Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-02-26T14:28:53Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. feb. 2026 kl. 14:28
(Ingen forskjell)

nb>ThusGawk på 2. feb. 2026 kl. 10:18

2026-02-02T10:18:56Z

Ny side

[[Fil:Sleeping asian elephant.jpg|thumb|Sovende [[Asiatisk elefant|elefant]].]]
[[Fil:A child sleeping.jpg|thumb|Sovende [[menneske]][[barn]].]]
'''Søvn''' er tilstanden som [[menneske]]r og [[dyr]] periodisk inntar for å hvile; en tilstand med sterkt nedsatt [[bevissthet]].

Under søvn skjer det flere [[fysiologi]]ske forandringer i [[menneskekroppen|kroppen]]:
* [[puls]], [[stoffskifte]] og kroppstemperatur reduseres.
* skjelettmusklene slapper av.
* [[blodåre]]ne utvides.
* øynene lukkes.
Søvn reguleres av [[døgnrytme]]n, av [[homeostase]] (tiden som er gått siden siste adekvate søvnperiode) og, hos mennesker, av villet atferd.

Søvn er en tilstand utviklet blant [[mikrobe]]r, milliarder av år før [[pattedyr]]enes tid; men mikrobene tok med seg prosessen da de fant veien inn i store organismer som pattedyr. I utgangspunktet er søvn en kollektiv tilstand som brer seg mellom mikroorganismer ved hjelp av [[polysakkarid]]et [[peptidoglykan]]. Dette stoffet fremkaller søvn, om det injiseres i dyr. Vertsorganismer som mennesket har stor nytte av dette, for det hjelper kroppen til å hvile og restitueres. Slik sett virker søvn som et samarbeid mellom kropp/[[hjerne]] og mikrobene som finnes i tarmen.<ref>[https://aktuellenyheder.dk/soevnens-skjulte-forbindelse-til-tarme/ «Søvnens skjulte forbindelse til tarmen», 24. september 2025]</ref>
<Ref>[https://klassekampen.no/artikkel/2025-10-02/ole-lukkoye-er-en-mikrobe] [[Bjørn Vassnes]]: «Ole Lukkøye er en mikrobe», ''[[Klassekampen]]'' 2. oktober 2025</ref>

Det er fremdeles usikkert hva som gjør søvn til en livsnødvendighet, men alle dyr som er forsket på, dør når de hindres i å sove. Rotter, for eksempel, lever ikke lenger enn ca. 14 dager uten søvn.

Det antas at [[hjernen]] under søvn kvitter seg med skadelige rester av stoffskiftet, at skadde/svekkede hjerneceller repareres, og at dagens minner bearbeides og enten lagres i [[hukommelse]]n eller «forkastes». Men dette er kun teorier.

Søvnen opptrer i to hovedstadier, [[REM|NREM]] og [[REM]], som inntreffer med regelmessige intervaller. REM står for ''rapid eye movement'' («raske øyebevegelser»), og NREM betyr ikke-REM. Man drømmer som oftest i REM-stadiet, men [[EEG]]-målinger har vist at man også kan drømme i NREM-stadiene. NREM-søvn deles opp i fire stadier, to lette (1 og 2) og to dype (3 og 4), etterfulgt av en periode med REM-søvn. Rekkefølgen er 1 – 2 – 3 – 4 – 3 – 2 – REM for en syklus på 90 til 110 minutter. Syklusen gjentas utover natten, som oftest 4-5 ganger, med større andeler NREM den første halvdelen av natten, og mer REM fram mot morgenen.

Stadium-1 er lett søvn (theta-bølger) og til dels likner våken tilstand. Stadium-2 er noe dypere. Stadium-3 (delta-bølger) og -4 er dyp søvn, og det er i dette stadiet svært vanskelig å vekke individet. Tendensen er å slå sammen stadium-3 og -4. Stadium-3 har 20–50 % delta-bølger mens stadium-4 inneholder mer enn 50 % delta-bølger.

I REM-søvn økes hjernens aktivitet drastisk, og den jobber faktisk hardere enn i våken tilstand. Skjelettmuskulaturen lammes, og øynene kan bevege seg som om de ser etter noe i mørket under øyelokkene.

Som hos alle arter der [[nyfødt]]e ikke er fullt utviklet, har småbarn mye REM-søvn. Nyfødte sover opptil 18 timer i døgnet, ca. 50 % REM. Antall timer voksne mennesker sover, er helt individuelt; omfattende studier viser at det selvrapporterte gjennomsnittet er 7,5 timer pr. døgn. Eldre mennesker trenger like mye søvn som yngre, men den er ofte mer oppdelt.

