Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-07T15:59:29Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. apr. 2026 kl. 15:59
(Ingen forskjell)

nb>Bidragsnissen: /* growthexperiments-addlink-summary-summary:3|0|0 */

2025-12-09T11:00:59Z

growthexperiments-addlink-summary-summary:3|0|0

Ny side

'''Samisk språkhistorie''', historien til [[samiske språk|samisk]], går tilbake til det [[finsksamisk urspråk|finsksamiske]] [[urspråk]]et, i lag med de [[østersjøfinske språk]]a.

== Det finsksamiske urspråket ==

Det finsksamiske urspråket ble snakket i den vestlige delen av det [[uralske språk]]området før uralerne kom i kontakt med [[baltere|baltiske]] og [[germanere|germanske]] jordbrukere.

=== Lydendringar ===

==== Det rekonstruerte lydsystemet ====
Det er mulig å rekonstruere dette [[vokal]]systemet for ur-finsk-samisk (her og i resten av artikkelen blir de rekonstruerte formene presentert med [[det finsk-ugriske lydalfabetet]], [[Det internasjonale fonetiske alfabetet|IFA]] i parenteser):

{| class="wikitable" style="text-align:center"
|-
! || colspan="3" | Korte vokaler || colspan="2" | Lange vokaler
|-
| Høy || i || ʉ || u || iː || uː
|-
| Mid || e || || o || eː || oː
|-
| Lav || æ || || a (ɑ) || ||
|}

Vokalsystemet i [[finsk språk|finsk]] har endret seg relativt lite, sammenlignet med utgangspunktet:

{| class="wikitable" style="text-align:center"
|-
! || colspan="3" | Vokaler || colspan="3" | Diftongerte lange vok.
|-
| Høy || i || ü (y) || u || ie || yö (yø̯) || uo
|-
| Mid || e || ö (ø) || o
|-
| Lav || ä (æ) || || a (ɑ)
|}

Nordsamisk, på sin side, har fått et femvokalsystem (et seksvokalsystem, med fremre /á/ i noen dialekter), og flere diftonger:

{| class="wikitable" style="text-align:center"
|-
! || colspan="2" | Vokaler || colspan="2" | Diftongerte lange vok.
|-
| Høy || i || u || ie || uo
|-
| Mid || e || o || ea || oa
|-
| Lav || colspan="2" | a
|}

For det finsk-samiske urspråket kan vi rekonstruere dette konsonantsystemet:

{| class="wikitable" style="text-align:center"
|-
! Lab || Alv || Pal || Retr || Vel
|-
| p || t || || || k
|-
| || || tʃ || c ||
|-
| || s || ʃ || ʂ ||
|-
| || δ (ð) || δ´ (ðʲ)|| ||
|-
| v || || || || j
|-
| m || n || nʲ || || ŋ
|-
| || l || lʲ || ||
|-
| || r || || ||
|-
|}

Moderne samisk har et konsonantsystem som skiller seg lite fra utgangspunktet:

{| class="wikitable" style="text-align:center"
|-
! Lab || Alv || Pal || Retr || Vel || Far
|-
| p || t || || || k
|-
| || c || || č (ʈʂ) ||
|-
| || s || || š (ʂ) || || h
|-
| || ϑ/δ (θ/ð) || || ||
|-
| v || || || || j
|-
| m || n || ń (nʲ) || || ŋ
|-
| || l || l´ (lʲ)|| ||
|-
| || r || || ||
|-
|}

Moderne finsk, på sin side, har gått gjennom flere endringer, og har mistet både palatale og retroflekse konsonanter:

{| class="wikitable" style="text-align:center"
|-
! Lab || Alv || Pal || Retr || Vel || Far
|-
| p || t/d || || || k
|-
| || s || || || || h
|-
| v || || || || j
|-
| m || n || || || ŋ
|-
| || l || || ||
|-
| || r || || ||
|-
|}

=== Endringer i vokalsystemet ===

==== Ur-samisk-finske høye korte vokaler ====

Ur-finsk-samisk kort /u/ har blitt til /o/ i samisk:

