Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-02-25T06:19:24Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 25. feb. 2026 kl. 06:19
(Ingen forskjell)

nb>Soleincitta: lenke

2022-11-13T15:23:06Z

lenke

Ny side

{{andrebetydninger}}
{{Infoboks øy
|navn = Salamis
|bilde = View of Salamina 1.jpg
|bildetekst = Utsyn over Salamina
|lokaltnavn = Σαλαμίνα
|lokalnavnelenke =
|øygruppe = [[De saroniske øyer]]
|antalløyer =
|størreøyer =
|areal = 96.09
|høyestepunkt = Mavrovouni
|høyde = 365 moh.
|land = Hellas
|landregiontittel =
|landregion =
|landstørsteby = Salamina
|landstørstebybefolkning =
|befolkning = 39283
|befolkningsår = 2011<ref>[http://www.statistics.gr/portal/page/portal/ESYE/BUCKET/General/resident_population_census2011.xls Detaljert resultat av folketelling 2011] {{Wayback|url=http://www.statistics.gr/portal/page/portal/ESYE/BUCKET/General/resident_population_census2011.xls |date=20131225194213 }} (gresk)</ref>
|befolkningsgrupper =
|posisjonskart = Hellas
|breddegrad = 37.56
|lengdegrad = 23.30
|koordinatregion =
|zoom = 7
}}
'''Salamis''' ([[gresk]]: Σαλαμίνα, ''Salamína'', [[gammelgresk]]/[[katharevousa]]: Σαλαμίς ''Salamís'') er en [[Hellas|gresk]] øy i [[Saroniabukta]], rundt 2 km utenfor kysten av [[Pireus]] og rundt 16 km vest for [[Athen]]. Hovedbyen, Salamina, ligger ved vestkysten rett imot [[Saroniabukta]]. Øyas hovedhavn Paloukia er den nest største i Hellas etter Pireus. Fra og med forvaltningsreformen av 2010 består samfunnet av kommunene Salamina og Ambelakia som framkom i 1997 ved fusjonen av mindre lokalsamfunn.

Salamis er historisk sett kjent for [[Slaget ved Salamis|sjøslaget ved Salamis]] i 480 f.Kr. under [[perserkrigene]] og det var stedet hvor den [[Perserriket|persiske]] kongen [[Xerxes I av Persia|Xerxes']] flåte ble beseiret av den [[Antikkens Hellas|greske]] flåten ledet av [[Themistokles]]. I Salamis er i dag hovedkvarteret til greske marine.

== Etymologi ==
Navnet Salamis kommer kanskje fra ''salam'' (''chalam'') som betyr «rolig» eller «fredelig». Det er under dette navnet at stedet nevnes i [[Homer]]s epos. Nyere språkforskning mener imidlertid at «Salamis» kommer av [[ordstamme]]n ''sal-'' (= [[Sjøvann|saltvann]]) og ''-amis'' (= midten); altså Salamis = «(stedet) midt i saltvann».<ref>Bell, Robert Eugene (1989): ''Place-Names in Classical Mythology: Greece'', ABC-CLIO, ISBN 0874365074</ref> I oldtiden ble Salamis sagt å være oppkalt etter [[Kykreos]]' mor. Kykreos var i [[gresk mytologi]] den første kongen på øya. Han ønsket Telamon, bror av [[Peleus]], velkommen til Salamis etter Telamons flukt fra [[Égina]]. Ifølge én versjon av [[myte]]n giftet Telamon seg med Kykreos' datter Periboea, som ble mor til [[Ajax (mytologi)|Ajax]], og Kykreos overlot deretter sitt kongedømme til svigersønnen.

