Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-15T03:22:11Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. apr. 2026 kl. 03:22
(Ingen forskjell)

nb>Erik den yngre: /* Eksterne lenker */

2025-12-19T18:54:49Z

Eksterne lenker

Ny side

{{Infoboks kirke
| bilde=Sør-Fron kirke 1.JPG
| sted=[[Hundorp]], Sør-Fron
| dato=juni 2008
| byline=
| byggeår=1792
| endringer=
| viettil=
| kirkesamfunn = [[Den norske kirke]]
| periode=[[barokk|senbarokk]]
| arkitekt=[[Svend Aspaas|Svend Halvorsen Aspaas]] (byggmester)
| materiale=Stein og tre
| teknikk=Mur
| kirkegård=ved kirken
| mål=
| tårn=
| støpul=
| takrytter=
| portal=
| kor=
| skip=
| prekestol=
| døpefont=
| alter=
| sitteplasser=750<ref>https://kirkesok.no/kirke/125</ref>
| diverse=
| kategori=Sør-Fron kirke
}}
[[Fil:Sør-Fron_church,_IEHOVA.jpg|thumb|right|Bilde av Guds navn slik det er skrevet på Sør-Fron kirke.]]
'''Sør-Fron kirke''', også omtalt som ''Gudbrandsdalsdomen'',<ref>{{Kilde www|url=https://www.gd.no/5-18-608443|tittel=Livets lys i Gudbrandsdalsdomen|besøksdato=2023-01-21|dato=2018-03-06|fornavn=Kari|etternavn=Utgaard|språk=no|verk=Gudbrandsdølen Dagningen}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.dolen.no/nyheter/i/dmlvdj/snart-blir-det-klokkespill-til-2-7-millioner-ved-gudbrandsdalsdomen-vi-er-klare-til-a-gonne-pa|tittel=(+) Snart blir det klokkespill til 2,7 millioner ved Gudbrandsdalsdomen: - Vi er klare til å gønne på!|besøksdato=2023-01-21|dato=2021-01-10|fornavn=OLE MAGNUS|etternavn=RØEN|språk=no|verk=dolen.no}}</ref><ref name=":2" /> beliggende på [[Hundorp]] i [[Sør-Fron]] i [[Gudbrandsdalen]] er en [[Oktogonale kirker i Norge|åttekantet kirke]] oppført i perioden 1786-1792. Kirken ble bygget som hovedkirke i [[Fron]] prestegjeld, men var fra 1864 kirke i Sør-Fron prestegjeld i [[Hamar]] bispedømme. Kirken er den eneste sognekirken i prestegjeldet og i tillegg er det en [[Espedalen fjellkirke|fjellkirke]] i [[Espedalen]]. Kirken rommer 750 personer<ref name="Hosar1992" /><ref>{{Kilde www|url=https://kirkesok.no/|tittel=Kirkesøk - Kirkebyggdatabasen|besøksdato=2025-12-08|språk=no|verk=kirkesok.no}}</ref> og er oppført i stein og treverk. Kirken ligger i en slak dalside der den hvite bygningen med den grønne takrytteren er et kjent landemerke og synlig på lang avstand.<ref name=":0">{{Kilde bok|tittel=1700-tallet. Skjønnhetens århundre (serien Kirker i Norge)|etternavn=Sørmoen|fornavn=Oddbjørn|utgiver=Arfo|år=2001|isbn=|utgivelsessted=Oslo|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>

Kunsthistoriker [[Anton Wilhelm Brøgger|Aton W. Brøgger]] omtalte den som «århundrets store byggverk» i Gudbrandsdalen,<ref name=Gudbrandsdalen>Brøgger, A.W. m.fl. (1932): ''Gudbrandsdalen: gård og kirke.'' Oslo: Aschehoug.</ref> og [[Sigurd Muri]] beskriver interiøret som «heilstøypt».<ref>Sigurd Muri: ''Norske kyrkjer''. Oslo: Samlaget, 1971.</ref> Kunsthistoriker Kåre Hosar beskrev bygget som ruvende og svært avansert i en norsk målestokk, og den eneste i sitt slag i Norge.<ref name=Hosar1992/> [[Harry Fett]] beskrev den som et «grasiøst anlegg» og mente den er påvirket både av [[Røros kirke]] og av treskurd i Gudbrandsdalen.<ref name=Fett/> På den tiden var det ønskelig å få hele kirkerommet i samme stil og lite ble flyttet over fra den forrige kirken. Sør-Fron kirkes interiør har en mer organisk helhet enn de eldre kirkene. Prekestolen ble skåret til og malt om.<ref name="Hosar1992" />