{| class="wikitable" style="text-align:center"
|-
! finsk || nordsamisk || urfinsksamisk || betydning
|-
| ''purra''|| ''borrat''|| *pure- || ete, bite
|-
| ''tuli''|| ''dolla''|| *tule- || eld
|-
| ''ulko-''|| ''olgo-''|| *ulko- || ute-
|-
| ''purje''|| ''borjjas''|| *purješ || segl
|-
| ''putki''|| ''boska''|| *puč̣ke || røyr
|-
| ''puhua''|| ''bossut''|| *pušo- || snakke
|-
| ''tuntea''|| ''dovdat''|| *tumte- || kjenne
|-
| ''kutea''|| ''gođđat''|| *kuδe || gyte
|-
| ''lukea''|| ''lohkat''|| *luke- || lese, rekne
|-
| ''usko''|| ''osku''|| *usko- || tru
|-
| ''kusi''|| ''gožža''|| *kunśe || piss
|}

I eldre finske [[lånord]] i samisk ser vi samme vokalendringa:
''kumma'' < ''gopmi'' «under, spøkjelse», ''kuitenkin'' < ''goitge'' «likevel», ''kuva'' < ''govva'' «bilete», ''mutka'' < ''mohkki'' «sving», ''murhe'' < ''moraš'' «sorg». I yngre lån er det ikkje ei slik vokalendring, her tilsvarer finsk /u/ samisk /u/: ''kunnia'' > ''gudni'' «ære», ''kuru'' > ''gurra'' «søle», ''muistaa'' > ''muitit'' «hugse», ''mutta'' > ''muhto'' «men», ''runko'' > ''ruŋku'' «stamme», ''surkea'' > ''surgat'' «ynkeleg», ''uhata'' > ''uhkidit'' «truge».

Ur-finsk-samisk kort /i/ har blitt til /a/ i samisk:

{| class="wikitable" style="text-align:center"
|-
! finsk || nordsamisk || urfinsksamisk || betydning
|-
| ''nimi''|| ''namma''|| *nime || namn
|-
| ''silmä''|| ''čalbmi''|| *śilmɑ̈ || auge
|-
| ''ilma''|| ''albmi''|| *ilmɑ || luft, himmel
|-
| ''pilvi''|| ''balva''|| *pilve || sky
|-
| ''pistää''|| ''bastit''|| *pis-tɑ̈- || stikke
|-
| ''kire-''|| ''garas''|| *kiri- || stram, hard
|-
| ''ikä''|| ''jahki''|| *ikɑ̈ || alder, år
|-
| ''kiro''|| ''garru''|| *kirɑ || hard
|-
| ''liki''|| ''lahka''|| *liki || nær
|-
| ''miniä''|| ''mannji''|| *mińɑ̈ || svigerdotter
|-
| ''rinta''|| ''raddi''|| *rintɑ || bryst
|-
| ''viti''|| ''vahca''|| *viče ||
|}

I gamle lånord frå finsk til samisk har vi den samme lydovergangen: ''hinta'' > ''haddi'' «pris», ''silta'' > ''šaldi'' «bru», ''viha'' > ''vašši'' «hat».

I nyare lånord tilsvarer finsk /i/ samisk /i/: ''pila'' > ''billi'' «spøk», ''pistää'' > ''bistit'' «stikke», ''tila'' > ''dilli'' «tilstand», ''kirja'' > ''girji'' «bok», ''kirkko'' > ''girku'' «kyrkje», ''hirmu'' > ''hirbma'' «ofseleg», ''ilma'' > ''ilbmi'' «luft», ''ihme'' > ''imaš'' «under, rar», ''itää'' > ''ihtit'' «spire», ''niska'' > ''niski'' «nakke», ''risti'' > ''rista'' «kross», ''sitkeä'' > ''siŧkat'' «seig».

Ur-finsk-samisk kort /y/ har blitt urunda og gått gjennom samme utvikling som /i/:

{| class="wikitable" style="text-align:center"
|-
! finsk || nordsamisk || urfinsksamisk || betydning
|-
| ''kynsi''|| ''gazza''|| *künče || negl, klo
|-
| ''yskä''|| ''aski''|| *üskɑ || hoste, bryst
|-
| ''ydin''|| ''ađa''|| *üδem || kjerne
|-
| ''pyrkiä''|| ''bargat''|| || streve etter
|-
| ''syksy''|| ''čakča''|| *śükśi || haust
|-
| ''syli''|| ''salla''|| *süli || fang
|}

I gamle lånord har vi samme lydovergang ''syntyä'' > ''šaddat'' «bli». Samisk har ikke /y/, så i nyere finske lånord blir finsk /y/ til samisk /i/:

''pysyä'' > ''bissut'' «forbli», ''kypsyä'' > ''giksat'' «bli mogen», ''hylätä'' > ''hilgut'' «forkaste», ''ymmärtää'' > ''ipmirdit'' "forstå.