== Geografi ==
[[Fil:Salamina Map.png|thumb|Kart over Salamis.]]
Salamis har et areal på 96 km², en kystlinje som er 104 km lang, og det høyeste punktet er fjellet Mavrovouni 365 meter høyt. En betydelig del av øya er berglendt og fjellrik. På den sørlige delen er det furuskog, noe som er uvanlig for vestlige Attika. Beklageligvis er den samme skogen utsatt for skogbrann.<ref name=ek73930>Athanassoulia, Polyxeni: [http://www.ekathimerini.com/4dcgi/news/content.asp?aid=73930 «Salamina, so near yet so unknown»] {{Wayback|url=http://www.ekathimerini.com/4dcgi/news/content.asp?aid=73930 |date=20080318210713 }}, ''Kathimerini'', 2006</ref> Mens innlandets innbyggere hovedsakelig er ansatt innenfor jordbrukssektoren, arbeider de fleste på Salamis innenfor den maritime sektor, som fiske, fergedrift og øyas skipsverft, eller pendler til arbeid i Athen.<ref name=howstuffworks>[http://reference.howstuffworks.com/salamis-encyclopedia.htm Salamis] {{Wayback|url=http://reference.howstuffworks.com/salamis-encyclopedia.htm |date=20080311151306 }}, Howstuffworks encyclopedia</ref> Den maritime industrien er fokusert på nordøstkysten av øya ved havnen Paloukia (gresk: Παλούκια), hvor fergene til fastlandet er basert, og ved skipsverftene i Ampelakia og på nordsiden av halvøya Kynosoura (gresk: Κυνοσούρα = «hundehale»).

Salamis er meget populær å besøke i feriedagene og i helgene fra områdene i Athen og Pireus. Dens befolkning stiger til rundt 300 000 i høysesongen og hvor rundt 31 000 bor fast på øya.<ref name=ek73930/> Det støtter en sterk serviceindustri med mange kafeer, barer, [[ouzo]]rier, restauranter og butikker over hele øya. Sør på øya, unna havnen, er det et antall mindre utviklede områder med gode badestrender, blant annet Aianteio, Maroudi, Perani, Peristeria, Kolones, Saterli, Selenia og Kanakia.<ref>[http://salamina.anatropes.gr Salamina] {{Wayback|url=http://salamina.anatropes.gr/ |date=20100820081654 }}, ''Anatropes'' (på gresk)</ref>

== Historie ==
[[Fil:Salamis.png|thumb|left|Satellittfoto av Salamis.]]
Salamis nevnes med navn i Homers epos under dets opprinnelig navn ''Kykreia'', og den [[mytologi]]ske forklaringen er at den fikk sitt nåværende navn fra nymfen Salamis, datter av elveguden [[Asopos]].<ref>[http://www.theoi.com/Nymphe/NympheSalamis.html «Salamis»] hos ''Theoi Project''</ref> Med [[Poseidon]] ble hun mor til den første kongen på øya.<ref>Pausanias I. 35.2</ref>

Salamis ble antagelig ført bosatt fra [[Egina]] og senere fra [[Megara]], men kom inn under [[Athen]] på tiden til [[Solon]] eller [[Peisistratos]] som følge av krigen mellom Athen og Megara i tiden rundt 600 f.Kr.<ref>Roberts, red. (2007): «Salamis» i: ''Oxford Dictionary of the Classical World'', Oxford University Press.</ref> Ifølge [[Strabon]] var den gamle hovedstaden i den sørlige delen av øya, i [[Klassisk tid|den klassiske perioden]] i øst på halvøya Kamatero ved Salamisstredet. I moderne tid ligger den i vest.<ref>Rossiter, Stuart; Benn, Ernest (1981): ''Greece'', Blue Guide series</ref>