Ifølge Kåre Hosar, som gjorde [[magister]]avhandling om bygget, satte Sør-Fron kirke lite preg på etterfølgende kirkebygging i Gudbrandsdalen, kanskje fordi den store perioden med kirkebygging var over. [[Grytten kirke]] er den eneste med Sør-Fron som direkte forbilde: Tømmerkirken på [[Veblungsnes]] i [[Romsdal]] er noe enklere utformet ved at åttekanten er likesidet, kuppelens trekonstruksjon er synlig fra kirkerommet, og ved at taket er uten knekk. Interiøret i Grytten kirke viser tydelig at Sør-Fron har vært forbildet.<ref name=Hosar1992/> En perspektivtegning av kirken ble sendt til [[Mandal]] i forbindelse med ny kirke der.{{Sfn|Hosar|1992|s=10}}

==Bakgrunn==
Sør-Fron kirke avvek fra byggeskikken i Gudbrandsdalen både i form og i materiale. [[Svend Aspaas|Byggmester Aspaas]] kom fra Røros der den nye kirken var oppført et par år før.<ref name="Skrondal" /> Aspaas var også involvert i [[Vang kirke (Ridabu)|Vang kirke]] som har likhetstrekk med [[Røros kirke]], men med mindre utpreget langstrakt form.<ref name="Hosar" />

=== Inspirasjon og forbilder ===
Opplysningspresten [[Hugo Friderich Hiorthøy]] kan ha vært en viktig pådriver for utforming av Sør-Fron-kirken etter nye prinsipper. Ifølge Skrondal deltok froninger i krigen om [[Schleswig-Holstein|Slesvig-Holstein]] (omkring 1760) og ved militærleiren i Fron var det trolig offiserer ved med tysk bakgrunn.<ref name="Skrondal" /> Fogden for Gudbrandsdalen bodde i Sør-Fron til omkring 1770 og tidvis holdt også sorenskriveren til der. Ifølge Kåre Hosar hadde vanlige bønder kontakt ut av distriktet ved at de solge overskudd av korn på Røros, i Trondheim eller på [[Romsdalsmarkedet]].<ref name="Hosar1992" />

Den forrige sognepresten i Sør-Fron, David Schiøth, var pensjonert og bosatt i [[Frederiksberg]] i København, og kan ha formidlet ideer tilbake til Gudbrandsdalen. Frederiksberg kirke (1734) var da den eneste åttekantede kirken i Danmark etter [[reformasjonen]].<ref name=":0" />

Hosar antok at ideer og tegninger kan ha blitt hentet fra ulike steder satt sammen til et hele. Hosar konkluderte med at ideene til de ulike elementene i Sør-Fron kirke er hentet utenfra, men at sammenstillingen til et helhetlig bygg har skjedd lokalt. Hosar antok at det forøvrig er umulig å vite hvem som har formgitt bygget. [[Klæbu kirke]] ble oppført i tømmer 1789–1790 og ifølge Hosar på grunnlag av inngående kunnskap om Røros og Sør-Fron kirker.<ref name="Hosar" />

[[Lorentz Dietrichson]] oppgir i sin bok om kirkebygg fra middelalderen og nyere tid at «Søndre Frons (Listad) Kirke» og år 1787 som byggeår, med 700 sitteplasser.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Dietrichson, Lorentz | utgivelsesår = 1888 | tittel = Sammenlignende Fortegnelse over Norges Kirkebygninger i Middelalderen og Nutiden | utgivelsessted = Kristiania | forlag = Malling | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012020104038 | side = 44}}</ref>

Oppføring av kirken ble utsatt på grunn av flommen i 1786, kalt [[Storofsen]]. Gårdene i området fikk store skader etter mange jordskred utløst av flomvannet.<ref name="Lorvik" />