Samanfatningsvis kan vi si at de høye vokalene har blitt lave vokaler, høy bakre rundet /u/ har blitt midtre rundet /o/, mens høy fremre urunda /i, (y)/ har blitt lav urunda /a/.

==== Ur-samisk-finn midtre korte vokaler ====

Utviklingen av midtre ur-samisk-finske vokaler skiller seg fra den for de høye vokalene ved at den er avhengig av vokalkvaliteten i andre stavelsen.

{| class="wikitable" style="text-align:center"
|-
! finsk || nordsamisk || urfinsksamisk || tyding
|-
| ''mennä''|| ''mannat''|| *mene- || gå
|-
| ''lehti''|| ''lasta''|| *lešte || blad
|-
| ''veri''|| ''varra''|| *vere || blod
|-
| ''pelätä''|| ''ballat''|| *pele- || frykte
|-
| ''pestä''|| ''bassat''|| *pese || vaske
|-
| ''tehdä''|| ''dahkat''|| *teke- || gjere
|-
| ''vene''|| ''fanas''|| *veneš || båt
|-
| ''keski''|| ''gaska''|| *keske || midt
|-
| ''elää''|| ''eallit'' || *elɑ̈- || leve
|-
| ''mela''|| ''mealli''|| *melɑ || åre, finne
|-
| ''keino''|| ''geaidnu''|| *kejno || veg, måte
|-
| ''petäjä''|| ''beahci''|| *pečɑ̈ || furu
|-
| ''kesä''|| ''geassi''|| *kesɑ̈ || sommar
|-
| ''kertaa''|| ''geardi''|| *kertɑ || gong
|-
| ''neljä''|| ''njeallje''|| *ńeljɑ̈ || fire
|}

Ur-finsk-samisk ''*e'' blir til ''a'' i ord som hadde fremre vokal ''*e'' i andre stavelsen, men til ''een'' i ord som hadde bakre vokal ''*a, *ᴖ'' i andre stavelsen.

I eldre lånord blir ''*e'' til ''ea'', uavhengig av vokalen i andre stavinga: ''terve'' > ''dearvvas'' «sunn», ''meri'' > ''mearra'' «hav», ''kerjetä'' > ''geargat'' «rekke, nå», ''henki'' > ''heagga'' «ande», ''heittää'' > ''heaitit'' «kaste, slutte», ''leski'' > ''leaska'' «enkje», ''neuvo'' > ''neavvu'' «råd», ''selkä'' > ''sealgi'' «rygg».

{| class="wikitable" style="text-align:center"
|-
! finsk || nordsamisk || urfinsksamisk || tyding
|-
| ''koski''|| ''guoika''|| *kośke || stryk
|-
| ''lohi''|| ''luossa''|| *loše || laks
|-
| ''onki''|| ''vuogga''|| *oŋke || fiskekrok
|-
| ''soida''|| ''čuodjat''|| *śoje- || ringe
|-
| ''solmu''|| ''čuolbma''|| *śolme || knute
|-
| ''tohtia''|| ''duostat''|| *tošte- || våge
|-
| ''tosi''|| ''duohta''|| *tote || sann
|-
| ''koskea''|| ''guoskat''|| *koske || røre
|-
| ''sormi''|| ''suorbma''|| *sorme || finger
|-
|-
| ''kota''|| ''goahti''|| *kota || telt, hytte
|-
| ''oksa''|| ''oaksi''|| *oksa || grein
|-
| ''torua''|| ''doarrut''|| *toro- || slåss
|-
| ''kotka''|| ''goaskin''|| *kočka || ørn
|-
| ''loma''|| ''loapmi''|| *loma || opnimg
|-
| ''noita''|| ''noaidi''|| *nojta || heks, trollmann
|-
| ''oiva''|| ''oaivi''|| *ojva || hovud
|-
| ''olka''|| ''oalgi''|| *olka || skulder
|-
| ''torjua''|| ''doarjut''|| *torjo- || hindre
|}

Ur-finsk-samisk ''*o'' blir til ''uo'' i ord som hadde fremre vokal ''*e'' i andre stavelsen, men til ''oa'' i ord som hadde bakre vokal ''*a, *ᴖ'' i andre stavelsen.

