Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-15T03:25:21Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. apr. 2026 kl. 03:25
(Ingen forskjell)

nb>Toba: Lenkepuss (tidslenker)

2025-10-26T18:49:10Z

Lenkepuss (tidslenker)

Ny side

{{Infoboks kirke}}
'''Saint-Sulpice''' er en katolsk [[kirke]] i [[Paris]] i Frankrike. Den ble bygget på 1600-tallet og 1700-tallet på stedet for en [[romansk]] kirke fra middelalderen. Med sin lengde på 113 meter, bredde på 57 meter og høyde på 34 meter er Saint-Sulpice den største kirken i Paris etter [[Notre Dame de Paris]].

Både [[Marquis de Sade]] og [[Charles Baudelaire]] ble døpt i Saint-Sulpice (i henholdsvis 1740 og 1821), og i denne kirken stod også bryllupet mellom [[Victor Hugo]] og Adèle Foucher (1794].

Den kjente franske [[organist]]en og komponisten [[Marcel Dupré]] var organist her i mange år. Fra 1985 har [[Daniel Roth]] vært kirkens titulærorganist.

== Historie ==
[[Fil:Paris 06 - St Sulpice organ 01.jpg|thumb|left|Saint-Sulpice]]
Sankt Sulpicius ble født i en [[Gallia|gallo]]-romansk familie i år [[570]] i Vatan i distriktet [[Berry]]. Hans eget ønske var på bli prest, men familien foretrakk at han ble [[pasje]]. Dermed ble han presteviet først da han var 44 år, noe som har gjort ham til [[skytshelgen]] for de som har måttet kjempe og kommet sent til sitt kall. Sulpicius ble også den første militærprest i [[Frankerne|frankerkongens]] hær. Siden ble han [[erkebiskop]] av [[Bourges]]. Så populær ble han at det var til erkebiskopen av Bourges' ære at den første Saint-Sulpice-kirken ble reist på 1100-tallet. I [[krypt]]en på den nåværende kirken kan man ennå se søyler og nederste del av veggene fra denne første kirken, som stod ute på landet og derfor ble hetende Saint-Sulpice-des-Champs (= i engene). Den lå da svært landlig til ved [[Seinen]]. Etter hvert som Paris vokste, og [[Luxembourg-palasset]] ble reist like ved, ble det nødvendig å renovere og utvide kirken. Arbeidet ble påbegynt i 1646, varte i halvannet hundre år, og slet ut åtte arkitekter.<ref>Marie-France Etchegoin: ''Sannheten om da Vinci-koden'' (s. 191-2), forlaget Arneberg, Oslo 2005, ISBN 82-91614-26-1</ref> Det sørlige tårnet ble stående uferdig på grunn av [[den franske revolusjon]]en. Det er dermed fem meter kortere enn nordtårnet, og ble brukt av [[falk]]ene som jaktet i [[Luxembourghagen]]. Det sørlige tårnet har et [[triangel|triangulært]] gavlfelt der arkitekten fikk gravert inn det [[hebraisk]]e [[tetragram]]met YHWH (= [[Jahve]]).<ref>Marie-France Etchegoin: ''Sannheten om da Vinci-koden'' (s. 197)</ref>