== Søvnmangel ==
{{utdypende|Søvnberøvelse}}
Søvnmangel over kortere perioder - som ett [[døgn]] - har ved forsøk vist tendenser til redusert korttidshukommelse, trøtthet og redusert [[oppmerksomhet]]. Uteblir søvn over flere døgn, svekkes individet ytterligere og kan få store konsentrasjonsproblemer, [[hallusinasjon]]er og [[paranoia]]. Virkningen kan sammenlignes med beruselse.

Barn bør sove minst 9 timer i døgnet, voksne 7-8 timer. Disse påstandene støttes av ''The National Sleep Foundation'' (NSF) i USA; en uavhengig, frivillig nullprofittorganisasjon som har som mål å forbedre offentlig helse og sikkerhet ved å oppnå forståelse av søvn og søvnforstyrrelser, og støtte søvnrelatert utdanning, forskning og forståelse.<ref>[http://www.sleepfoundation.org/article/how-sleep-works/how-much-sleep-do-we-really-need ''How much sleep do we really need''; NSF]</ref> Mange søvneksperter er uenige i at åtte-timers-behovet gjelder generelt. Isteden er den beste søvnlengden mellom 6,5 og 7,5 timer. Kanskje har timetallet åtte oppstått som et [[retorikk|retorisk]] eller [[pedagog]]isk grep ved en tredeling av døgnet i «åtte timers arbeid, åtte timers (religiøse) studier og åtte timers søvn» fra [[jøde]]nes forskrifter i [[talmud]], forsterket av [[arbeiderbevegelsen]]s [[slagord]] «åtte timers arbeid, åtte timers [[fritid]] og åtte timers hvile».<ref>[http://sverigesradio.se/sida/artikel.aspx?programid=1272&artikel=4723877 Sveriges radio om «Myten om 8-timmars sömn» 2011]</ref><ref>[http://www.torah.org/features/spirfocus/sleep.html# Om søvn i jødenes Torah] {{Wayback|url=http://www.torah.org/features/spirfocus/sleep.html |date=20111027172618 }}</ref><ref>[http://www.arbark.no/Utstilling/1mai/1mai06.htm Slagordet «8 Timer arbejde, 8 Timer frihed, 8 Timer hvile« 1892] {{Wayback|url=http://www.arbark.no/Utstilling/1mai/1mai06.htm |date=20130614165756 }}</ref>

Randy Gardner holder verdensrekorden ([[Guinness rekordbok]]) for å holde seg våken lengst. I [[1965]] holdt syttenåringen seg våken i vel ti døgn i sammenheng med et skoleprosjekt.<ref name="SciAm">
{{Kilde www|url =
http://www.sciam.com/askexpert_question.cfm?articleID=0000F879-8E01-1CD1-B4A8809EC588EEDF|tittel =
Biology: How long can humans stay awake?|besøksdato =
2008-02-20|besøkt_dag_måned =
|besøkt_måned_dag =
|besøksår =
|forfatter =
|etternavn =
|fornavn =
|forfatter_url =
|medforfattere =
|utgivelsesdato =
2002-03-25|år =
|måned =
|format =
|verk =
|utgiver =
Scientific American|sider =
|språk =
|doi =
|arkiv_url =
https://web.archive.org/web/20071015191620/http://www.sciam.com/askexpert_question.cfm?articleID=0000F879-8E01-1CD1-B4A8809EC588EEDF|arkivdato =
2007-10-15|sitat =
|url-status=død}}
</ref> Han ble alvorlig mentalt svekket under forsøket, men var normal igjen etter få dager. Ved slutten av forsøket klarte likevel Gardner å slå forsøkslederen i [[actionspill]]et pinball.<ref>http://www.bbc.co.uk/science/humanbody/sleep/articles/whatissleep.shtml</ref> Det blir ikke nye rekordholdere; Guinness vil ikke godkjenne flere, på grunn av helsefaren. Av denne grunn finnes det ikke lenger noen annen offisiell rekordholder enn Gardner, men briten Tony Wright holder den uoffisielle rekorden etter å ha holdt seg våken i mer enn 264 timer (11 døgn) i mai [[2007]].<ref>[https://web.archive.org/web/20071010092442/http://atvs.vg.no/player/?id=9358]</ref>

[[Søvndeprivasjon]] brukes som [[tortur]]metode.