===Tidligere kirker i Sør-Fron===
Altertavlen fra den tidligere kirken i Sør-Fron, [[Listadkirken]], er nå i [[Folldal kirke]].<ref name=Hosar1992/> På Listad sto trolig en stavkirke til 1617 da den ble erstattet av nybygg i reisverk<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1932 | tittel = Gudbrandsdalen | utgivelsessted = Norge| forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008041100025 | side =20|forfatter=A.W. Brøgger }}</ref> eller stavkirken ble vesentlig ombygget til en [[Korskirker i Norge|korskirke]] med tverarrmer. Ved søknad i 1770-årene om oppføring av ny kirke heter det at Frons hovedkirke er en gammel bygning i reisverk og den står på et meget sumpigt sted med "ubekvem" grunn. Flere kilder på 1700-tallet omtaler den gamle kirken som oppført med staver eller reisverk.<ref name="Lorvik" />

Ifølge blant andre [[Gerhard Schøning]] som reiste gjennom Gudbrandsdalen i 1775 var det en gammeldags stavkirke ombygget til [[korskirke|korsform]]. Schøning roste prekestolen som «prægtig» og nevnte forgyllingen utført i 1706. En rapport fra 1748 viser at kirken hadde spir, sakristi og våpenhus, og bredt med [[tjære]]. Den var sognekirke for Sør-Fron fra middelalderen av. I tillegg sto det kapeller på Steig og Kjorstad, og disse sto til nedfalls på 1500-tallet. En kirke på Alme ved Hundorp er nevnt i 1509 og kirkebygget forsvant trolig på 1500-tallet, og det er funnet sikre spor etter gravplass fra rundt år 1000.<ref name=":1" />

[[Lorentz Dietrichson]] nevnte et kapell på Steig ved Hundorp. Ifølge Dietrichson ble stavkirken på Listad (Hlidsstaðum) omtalt i år 1270.<ref>{{Kilde bok | forfatter = Dietrichson, Lorentz | utgivelsesår = 1888 | tittel = Sammenlignende Fortegnelse over Norges Kirkebygninger i Middelalderen og Nutiden | forlag = Malling | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012020104038 | side = }}</ref> Dietrichson antok at stavkirken etter reformasjonen ble utvidet med korsarmer.<ref name="Dietrichson" /> Sør-Fron skal ha hatt flest kirker i Gudbrandsdalen, det kan ha vært opptil åtte kirker samtidig i [[Den katolske kirke|katolsk]] tid, trolig var flere private [[høgendeskirke]]r.<ref name=":2">{{Kilde bok | forfatter = Hovdhaugen, Einar | utgivelsesår = 1981 | tittel = Historisk guide for Midt-Gudbrandsdal | forlag = Reiselivslaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016062008176 | side = }}</ref> Stavkirken hadde trolig [[svalgang]] omtalt i skriftlige kilder (1380) som «utskot».<ref name="Dietrichson">{{Kilde bok | forfatter = Dietrichson, L. (Lorentz) | utgivelsesår = 1892 | tittel = De norske stavkirker | forlag = Cammermeyer | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012012508008 | side = }}</ref>

Gravplassen på det forrige kirkestedet på Listad ble avdekket under en flom våren 2013.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/flommen-har-gravd-fram-hodeskaller-og-beinrester/62791888|tittel=Flommen har gravd fram hodeskaller og beinrester|besøksdato=2023-01-21|dato=2013-05-23|fornavn=Ralf|etternavn=Lofstad|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref> En arkeologisk undersøkelse i 1982 påviste en kirkegård på området som kalles kyrkjeåkeren på Listad. Kirkestedet var trolig rett ved tunet på Listadgårdene<ref name="Lorvik">Lorvik, K. (2018). ''LISTAD KIRKESTED, LISTAD ØVRE GNR. 58, BNR. 1. SØR FRON K., OPPLAND FYLKE. Sikringstiltak ved flomskadet kirkegård.'' Norsk institutt for kulturminneforskning, NIKU Oppdragsrapport 98/2017. https://niku.brage.unit.no/niku-xmlui/handle/11250/2583821</ref>

[[Kristen Listad]] skar i 1760 prekestol til [[Sødorp kirke]] som en kopi av daværende prekestol i Sør-Fron der han var klokker.<ref name="Hosar1992" />