[[Fil:Salamine battle map-de.svg|thumb|Sjøsalget ved Salamis; den greske flåten markert i gult, den persiske i rødt.]]
Salamis er historisk sett ikke bare kjent, men berømt for [[Slaget ved Salamis|sjøslaget ved Salamis]] i [[480 f.Kr.]] Det ble en avgjørende seier over [[Xerxes I av Persia]]s flåte av den [[Antikkens Hellas|greske]] flåten ledet av [[Themistokles]]. Slaget ved Salamis var i årtusener et fascinerende emne for forfattere og dramatikere. Den første var fra [[Aiskhylos]], selv var deltaker i slaget og som senere i sitt [[drama]] ''[[Perserne (Aiskhylos)|Perserne]]'', har gitt den eneste klassiske greske [[tragedie]] som tok sin handling fra historien og ikke [[gresk mytologi]].<ref name="Haarberg">Haarberg, Jon; Selboe, Tone og Aarset, Hans Erik (2007): ''Verdenslitteraturen. Den vestlige tradisjonen''. Oslo, s. 46</ref> [[Sofokles]] arbeidet som tenåring med seiersfeiringene, og det hevdes at [[Evripides]] ble betegnende nok født på den samme dag som slaget gikk til. Som følge av slaget ble det reist en ''Tropaion'', minnesmerke, ved av enden av vestlige Kapp Kynosoura (eller Kapp Varvari) som det nå gjenfinnes kun et fundament og en del kalksteinslevninger. Et fragment til minne om de falne fra [[Korint]] med inskripsjon er funnet ved Ambelakia og er i dag oppbevart i Nasjonalmuseet i Athen.<ref name="Haider">Haider, Peter (1999): «Salamis» i: Lauffer, Siegfried (red.): ''Griechenland, Lexikon der historischen Stätten''. Augsburg.</ref> Sommeren 479 f.Kr. truet perserne på nytt som hevn for nederlaget og det ble nødtvungent å evakuere Athens befolkning til Salamis.

Det eldste kjente [[tellebord]], en foreløper til [[Abakus (kuleramme)|abakus]], ble oppdaget på Salamis i [[1899]].<ref>[http://users.ju.edu/ssundbe/salamis.html Ancient Counting Boards] {{Wayback|url=http://users.ju.edu/ssundbe/salamis.html |date=20080103213141 }}</ref> [[Salamistavlen]] er lag av marmor og måler ca 150 x 75 x 4.5 cm, og har inngraverte [[greske bokstaver]] og symboler, og parallelle graverte streker. Det er datert til rundt 300 f.Kr. og kan også ha fungert som en spillbord. I dag er det oppbevart på Nasjonalmuseet i Athen.

I kampene under [[Peloponneskrigen]] spilte den athenske festningen Boudouron på Salamis to ganger en viktig rolle: i 429 f.Kr. stoppet det et angrep fra den [[sparta]]nske flåten ledet av Knemos som hadde invadert Salamis og aktet å avansere videre til [[Pireus]]; i 427 f.Kr. greide athenerne på Boudouron under ledelse av [[Nikias]] å hindre angrep. I 405 f.Kr. herjet den spartanske [[Lysandros]] Salamis under beleiringen av Athen.<ref name="Haider"/> Angivelig levde [[Evripides]] på Salamis.<ref name="Haider"/> I år 318 f.Kr. erobret [[kongeriket Makedonia]] øya Salamis.

[[Fil:Batsi beach in Salamina.jpg|thumb|Stranden Batsi ved Salamina.]]
Under den [[Tyrkere|tyrkisk]]-[[Det osmanske rike|osmanske]] okkupasjonen av Hellas som begynte på [[1500-tallet]] økte omfanget av [[Albanere|albanske]] folkegrupper, som i dette området ble kalt for [[arvanittere]]. På midten av [[1900-tallet]] var flertallet av befolkningen på Salamis arvanitter, men i dag både snakker disse gresk og identifiserer seg som grekere.