== Søvnforstyrrelser ==
Det er mange grunner til inadekvat søvn, både blant barn og voksne, både akutte og kroniske. [[Pasient]]er kan oppleve å få for lite søvn, søvn til feil tid ([[døgnrytmeforstyrrelse]]r), eller søvn av for dårlig kvalitet. Leger vil ofte først foreslå [[Søvnhygiene|søvnhygieniske]] tiltak. [[Sykdom]]mer, både mentale og fysiske, kan påvirke søvnen. De vanligste [[søvnforstyrrelse]]r er [[søvnløshet]] og [[søvnapné]]. Andre søvnforstyrrelser er [[narkolepsi]], [[mareritt]]lidelse, [[søvnparalyse]], [[søvngjengeri]], [[panikk|skrekkanfall]] og søvnrelatert [[spiseforstyrrelse]].

== Fysisk aktivitet ==
Regelmessig fysisk aktivitet har en positiv effekt på søvnkvaliteten. Den kan også ha en positiv virkning på søvnproblemer, men det er ingen garanti for at fysisk aktivitet løser dette. Det er viktig å være tålmodig og ikke forvente resultater med en gang. Fysisk aktivitet tidlig på dagen er det beste, om man er i stor fysisk aktivitet om kvelden vil det ha en negativ effekt.<ref name="nhi" /><ref name="fno" />

== Søvn og vekt ==
Søvn er også med å regulere vekta. Når du sover reduserer kroppen blant annet mengden av stresshormonet kortisol, slik at kroppen kan produsere andre hormoner, som ghrelin og leptin. Disse er på hver sin måte med på å styre sult- og metthetsfølelse din. En god natts søvn regulerer nivåene av leptin og ghrelin.<ref>[https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC6045928/ ''Exercise can improve sleep quality: a systematic review and meta-analysis]</ref>

Ghrelin kalles iblant «sulthormonet». Under søvn reduseres nivåene av dette hormonet, og appetitten avtar. Ved for lite søvn lagrer kroppen mer ghrelin, som gir signaler til hjernen som skaper sultfølelse.
Leptin kalles gjerne for «appetitthormonet», og skaper metthetsfølelse. Under søvn stimuleres kroppen til å produsere mer leptin. Dette hormonet styres også av fett. Jo mer fettmasse, jo mer leptin.
En studie med 1 000 deltakere fant at de som hadde underskudd på søvn, hadde 14,9% høyere ghrelin-nivåer og 15,5% lavere leptin-nivåer enn de som fikk tilstrekkelig søvn.<ref>[https://www.8hours.no/trening-gir-bedre-sovn/ «Forskning viser at trening gir bedre søvn»]</ref>

De med søvnunderskudd hadde også høyere BMI.<ref>[https://www.hopkinsmedicine.org/health/wellness-and-prevention/exercising-for-better-sleep ''Exercising for Better Sleep]</ref><ref>[https://www.sleepfoundation.org/articles/best-exercises-sleep ''The Best Exercises for Sleep]</ref>

== Se også ==
* [[Drøm]]
* [[Søvnrykk]]
* [[Søvn hos dyr]]
* [[Høneblund]]
* [[Bevisstløs]]

== Referanser ==
<references>
<ref name="nhi">{{Kilde www | url=http://nhi.no/forside/sovnproblemer-og-fysisk-aktivitet-40273.html | tittel=Søvnproblemer og fysisk aktivitet | utgiver=Norsk helseinformatikk | dato=29. august 2013 | besøksdato=29. oktober 2014 | arkiv-dato=2014-10-29 | arkiv-url=https://web.archive.org/web/20141029202207/http://nhi.no/forside/sovnproblemer-og-fysisk-aktivitet-40273.html | url-status=yes }}</ref>
<ref name="fno">{{Kilde www| url=http://forskning.no/aldring-sovn-trening/2013/08/trening-er-ingen-lettvint-sovnproblem-loser | tittel=Trening er ingen lettvint søvnproblem-løser | forfatter=Andreas R. Graven | utgiver=forskning.no | dato=16. august 2013 | besøksdato=29. oktober 2014}}</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://tidsskriftet.no/tema/sovn Artikler om Søvn i Tidsskrift for Den norske legeforening]
* [https://web.archive.org/web/20130916000321/http://www.forskning.no/artikler/2009/mars/214530 «Slik virker søvn»], fra nettstedet forskning.no
* [http://forskning.no/menneskekroppen-hjernen-sykdommer-sovn/2008/02/sovnsykdommer-enhver-smak Søvnsykdommer for enhver smak] - artikkel fra forskning.no 25.3.03

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Søvn| ]]

Søvn - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>ThusGawk på 2. feb. 2026 kl. 10:18