==Plan og konstruksjon==
Den er bygget som en bredkirke, det vil si en kirke som er bredere enn den er lang til. Alteret står på den ene langveggen med hovedinngangen på motsatt side. Vinklene mellom langveggene og hjørneveggene er 145°, mens de andre vinklene er 125°, og mellom veggene er det spenn på 19 og 26 meter. Bygget er oppført i lokal gråstein som lett sprekker opp i rettvinklede blokker. Bare til dekorative detaljer er det brukt [[kleberstein]]. Til muring og pussing er det brukt kalk blandet med leire. Taket er [[Valmtak|valmet]] og har en liten karakteristisk knekk mellom øvre og nedre del. Det store spennet krevde store dimensjoner slik at takkonstruksjonen har et innviklet system av bjelker. Fire vertikale søyler i kirkerommet støtter opp takkonstuksjonen. Den oktogonale grunnformen blir bare brutt av et [[sakristi]] oppført som et utbygg av bindingsverk.<ref name=Hosar/> [[Kor (arkitektur)|Koret]] er ikke i et eget utbygg, men integrert med [[Kirkeskip|skipet]].<ref name="Hosar1992" />

==Eksteriør==
Kirken er en [[Oktogonale kirker i Norge|åttekantet]] steinkirke i senbarokk og [[louis seize]]-stil. Den har firkantet sentraltårn (takrytter), knekket tak og hjørnestilte [[pilaster|pilastre]]. Utvendig er kirken hvitkalket med blå pilastre og grønt tårn. Kirken er en av Norges flotteste 1700-tallskirker. [[Svend Aspaas]] fra Røros var kirkens byggmester, men neppe det som kalles [[arkitekt]]. Det finnes ingen direkte forbilder i Norge, men på tysk kulturområde finnes paralleller. Sør-Fron kirke var en moderne og formfullendt kirke for sin tid med inspirasjon fra i tysk og dansk kirkearkitektur,<ref>http://nbl.snl.no/Svend_Aspaas</ref> blant annet [[Frederiksberg kirke]] i Danmark.<ref>Skrondal, Silje (1999): Sør-Fron kirke. Et forsøk på å beskrive sammenhengen mellom protestantisk kirkearkitektur, teologi og liturgi. Hovedoppgave - Universitetet i Oslo, 1999</ref> Røros kirke har samme takform utvendig, men konstruksjonen som bærer taket er ulik.<ref name=Hosar1992/> Røros kirke har åttekantet grunnplan orientert som en langkirke, mens Sør-Fron er en bredkirke.<ref name=":0" />

I 1776 ble det gitt kongelig tillatelse til å sett opp en «grundmuret» kirke på prestegårdens grunn tett ved kongeveien. Allmuen kjørte i årene etter frem egnet gråstein til byggingen, men dårlig økonomi gjorde at arbeidet ble utsatt. Folk i Fron var heller ikke fortrolig med slik murarkitektur og hentet da inn hjelp utenfra.<ref name=Gudbrandsdalen/> Befolkningen i Fron fikk i 1786 Aspaas til å lage et overslag over materialbruken ved en steinkirke. Aspaas' kunnskap om muring av høye murer var trolig nyttig for oppgaven og kunnskap om konstruksjoner av broer kom til nytte ved oppføringen av den enorme takkonstruksjonen. Bygdefolkets takknemlighet ble synliggjort i et sølvbeger som ble gitt til Aspaas «for Froens Hovedkirkes hældige Bygning».<ref name="Hosar1992" /><ref name=":3">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014121107544|tittel=1700-tallet|forfatter=Sørmoen, Oddbjørn|forlag=ARFO|utgivelsesår=2001|isbn=8291399107|utgivelsessted=Oslo|side=}}</ref>

==Interiør==
[[File:SørFron organ.JPG|thumb|Orgel på galleriet]]
Kirken er en bredkirke, det vil si at kirkens bredde er større enn lengden. Alteret står på en av kirkens langvegger, rett overfor inngangen. Denne planformen gjør at hele menigheten ser godt prekestolen og alteret, og hører godt det som sies der. Kirken har [[prekestolalter]], det vil si at prekestolen er innebygget i altertavlen over alteret.<ref>[http://www.digitaltmuseum.no/things/interir-fra-koret-med-prekestol-og-alter-sr/NF/NF.25986-2977 DigitaltMuseum foto av prekestolsalteret 1909]</ref><ref name="Hosar1992" /> Selve prekestolen ble i 1703 opprinnelig skåret til stavkirken.<ref name=":0" /> Prekestolen i stavkirken hadde rød og grønn maling og fikk en lys gråblå farge i den nye kirken. Prekestolen i stavkirken var for stor til prekestolsalteret og deler av sidefeltene har blitt skåret bort ved tilpassing. Den gamle prekestolsoppgangen med dør var det ikke plass til.<ref name="Hosar1992" />