I løpet av [[Tysklands historie (1933–1945)|Tyskland]]s invasjon av Hellas under [[andre verdenskrig]] ble havnen i Salamis bombet av det tyske flyvåpen ''[[Luftwaffe (Wehrmacht)|Luftwaffe]]'' [[23. april]] [[1941]], og senket de greske krigsskipene ''Kilkis'' og ''Lemnos''.<ref>[http://www.history.navy.mil/photos/sh-fornv/greece/grksh-hl/kilkis.htm Kilkis (Battleship, 1914-1941)], Naval Historical Center</ref><ref>[http://history.navy.mil/photos/sh-fornv/greece/grksh-hl/lemnos.htm Lemnos (Battleship, 1914-1941)] {{Wayback|url=http://history.navy.mil/photos/sh-fornv/greece/grksh-hl/lemnos.htm |date=20140808022716 }}, Naval Historical Center</ref>

På [[1960-tallet|1960-]] og [[1970-tallet]] under [[den greske militærjuntaen 1967–1974]], førte endringer av landlovgivningen til å tillate underinndeling av jordlapper.<ref>[http://www.ekathimerini.com/4dcgi/news/content.asp?aid=68833 «One-sixth of houses are for vacation use»] {{Wayback|url=http://www.ekathimerini.com/4dcgi/news/content.asp?aid=68833 |date=20080318210707 }}, ''Kathimerini'', 19. april 2006</ref> Det åpnet øya for omfattende av ikke planlagt og ikke regulert urban utvikling, inkludert mengder av feriehjem, særlig langs kysten i nord og øst. Mangelen på tilsvarende investering i infrastruktur, kombinert med tungindustri, førte til stor [[forurensning]] av havet og strendene på begge sider av øya. Det er imidlertid pågående initiativ som hjelp fra [[EU]]s [[Den europeiske unions strukturfond|strukturfond]] til utbedre kloakksystemet ved [[2008]].<ref name=ek73930/>

== Kommunen Salamis ==
[[Fil:Kaki Vigla beach in Salamina.jpg|thumb|Kaki Vigla-stranden.]]
[[Fil:kaki vigla 03.JPG|thumb|Kaki Vigla-bukten.]]
[[Fil:Kaki vigla 02.JPG|thumb|Kaki Vigla-stranden]]
Salamis tilhører den regionale enheten og periferienheten [[Periferienheten Øyene|Øyene]] innenfor regionen [[Attika]]. Siden reformene i lokalstyre er øya administrert som en kommune. Før dette var øya delt inn i to kommuner, som ble kommunale enheter med reformen:<ref>[http://www.kedke.gr/uploads2010/FEKB129211082010_kallikratis.pdf Kallikratis-loven] {{Wayback|url=http://www.kedke.gr/uploads2010/FEKB129211082010_kallikratis.pdf |date=20170427081550 }} (PDF)</ref>
* Salamina
* Ampelakia

I den kommunale enheten Salamina, som har et landareal på 80,992 km² og en befolkning på 31 776 innbyggere (2011), er den fremste urbane senteret byen Salamina (også kalt for Salamis by eller Koulouris, befolkning 25 888 i 2011), som består av distriktene Alonia, Agios Minas, Agios Dimitrios, Agios Nikolaos, Boskos, Nea Salamina, Tsami og Vourkari. Den nest største byen er Aiánteio (befolkning 5 888). I den kommunale enheten Ampelakia, som har et landareal på 15,169 km² og en befolkning på 7 507, er de største byene Ampelakia (befolkning 4 998) og Selinia (befolkning 2 509).

Fra midten av 1900-tallet har flertallet av innbyggerne vært [[arvanittere]] eller av arvanittisk opprinnelse, men det har endret seg de siste tyve årene grunnet bosetning av athenere i en slik grad at i dag er arvanitterne en fraksjon av befolkningen, hovedsakelig bor de i byene Salamina, Ampelakia og Moulki (Aianteion).<ref name = T>Jochalas, Titos P. (1971): ''Über die Einwanderung der Albaner in Griechenland: Eine zusammenfassene Betrachtung''. München: Trofenik.</ref> Øya er ble på deres språk, arvanittisk, kjent som ''Κȣλλȣρι'' («Koullouri»). I tillegg snakker dagens arvanitterne gresk og oppfatter seg selv som grekere.

