom en arbeidssøkende på grunn av sin [[samvittighet]] takker nei til en jobb, eller mister jobben fordi en ikke fikk tilpasset arbeidsavtale forenlig med tro, ønsker eller livssyn, anser NAV ikke det som rimelig grunn.

==Tankefrihet==
{{Main|Tankefrihet}}
Tankefrihet er den frihet et individ har til å ha et synspunkt, en synsvinkel, et perspektiv, en tanke, mening eller et standpunkt uansett andres syn. Samvittighetsfrihet forutsetter tankefrihet, og omtales ofte som det samme som tankefrihet, men skiller seg fra tankefrihet fordi den også omfatter handlinger.

==Reservasjonsrett==
{{Main|Reservasjonsrett}}
Tankefrihet gjør det lovlig å tenke at militærtjeneste er en moralsk plikt, eller at det er fullstendig umoralsk, og gjør det lovlig å ha et reservasjonsønske. Samvittighetsfrihet blir det om man overfor en samvittighetskonflikt gis reservasjonsadgang, en [[reservasjonsrett]], eller myndighetene aksepterer sivil ulydighet når en person av samvittighetsgrunner nekter å gjøre noe man er pålagt. Samvittighetsfrihet for [[militærnekter]]e oppnår man dersom det finnes en reell tilgang til å unngå militærtjeneste, f.eks. ved å avtjene [[siviltjeneste]].

==Referanser==
<references />

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Menneskerettigheter]]
[[Kategori:Pasifisme]]

Samvittighetsfrihet - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Trygve W Nodeland: /* Historie */ oversetter, lenke