nb>Ad Verburg: oppdatering av grafikk

2023-05-25T18:30:48Z

oppdatering av grafikk

Ny side

{{andrebetydninger|Saba}}
{{Infoboks kommune Nederland
| navn = Saba
| kortnavn =
| kart = Caribbean - SSS Islands.PNG
| provins =
| administrasjonssenter = [[The Bottom]]
| areal = 13
| landareal =
| vannareal =
| innbyggere = 1933
| dato = 2020
}}
'''Saba''' er ei lita øy i [[Karibia]] som fra 2010 er en kommune med særstatus i [[Nederland]]. Den utgjorde til 10. oktober 2010 ett av fem øysamfunn i [[De nederlandske Antiller]], som igjen var ett av tre land i [[Kongeriket Nederlandene]]. Øya har {{formatnum:1933}} innbyggere. Hovedstaden er [[The Bottom]].

== Navn ==
Columbus mente øya lignet på [[St. Kristoffer]] som holdt Jesubarnet og ga den navn etter helgenen. Navnet er senere ombyttet med [[Saint Kitts|naboøya]] i sørøst.<ref name="Hartog12">J. Hartog: ''History of Saba'', Saba: Van Guilder, 1975, s. 12.</ref>

[[Dominikanerordenen|Dominikanermunken]] [[Raymond Breton]] skrev i 1665 at karibene kalte øya Amonhana, men betydningen av dette navnet er ukjent. Fra europeisk hold ble øya senere også sammenliknet med [[Napoléon Bonaparte|Napoléons hatt]] og ble benevnt etter dette.<ref>Hartog: ''History of Saba'', s. 13.</ref>

Navnet Saba opptrer for første gang i 1595 i en engelsk beretning om sjøreisene til [[Francis Drake]] og [[John Hawkins]]. Dette navnet er forsøkt forklart på flere ulike måter, men opphav og betydning er ukjent.<ref>Hartog: ''History of Saba'', s. 12-15.</ref><ref>Myrick, Caroline: «Putting Saban English on the map. A descriptive analysis of English language variation on Saba», ''English World-Wide'', bd. 35, nr. 2, 2014, s. 163.</ref>

== Geografi ==
[[Fil:Saba with cloud cover.jpg|mini|Saba er en vulkan som stiger bratt opp av havet]]
Saba ligger nord i [[De små Antiller]], sørvest for [[Saint Martin]] og [[Saint-Barthélemy]] og nordvest av [[Sint Eustatius]] og [[Saint Kitts og Nevis]]. Øya har et areal på 13 km².

Øya er en del av den indre, vulkanske øykjeden i [[De små Antiller]], den som strekker seg fra [[Grenada]] i sør til Saba i nord.<ref>Robertson, Richard E.A.: «Antilles, Geology», i Rosemary Gillespie og David Clague (red.): ''Encyclopedia of Islands'', Berkeley: University of California Press, 2009, s. 29.</ref> Saba er en [[stratovulkan]] og stiger bratt opp av havet. Det er den nordligste av de aktive vulkanene i Karibia. Siste utbrudd var i 1640.<ref>[http://www.volcano.si.edu/volcano.cfm?vn=360010 «Saba»], Global Volcanism Program, Smithsonian Institution. Lest 18. april 2015.</ref> Toppen av [[Mount Scenery]] er på 877 m. og er det høyeste punktet i [[Kongeriket Nederlandene]].<ref>[http://discoversaba.com/mt-scenery/ «Mt. Scenery»] {{Wayback|url=http://discoversaba.com/mt-scenery/ |date=20140106053350 }}, Discover Saba. Lest 11. april 2015.</ref>

[[Fil:4001 aquaimages.jpg|mini|Fisk og dykkere ved Diamond Rock utenfor Saba]]
Saba National Marine Park ble opprettet i 1987 for å beskytte og forvalte livet i havet omkring øya. Parken omgir hele øya, fra høyvannsmerket og ned til 60 meters dybde. Den forvaltes av Saba Conservation Foundation.<ref>[http://www.sabapark.org/marine_park/ «Saba Marine Park»], Saba Conservation Foundation. Lest 18. april 2015.</ref>

Sørvest for øya ligger [[Sababanken]], en undersjøisk [[atoll]] med en gjennomsnittlig havdybde på 25 meter. Langs kanten av [[banke]]n i øst og sørøst er det store [[korallrev]]. Banken har rikt marint liv og det er funnet tidligere ukjente arter av tang, fisk og sjøtrær. I 2010 ble et området på 2500 km² på Sababanken vernet.<ref>[http://nmnh.typepad.com/the_plant_press/2010/10/plant-press-2010-vol-13-issue-4-14.html «Saba Bank Designated as a Protected Area»], ''Plant Press'', bd. 13, nr. 4, 2010. Lest 12. april 2015.</ref>