Den tradisjonelle orienteringen mot øst var ikke lenger enerådende på 1700-tallet, da kirker i større grad ble orientert etter landskap og veier.<ref name=":0" />

Over inngangsdørene er galleriet utvidet til innbygde [[pulpiturer]]. Kirken har gallerier rundt veggene. Det er få lukkede sitteplasser for rangspersoner, slik det er i Røros og Kongsberg kirker, som var mer klassedelte samfunn.<ref name="Hosar1992" />

Kirken er innvendig malt med [[marmorering]] som etterligning av [[carraramarmor]]. Trolig var det [[Peter Kastrud]] og sønnen Frederik Petersen som opprinnelig malte kirken. Den nåværende malingen er utført i 1860 av [[Even Knutsen Sulengshaugen]].<ref name="Hosar1992" />

Tradisjonelt ble kongemonogram plassert på korskillet. Sør-Fron kirke har ikke korskille og monogrammet for [[Christian VII av Danmark og Norge|Christian VII]] laget av [[Kristen Listad]] er plassert høyt opp på en bjelke.<ref name=":1">{{Kilde bok | forfatter = Hosar, Kåre | utgivelsesår = 1992 | tittel = Sør-Fron kyrkje | isbn = 8272750643 | forlag = Sør-Fron sokneråd | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015082048061 | side = }}</ref> Trolig laget Listad (sammen med broren Halvor Melgaard) søylenes kapiteler og Louis XVI-ornamentene. Listad laget døpefonten i samme stil mens prekestolen (laget i 1703 av Lars Borg) ble gjenbrukt fra stavkirken. Christian VII-monogrammet på en bjelke under taket er laget Listad og ligner mye på et tilsvarende i [[Fåvang kirke]]. Trolig syntes kirkebygger [[Svend Aspaas]] at monogrammet ikke passet til interiøret forøvrig og plassert det nesten ute av syne.<ref name="Hauglid1950">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015091148003|tittel=Akantus, 2: mestrene i norsk treskurd|forfatter=Hauglid, Roar|forlag=Riksantikvariatet|utgivelsessted=Norge|side=253-267|utgivelsesår=1950}}</ref>

==Inventar==
[[File:Sør-Fron interior..JPG|thumb|Prekestolsalteret]]
Selve [[Prekestol|prekestolen]] er en eldre prekestol, laget av [[Lars Jensen Borg]] i 1703. Altertavlens maleri er Kristus på korset, malt av [[Frederik Petersen]] i 1797.{{Sfn|Hosar|1992|s=24}} Døpefonten og kongemonogram er utført av treskjæreren [[Kristen Listad]], som var [[klokker]] i Fron. Den den ovale toppen av døpefonten ble i 1915 byttet med en rundere og litt større. Døpefonten i den forrige kirken var av [[kleberstein]] slik det var vanlig i middelalderen i Gudbrandsdalen, men ble ikke gjenbrukt i den nye.{{Sfn|Hosar|1992|s=26}} I kirken finnes en alterkalk fra 1598, en oblateske fra 1648 og et døpefat fra 1915.<ref name=":4">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014121107543|tittel=Våre kirker|forlag=Vanebo|utgivelsesår=1993|isbn=8275270227|utgivelsessted=Kirkenær|side=}}</ref>

Kirken hadde som den første kirken i Gudbrandsdalen [[orgel]] ved åpningen i 1792.<ref name="Hosar1992" /> Dette stod på et eget galleri over nåværende orgelgalleri, rett overfor prekestolalteret. Det første orgelet ble erstattet i 1873.<ref name="Hosar1992" /> I 1930 ble det satt inn et elektropneumatisk orgel fra Olsen og Jørgensen.<ref name="Hosar1992" /> Orgelprospektet ble tegnet av arkitekt [[Fredrik Pettersen]]. Dette orgelprospektet er fortsatt brukt til det nåværende orgelet, som er fra 1992 og er et mekanisk orgel med 21 stemmer laget av Marcussen & søn, Danmark.<ref name=":4" /><ref name=":3" />