I eldre lånord blir ''*o'' til ''oa'', uavhengig av vokalen i andre stavinga: ''pohja'' > ''boaššu'' «botn», ''toimi'' > ''doaibma'' «handling», ''hoppu'' > ''hoahppu'' «travelheit», ''loppu'' > ''loahppu'' «slutt», ''oppia'' > ''oappat'' «lære», ''osa'' > ''oassi'' «del», ''sopia'' > ''soahppat'' «høve».

==== Ur-samisk-finn korte lave vokakar ====

Utviklingen av ur-finsk-samisk ''*ä'' er også avhengig av vokalen i neste [[stavelse]].

{| class="wikitable" style="text-align:center"
|-
! finsk || nordsamisk || urfinsksamisk || tyding
|-
| ''käsi''|| ''giehta''|| *käte || hand
|-
| ''käki''|| ''giehka''|| *käke || gauk
|-
| ''jää''|| ''jiekŋa''|| *jɑ̈ŋe || is
|-
| ''pälvi''|| ''bievla''|| *pɑ̈lve || barmark
|-
| ''kärsiä''|| ''gierdat''|| *kɑ̈rte- || å li
|-
| ''väki''|| ''viehka''|| *wɑ̈ke || folk; ganske mykje
|-
| ''äimä''|| ''áibmi'' || *ɑ̈jmɑ̈ || nål
|-
| ''järvi''|| ''jávri''|| *jɑ̈rvɑ̈ || innsjø
|-
| ''väylä''|| ''fávli''|| *vɑ̈vlɑ̈ || (skips)lei
|-
| ''lämsä''|| ''lávži''|| *lɑ̈mśɑ̈ || lasso
|-
| ''häme''|| ''sápmi''|| *šɑ̈mɑ̈ || Tavastland, Sameland
|-
| ''sappi''|| ''sáhppi''|| *sɑ̈ppɑ̈ || galle
|-
| ''päivi''|| ''beaivi''|| *pɑ̈jvɑ̈ || dag, sol
|-
| ''nälkä''|| ''nealgi'' || *nɑ̈lkɑ̈ || svolt
|}

Der vokalen i andre stavinga var ''*e'' ble ''*ä'' til ''ie'', mens ''*ä'' foran ''*ä'' i andre stavinga vart til ''á''. Noen enkeltord (som ''beaivi, nealgi'') fikk rotvokal ''ea'' trass i at vokalen i andre stavinga var ''*ä''.

Ur-finsk-samisk ''*a'' skiller seg fra ''*ä'' ved at den alltid blir til ''uo'', uavhengig av vokalen i andre stavelse.

{| class="wikitable" style="text-align:center"
|-
! finsk || nordsamisk || urfinsksamisk || tyding
|-
| ''kala''|| ''guolli''|| *kɑlɑ || fisk
|-
| ''pato''|| ''buođđu''|| *paδo || dam
|-
| ''palaa''|| ''buollit''|| *pɑlɑ || bit
|-
| ''para-''|| ''buorre''|| *pɑrɑ- || god
|-
| ''seisoa''|| ''čuožžut''|| *śɑnśɑ- || stå
|-
| ''sata''|| ''čuohti''|| *śɑtɑ || hundre
|-
| ''tanner''|| ''duottar''|| *tɑnter || fjell, vidde
|-
| ''kantaa''|| ''guoddit''|| *kɑntɑ- || bere
|-
| ''kaimaa''|| ''guoibmi''|| *kɑjmɑ || namnebror, kamerat
|-
| ''jalka''|| ''juolgi''|| *jɑlka || fot
|-
| ''marja''|| ''muorji''|| *mɑrjɑ || ber
|-
| ''rauta''|| ''ruovdi''|| *rɑvtɑ || jarn
|-
| ''heinä''|| ''suoidni''|| *šɑjnɑ || høy
|-
| ''halla''|| ''suoldni''|| *šɑlnɑ || frost, tåke
|-
| ''ajaa''|| ''vuodjit''|| *ɑjɑ- || køyre
|-
| ''valka-''|| ''vuolgit''|| *vɑlkɑ- || dra
|}

==== Ur-finsk-samiske lange høye vokaler ====

Ur-finsk-samisk lang ''*i'' og ''*u'' blir kort ''i'' og ''u'' i samisk.