==Demografi==
[[Fil:View from Mt Scenery, Saba.jpg|mini|Landsbyen Windwardside på Saba sett fra [[Mount Scenery]].]]
Saba hadde i 2020 en befolkning på {{formatnum:1933}}.<ref>{{Kilde www|url=https://www.cbs.nl/en-gb/figures/detail/83698ENG|tittel=Caribbean Netherlands; population; sex, age, marital status|besøksdato=2020-07-30|språk=en-GB|verk=www.cbs.nl}}</ref>
<ref>{{Kilde www|url=https://opendata.cbs.nl/statline/#/CBS/nl/dataset/80534NED/table|tittel=Caribisch Nederland; bevolking; geslacht, leeftijd, 2002-2016|besøksdato=2022-04-08|språk=nl-NL|verk=www.cbs.nl}}
</ref>
[[File:AgeSexPyramid 2023 Saba.svg|thumb|befolkningspyramide]]

Per 1. januar 2016 lå folketallet på {{formatnum:1957}}.<ref>[http://statline.cbs.nl/Statweb/publication/?VW=T&DM=SLEN&PA=80534ENG&D1=0&D2=0&D3=0&D4=a&D5=8-14&HD=161103-1030&HDR=T,G3&STB=G1,G2,G4 ''Caribbean Netherlands; population (1 January) sex, age''], Centraal Bureau voor de Statistiek.</ref> Folketallet var ved inngangen til 2009 beregnet til 1601.<ref>[http://www.cbs.an/population/population_b2.asp 2. Population per Island, January 1st] {{Wayback|url=http://www.cbs.an/population/population_b2.asp |date=20110706074029 }}, Central Bureau of Statistics Netherlands Antilles.</ref>

58 % av befolkningen hadde i 2014 nederlandsk første statsborgerskap, 22 % hadde første statsborgerskap i USA eller Canada og 14 % hadde første statsborgerskap i land i Sør-Amerika, Mellom-Amerika eller Karibia.<ref name="InFigures60"/>

Av en befolkning på 1533 over 18 år i 2014 hadde 816 nederlandsk [[statsborgerskap]]. 717 hadde statsborgerskap i et annet land, 663 av disse hadde statsborgerskap i land utenfor [[EU]]. 161 personer hadde bodd lenger enn fem år i [[Karibisk Nederland]] og hadde dermed [[stemmerett]]. Av de 1031 stemmeberettigete var 21 % uten nederlandsk statsborgerskap.<ref>[http://www.cbs.nl/NR/rdonlyres/D6900494-3BCF-429E-9117-1ED55BEA694A/0/2014thecaribbeannetherlandsinfigures.pdf ''The Caribbean Netherlands in figures 2013''], Centraal Bureau voor de Statistiek, 2014, s. 58.</ref> 48 % av befolkningen var født i [[De nederlandske Antiller]] eller [[Aruba]], mens 19 % var født i land i [[Sør-Amerika|Sør-]] og [[Mellom-Amerika]], 14 % i [[USA]] eller [[Canada]], 4 % i Nederland og 14 % i andre land.<ref name="InFigures60">''The Caribbean Netherlands in figures 2013'', s. 60.</ref>

Befolkningen på Saba har [[engelsk]] som sitt språk. 93 % av folket benyttet i 2013 engelsk.<ref>[http://www.cbs.nl/en-GB/menu/themas/vrije-tijd-cultuur/publicaties/artikelen/archief/2014/2014-4225-wm.htm?Languageswitch=on «Statistics Netherlands: Papiamento most-spoken language on Bonaire, English on Saba and St Eustatius»], Centraal Bureau voor de Statistiek, 18. desember 2014. Lest 11. april 2015.</ref> 57 % av befolkningen talte i 2013 mer enn ett språk.