==Kirkegård==
Kirkegården er innhegnet med gråsteinsmur som går inn til kirken på hver side av hovedinngangen, slik at det dannes en monumental [[kirkebakke]].<ref name=":3" /> På kirkegården er det bevart en rekke [[gravminner]] av [[kleberstein]]. I Fron var det utstrakt bruk av klebergravminner i perioden 1800 til omkring 1870, ofte med akantusdekor, symboler og figurscener og lange innskrifter, til dels med bruk av salmevers og bibelsitater.<ref name="Hosar1992" />

==Bilder==
<gallery>
File:Sør-Fron kirke - no-nb digifoto 20150219 00206 NB MIT FNR 16510.jpg|Foto før 1956 av Jac Brun
File:Sør-Fron kirke kyrkje church - 1.JPG|Sett fra nord med kirkegården
File:Sør-Fron kirke kyrkje church - 7.JPG|Hovedinngangen
File:SørFron entrance.JPG|Detaljer over hovedinngang
File:SørFron interior3.JPG|Galleri over inngang
File:SørFron ceiling.JPG|Dekorasjoner i tak
</gallery>

== Referanser ==
<references>
<ref name=Fett>{{Kilde bok|tittel = Norsk kunsthistorie|etternavn = Fett|fornavn = Harry|utgiver = Gyldendal|år = 1927|isbn = |utgivelsessted = Oslo|sider =52-54 |kapittel = |url = http://www.nb.no/nbsok/nb/b3bc723010259047b2a7f910b97c9d89?index=1#60}}</ref>
<ref name="Hosar">{{Kilde bok | ref= | forfatter= Hosar, Kåre | redaktør= | utgivelsesår= 1988 | tittel= Sør-Fron kirke. Lokal bakgrunn og impulser utenfra | bind= | utgave= | utgivelsessted= | forlag=Universitetet i Oslo | side= | isbn= | id= | språk= | kommentar=Magisteravhandling i kunsthistorie | url=}}</ref>
<ref name=Hosar1992>{{Kilde bok | ref= | forfatter= Hosar, Kåre; Fauske, Arne | redaktør= | utgivelsesår= 1992 | tittel= Sør-Fron kyrkje 1792−1992 | bind= | utgave= | utgivelsessted= | forlag= Sør-Fron sokneråd | side= | isbn= 82-7275-064-3 | id= | språk= | kommentar= | url= https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015082048061}}</ref>
<ref name=Skrondal>Skrondal, Silje (1999): ''Sør-Fron kirke. Et forsøk på å beskrive sammenhengen mellom protestantisk kirkearkitektur, teologi og liturgi.'' Hovedoppgave - Universitetet i Oslo, 1999</ref>
</references>

==Litteratur==
* {{Kilde bok | ref= | forfatter= Hosar, Kåre | redaktør= | utgivelsesår= 1988 | tittel= Sør-Fron kirke. Lokal bakgrunn og impulser utenfra | bind= | utgave= | utgivelsessted= | forlag=Universitetet i Oslo | side= | isbn= | id= | språk= | kommentar=Magisteravhandling i kunsthistorie | url=}}
* {{Kilde bok | ref= | forfatter= Hosar, Kåre; Fauske, Arne | redaktør= | utgivelsesår= 1992 | tittel= Sør-Fron kyrkje 1792−1992 | bind= | utgave= | utgivelsessted= | forlag= Sør-Fron sokneråd | side= | isbn= 82-7275-064-3 | id= | språk= | kommentar= | url= https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015082048061|ref={{SfnRef|Hosar1992}}}}

== Eksterne lenker ==
* {{kirkesøk}}
* {{Kulturminne|85052}}
{{god}}
{{Kirker i Sør-Gudbandsdal prosti}}
{{kirkearkitektur}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kirker i Sør-Fron]]
[[Kategori:Kirker i Sør-Gudbrandsdal prosti]]
[[Kategori:Oktogonale kirker i Norge]]
[[Kategori:Kulturminner i Sør-Fron]]
[[Kategori:Norske kirker fra 1792]]
[[Kategori:Svend Aspaas]]
[[Kategori:Barokkirker]]
[[Kategori:Valgkirker i 1814]]
[[Kategori:Kirker med prekestolalter]]

Sør-Fron kirke - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Erik den yngre: /* Eksterne lenker */