== Soluret og revolusjonen ==
[[Pater]] Languet de Gergy bestilte et [[solur]] av [[astronom]]ene Henry de Sully og Pierre-Charles Lemonnier, og det stod ferdig i 1743. Takket være dette soluret ble Saint-Sulpice spart for å bli helt rasert under revolusjonen. Riktignok ble [[alter|altrene]] knust, [[statue]]ne stjålet, og [[kirkeklokke]]ne smeltet om. I krypten ble gravene til blant andre [[Charles Montesquieu|Montesquieu]] og madame [[Madame de La Fayette|Lafayette]] skjendet, og det sies at den revolusjonære [[Louis Antoine de Saint-Just|Saint-Just]] holdt møter i kjelleren, der knokler lå slengt rundt, men kirkebygningen fikk bli stående. [[Camille Desmoulins]], også han en revolusjonær, forlangte å bli viet her i 1790. Presten nektet, men ble tvunget. Fire år senere ble både Desmoulins og hans kone sendt til [[giljotin]]en av [[Maximilien de Robespierre|Robespierre]], som hadde vært [[forlover]]en deres. Året etter nektet nektet den samme presten fra [[prekestol]]en å avlegge [[ed]] til presteskapets sivile grunnlov. Han ble da skiftet ut med en prest som ville. Saint-Sulpice var stedet der de revolusjonære fattet beslutningen om å [[Henrettelse|henrette]] prester som ikke hadde avlagt en slik ed. Mer enn hundre prester ble deretter skutt. I dag henger det en minneplakett i kirken over disse «lykkelige [[martyr]]ene». Fra 1793, da kristendommen var avskaffet som [[statsreligion]], ble Saint-Sulpice brukt til å feire [[fornuft]]en og senere «Det høyeste vesen». Fremdeles står det å lese over hoveddøren: «Det franske folk erkjenner Det høyeste vesen og [[sjel]]ens udødelighet». Senere skjenket Direktoriet kirken til [[teofilantropene]], som lånte [[ritual]]er fra både [[katolisisme]]n og [[frimureri]]et, og omgjorde den til «Seierens tempel» fra 1797 til 1801.<ref>Marie-France Etchegoin: ''Sannheten om da Vinci-koden'' (s. 194-6)</ref>

Soluret som reddet kirken, består av en [[messing]]linje på ca. førti meter, fra tverrskipets sørlige del tvers gjennom alteret til tverrskipets nordlige del og opp langs [[obelisk]]en. Hver dag klokken tolv lokal tid kommer dagslyset inn gjennom et hull 25 meter opp fra gulvet, over et vindu i tverrskipets sørlige del. Ved [[sommersolverv]] treffer lyset en [[marmor]]plate på gulvet i det sørlige tverrskipet; ved [[vintersolverv]] derimot messingstripen på obelisken. Ved [[vårjevndøgn|vår-]] og [[høstjevndøgn]] treffer lyset den ovale [[kobber]]platen bak alterringen. Cassini-familien, som fra far til sønn var direktører for Paris-observatoriet i 125 år, brukte dette soluret til utregninger som var nesten like presise som de høyteknologien kommer frem til i dag.<ref>Marie-France Etchegoin: ''Sannheten om da Vinci-koden'' (s. 194-5)</ref>

== I populærkulturen ==
Kirken har også fått en viktig rolle innen [[populærkultur]]en:
* En scene i [[Jules Massenet|Massenets]] opera ''[[Manon]]'' utspilles i Saint-Sulpice (hvor Manon overtaler des Grieux til å rømme med henne enda en gang).
* Abbé Herrera, som [[Honoré de Balzac]] skriver om i ''Splendeurs et misères des courtisanes'', virket i kirken og bodde i den nærliggende [[rue Cassette]].
* Saint-Sulpice er også et av stedene i [[Dan Brown]]s bestselger ''[[Da Vinci-koden]]'' og i filmatiseringen med samme navn, der kirkens historie i begge tilfeller forbindes med den mystiske bevegelsen Prieuré de Sion. I boken påstås det også at kirken er bygd over et [[Isis|Isis-tempel]] fra [[antikken]], men dette er et påfunn av Dan Brown – kanskje basert på at det på 1800-tallet i [[Okkultisme|okkulte]] kretser ble hevdet at «Paris» kommer av «Bar Isis», men denne [[etymologi]]en finnes det ikke noe historisk belegg for.<ref>Marie-France Etchegoin: ''Sannheten om da Vinci-koden'' (s. 190)</ref>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.forbidden-places.be/urban-exploration-saint-sulpice-secrets Fotografier fra Saint-Sulpice]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}
* [https://web.archive.org/web/20070807114833/http://paris1900.lartnouveau.com/paris06/pce_st_sulpice_actuelle.htm Saint-Sulpice Fotografier fra Saint-Sulpice]
* [http://www.danielroth.fr/ Daniel Roth, organist i Saint-Sulpice siden 1985]
* [https://www.aross.fr/ Association pour le rayonnement des orgues Aristide Cavaillé-Coll de l’église Saint-Sulpice (Paris)]

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Saint Sulpice}}
[[Kategori:16. arrondissement i Paris]]
[[Kategori:Katolske kirker i Paris]]
[[Kategori:Barokkirker]]

Saint-Sulpice - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Toba: Lenkepuss (tidslenker)