Folket er for det meste [[Kristendom|kristne]]. 45 % av befolkningen var i 2013 [[Den romersk-katolske kirke|katolikker]], mens 9 % tilhørte [[den anglikanske kirke]]. Andre kristne kirkesamfunn var også representert. 6 % av befolkningen var [[Islam|muslimer]]. 18 % hadde ingen religionstilhørighet.<ref>[http://www.cbs.nl/en-GB/menu/themas/vrije-tijd-cultuur/publicaties/artikelen/archief/2014/2014-4227-wm.htm «Statistics Netherlands: over 80 percent of Caribbean Netherlands population are religious»], Centraal Bureau voor de Statistiek, 18. desember 2014. Lest 11. april 2015.</ref>

== Historie ==
=== Førkolumbisk tid ===
[[Fil:Bathymetric map of Saba Bank with fish stations marked - pone.0010676.g001.png|mini|Fiskeforekomstene på [[Sababanken]] kan ha dratt mennesker til øya. [[Batymetri]]sk kart fra 2010 som viser undersøkelser av fiskeforekomstene]]
En boplass fra 1933 til 1578 f.Kr. er funnet ved Plum Piece, nordvest på øya. Utgravinger indikerer at stedet ble benyttet av folk som var jegere og samlere og som brukte stedet deler av året. [[Flint]]redskaper indikerer at folket som levde der har hatt kontakt med andre øyer i regionen.<ref name="ECA">Corinne L. Hofman og Menno L. P. Hoogland: «Saba», i Basil A. Reid og R. Grant Gilmore (red.): ''Encyclopedia of Caribbean Archaeology'', Gainesville: University Press of Florida, 2014, s. 295–296.</ref>

Etter en periode med manglende spor etter bosetting, finnes det et par steder med funn identifisert som tilhørende [[saladoidkulturen]] datert til rundt 550. Fra omkring 950 finnes tegn på at bosettingen spredte seg utover øya og fra omkring 1150 år siden er det tegn på at Saba var et sentralt ledd i et nettverk som bandt sammen høvdingdømmer på [[De store Antiller]] med tilsvarende i [[Sør-Amerika]]. Ved Kelbey's Ridge er det gravd ut rester etter små runde trehus med graver under gulvplankene. Den fiskerike Sababanken kan ha vært med på å trekke folk til øya.<ref name="ECA"/>

Fra omkring 1300 fant det sted et skifte og mindre øyer som Saba ble for en tid avfolket.<ref>B. W. Higman: ''A Concise History of the Caribbean'', Cambridge: Cambridge University Press 2011, s. 49.</ref> Det bodde ikke folk på øya da de første europeerne kom dit.<ref>Hartog: ''History of Saba'', s. 11.</ref>

=== De første europeerne ===
[[Fil:1500 map by Juan de la Cosa rotated.jpg|mini|Øya er med på [[Juan de la Cosa]]s ''mapamundi'' fra 1500, der den er kalt S Xpobal (San Cristobal).]]
[[Christofer Columbus|Kristoffer Columbus]] seilte forbi [[St. Kitts]] den 13. november 1493 og fikk da også Saba i sikte.<ref name="Hartog12"/> Øya er tatt med på et av [[Juan de la Cosa]]s verdenskart (''mapamundi'') fra 1500. På dette kartet er øya avmerket som S Xpobal, det vil si San Cristobal.<ref>Hartog: ''History of Saba'', s. 14.</ref>

Øya er bratt og ulendt, vanskelig tilgjengelig og uten en god havn. Terrenget egnet seg ikke til [[Plantasje|plantasjedrift]] i stor skala. Spania viste liten interesse for Saba og De små Antillene og gjorde ikke koloniseringsforsøk.

I 1624 nevnes øya første gang i en nederlandsk kilde, der [[Pieter Schouten]] beretter om seilasen fra [[Jamaica]] til [[Nevis]]. Schouten gikk ikke i land. Skipbrudne engelskmenn gikk i land i 1632 og fant den ubebodd. Den franske eventyreren [[Pierre Belain d'Esnambuc]] tok øya i besittelse for den franske kongen i 1635, men det er ikke kjent at franskmenn bosatte seg der og Frankrike gjorde senere heller ikke krav på øya.<ref>Hartog: ''History of Saba'', s. 16.</ref>

=== Nederlenderne etablerer seg ===
[[Fil:AMH-6725-KB Map of the Caribbean region.jpg|mini|Kart over Karibia utgitt i 1671 av [[Jacob van Meurs]]]]
Nederlenderne etablerte seg på naboøya [[Saint Martin|Sint Maarten]] i 1631, men drevet bort av Spania to år senere. I 1634 tok nederlenderne [[Curaçao]] i besittelse og i 1636 etablerte kolonister fra [[Zeeland]] seg på St. Estasius. Derfra etablerte de seg også på andre øyer i området. Omkring 1640 koloniserte de Saba, som var attraktiv på grunn av de rike fiskebestandene på [[Sababanken]].<ref>Hartog: ''History of Saba'', s. 16-17.</ref>