{| class="wikitable" style="text-align:center"
|-
! finsk || nordsamisk || urfinsksamisk || tyding
|-
| ''viisi''|| vihtta || *vīte || fem
|-
| ''piiri''|| birra || *pīre || ring, om
|-
| ''kiinteä''|| gitta || || fast
|-
| ''(szén)''|| čitna || śīne || kol
|-
| ''kuulla''|| gullat || *kūle- || høyre
|-
| ''juoda''|| juhkat || *jūke- || drikke
|-
| ''muu+mpi''|| nubbi || *mūmpa || annan
|-
| ''kuunnella''|| guldalit || *kūle- || høyre på
|-
| ''kuusi''|| guhtta || *kūte || seks
|-
| ''soutaa''|| suhkat || *sūke || ro
|}

==== Ur-finsk-samiske lange midtre vokaler ====

Ur-finsk-samiske midtre vokaler diftongeres i både samisk og finsk, ''*ē'' til ''ie'', og ''*ō'' til ''uo''. Merk at f.eks. [[estisk språk|estisk]] ikke har gått gjennom den samme overgangen, her varmer det ''keel, leem, meel, noor, soon''.

{| class="wikitable" style="text-align:center"
|-
! finsk || nordsamisk || urfinsksamisk || tyding
|-
| ''kieli''|| ''giella''|| *kēle || språk
|-
| ''liemi''|| ''liepma''|| *lēme || (kjøtt)kraft
|-
| ''mieli''|| ''miella''|| *mēle || sinn
|-
| ''nɛŕ (mdv)''|| ''nierra''|| *nēre || kinn
|-
| ''niellä''|| ''njiellat''|| *nēle- || svelgje
|-
| ''tuomi''|| ''duopma'' || *tōme || hegg
|-
| ''suoltaa''|| ''čuoldit''|| *ćōlta- || skilje
|-
| ''suomu''|| ''čuopma''|| *sōmu || fiskeskinn
|-
| ''nuori''|| ''nuorra''|| *nōre || ung
|-
| ''nuoli''|| ''njuolla''|| *nōle || pil
|-
| ''suoni''|| ''suotna''|| *sōne || (blod)åre
|-
| vuolla || vuollat || *vōle- || høvle
|}

==== Ur-finsk-samiske vokaler i andre stavelse ====

I andre stavelsen hadde den ur-finsk-samiske grunnspråket fire vokaler, ''e, o, ä, a''.

{| class="wikitable" style="text-align:center"
|-
! finsk || nordsamisk || urfinsksamisk || tyding
|-
|''pilvi''|| ''balva''|| *pilve ||
|-
|''tuntea''|| ''dovdat''|| *tumte- ||
|-
|''käsi''|| ''giehta''|| *kēte ||
|-
|''pato''|| ''buođđu'' || *pɑδo ||
|-
|''toruma''|| ''doarrun''|| *toro+mɑ ||
|-
|''ulompi''|| ''olgut''|| *olgᴖ̄mbᴖ̄ ||
|-
|''setäni''|| ''čeahcán''|| śeč̣ɑ̈me ||
|-
|''kantanut''|| ''guoddán'' || kɑntɑ+me ||
|-
|''päivänne''|| ''beaivvádat''|| pɑ̈jvɑ̇̃nde̮k̀e̮ ||
|-
|''parannus''|| ''buorádus'' || pōrɑ̇̄mdus ||
|}

=== Endringer i konsonantsystemet ===

Den ur-finsk-samiske konsonantsystemet er repetert nedenfor.

{| class="wikitable" style="text-align:center"
|-
! Lab || Alv || Pal || Retr || Vel
|-
| p || t || || || k
|-
| || || ć || č ||
|-
| || s || ś || š ||
|-
| || δ || δ´|| ||
|-
| v || || || || j
|-
| m || n || ń || || ŋ
|-
| || l || l´|| ||
|-
| || r || || ||
|-
|}

==== Ordinitiale konsonanter ====

Initialt i ordet er de fleste konsonantene de samme i moderne samisk (uaspirert /p, t, k/ skrives ''b, d, g'' i nord-, lule og sørsamisk):

{| class="wikitable" style="text-align:center"
|-
! finsk || nordsamisk || urfinsksamisk || tyding
|-
| ''pilvi''|| ''balva''|| *pilve || sky
|-
| ''tuntea''|| ''dovdat''|| *tumte- || kjenne
|-
| ''käsi''|| ''giehta''|| *kēte || hand
|-
| ''mieli''|| ''miella''|| *mēle || sinn
|-
| ''nuori''|| ''nuorra''|| *nōre || ung
|-
| ''niellä''|| ''njiellat''|| *ńēle- || svelgje
|-
| ''liemi''|| ''liebma''|| *lēme || (kjøtt)kraft
|-
| ''rinta''|| ''raddi''|| re̮ntē || bryst
|-
| ''viisi''|| ''vihtta''|| *vīte || fem
|-
| ''juoda''|| ''juhkat''|| *jūke- || drikke
|}

To grupper av konsonanter har hatt en helt annen utvikling, både i samisk og finsk, nemlig [[sibilant]]ane og [[affrikat]]ane.

