Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-02-15T20:20:18Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. feb. 2026 kl. 20:20
(Ingen forskjell)

nb>Finn Bjørklid: referanser

2024-04-05T11:28:12Z

referanser

Ny side

[[Fil:Segeste-Temple face.jpg|thumb|Doriske søyler er brukt på tempelet i Segeste på Sicilia]]
'''Søyle''' (fra [[tysk]] ''Säule'')<ref>[https://naob.no/ordbok/s%C3%B8yle «søyle»], ''NAOB''</ref> er et bygningselement som tjener til å overføre vekt fra en overliggende struktur mot bakken eller en underliggende struktur. Søyleskaftet kan være rundt, kvadratisk eller med polygonalt tverrsnitt, og kan ha ulike avfasninger eller forsiringer. Søylen kan ha en ''basis'' som skiller seg fra ''skaftet'', og et '' [[Kapitél (arkitektur)|kapitél]] '' (søylehode) øverst. Søyler har gjennom tidene vært laget i ulike materialer; tre, murstein, stein, jern og betong.
[[Fil:Ionic order J.L.Leroy.jpg|thumb|'''Jonisk søyle'''. Fra Julien David LeRoy, ''Les ruines plus beaux des monuments de la Grèce Paris'', 1758]]
[[Fil:La Maison carrée.JPG|thumb|'''Korintiske søyler'''. Maison carrée, Nîmes, 14 f.Kr.]]
Fra det gamle Egypt kjenner vi steinsøyler fra så tidlig som 2600 f.Kr., da arkitekten [[Imhotep]] lagde steinsøyler utforma som plantestengler – som en viderutvikling av eldre søyler i tre.

I det gamle [[Persia]] førte mangelen på stein til at en bygde søyler i murstein. For å kunne bære overliggende strukturer måtte disse ha et stort tverrsnitt i forhold til høyden, og vi kjenner søyler med diameter opp mot tre meter herfra. Se [[Persepolis]].

== De greske søyleorden ==
I [[antikkens Hellas]] utvikla søylene seg mot stadig slankere former.

* Den '''[[Dorisk søyleorden|doriske]]''' søylen<ref>[https://naob.no/ordbok/dorisk#53301867 «dorisk»], ''NAOB''</ref> ble utvikla i andre halvdel av 600-tallet f.Kr. og var gjennom hele antikken den mest brukte på det greske fastlandet og i koloniene i vest. Den doriske søylen er uten basis og står rett på [[stylobat]], skaftet er rifla, ''kanellert'', og noe videre nede enn oppe, og kapitelet er en enkel utkraging eller mangler helt. Over kapitelet ligger en kvadratisk plate - ''abakus'' - som bjelken hviler på. [[Vitruvius]] hevder at den doriske søylen utvikla seg fra tidligere søyler i tre. At grekerne skulle ha utvikla steinsøylen direkte fra eldre tresøyler, og ikke fra egyptiske og persiske forbilder i stein eller tegl, er et omdiskutert standpunkt. Det doriske bjelkeverket består av ''[[arkitrav]]'', [[frise]] med [[metope]] og [[triglyf]]er og øverst ''geison'' [[gesims]].

*Den '''[[Jonisk søyleorden|joniske]] ''' søylen<ref>[https://naob.no/ordbok/jonisk#53657198 «jonisk» ], ''NAOB''</ref> ble utvikla i det østlige Hellas; de eldste kjente eksemplarene er fra [[Smyrna]], om lag 600 f.Kr. Den er noe slankere enn den doriske, har vanligvis basis, og kapitelet har form av en halvt utrulla [[pergament]]rull med uthugde blomsterbånd, ''volutter''. Søylen har også dype ''kanellyrer''. Det joniske bjelkeverket har ''tannsnitt'', ''eggestav'', ''arkitrav''.

*Den '''[[Korintisk søyleorden|korintiske]] ''' søylen<ref>[https://naob.no/ordbok/korintisk#59595809 «korintisk»], ''NAOB''</ref> har fått navn etter byen [[Korint]]. De eldste eksemplarene av denne søyleordenen er imidlertid funnet i Apollontemplet i [[Bassae]], datert 427 f.Kr. Den har en overdådig dekor av [[akantus]]blader på kapitelet, som er forma som ei korg eller ei omvendt klokke. Korintiske søyler tar seg dermed likt ut fra alle fire sider, mens de joniske er ment å bli sett forfra. Den korintiske søylen ble den foretrukne i romersk arkitektur. Den blir noen ganger kalt den kvinnelige søyleorden, fordi den brukes i de øvre søylegangene i [[Colosseum]] og bærer minst vekt – til forskjell fra den mannlige doriske, som brukes nederst og bærer størst vekt.

Søyler har også vært brukt som frittstående monumenter på åpne plasser, eksempelvis [[Place Vendôme|Vendômesøylen]] i Paris.

==Kolossalorden==
'''[[Kolossalorden]]''' er en arkitektonisk orden med søyler eller [[pilaster|pilastre]] som strekker seg over to eller flere etasjer, ofte i hele fasadens høyde. Søyler i vanlig etasjehøyde kan flankere vindus- eller døråpninger i hver etasje mellom kolossalsøyler eller -pilastre. Kolossalordenen kan gjøre bruk av alle de klassiske søyleordener; dorisk, jonisk, korintisk osv. Systemet kom i bruk i [[renessansen]], og et tidlig eksempel er kirken ''Sant'Andrea'' i [[Mantova]] av [[Leon Battista Alberti|Alberti]], påbegynt i 1472. [[Michelangelo]] brukte kolossalsøyler i fasadene på [[Capitol]] i [[Roma]], oppført fra 1564 til 1568. Kolossalordenen ble særlig utbredt i [[manierismen]] og [[barokken]] og ble tatt opp igjen i [[historismen]].

==Se også==
* [[Kapitél (arkitektur)|Kapitél]]
* [[Stylobat]]
* [[Entasis]]
* [[Søylediagram]]

== Referanser ==
<references />

==Litteratur==
*Ahlstrand, Jan Torsten (1976): ''Arkitekturtermer''. Lund: Studentlitteratur, ISBN 91-44-02852-0

==Eksterne lenker==
{{Commonscat|Columns}}
* [https://web.archive.org/web/20050412054638/http://itsa.ucsf.edu/~snlrc/encyclopaedia_romana/architecture/orders.html Om søyleorden]
* [https://web.archive.org/web/20070123132453/http://www.hellenism.net/cgi-bin/display_article.html?a=21&s=22 Søyleordene fra Hellenism.net]
* [https://web.archive.org/web/20060826191225/http://www.cmhpf.org/kids/dictionary/ClassicalOrders.html Classical Orders of Architecture]

{{Kirkearkitektur}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Bygningsdetaljer]]
[[Kategori:Klassisk arkitektur]]
[[Kategori:Kirkearkitektur]]

Søyle - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Finn Bjørklid: referanser