Zeelenderne etablerte seg sør på øya og reiste et lite fort som har gitt navn til Fort Bay. Bebyggelse ble i 1651 ødelagt av et jordskred. Nybyggerne søkte lengre inn på øya og etablerte seg i [[The Bottom]], der forholdene lå best til rette for jordbruk. Trinn ble hugget i fjellet for å anlegge sti til kysten. Ikke lenge etter at nederlenderne slo seg ned på Saba fikk de følge av engelskmenn, irer og skotter. I 1659 fantes det 57 nederlendere og 57 engelskmenn, irer og skotter på øya.<ref>Hartog: ''History of Saba'', s. 18-19.</ref>

=== Språket blir engelsk ===
[[Fil:West-Indisch Huis.jpg|mini|Øya tilhørte [[Det nederlandske Vestindiske kompani|Vestindisk kompani]] i Amsterdam]]
Mellom august og oktober 1665 hadde England kontroll over øya og de 87 nederlenderne som bodde der ble tvangsflyttet til Sint Maarten sammen med sine slaver.<ref>Hartog: ''History of Saba'', s. 23.</ref> Det var da 60 briter og engelskmenn, skotter og irer tilbake. I forbindelse med [[Tredje anglo-nederlandske krig|den tredje engelsk-nederlandske krig]] kom Saba igjen under engelsk kontroll i 1672 og forble det i de nærmeste årene. Selv om øya kom tilbake under Nederlands kontroll i 1679, ble befolkningen anglifisert og engelsk språk ble dominerende, også som forvaltningsspråk. Dette ble også stadfestet etter at Saba kom tilbake under Nederlands kontroll i 1816. Det utviklet seg en engelsk dialekt forskjellig fra den på Sint Maarten og Sint Eustatius.<ref>Hartog: ''History of Saba'', s. 21-22.</ref>

Etter den britiske okkupasjonen ble det bygget forsvarsverk for å holde inntrengere borte og i 1689 ble et fransk forsøk på å ta øya slått tilbake.<ref>Hartog: ''History of Saba'', s. 24-25.</ref>

Administrativt var Saba knyttet til Sint Eustasius og var en del av virksomheten til det nederlandske [[Det nederlandske Vestindiske kompani|Vestindiske kompani]]. I 1682 meddelte innbyggerne på Saba at de ikke lenger ønsket å være underordnet St. Eustasius og da naboøya ble erobret av Frankrike i 1689, utnevnte de sin egen kommandant.<ref>Hartog: ''History of Saba'', s. 25–26.</ref>

Det fantes en [[Den reformerte kirke|reformert kirke]] i [[The Bottom]], men ingen fast prest. I 1755 etablerte [[Presbyterianisme|den presbyterianske kirke]] seg og fikk følge av [[den anglikanske kirke]] i 1777.<ref>Hartog: ''History of Saba'', s. 31.</ref>

=== Jordbruk, men ikke slaveøkonomi ===
[[Fil:Rood suikerriet, Jan Brandes, 1779 - 1787 - Rijksmuseum.jpg|mini|På 1700-tallet ble det dyrket [[sukkerrør]] på øya. Illustrasjon av [[Jan Brandes]], 1779–1787]]
På 1700-tallet ble det dyrket [[sukkerrør]] og [[bomull]] til eksport. Det ble også spunnet tråd til produksjon av [[hengekøye]]r og strømper. Fra slutten av 1600-tallet og ut på 1700-tallet ble det laget sko og skoproduksjon ble en viktig sysselsetting.<ref>Hartog: ''History of Saba'', s. 28–29.</ref> Det ble også dyrket [[Kaffeplanter|kaffe]]. Bomulls- og kaffeplantasjene ble i 1772 permanent ødelagt av [[orkan]]. Mer enn 100 hus ble også ødelagt, men gjenreist.<ref>Hartog: ''History of Saba'', s. 31–32.</ref>

I motsetning til andre øyer i Karibia, der forholdene lå til rette for [[plantasjeøkonomi]], ble det til Saba ikke innført [[Den transatlantiske slavehandelen|slaver]] i et slikt antall at de kom i flertall. Også europeerne dyrket jorden og arbeidet i produksjonen. I 1715 talte befolkningen 512 personer, hvorav 336 hvite og 176 slaver.<ref>Hartog: ''History of Saba'', s. 37.</ref> Etter hvert som det gikk nedover med jordbruket utover 1700-tallet, gikk også importen av slaver ned. Av en europeisk befolkning på 730 i 1790 kunne fire personer lese og skrive.<ref name="Hartog34"/>