{| class="wikitable" style="text-align:center"
|-
! finsk || nordsamisk || urfinsksamisk || betydning
|-

| ''heinä''|| ''suoidni''|| šɑjnɑ || høy (tørt gress)
|-
| ''syli''|| ''salla''|| süle || fang
|-
| ''silmä''|| ''čálbmi''|| śilmɑ || øye
|-
| ''solmu''|| ''čuolbma''|| || knute
|-
| ''sontu''|| ''cuožža''||
|}

Utviklingen fra ur-finsk-samisk til moderne finsk og samisk kan bli satt opp på denne måten:

[[Fil:sami_sibilant.png|mini|venstre|Utvikling av sibilantar og affrikater fra ur-finsk-samisk til samisk (venstre) og finsk (høyere)]]

Sibilantar og affrikater blir dermed viktige kriteriene for å avgjøre om ord er lånord eller ikke, og om de i-er tilfeller er gamle eller unge. Hvis et ord på ''h'' i finsk har ''h'' i samisk også, vet vi at det er lånt inn i samisk, jf. fi. ´´hinta´´ sm. ´´háddi´´"pris.

==== Utvikling av konsonantene i mellomposisjon ====

Mellom vokaler har konsonantsystemet gått gjennom store endringer i både finsk og samisk, på grunn av utviklingen av [[stadieveksling]]ssystemet.

=== Kronologisk sammenfatning ===

Kvalitative endringer

1. V[høy, fremre] > V[midtre, fremre, urunda]
** *i, *ü > *ḙ
** *nime > *nḙmḙ, *püšɑ̈ > *pesɑ
2. V[midtre] > V[lå] / _ C V[lå]
** *e > *ɛ, *o > *ᴖ
** *pesɑ > *pɛsɑ̇, *kotɑ > kᴖtɑ
3. *e > *e̮ / _ C e̮
** *være > *ve̮re̮,
4. V[åpen] > V[midtre] / _ C V[midtre]
** *ɑ̈ > *e, *kɑ̈te > *kete̮, *a > *o, *lɑkte > *lokte̮
5. *ɑ̈ > *ɑ̇, *ɑ > *o / _ C[åpen]
** *ɑ̈jmɑ̈ > *ɑ̇jmɑ̇, *kɑlɑ > *kolɑ

== Ytre samisk språkhistorie ==

Samisk ble skriftfesta i 1619, som det fjerde av de uralske språkene, etter [[ungarsk språk|ungarsk]], [[kommet språk|kommet]], [[finsk språk|finsk]] og [[estisk språk|estisk]]. De første tekstene var religiøse tekster på [[pitesamisk språk|pitesamisk]].

Utviklingen av [[skriftspråk]] for de samiske språkene har vært separat i de fire ulike landene, først etter [[andre verdenskrigene]] fikk vi ortografier over riksgrensene, først nordsamisk (Norge-Sverige) i [[1948]], deretter [[sørsamisk]] og [[lulesamisk]], og til slutt [[nordsamisk]] for Norge, Sverige og Finland i 1979.

== Kilder ==
* Korhonen, Mikko 1988: The history of the Lapp language. Sinor, Denis: ''The Uralic languages. Description, history and foreign influences''. Leiden: E.J. Brill. s. 264-278.
* Korhonen, Mikko: ''Johdanto lapin kielen historiaan''. Helsinki: SKS.
* Sammallahti, Pekka 1989: A Linguist Looks at Saami Prehistory. Acta Borealia, vol 6, (s. 3-11).
* Sammallahti, Pekka 1998: ''The Saami languages. An introduction''. Karasjok: Davvi girji

==Eksterne lenker==
* [http://kaino.kotus.fi/algu/ Álgu – samisk etymologisk ordbase]

[[Kategori:Samiske språk]]
[[Kategori:Samisk språkhistorie|*]]
[[Kategori:Norsk språkhistorie]]
[[Kategori:Finsk språkhistorie]]

Samisk språkhistorie - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Bidragsnissen: /* growthexperiments-addlink-summary-summary:3|0|0 */