{| class="wikitable"
|-
! År !! Salamina (by) !! Salamina (kommunal enhet) !! Salamis (øy)
|-
| 1981 || 20 807 || 25 215 || 30 402
|-
| 1991 || 22 567 || 27 582 || 34 342
|-
| 2001 || 25 730 || 30 962 || 38 022
|-
| 2011 || 25 888 || 31 776 || 39 283
|}

== Kultur og severdigheter ==
=== Teater ===
I september 1993 ble Euripides-teateret i Salamina på høyden Patris åpnet med en kapasitet på 3000 seter. Den brukes for teaterforestillinger, konserter og andre kulturelle begivenheter.

=== Klosteret Faneromenis ===
Klosteret Faneromenis er lokalisert i den østlige delen av øya og nær kysten. Det er omgitt av mengder av furu- og oliventrær. Det ble bygget på 1600-tallet av den hellige Laurentios (Lampros Kanelos) på det sted hvor det ble sagt at et ikon av Guds mor ble funnet. Det ble kalt for ''Faneromenis'' («som dukker opp»). Den greske frigjøringskrigen i 1821 søkte kvinner og barn tilflukt i klosteret og det fungerte også som sykehus for sårete greske offiserer. Freskomaleriene ble fullført av [[Lampros Kanelos]] i 1735. I 1944 ble klosteret omgjort til et nonnekloster. Hvert år den 23. august er det en religiøs festival som vanligvis strekker seg over flere dager og det kommer [[pilegrim]]er fra hele verden for å tilbe Madonna av Faneromenis.

=== Folkeminnemuseum ===
Museum for folkekunst og populærkultur ligger ved siden av rådhuset i hovedstaden. Det ble åpnet i 2000.

=== Andre attraksjoner ===
* To av de opprinnelige ti [[vindmølle]]r er bevart og har utsikt over bysamfunnet Salamis. De ble bygget på 1800-tallet for å male mel.
* Kapellet Profitis-Ilias, tidlig på 1900-tallet, i Salamis.
* Villa Galeos fra 1800-tallet, i Salamina (Agios Minas).
* Agios Minas-kirken, bygd i 1869, i Salamina (Agios Minas).
* Agios Dimitrios-kirken, bygget i 1806, i Salamis.
* Kirken Agios Ioannis i Eandio fra 1000-tallet.
* Agios Dimitrios-kirken fra mellom 1100- og 1300-tallet, og er reist ved å gjenbruk av levninger fra tidligere kristne kirker som stammer fra 400- og 1000-tallet.
* Byste av Georgios Karaiskakis fra 1982 i Salamina (Vourkari).
* Kapellet Agios Georgios, bygget rundt 1250.
* Euripides' grotte, 450 f.Kr., nær Peristeria.
* Fyrtårn i stein fra 1901 på Peristeria.
* Kapellet Agios Grigoris, 1100-tallet, ved Psilli Ammos.
* Klosteret Agios Nikolaos, 1600-tallet, på Kanakia.
* Agios Ioannis Kalyvitis-kirken, 1000-tallet, på Kanakia.
* Hytten til Angelos Sikelianos, bygget i 1935, på Faneromenis.
* Et lite steinteater som ble reist i 1990, Selinia.

== Personer fra Salamis ==
* [[Georgios Karaiskakis]] (1780-1827), frihetskjemper den gresk frigjøringskrigen, begravet på Salamis.
* [[Angelos Sikelianos]] (1884-1951), poet og dramatiker, hadde sitt landsted nær klosteret Faneromenis.
* [[Giorgos Papasideris]] (1902-1977), sanger, komponist og tekstforfatter.

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://web.archive.org/web/20151217145825/http://www.salamina.gr/ Offisielt nettsted for kommunen Salamina], engelsk og gresk
* [https://web.archive.org/web/20000408225743/http://www.ampelakia.gr/ Offisielt nettsted for kommunen Ampelakia], gresk

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Saroniske øyer]]
[[Kategori:Øyer i Hellas]]

Salamis - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Soleincitta: lenke