=== På skiftende hender ===
Britene erobret Saba i februar 1781, for så å bli drevet bort av franskmennene i november samme år. Som følge av dette ble økonomien ødelagt. Mellom 1781 og 1816, da øya kom permanent under Nederland, skiftet øya hender åtte ganger.<ref name="Hartog34">Hartog: ''History of Saba'', s. 34.</ref>

Administrativt var det lite innblanding utenfra. I 1792 overtok den nederlandske stat Saba fra det Vestindiske kompani som formelt hadde eid øya.<ref>Hartog: ''History of Saba'', s. 35.</ref> I 1802 bestemte [[Den bataviske republikk]] at Saba skulle legges under kolonien Sint Maarten. Fram til 1821 var øya formelt underlagt guvernøren der.<ref>Hartog: ''History of Saba'', s. 35–36.</ref>

=== Under Nederland igjen ===
Da Nederland i 1816 fikk endelig kontroll over øya etter [[Napoleonskrigene]] fantes det 150 hus samt noen stråhytter på Saba.<ref>Hartog: ''History of Saba'', s. 38.</ref> Fra 1828 til 1845 var øya en del av Nederlandsk Vestindia, en koloni som strakte seg fra Saba i nord til [[Surinam]] i sør. Generalguvernøren befant seg i [[Paramaribo]]. Da denne kolonien i 1845 ble delt i to med Surinam som egen koloni, ble Saba og de fem andre øyene samlet i en koloni styrt fra [[Curaçao]]. Fra 1848 fikk den øverste tjenestemann på øya tittelen ''gezaghebber'', eller på engelsk ''lieutenant governor'' (viseguvernør).<ref>Hartog: ''History of Saba'', s. 45–46.</ref> På 1800-tallet var øya delt i seks distrikt. Hvert distrikt hadde en valgt formann og den eldste av disse fungerte som øyas overhode.<ref>Hartog: ''History of Saba'', s. 38–39.</ref>

Befolkningen besto i 1816 av 656 hvite, 27 frie fargede og 462 slaver. Det hadde vært to sukkerplantasjer, men i 1816 var bare en av dem i drift. 60 slaver arbeidet på denne plantasjen. Sukkerproduksjonen lå på ni til elleve tonn. Bomullsavlingene ble på 1800-tallet benyttet til produksjon av [[strømpe]]r og [[hanske]]r for utførsel. Det ble produsert 450 kg kaffe, men denne produksjonen tok slutt etter 1820. Også skoproduksjonen var det slutt på. På slutten av 1700-tallet ble det holdt kveg, men det gikk nedover med dette på begynnelsen av 1800-tallet. Geit og sau ble kjøpt i [[Puerto Rico]]. Husdyrholdet tok seg opp rundt 1835 og det ble eksportert noe kveg og svin. Avlingene fra jordbruket forsynte for det meste innbyggernes eget behov. Det ble bygget båter for fiske på Sababanken. Folk fra øya jaktet skilpadde og sanket fugleegg på [[Aves (øy)|Aves]]. Det ble handlet med [[Saint Thomas]], der øyas overskudd ble byttet mot klær og skotøy, mel, vin og kjøtt. Ellers drev folk med hagebruk til [[selvforsyning]].<ref>Hartog: ''History of Saba'', s. 37–38.</ref>

I en rapport fra 1853 ble Saba beskrevet som et selvstyrt samfunn, der ingen betalte skatt og som heller ikke var en utgiftspost for Nederland. Øyas første faste katolske prest beskrev i 1857 livet på øya som enkelt, med en kost basert på importert saltfisk.<ref>Hartog: ''History of Saba'', s. 40.</ref> Fra midten av 1800-tallet begynte dyrking av [[søtpotet]]. Det ble holdt kveg for eksport. I Hell's Gate var kalkproduksjon en viktig næring. Fra midten av 1800-tallet ble det også innkrevd skatt for å betale lønnen til øyas guvernør.<ref>Hartog: ''History of Saba'', s. 42.</ref>

Slaveriet ble opphevet med virkning fra 1. juli 1863. Det fantes da 730 slaver og eierne ble kompensert med 200 gylden for hver slave.<ref>Hartog: ''History of Saba'', s. 48.</ref> I 1865 hadde øya et innbyggertall på 1807. Det bodde 616 personer i The Bottom, 573 i Windwardside, 245 i St. John's, 141 i Hell's Gate, 87 i Booby Hill, 75 i Palmata Point (Mary's Point) og 70 i Middle Island.<ref>Hartog: ''History of Saba'', s. 41.</ref>

[[Fil:Famous Saba Lace Work (6550012589).jpg|mini|Øya ble kjent for eksport av Saba-broderi]]
Hjemmeindustri med produksjon av stråhatter fant sted fra 1860-årene.<ref>Hartog: ''History of Saba'', s. 62.</ref> I andre halvdel av 1800-tallet tok også produksjon av [[broderi]]arbeider til.<ref>Hartog: ''History of Saba'', s. 63.</ref> Saba-broderier i [[utskårsøm]] og [[uttrekksøm]] var en viktig sysselsetting for kvinner, særlig i de mest isolerte landsbyene på øya. Det ble brodert bluser, lommetørkler, putevar, laken, duker og annet som var etterspurt utenlands, særlig i USA. Eksport av Saba-broderi nådde et topp på {{formatnum:22690}} gylden i 1928.<ref>Hartog: ''History of Saba'', s. 65.</ref> Midt på 1800-tallet fantes det 20 fiskebåter, fangsten ble også solgt på naboøyene.<ref>Hartog: ''History of Saba'', s. 60.</ref> Bygging av robåter og andre småbåter var en annen virksomhet. Båtene ble bygget, helt eller delvis, i innlandet og så dratt ned til sjøen. I 1854 ble det bygget en [[skonnert]] på 60 tonn. Dette er det største fartøyet som har vært bygget på øya. Byggevirksomheten gikk i bølger. Mens det ikke ble bygget noen båter mellom 1854 og 1880, fulgte det etter dette større aktivitet, før byggeaktiviteten igjen nesten holdt opp rundt første verdenskrig.<ref>Hartog: ''History of Saba'', s. 68.</ref>

[[Svovel]] tatt ut fra 1700-tallet og i 1875 startet gruvedrift på et vanskelig tilgjengelig sted nord på øya, men dårlige havneforhold for utskiping gjorde at gruven raskt ble stengt.<ref>Hartog: ''History of Saba'', s. 61–62.</ref>

I perioden da Moses Leverock var viseguvernør (1863–1875) ble The Bottom regulert og gatene ryddet for stein.<ref>Hartog: ''History of Saba'', s. 48–50.</ref> Landsbyen fikk gatelys i1894.<ref>Hartog: ''History of Saba'', s. 60.</ref>

=== Del av De nederlandske Antiller 1954–2010 ===
[[Fil:Nieuws uit de West, vliegtocht boven St. Eustatius en Saba Weeknummer 48-26 - Open Beelden - 59008.ogv|mini|Nederlandsk filmavis fra 1948 med reportasje fra Sint Eustatius og Saba]]
I 1954 ble øya en del av [[De nederlandske Antiller]]. Velgerne på Saba sendte én representant til den folkevalgte forsamlingen, ''De Staten van de Nederlandse Antillen'', som hadde 22 medlemmer. Øyas indre anliggender ble ivaretatt av et valgt øyråd på fem medlemmer og et øystyre, også dette med fem medlemmer.

Forholdet mellom De nederlandske Antiller og [[Nederland]] ble i 2010 omorganisert. I november 2004 stemte 86 % av velgerne på Saba for tettere bånd til Nederland. De nederlandske Antiller ble oppløst 10. oktober 2010 og Saba ble da bli omgjort til en nederlandsk kommune med særstatus.

== Politikk og forvaltning ==
[[Fil:GovJonathanJohnson.jpg|mini|[[Jonathan Johnson (viseguvernør)|Jonathan Johnson]] har vært viseguvernør (''gezaghebber'') siden 2008]]
Saba er en del av [[Nederland]]. Nederlands regjering overtok i oktober 2010 forvaltningen av øya fra det oppløste [[De nederlandske Antiller]]. Etter dette ble øya gjort til særkommune, som har juridisk status som offentlig organ (''openbaar lichaam'').<ref>[http://www.government.nl/issues/caribbean-parts-of-the-kingdom/bonaire-st-eustatius-and-saba «Bonaire, St Eustatius and Saba»], Nederlands regjering. Lest 11. april 2015.</ref> Nederland utøver sin myndighet på øya gjennom organet [[Rijksdienst Caribisch Nederland]].<ref>[http://www.rijksdienstcn.com/en/rijksdienst-dutch-caribbean «Rijksdienst Dutch Caribbean»], Rijksdienst Caribisch Nederland. Lest 11. april 2015.</ref>

Det finnes et folkevalgt øyråd på fem medlemmer. Øyrådet utpeker et utøvende råd.<ref>[http://www.rijksdienstcn.com/en/elections-island-council-2015 «Elections Island Counsel 2015»], Rijksdienst Caribisch Nederland. Lest 11. april 2015.</ref> I spissen for det kommunale organet står en viseguvernør (''gezaghebber'').

==Økonomi==
Størrelsen på øyas økonomi ble første gang offentliggjort i 2014. Sabas [[bruttonasjonalprodukt]] for 2012 ble da beregnet til litt over 43 millioner [[amerikanske dollar]], tilsvarende {{formatnum:21900}} dollar per innbygger.<ref>[http://www.cbs.nl/en-GB/menu/themas/dossiers/nederland-regionaal/publicaties/artikelen/archief/2014/2014-omvang-economie-saba-statia-2012-art.htm?RefererType=RSSItem&RSSFeedTitle=Regional%20statistics «Statistics Netherlands establishes size of Saba and St Eustatius economies for the first time»], Centraal Bureau voor de Statistiek, 11. november 2014. Lest 18. april 2015.</ref>

Sysselsettingsgraden var i 2012 på 64,3 %. [[Arbeidsledighet]]en lå på 4,4 %. De fleste sysselsatte arbeidet i offentlig sektor. Andre store sektorer var handel, samferdsel og turisme, samt bygg- og anleggsnæringen.<ref>''The Caribbean Netherlands in figures 2013'', s. 55.</ref>

I 2013 var det i alt 10300 besøkende turister som ankom luftvegen. Disse kom for det meste fra Nederland (43 %), USA (26 %) og Canada (10 %).<ref>''The Caribbean Netherlands in figures 2013'', s. 73.</ref>

===Samferdsel===
[[Fil:Saba Airport, Most Dangerous Airport in the World, Vertical (6550008179).jpg|mini|[[Juancho E. Yrausquin lufthavn]] ]]
I 1972 ble Leo A. Chance Pier i havnen ved Fort Bay på sørvestkysten tatt i bruk. Den kan ta imot fiskebåter, seilbåter og små turistskip.<ref name="historySCF">[http://www.sabapark.org/downloads/Saba%20History.pdf ''History of Saba''], Saba Conservation Foundation.</ref> Det er ankringssteder mellom Ladder Bay og Wells Bay på vestkysten og ved Fort Bay.<ref>[http://www.sabapark.org/downloads/SCF%20Yacht%20Brochure.pdf ''Anchorage Saba''], Saba National Marine Park.</ref>

Øyas flyplass heter [[Juancho E. Yrausquin lufthavn]] og ligger i nordøst. I 2013 hadde flyplassen {{formatnum:3200}} ankomster og avganger, med et totalt passasjertall på {{formatnum:30900}}.<ref>''The Caribbean Netherlands in figures 2013'', s. 72.</ref>

==Samfunn==
Nesten alle husholdninger har [[kjøleskap]], de fleste også [[vaskemaskin]]. Gass benyttes til matlaging. 61 % av husholdningene har bil.<ref>''The Caribbean Netherlands in figures 2013'', s. 52.</ref>

===Utdanning===
Det finnes én offentlig grunnskole og én offentlig videregående skole. Den videregående skolen gir også yrkesrettet utdanning. I skoleåret 2013–2015 fantes det 150 elever i grunnskolen, 97 elever i videregående skole og 21 elever i den yrkesrettede delen av videregående skole.<ref>''The Caribbean Netherlands in figures 2013'', s. 47.</ref>

===Helse===
Saba Healthcare Foundation står for helsetjenester og driver A.M. Edwards Medical Center i The Bottom.<ref>[http://www.sabahealthcare.org/ Welcome to Saba Healthcare Foundation], Saba Healthcare Foundation. Lest 18. april 2015.</ref> Senteret har to allmennpraktiserende leger, akuttmottak og 10 senger. Benevolent Foundation Saba har stått for eldreomsorg. Nærmeste sykehus er St. Maarten Medical Center og pasienter må tas dit med fly, helikopter eller båt.<ref name="SHFannual">[http://www.sabahealthcare.org/Downloads/Annual%20Report%202013%20-%20SHCF.pdf ''Annual Report - 2013''] {{Wayback|url=http://www.sabahealthcare.org/Downloads/Annual%20Report%202013%20-%20SHCF.pdf |date=20150418164651 }}, Saba Healthcare Foundation, 2014, s. 5-9, 19.</ref>

Saba Healthcare Foundation ble grunnlagt i 1980 som en avdeling under øyrådet. Som følge av omorganiseringen av De nederlandske Antiller i 2010 gikk ansvaret for helsetjenester på Saba over til Nederland, og de lokale helsetjenestene ble overført til stiftelsen Saba Health Care Foundation.<ref>[http://www.sabahealthcare.org/abouthistory.html History] {{Wayback|url=http://www.sabahealthcare.org/abouthistory.html |date=20150418152319 }}, Saba Healthcare Foundation. Lest 18. april 2015.</ref> Den finansieres av Zorgverzekeringskantoor BES, helseforsikringsordningen for Karibisk Nederland.<ref name="SHFannual"/>

31 % av befolkningen var i 2013 [[Fedme|svært overvektig]], mens 32 % var moderat overvektige.<ref>''The Caribbean Netherlands in figures 2013'', s. 50.</ref>

I 2013 rapporterte 83 % av befolkningen at de var tilfreds med livet, 3 % var utilfreds. 86 % regnet seg som lykkelig, 14 % som verken lykkelig eller ulykkelig.<ref>''The Caribbean Netherlands in figures 2013'', s. 51.</ref>

===Massemedier===
85 % av hjemmene har fjernsynsapparat. [[Mobiltelefon]] fantes i 94 % av hjemmene, fasttelefon i 56 %.
Datamaskiner er utbredt. 73 % av hjemmene hadde i 2013 bærbar datamaskin, 44 % en stasjonær datamaskin og 36,5 % [[nettbrett]].<ref name="InFigures53">''The Caribbean Netherlands in figures 2013'', s. 53.</ref>

En undersøkelse i 2013 viste at 84 % av befolkningen hadde benyttet [[Internett]] de tre foregående månedene.<ref name="InFigures53"/>

===Politi og kriminalitet===
[[Korps Politie Caribisch Nederland]] har politistasjon i The Bottom.<ref>[http://www.politiecn.com/index.php?option=com_content&view=article&id=968&Itemid=164&lang=en «Saba»] {{Wayback|url=http://www.politiecn.com/index.php?option=com_content&view=article&id=968&Itemid=164&lang=en |date=20151218161605 }}, Korps Politie Caribisch Nederland. Lest 18. april 2015.</ref>

I 2013 ble det registrert tre drap eller drapsforsøk på øya, mot to året før. Det var 16 registrerte tilfeller av voldskriminalitet, mot 28 året før. I 2013 ble det registrert tre sedelighetssaker, to innbrudd, åtte narkotikasaker og åtte saker av annen karakter.<ref>''The Caribbean Netherlands in figures 2013'', s. 67.</ref>

I 2013 rapporterte 70 % av befolkningen at de oppfattet sitt eget nabolag som uten kriminalitet.<ref>''The Caribbean Netherlands in figures 2013'', s. 68.</ref> Samme år rapporterte 72 % av befolkningen at de aldri følte seg utrygge, mens 16 % sjelden følte seg utrygge og 11 % følte seg utrygge noen ganger.<ref>''The Caribbean Netherlands in figures 2013'', s. 66.</ref>

==Referanser==
<references/>

== Kilder ==
* Hartog, J.: ''History of Saba'', Saba: Van Guilder, 1975
* Higman, B. W.: ''A Concise History of the Caribbean'', Cambridge: Cambridge University Press, 2011
* Hofman, Corinne L. og Menno L. P. Hoogland: «Saba», i Basil A. Reid og R. Grant Gilmore (red.): ''Encyclopedia of Caribbean Archaeology'', Gainesville: University Press of Florida, 2014, s. 295–296
* Myrick, Caroline: «Putting Saban English on the map. A descriptive analysis of English language variation on Saba», ''English World-Wide'', bd. 35, nr. 2, 2014, s. 161–192. {{doi|10.1075/eww.35.2.02myr}}
* Robertson, Richard E.A.: «Antilles, Geology», i Rosemary Gillespie og David Clague (red.): ''Encyclopedia of Islands'', Berkeley: University of California Press, 2009, s. 29–35
* [http://www.cbs.nl/NR/rdonlyres/D6900494-3BCF-429E-9117-1ED55BEA694A/0/2014thecaribbeannetherlandsinfigures.pdf ''The Caribbean Netherlands in figures 2013''], Centraal Bureau voor de Statistiek, 2014

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://web.archive.org/web/20150331220537/http://www.sabagov.com/temp/ Public Entity Saba]
* [http://www.sabatourism.com/ Saba Tourist Bureau]

{{Nord-Amerika}}
{{Land og territorier i Karibia}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Saba (øy)| ]]
[[Kategori:Øyer i Nederland]]
[[Kategori:Antillene]]

Saba (øy) - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Ad Verburg: oppdatering av grafikk

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 3. mar. 2026 kl. 12:29
(Ingen forskjell)